Overspising - hvilken behandling?

[Cilien]

Dessverre finnes det nok ikke noen annen effektiv metode enn "Høstløvmetoden".

 

Takk for svar. Jeg skjønner hva du mener.

Problemet er at jeg er en person som ofte trenger hjelp når det gjelder psykiske problemer, jeg har ikke vært så flink til å få løst ting selv, selv med "viljestyrke". Jeg hadde sterk angst, men klarte ikke å ta meg sammen, og søkte derfor hjelp - som jeg fikk, og nå lever jeg greit med angsten. Jeg har også fått mye god hjelp for depresjonen min, heller ikke der klarer jeg å bli frisk ved vilje alene. Det er derfor jeg prøver å få hjelp med overspisingsproblematikken min også, men det skal man altså klare alene?( Jeg har alle tegn på denne sykdommen når jeg går inn på f.eks ROS sine sider etc)

[Gjest]

Betyr dette at du er uenig i at overspisningslidelse er en psykisk lidelse på linje med andre spiseforstyrrelser?

Han skrev "Langt fra alle som spiser for mye har spisesykdommer.".. Det betyr vel at noen har en slik sykdom, men langtfra alle?

[Cilien]

Han skrev "Langt fra alle som spiser for mye har spisesykdommer.".. Det betyr vel at noen har en slik sykdom, men langtfra alle?

 

Det tror jeg du har rett i. Jeg vet jo ikke om jeg har sykdommen, men har i alle fall alle disse symptomene (funnet på organisasjonen ROS sine sider)

 

 

Symptomer på overspisingslidelse

• Spiser i en bestemt tidsperiode (for eksempel innenfor to timer) en mengde mat som helt klart er større en det en normalt ville spise i lignende tidsrom og under samme omstendigheter.
• Opplever manglende kontroll over spiseatferden.
• Overspisingsepisoder inntreffer minst en gang i uken over en tre  måneders periode.   
• Overspising etterfølges ikke av brekninger eller andre kompensatoriske strategier
• Spiser raskere enn normalt.
• Spiser slik at man blir ubehagelig mett.
• Spiser store mengder uten å være fysisk sulten.
• Spiser alene fordi man føler skam og skyldfølelse overfor atferden.

[frosken]

Han skrev "Langt fra alle som spiser for mye har spisesykdommer.".. Det betyr vel at noen har en slik sykdom, men langtfra alle?

 

Overspisningslidelse er en ny diagnosekategori. Jeg synes derfor det vil være interessant å høre hvordan NHD vurderer dette.

[Gjest]

Nei, i det tilfellet snakker vi om sykdommer. Langt fra alle som spiser for mye har spisesykdommer.

 

Spørsmålet er også hva som er viktig for personen - å vite hvorfor en spiser for mye, eller det å spise mindre/gå ned i vekt.

Er det bare de med anoreksi og bulimi som har en sykdom?

Jeg var normalvektig til jeg kom i tenårene. Da begynte jeg å få høre at jeg hadde lagt på meg. Brukte mye av tenårene på slankekurer. Trodde at bare jeg ble tynn nok så ble jeg lykkelig. Kurene var strenge og jeg klarte det en stund. Men med første utskeielse så foraktet jeg meg selv og såiste til jeg følte meg syk. I slutten av tenårene klarte jeg å smise mindre uten kur og uten å nekte meg alt som var godt. Dette fungerte og jeg gikk sakte nedover. Men jeg synes det gikk for sent så jeg sluutet nesten å spise en ukes tid.

Da skjedde noe. Jeg mistet metthetsfølelsen og fikk en enorm ulvehunger. Spiste alt jeg kom over, men passet på at ingen så meg. Jeg prøvde alle mulige måter for å kaste opp maten etterpå, men fikk det heldigvis ikke til. Jeg var ikke glad for jeg ikke fikk det til den gang. Jeg begynte å handle inn bare magre produkter. Men det nyttet ikke så lenge ulvehungeren ikke gav seg før jeg hadde fått kaloriene. Jeg var selsagt alvorlig deprimert og unngikk all sosial kontakt. Det var grusomt, og jeg er den dag i dag redd for strenge slankekurer. Jeg hadde ikke anoreksi eller bulimi, men jeg følte meg langt fra frisk.

