Overspising - hvilken behandling?

[Cilien]

Jeg har de fleste symptomer på overspising. Er overvektig og føler det som et stort problem, men følelsene overspisingen fører med seg er like ille, om ikke verre. Føler jeg mister kontroll over meg selv og det er fryktelig.

 

Jeg leser på nettet at det er viktig å finne ut grunnene til at man overspiser. Problemet mitt er at jeg allerede går til psykolog på grunn av min tilbakevendende depressive lidelse og jeg har gått så lenge i terapi (åresvis) at jeg vet godt hvorfor jeg har dette problemet. Likevel klarer jeg ikke å gjøre noe med det og jeg er litt lei av å lese igjen og igjen at om man bare finner ut hvorfor man spiser så mye, så skal alt bli bedre. Det blir jo ikke det.

 

Jeg har tatt opp problemet med overspising med psykologen min gjentatte ganger, men hun virker ikke til å ta det spesielt alvorlig. Hennes råd er kort fortalt: "Du må ikke tenke så mye på dette. Prøv å bare spis det du vil og ikke tenk på det, så går det nok bra". Jeg forstår hva hun mener, altså at jeg ikke skal fokusere så mye på mat, men når jeg følger dette rådet spiser jeg jo bare alt jeg kommer over.... Hun sier også at det med mat er veldig vanskelig og at det ofte henger sammen med så mye annet etc. Jeg er enig i det, men jeg ønsker meg så sårt hjelp med akkurat dette konkrete problemet. Dessuten - siden alt hele tiden henger sammen med alt, så synes jeg det er vanskelig å komme videre med noe som helst.....

 

Vel. Spørsmålet mitt er om det i det hele tatt finnes hjelp mot overspising noe sted? Jeg veier mye, men "problemet" er vel at jeg ikke veier "nok" til hjelp på sykehus etc. Men finnes det psykologer som kan noe om dette og hvordan kommer man i så fall i kontakt med dem? 

 

Er det noen medisiner man kan prøve? Jeg går allerede på Cipralex, uten at det har hatt noen effekt. Snarere tvert i mot, faktisk - jeg har fått enda større problem med mat etter at jeg begynte på dem (men det kan selvsagt være fordi jeg ikke er frisk av depresjonen, eller også en tilfeldighet)

Endret 28. april 2015 av Cilien

[stjernestøv]

Tror ikke det finnes hjelp, har det samme problemet selv-

[AnonymBruker]

Fontex hjelper mange.

Anonymous poster hash: a6035...bc2

[AnonymBruker]

Jeg har hørt Fontex skal være fin.

 

Jeg er heldig å få starte på denne. skal erstatte cipralex da den ikke funker på depresjonen min.

 

Det er egentlig depresjonene den skal ta for mitt vedkommende, men funker den på overspising også er jo det supert!

Anonymous poster hash: c324b...81c

[umakenverdt]

Jeg har nettopp startet på Fontex, men har ikke merket om den hjelper noe på dette problemet. Er det noen som har erfaring med at den tar en stund før den virker? Jeg tror ikke jeg har kjent noen forskjell.

[Gjest]

Tror dessverre ikke det finnes noen hjelp for det - annet enn "just do it!"

[frosken]

Jeg har de fleste symptomer på overspising. Er overvektig og føler det som et stort problem, men følelsene overspisingen fører med seg er like ille, om ikke verre. Føler jeg mister kontroll over meg selv og det er fryktelig.

 

Jeg leser på nettet at det er viktig å finne ut grunnene til at man overspiser. Problemet mitt er at jeg allerede går til psykolog på grunn av min tilbakevendende depressive lidelse og jeg har gått så lenge i terapi (åresvis) at jeg vet godt hvorfor jeg har dette problemet. Likevel klarer jeg ikke å gjøre noe med det og jeg er litt lei av å lese igjen og igjen at om man bare finner ut hvorfor man spiser så mye, så skal alt bli bedre. Det blir jo ikke det.

