Jeg blir ikke hørt....

[Tullemor]

Kjære jordmor. Jeg har lagt inn dette innlegget på gravid-forum, og lurte på om du også kunne tenke deg å kommentere det. Jeg går mye og tenker på dette, og trenger noen konkrete råd om hva jeg kan gjøre.

"Kan noen hjelpe meg med tankene mine?

Føler det er på tide å gripe fatt i fødselsangsten nå. Jeg venter mitt tredje barn i april. Jordmoren jeg går til har tydeligvis ingen forståelse for at jeg gruer meg og er vettskremt, hun tror visst jeg er en slags veteran eller urkvinne som bare labber ut i skogen og kommer tilbake med en unge etter kort tid. Jeg har gått til henne i alle mine tre svangerskap, og liker henne veldig godt, men på dette punktet når jeg altså ikke inn!

Føler også at jeg ikke får noen fullgod forståelse hos mine nærmeste heller, så jeg går mye alene og tenker, spesielt om nettene, noe som resulterer i at jeg er trøtt og sur og grinete på dagtid (stakkar mine to barn....).

Hvor kan jeg få hjelp? Det nytter ikke å dra til sykehuset jeg sogner til (VAS), der har jeg blitt totalt overkjørt alle gangene jeg har vært (to fødsler og utallige ekstra kontroller pga komplikasjoner) Ingen hører på meg, alle tar avgjørelser over hodet på meg. Har forsøkt å skrive ønskebrev, men opplevde sist gang at jordmoren ikke engang hadde lest det. Det skuffet meg enormt!

Tror angsten bunner veldig i at kontrollen blir tatt fra meg. Det er jo forsåvidt naturlig når man føder, men at alle andre kan fortelle meg at dette takler jeg kjempefint - nei, den går jeg ikke på!! Jeg vet vel best om det går bra eller ikke. Og hvordan kan jordmødrene vite om det virkelig GÅR greit, når alt de gjør er å stikke huet inn av døra for å se om jeg fremdeles er i live, 30 sekunder hver time?

Smertene er selvsagt et kapittel for seg selv, men jeg har født uten smertestillende før, og vet at det kan jeg greie, selv om jeg mest av alt ønsker en tilnærmet smertefri fødsel. Men ingen av ønskene mine blir jo tatt til følge, så hva er vitsen med å prøve å planlegge littegrann....?

Min mann prøver nå så godt han kan, men jeg vet at jeg ikke er lett å kommunisere med når jeg føder. Jeg snerrer til ham for den minste ting, og kan si stikk motsatte ting av hva jeg har sagt før fødselen, f.eks. ang. massasje, smertestillende osv. Skjønner godt at han blir forvirret når det er sånn....

Nå for tiden går jeg og leker med tanken på å bare bli hjemme når veene begynner. På føden blir jeg uansett bare overkjørt, og jeg føler meg utilpass og utrygg. Likevel ønsker jeg ikke planlagt hjemmefødsel. Jeg tror jeg må være veldig vanskelig *smile*

Er det noen som har erfaring med slike tanker, som kan dele sine opplevelser med meg? Jeg er så glad det er lenge igjen, så jeg virkelig kan jobbe med dette her...."

På forhånd takk!

- Tullemor

[Gjest prust]

Jeg hører også til VAS, og fødte der i mai 99 og i juni 01. Den første fødselen ble noe komplisert, og vi var litt engstelige i forkant for den andre.

Jeg snakket med primærlegen min, og hun tok oss såpass seriøst at hun bestilte samtale på føde-poliklinikk på VAS. Den samtalen hadde vi allered i januar eller februar. Husker ikke navnet på jordmoren, men det var en litt eldre dame. Veldig OK.

Jeg har vært veldig fornøyd med føden på VAS, både ved første fødsel, som ble igangsatt og endte med vakuum - og den andre som endte med hastekeisersnitt. Følte begge gangene at de hørte hva vi ønsket. Begge gangene hadde jeg skrevet opp mange punkter over hvordan jeg ønsket fødselen. Jeg protesterte imidlertid heftig da gynekologen kom og sa jeg skulle ha keisernitt - men hun bestemte da...

Det er mange ulike gynekologer og jordmødre der - og hvis du har vært der mange ganger, er det kanskje en eller to du har bedre tillit til? Du kunne prøve å få en samtale med en du føler lytter.

Jeg håper du får kontakt med en som kan hjelpe deg. Ultralyd har jeg forresten tatt hos Birgitte Bønnelykke i Slottet - hun er ei veldig flott dame! Kanskje du kunne snakket med henne? Men det beste hadde selvfølgelig vært om du fant noen på VAS.

Lykke til!

[Gjest prust]

Hei!

Skrev et laaangt svar til deg, og så forsvant det.... Får begynne igjen, noe forkortet.

Bor i Kr.sand, og fødte på VAS i mai 99 og i juni 01 - første fødsel igangsatt og endte med vakuum og andre med hastekeisersnitt.

Vi var noe bekymret i forkant for den andre fødselen, og primærlegen min bestilte samtale for oss på føde-poliklinikk i fjor vinter. Veldig OK. Da gikk vi igjennom forrige fødsel og fikk svar på en del spørsmål. Anbefales!

Er det ikke noen på VAS, jordmor eller gynekolog, som du har tillit til? Jeg opplevde at de hørte på oss, og tok hensyn til våre ønsker så langt det var mulig. Begge gangene hadde jeg skrevet liste!

Håper du finner noen å snakke med - det er veldig viktig , tror jeg, at du er mest mulig rolig og avslappet, og har fått gjennomarbeidet evt problemer i tidligere fødsler - før den neste kommer.

Lykke til!

[Trine Endsjø, jordmor]

Jeg forstår av ditt innlegg at du helt klart har et problem å stri med og kunne hatt god glede av å prate med noen som forstår deg. Det overrasker meg imidlertid at ingen du har henvendt deg til med dine tanker forstår alvoret i det du bærer på. Er du sikker på at du virkelig har lagt fram problemet i klare ordelag. Mange har en tendens til å formidle sine problemer/plager ved å vise seg hard, evt. ved å rette aggresjon mot de som ikke forstår. Alternativet er å vise sin sårbarhet og fortelle om hvordan du opplever situasjonen uten å definere andres utilstrekkelighet. Ved å gjøre det siste, kommer folk fort i forsvarsposisjon. Tenk litt over hvordan du formidler din angst for fødselen og dine erfaringer med de tidligere fødselene. Jeg synes helt klart at du skal snakke med din jordmor eller lege. Kan ingen av dem stille opp som en god samtalepartner, synes jeg du skal be om henvisning til jordmor på sykehuset, som evt. har spesialkompetanse for å snakke med gravide med bl.a. fødselsangst. De fleste større sykehus har et slikt tilbud i dag og mange gravide har stor glede av denne spesielle oppfølgingen.