[Høstløv]

 

Det tror jeg du har rett i. Jeg vet jo ikke om jeg har sykdommen, men har i alle fall alle disse symptomene (funnet på organisasjonen ROS sine sider)

 

 

Symptomer på overspisingslidelse

• Spiser i en bestemt tidsperiode (for eksempel innenfor to timer) en mengde mat som helt klart er større en det en normalt ville spise i lignende tidsrom og under samme omstendigheter.
• Opplever manglende kontroll over spiseatferden.
• Overspisingsepisoder inntreffer minst en gang i uken over en tre  måneders periode.   
• Overspising etterfølges ikke av brekninger eller andre kompensatoriske strategier
• Spiser raskere enn normalt.
• Spiser slik at man blir ubehagelig mett.
• Spiser store mengder uten å være fysisk sulten.
• Spiser alene fordi man føler skam og skyldfølelse overfor atferden.

 

 

Uansett om dette er en lidelse, sykdom eller psykisk skavank, så er det bare en selv som kan gjøre noe med overspisingsproblematikken. Du kan kanskje få hjelp til noen mestringstrategier, men det er du selv som må gjøre jobben.

 

Jeg har ofte lyst til å fortsette å spise etter at jeg har spist tilmålt mengde med mat.

For å ikke gi etter for denne lysten så har jeg forskjellige strategier.

Jeg smører ferdig brødskivene med pålegg og legger på en tallerken og setter maten på plass i kjøleskapet, før jeg begynner å spise fra tallerkenen. Jeg begynner med å drikke vann, spiser maten, drikker mer vann og og kaffe, allikevel har jeg lyst på mer mat, da tar jeg et eller to glass vann til og venter litt, metthetsfølelsen kommer ofte først 20 til 30 minutter etter at en har begynt å spise. Jeg sier til meg selv at jeg har fått nok mat og at jeg må vente litt før jeg føler mettheten og at jeg bør være fornøyd så tenker jeg på den maten jeg nettopp spiste.

 

I mellom måltidene har jeg lyst til å spise hele tiden, men disiplinerer meg selv til å vente til fastsatt klokkeslett før jeg spiser igjen. (Mannen min skjønner ikke at jeg kan spise hele tiden men det kan jeg altså.)

 

Til middag tar jeg bare på tallerkenen den mengde mat jeg skal spise til måltidet, fyller tallerkenen godt opp med salat, slik at det ser ut til å være mye. Her drikker jeg også vann før jeg begynner å spise, det tar litt lengre tid å spise middag og derfor føler jeg mettheten før jeg blir ferdig med maten. I tillegg drikker jeg mye vann, det fyller godt opp i magen.

 

Kveldsmat har jeg sluttet å spise for mange år siden, så det er egentlig ikke noe savn.

Om kvelden får jeg ofte søthunger enten undertrykker jeg det eller jeg går på jakt i skapene, mannen min har alltid sjokolade gjemt på lure steder, (det er oftest når jeg er alene hjemme) dette er noe jeg må leve med og prøver å begrense meg, jeg tar en håndfull nøtteblanding og prøver å roe ned hungeren med det. Fortelle seg selv at det er det jeg kan spise og være fornøyd med med. Jeg vet at det er jeg selv som må leve med resultatet av det ukontrollerte matinntaket i form av uønskede kilo. En matbegrenser er å tenke "vil jeg børe på dette resten av livet mitt." Det vil jeg ikke og det motiverer meg til å holde igjen.

 

Jeg tar vitamintilskudd bl.a. krom som skal hjelpe til å dempe søthungeren.