 

Jeg har tatt opp problemet med overspising med psykologen min gjentatte ganger, men hun virker ikke til å ta det spesielt alvorlig. Hennes råd er kort fortalt: "Du må ikke tenke så mye på dette. Prøv å bare spis det du vil og ikke tenk på det, så går det nok bra". Jeg forstår hva hun mener, altså at jeg ikke skal fokusere så mye på mat, men når jeg følger dette rådet spiser jeg jo bare alt jeg kommer over.... Hun sier også at det med mat er veldig vanskelig og at det ofte henger sammen med så mye annet etc. Jeg er enig i det, men jeg ønsker meg så sårt hjelp med akkurat dette konkrete problemet. Dessuten - siden alt hele tiden henger sammen med alt, så synes jeg det er vanskelig å komme videre med noe som helst.....

 

Vel. Spørsmålet mitt er om det i det hele tatt finnes hjelp mot overspising noe sted? Jeg veier mye, men "problemet" er vel at jeg ikke veier "nok" til hjelp på sykehus etc. Men finnes det psykologer som kan noe om dette og hvordan kommer man i så fall i kontakt med dem? 

 

Er det noen medisiner man kan prøve? Jeg går allerede på Cipralex, uten at det har hatt noen effekt. Snarere tvert i mot, faktisk - jeg har fått enda større problem med mat etter at jeg begynte på dem (men det kan selvsagt være fordi jeg ikke er frisk av depresjonen, eller også en tilfeldighet)

 

Hvis du bor i Oslo-området, så kan kanskje ha nytte av tilbud i regi av Villa Sult. http://spiseforstyrrelser.no/  De har også et gratis dropin-tilbud som består i en enkelt samtale med spesialist for vurdering av hva som kan være aktuelle tiltak. For øvrig må man betale for behandlingstilbudene, men siden du allerede går i terapi, så kan du evt. få et supplerende tilbud spesifikt rettet mot spiseproblematikken fra Villa Sult.

[Høstløv]

Jeg tror man kommer et godt stykke på vei ved å mobilisere viljestyrken sin.

Det høres enkelt ut men det er langt fra enkelt.

Jeg kjemper en seig kamp hver dag, nå er det fem år siden, jeg la om kostholdet til å inneholde mindre mengder mat nesten uten sukker eller fett.

Jeg har fått resultater, i løpet av tre år gikk jeg ned fra en BMI på mer enn 35 til BMI på 24, dette alene på grunn av mindre mengde med kalorier, en god porsjon viljestyrke og oppbakking fra mannen. Jeg har desverre gått litt opp i vekt men må ta meg sammen og gå ned de tre kiloene igjen.

Jeg vet at det er vanskelig men at det nytter å være streng med seg selv, ikke drikke søte leskedrikker, ikke drikke alkohol, ikke spise sjokolade og ikke spise smågodt.

En må ta et oppgjør med seg selv, vil en være overvektig og proppe i seg med usunn mat, eller vil en være normalvektig og tenke over hva en spiser og drikker, helst før det blir kjøpt inn.

Jeg bør få legge til at jeg er rullestolbruker og derfor har jeg ikke trent denne overvekten bort, det er bare ved endret kosthold og ikke minst måtehold.

Jeg vil ikke skryte av viljestyrken min for hvis jeg hadde mobilisert denne på et tidligere tidspunkt så hadde jeg ikke fått den høye BMI i utgangapunktet. Jeg var kommet til et punkt hvor neste runde tall på vekten var 100 kg og det satte en støkk i meg, samtidig som mannenmin sa at han syntes at jeg var blitt for tykk og det måtte jeg gi ham rett i.

Jeg gikk til legen min og bad om slankemedisin, jeg fikk Xenical som blokkerer for fettopptaket i tarmen, det medfører at en ikke kan spise fett og max fettinnhold i maten er 15% ellers kan en få plagsom fettdiare. Det ga meg et startkick, medisinen er dyr og bare det var en motivator til å holde slankeopplegget, for ellers er pengene kastet ut av vinduet.

Det er min historie, håper det kan være til inspirasjon. Veien til et bedre forhold til matinntat er ikke enkel og det finnes mange forskjellige måter å komme dit på.

Lykke til og håper du får det bedre, jeg tror at det er bra å ta tak i ett problem og gjøre noe med enn å la det skure og gå fordi det er mange problemer, hvis en tar et og et problem om gangen og får kontroll på det så er alt ikke så uoverskuelig.

[umakenverdt]

Jeg tror man kommer et godt stykke på vei ved å mobilisere viljestyrken sin.

Det høres enkelt ut men det er langt fra enkelt.

Jeg kjemper en seig kamp hver dag, nå er det fem år siden, jeg la om kostholdet til å inneholde mindre mengder mat nesten uten sukker eller fett.

Jeg har fått resultater, i løpet av tre år gikk jeg ned fra en BMI på mer enn 35 til BMI på 24, dette alene på grunn av mindre mengde med kalorier, en god porsjon viljestyrke og oppbakking fra mannen. Jeg har desverre gått litt opp i vekt men må ta meg sammen og gå ned de tre kiloene igjen.

Jeg vet at det er vanskelig men at det nytter å være streng med seg selv, ikke drikke søte leskedrikker, ikke drikke alkohol, ikke spise sjokolade og ikke spise smågodt.

En må ta et oppgjør med seg selv, vil en være overvektig og proppe i seg med usunn mat, eller vil en være normalvektig og tenke over hva en spiser og drikker, helst før det blir kjøpt inn.

Jeg bør få legge til at jeg er rullestolbruker og derfor har jeg ikke trent denne overvekten bort, det er bare ved endret kosthold og ikke minst måtehold.

Jeg vil ikke skryte av viljestyrken min for hvis jeg hadde mobilisert denne på et tidligere tidspunkt så hadde jeg ikke fått den høye BMI i utgangapunktet. Jeg var kommet til et punkt hvor neste runde tall på vekten var 100 kg og det satte en støkk i meg, samtidig som mannenmin sa at han syntes at jeg var blitt for tykk og det måtte jeg gi ham rett i.

Jeg gikk til legen min og bad om slankemedisin, jeg fikk Xenical som blokkerer for fettopptaket i tarmen, det medfører at en ikke kan spise fett og max fettinnhold i maten er 15% ellers kan en få plagsom fettdiare. Det ga meg et startkick, medisinen er dyr og bare det var en motivator til å holde slankeopplegget, for ellers er pengene kastet ut av vinduet.

Det er min historie, håper det kan være til inspirasjon. Veien til et bedre forhold til matinntat er ikke enkel og det finnes mange forskjellige måter å komme dit på.

Lykke til og håper du får det bedre, jeg tror at det er bra å ta tak i ett problem og gjøre noe med enn å la det skure og gå fordi det er mange problemer, hvis en tar et og et problem om gangen og får kontroll på det så er alt ikke så uoverskuelig.

 

Det er virkelig inspirerende fortalt! Jeg er imponert over hva du har fått til.

 

Håper det er i orden at jeg spør, men erstattet du mat med noe annet? Hvordan klarte du å finne ut hva som var nok mat, for lite eller for mye mat?

[Høstløv]

Det er virkelig inspirerende fortalt! Jeg er imponert over hva du har fått til.

 

Håper det er i orden at jeg spør, men erstattet du mat med noe annet? Hvordan klarte du å finne ut hva som var nok mat, for lite eller for mye mat?

Jeg drakk mye vann, jeg begynte måltidet med et glass vann stoppet litt opp i spisingen og drakk ett glass vann til og etter måltidet drakk jeg enda et glass vann. Jeg er faktisk blitt helt avhengig av å drikke mye vann.