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk ingen lavkarboentusiast, bare for å ha det sagt, men jeg har et tips du kan prøve.  Spis så mye du vil og så ofte du vil, men kutt fullstendig ut alt som inneholder sukker, hvetemel og havre og allslags gryn, og melkeprodukter. Du kan spise bær og litt frukt når du får søtsug. Ikke drikk juice, og ingen kunstige søtstoffer (viktig!!). Bestem deg for en uke først, og når du har greid en uke, så er du kjempemotivert til å ta en uke til Får du en glipp, begynner du på nytt. Jeg sleit før med at livet kretset rundt mat, det ble nesten noe tvangsmessig over spisinga, tenkte konstant på mat når jeg ikke åt, og stappet i meg døgnet rundt.  Å begrense seg funker dårlig for meg, så jeg gjorde dette uten å tenke på kalorier eller mengde eller hyppighet. Når jeg gjorde dette, regulerte et eller annet i kroppen seg, først var jeg slapp og rar og hadde konstant hodepine, så gikk det gradvis over, så merket jeg at jeg ikke orket å stappe i meg mat hele tiden, og så merket jeg at jeg kunne gå lengre uten mat. Jeg fikk mer energi. Etter et par uker innførte jeg matvarene igjen minus kunstig søtning (fordi jeg syns livet er for kort til å ikke spise karbohydrater), men i begrensede mengder, og merket jeg hadde mye mer kontroll. Fikk nesten avsmak på søte ting (noe som gjør det lettere å ikke overspise, fordi man fortere blir fysisk dårlig), og å begrense seg var mye lettere. Jeg kan ikke forklare det, men det funka, og holdt i nesten et halvt år før det skled litt ut igjen, og da gjorde jeg det på nytt. Gikk ned flere kilo på det halvåret uten å tenke på det engang. I tillegg til at blodsukkeret svinger mindre, tror jeg kanskje det funker fordi det er lettere å ta kontroll på et annet felt av maten enn det mest sårbare (overspisinga), man bryter et mønster, og når man først har fått følelsen av kontroll er det lettere å beholde den, overføre den til andre ting, og gjenfinne den hvis man har en liten glipp. Følelsen av kontroll og å føle seg bra, vinner over lysten til å overspise.  Det med mindful eating har jeg ikke hørt om før, men når jeg leser om det ser jeg at det kom nesten av seg selv når jeg drev med dette. Sikkert ikke dumt. Ellers er det lurt å planlegge litt før du gjør dette, slik at du alltid har noe "lovlig" du kan spise lett tilgjengelig. Ellers syns jeg Høstløv har veldig bra tips! Lykke til, jeg har troa på deg

Anonymous poster hash: 5a7d2...e81

[stjernestøv]

Overspisningslidelse er en ny diagnosekategori. Jeg synes derfor det vil være interessant å høre hvordan NHD vurderer dette.

Ja og jeg har faktisk problemer med overspising, det er jo bare å spise mindre det ifølge nhd. Og anorektikere kan bare spise mer. Ånei du, det er mye mer som ligger bak, og jeg hadde bulemi i min ungdom. Jobbet med det hos en psykolog, men med overvektsproblemer finnes ikke hjelp. 

[Gjest Ladytron]

Jeg slet med overspising i noen år. Hadde jeg en dårlig dag på jobb eller fritiden så var gjerne den automatiserte responsen å kjøpe inn godteri, boller og andre søte ting jeg likte og spise til jeg sovnet. Jeg gikk mye opp og ned i vekt og hadde det ikke så bra med meg selv. Fikk vondt i magen og følte mye skam i etterkant av de episodene.

 

Det som hjalp meg var å bli mer klar over hvordan jeg brukte mat for å døyve vonde følelser. Deretter måtte jeg lære meg å handle annerledes. Når overspise-impulsen kom så lærte jeg meg å bare sitte med den følelsen, uten å gjøre noe. Det var jævlig i begynnelsen, men det kom seg etterhvert. Noen ganger prøvde jeg å sette ord på det jeg følte ved å skrive, enten dikt eller å diskutere det på et spiseforstyrrelseforum. Etter noen uker, en måned kanskje, så var det sjeldent at overspise-impulsen dukket opp. Tidligere hadde den kommet nesten daglig.

 

Jeg gjorde også noen andre endringer. Jeg sluttet å veie meg, kuttet ut alle lett-produkter og bestemte meg for at alt av mat var tillatt, når som helst. I begynnelsen spiste jeg gjerne en liten sjokolade hver kveld, bare for å komme over den følelsen om at det var "forbudt" mat som jeg måtte skamme meg over å spise. En annen ting var at etter årevis med overspising og slanking hadde jeg egentlig ikke noen metthetsfølelse lenger. Siden jeg hadde slanket meg så mye kunne jeg gjøre et grovt overslag over ca. hvor mange kalorier det var i et måltid. Jeg prøvde å spise litt mer enn jeg trodde jeg trengte i løpet av en dag, og aksepterte at jeg ikke kunne bruke metthetsfølelsen til å si hva som var passe.

 

I starten hadde jeg noen sprekker hvor jeg igjen brukte mat for å døyve følelsene mine, men det gikk lenger og lenger tid mellom hver gang. Nå er det mer enn 4 år siden sist jeg overspiste. Hvis jeg spiser noe godt så hender det at jeg spiser mer enn jeg trenger, men det føles annerledes, da er det for kosen sin skyld. Metthetsfølelsen har kommet tilbake og jeg har gått fra å være avhengig av søtsaker til å være mer glad i en god middag. Vekten regulerer seg selv nå.

[missmas]

Jeg fikk overspising etter behandling med zyprexa og litium

Vurderer gastric sleeve

Betale selv

98.000 hos Aleris

[Cilien]

Uansett om dette er en lidelse, sykdom eller psykisk skavank, så er det bare en selv som kan gjøre noe med overspisingsproblematikken. Du kan kanskje få hjelp til noen mestringstrategier, men det er du selv som må gjøre jobben.

 

Jeg har ofte lyst til å fortsette å spise etter at jeg har spist tilmålt mengde med mat.

For å ikke gi etter for denne lysten så har jeg forskjellige strategier.

Jeg smører ferdig brødskivene med pålegg og legger på en tallerken og setter maten på plass i kjøleskapet, før jeg begynner å spise fra tallerkenen. Jeg begynner med å drikke vann, spiser maten, drikker mer vann og og kaffe, allikevel har jeg lyst på mer mat, da tar jeg et eller to glass vann til og venter litt, metthetsfølelsen kommer ofte først 20 til 30 minutter etter at en har begynt å spise. Jeg sier til meg selv at jeg har fått nok mat og at jeg må vente litt før jeg føler mettheten og at jeg bør være fornøyd så tenker jeg på den maten jeg nettopp spiste.

 

I mellom måltidene har jeg lyst til å spise hele tiden, men disiplinerer meg selv til å vente til fastsatt klokkeslett før jeg spiser igjen. (Mannen min skjønner ikke at jeg kan spise hele tiden men det kan jeg altså.)

 

Til middag tar jeg bare på tallerkenen den mengde mat jeg skal spise til måltidet, fyller tallerkenen godt opp med salat, slik at det ser ut til å være mye. Her drikker jeg også vann før jeg begynner å spise, det tar litt lengre tid å spise middag og derfor føler jeg mettheten før jeg blir ferdig med maten. I tillegg drikker jeg mye vann, det fyller godt opp i magen.

 

Kveldsmat har jeg sluttet å spise for mange år siden, så det er egentlig ikke noe savn.

Om kvelden får jeg ofte søthunger enten undertrykker jeg det eller jeg går på jakt i skapene, mannen min har alltid sjokolade gjemt på lure steder, (det er oftest når jeg er alene hjemme) dette er noe jeg må leve med og prøver å begrense meg, jeg tar en håndfull nøtteblanding og prøver å roe ned hungeren med det. Fortelle seg selv at det er det jeg kan spise og være fornøyd med med. Jeg vet at det er jeg selv som må leve med resultatet av det ukontrollerte matinntaket i form av uønskede kilo. En matbegrenser er å tenke "vil jeg børe på dette resten av livet mitt." Det vil jeg ikke og det motiverer meg til å holde igjen.

 

Jeg tar vitamintilskudd bl.a. krom som skal hjelpe til å dempe søthungeren.

 

Tusen takk! Her var det mange gode råd jeg skal prøve :-) :-) 

[Cilien]

Jeg slet med overspising i noen år. Hadde jeg en dårlig dag på jobb eller fritiden så var gjerne den automatiserte responsen å kjøpe inn godteri, boller og andre søte ting jeg likte og spise til jeg sovnet. Jeg gikk mye opp og ned i vekt og hadde det ikke så bra med meg selv. Fikk vondt i magen og følte mye skam i etterkant av de episodene.

 

Det som hjalp meg var å bli mer klar over hvordan jeg brukte mat for å døyve vonde følelser. Deretter måtte jeg lære meg å handle annerledes. Når overspise-impulsen kom så lærte jeg meg å bare sitte med den følelsen, uten å gjøre noe. Det var jævlig i begynnelsen, men det kom seg etterhvert. Noen ganger prøvde jeg å sette ord på det jeg følte ved å skrive, enten dikt eller å diskutere det på et spiseforstyrrelseforum. Etter noen uker, en måned kanskje, så var det sjeldent at overspise-impulsen dukket opp. Tidligere hadde den kommet nesten daglig.