Jeg spiste og spiser tre måltider om dagen, frokost kl 8 lunsj kl 12 og middag ved 16 - 17 tiden og deretter spiser jeg ingenting. Jeg siser to skiver til frokost og to skiver til lunsj til middag forsyner jeg meg bare en gang og spiser mye salat. Spiser litt frukt innimellom.

En periode veidde jeg og regnet ut kalorimengden på alt jeg spiste. Nå vet jeg når jeg spiser for mye og er klar over hvorfor jeg har lagt litt på meg igjen, vi skal på ferie snart og etterpå må jeg skjerpe meg og gå ned til en BMI på 24 igjen, det er planen.

Det er veldig motiverende å se seg selv i speilet og å kunne kjøpe klær i str 38 og å kunne kjøpe sko som passer for tro det eller ei men føttene har også minket i omkrets!

Samtidig må jeg jo innrømme at det er mye enklere å bevege seg, ikke så tungt å komme opp fra sengen eller stolen.

Bare det å føle seg mye lettere i kroppen gjør at jeg føler meg mye lettere til sinns. :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dessverre finnes det nok ikke noen annen effektiv metode enn "Høstløvmetoden".

[Gjest]

Dessverre finnes det nok ikke noen annen effektiv metode enn "Høstløvmetoden".

Dessverre finnes det nok ikke noen annen effektiv metode enn "Høstløvmetoden".

Men denne metoden går vel mer på vektreduksjon og livsstilsendring enn det ts etterspør...? Eller?

Jeg mener, siden det er tankene som må endres (i tillegg til livstilssendring). Jeg bare spør, for jeg sliter med dette i perioder selv.

Endret 29. april 2015 av hww

[motorPrøysen]

Google "mindful eating". Det er en metode for å være mer bevisst og tilstede når man spiser. Mange opplever at det hjelper mot overspising. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Men denne metoden går vel mer på vektreduksjon og livsstilsendring enn det ts etterspør...? Eller?

Jeg mener, siden det er tankene som må endres (i tillegg til livstilssendring). Jeg bare spør, for jeg sliter med dette i perioder selv.

Her får jeg lyst til å sette det litt på spissen: Tanker er bare tanker. Det eneste som teller er "Spis mindre".

[Gjest]

Her får jeg lyst til å sette det litt på spissen: Tanker er bare tanker. Det eneste som teller er "Spis mindre".

Ok.

Jeg er overrasket over svaret ditt i denne tråden.

For å sette det på spissen: gjelder det samme ved anoreksi og bulimi også?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, i det tilfellet snakker vi om sykdommer. Langt fra alle som spiser for mye har spisesykdommer.

 

Spørsmålet er også hva som er viktig for personen - å vite hvorfor en spiser for mye, eller det å spise mindre/gå ned i vekt.

[Cilien]

Jeg tror man kommer et godt stykke på vei ved å mobilisere viljestyrken sin.

Det høres enkelt ut men det er langt fra enkelt.

Jeg kjemper en seig kamp hver dag, nå er det fem år siden, jeg la om kostholdet til å inneholde mindre mengder mat nesten uten sukker eller fett.

Jeg har fått resultater, i løpet av tre år gikk jeg ned fra en BMI på mer enn 35 til BMI på 24, dette alene på grunn av mindre mengde med kalorier, en god porsjon viljestyrke og oppbakking fra mannen. Jeg har desverre gått litt opp i vekt men må ta meg sammen og gå ned de tre kiloene igjen.

Jeg vet at det er vanskelig men at det nytter å være streng med seg selv, ikke drikke søte leskedrikker, ikke drikke alkohol, ikke spise sjokolade og ikke spise smågodt.

En må ta et oppgjør med seg selv, vil en være overvektig og proppe i seg med usunn mat, eller vil en være normalvektig og tenke over hva en spiser og drikker, helst før det blir kjøpt inn.

Jeg bør få legge til at jeg er rullestolbruker og derfor har jeg ikke trent denne overvekten bort, det er bare ved endret kosthold og ikke minst måtehold.