 

Jeg gjorde også noen andre endringer. Jeg sluttet å veie meg, kuttet ut alle lett-produkter og bestemte meg for at alt av mat var tillatt, når som helst. I begynnelsen spiste jeg gjerne en liten sjokolade hver kveld, bare for å komme over den følelsen om at det var "forbudt" mat som jeg måtte skamme meg over å spise. En annen ting var at etter årevis med overspising og slanking hadde jeg egentlig ikke noen metthetsfølelse lenger. Siden jeg hadde slanket meg så mye kunne jeg gjøre et grovt overslag over ca. hvor mange kalorier det var i et måltid. Jeg prøvde å spise litt mer enn jeg trodde jeg trengte i løpet av en dag, og aksepterte at jeg ikke kunne bruke metthetsfølelsen til å si hva som var passe.

 

I starten hadde jeg noen sprekker hvor jeg igjen brukte mat for å døyve følelsene mine, men det gikk lenger og lenger tid mellom hver gang. Nå er det mer enn 4 år siden sist jeg overspiste. Hvis jeg spiser noe godt så hender det at jeg spiser mer enn jeg trenger, men det føles annerledes, da er det for kosen sin skyld. Metthetsfølelsen har kommet tilbake og jeg har gått fra å være avhengig av søtsaker til å være mer glad i en god middag. Vekten regulerer seg selv nå.

Tusen takk til deg også. Det er veldig bra å få slike svar! Takk for at du deler :-)

[Cilien]

 

Jeg er faktisk ingen lavkarboentusiast, bare for å ha det sagt, men jeg har et tips du kan prøve.  Spis så mye du vil og så ofte du vil, men kutt fullstendig ut alt som inneholder sukker, hvetemel og havre og allslags gryn, og melkeprodukter. Du kan spise bær og litt frukt når du får søtsug. Ikke drikk juice, og ingen kunstige søtstoffer (viktig!!). Bestem deg for en uke først, og når du har greid en uke, så er du kjempemotivert til å ta en uke til Får du en glipp, begynner du på nytt. Jeg sleit før med at livet kretset rundt mat, det ble nesten noe tvangsmessig over spisinga, tenkte konstant på mat når jeg ikke åt, og stappet i meg døgnet rundt.  Å begrense seg funker dårlig for meg, så jeg gjorde dette uten å tenke på kalorier eller mengde eller hyppighet. Når jeg gjorde dette, regulerte et eller annet i kroppen seg, først var jeg slapp og rar og hadde konstant hodepine, så gikk det gradvis over, så merket jeg at jeg ikke orket å stappe i meg mat hele tiden, og så merket jeg at jeg kunne gå lengre uten mat. Jeg fikk mer energi. Etter et par uker innførte jeg matvarene igjen minus kunstig søtning (fordi jeg syns livet er for kort til å ikke spise karbohydrater), men i begrensede mengder, og merket jeg hadde mye mer kontroll. Fikk nesten avsmak på søte ting (noe som gjør det lettere å ikke overspise, fordi man fortere blir fysisk dårlig), og å begrense seg var mye lettere. Jeg kan ikke forklare det, men det funka, og holdt i nesten et halvt år før det skled litt ut igjen, og da gjorde jeg det på nytt. Gikk ned flere kilo på det halvåret uten å tenke på det engang. I tillegg til at blodsukkeret svinger mindre, tror jeg kanskje det funker fordi det er lettere å ta kontroll på et annet felt av maten enn det mest sårbare (overspisinga), man bryter et mønster, og når man først har fått følelsen av kontroll er det lettere å beholde den, overføre den til andre ting, og gjenfinne den hvis man har en liten glipp. Følelsen av kontroll og å føle seg bra, vinner over lysten til å overspise.  Det med mindful eating har jeg ikke hørt om før, men når jeg leser om det ser jeg at det kom nesten av seg selv når jeg drev med dette. Sikkert ikke dumt. Ellers er det lurt å planlegge litt før du gjør dette, slik at du alltid har noe "lovlig" du kan spise lett tilgjengelig. Ellers syns jeg Høstløv har veldig bra tips! Lykke til, jeg har troa på deg