Jeg vil ikke skryte av viljestyrken min for hvis jeg hadde mobilisert denne på et tidligere tidspunkt så hadde jeg ikke fått den høye BMI i utgangapunktet. Jeg var kommet til et punkt hvor neste runde tall på vekten var 100 kg og det satte en støkk i meg, samtidig som mannenmin sa at han syntes at jeg var blitt for tykk og det måtte jeg gi ham rett i.

Jeg gikk til legen min og bad om slankemedisin, jeg fikk Xenical som blokkerer for fettopptaket i tarmen, det medfører at en ikke kan spise fett og max fettinnhold i maten er 15% ellers kan en få plagsom fettdiare. Det ga meg et startkick, medisinen er dyr og bare det var en motivator til å holde slankeopplegget, for ellers er pengene kastet ut av vinduet.

Det er min historie, håper det kan være til inspirasjon. Veien til et bedre forhold til matinntat er ikke enkel og det finnes mange forskjellige måter å komme dit på.

Lykke til og håper du får det bedre, jeg tror at det er bra å ta tak i ett problem og gjøre noe med enn å la det skure og gå fordi det er mange problemer, hvis en tar et og et problem om gangen og får kontroll på det så er alt ikke så uoverskuelig.

Tusen takk for svar, det er mye bra her. Problemet mitt er at jeg har et svært sunt kostholdt 90% av tiden. Jeg drikker aldri brus, spiser kun grove kornprodukter, ekstra lette meieriprodukter, spiser svært mye grønnsaker og frukt, kjøper gode lokale og økologiske produkter etc etc. Jeg spiser fisk, rent kjøtt etc. Jeg drikker ikke bruks eller alkohol og kjøper ikke snop eller chips utenom hvis det er fest eller noe spesielt som skal skje.

 

Problemet er altså stort sett bare overspising. Altså at jeg noen ganger spiser ekstremt mye på kort tid (minst 2 ganger i uken, gjerne flere ganger). Da spiser jeg ekstreme mengder mat på kort tid, nesten hva som helst. Det er dette jeg ønsker hjelp til, ikke det normale kostholdet. 

[Cilien]

Nei, i det tilfellet snakker vi om sykdommer. Langt fra alle som spiser for mye har spisesykdommer.

 

Spørsmålet er også hva som er viktig for personen - å vite hvorfor en spiser for mye, eller det å spise mindre/gå ned i vekt.

 

Ingen av delene:

Jeg kan gjerne ha den vekten jeg har, den er ikke det største problemet. Selv om alle selvsgat vil være tynne i våre dager.

Jeg trenger heller ikke å vite hvorfor jeg overspiser, jeg vet mye om psyken min.

 

Jeg ønsker hjelp med overspisingsproblemet min, altså at jeg noen ganger spiser ekstreme mengder mat på kort tid.

 

Ellers har jeg et svært sunt kosthold, i alle fall i forhold til de fleste jeg kjenner. Jeg spiser ikke kaker, snop eller chips hvis det ikke er snakk om spesielle anledninger. Jeg spiser grove kornprodukter, lette meieriprodukter, rene kjøttprodukter, mye fisk, elsker grønnsaker og frukt. Jeg går turer, trener styrke etc. 

[Cilien]

Google "mindful eating". Det er en metode for å være mer bevisst og tilstede når man spiser. Mange opplever at det hjelper mot overspising. 

Takk, har nå gjort det, og synes dette er det beste rådet jeg har fått så langt i denne tråden 

[frosken]

Nei, i det tilfellet snakker vi om sykdommer. Langt fra alle som spiser for mye har spisesykdommer.

 

Spørsmålet er også hva som er viktig for personen - å vite hvorfor en spiser for mye, eller det å spise mindre/gå ned i vekt.

 

Betyr dette at du er uenig i at overspisningslidelse er en psykisk lidelse på linje med andre spiseforstyrrelser?