Anonymous poster hash: 5a7d2...e81

 

Takk til deg også. Dette høres slett ikke dumt ut. Skal prøve mye av det flere skriver her. Så snille dere er som deler så mange gode tanker og råd :-)

[Gjest Ladytron]

Tusen takk til deg også. Det er veldig bra å få slike svar! Takk for at du deler :-)

Bare hyggelig Jeg har skrevet om dette noen ganger før på DOL, men tenkte at det fortsatt var relevant. Når jeg selv slet så følte jeg meg helt maktesløs og tenkte at jeg aldri kom til å få kontroll over spisingen, så jeg synes at det er viktig å tydeliggjøre at man faktisk kan gjenvinne kontrollen.

 

Masse lykke til

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Overspisningslidelse er en ny diagnosekategori. Jeg synes derfor det vil være interessant å høre hvordan NHD vurderer dette.

Binge eating er en velkjent diagnose som vi har hatt i mange år. En antar at så mange som 3% av voksne kvinner har denne lidelsen. Dvs at den et omtrent så vanlig som anoreksi og bulimi til sammen.

De alvorligste tilfellene behandles sammen med andre SF i spesialavdelinger, og behandlingen tar gjerne like lang tid som ved de to andre nevnte SF. Behandlingen består oftest av både miljøterapi, psykoterapi og medisiner.

 

Denne behandlingen må ikke få vanlige formyespisere/overvektige til å tro at det finnes noen enkel  kvikkfix som gjør det enkelt å spise mindre og gå ned i vekt. Storparten av jobben må gjøres av personen selv etter den nå omtalte "Høstløvmetoden".

[missmas]

Jeg fikk overspising etter behandling med zyprexa og litium

Vurderer gastric sleeve

Betale selv

98.000 hos Aleris

Fant ut at vallergan var synderen til overspisingen!!!! Har nå kuttet ut vallergan!

[Cilien]

Binge eating er en velkjent diagnose som vi har hatt i mange år. En antar at så mange som 3% av voksne kvinner har denne lidelsen. Dvs at den et omtrent så vanlig som anoreksi og bulimi til sammen.

De alvorligste tilfellene behandles sammen med andre SF i spesialavdelinger, og behandlingen tar gjerne like lang tid som ved de to andre nevnte SF. Behandlingen består oftest av både miljøterapi, psykoterapi og medisiner.

 

Denne behandlingen må ikke få vanlige formyespisere/overvektige til å tro at det finnes noen enkel  kvikkfix som gjør det enkelt å spise mindre og gå ned i vekt. Storparten av jobben må gjøres av personen selv etter den nå omtalte "Høstløvmetoden".

 

Jeg tror aldeles ikke at det finnes noen kvikkfix! Jeg skjønner også at jeg må gjøre storparten av jobben selv, men jeg synes det er dumt at ikke noen kan hjelpe meg litt på veien. 

[Gjest]

Binge eating er en velkjent diagnose som vi har hatt i mange år. En antar at så mange som 3% av voksne kvinner har denne lidelsen. Dvs at den et omtrent så vanlig som anoreksi og bulimi til sammen.

De alvorligste tilfellene behandles sammen med andre SF i spesialavdelinger, og behandlingen tar gjerne like lang tid som ved de to andre nevnte SF. Behandlingen består oftest av både miljøterapi, psykoterapi og medisiner.

 

Denne behandlingen må ikke få vanlige formyespisere/overvektige til å tro at det finnes noen enkel  kvikkfix som gjør det enkelt å spise mindre og gå ned i vekt. Storparten av jobben må gjøres av personen selv etter den nå omtalte "Høstløvmetoden".

Finnes det noe godt råd til oss som har det slik bare i perioder? Når vi "trøstespiser". Kan vi erstatte denne trøstespisingen med noe annet - i så fall hva?

[Nicklusheletida]

Hww: Mener du at det skulle være noe annet råd for de som trøstespiser i perioder i forhold til de som trøstespiser hyppig ?

 

 

Tenk deg litt om

[AnonymBruker]

Finnes det noe godt råd til oss som har det slik bare i perioder? Når vi "trøstespiser". Kan vi erstatte denne trøstespisingen med noe annet - i så fall hva?

Noe annet som du finner "trøst" i

Anonymous poster hash: ff225...8f1