Sykemelding ved influensa vs. trygd ved psykisk lidelse

[AnonymBruker]

Hvis man er i jobb og får influensa, så er det mange som sykemelder seg. Men hvis man f.eks. drar på butikken for å handle, når man er sykemeldt, så mener nok folk flest at man ikke har nok influensa/feber, og burde vært på jobb.

 

Gjelder ikke det samme ved psykisk lidelse? Hvis man drar for å handle, eller går tur...

 

Jeg vil tro mange er imot det. De mener man må være sengeliggende.

Anonymous poster hash: 097aa...cdb

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er nok tanker/oppfatninger som er mer til stede i hodet til den syke enn hos "de andre"/befolkningen.

[gråstein]

 

Hvis man er i jobb og får influensa, så er det mange som sykemelder seg. Men hvis man f.eks. drar på butikken for å handle, når man er sykemeldt, så mener nok folk flest at man ikke har nok influensa/feber, og burde vært på jobb.

 

Gjelder ikke det samme ved psykisk lidelse? Hvis man drar for å handle, eller går tur...

 

Jeg vil tro mange er imot det. De mener man må være sengeliggende.

Anonymous poster hash: 097aa...cdb

 

 

Jeg var nettopp på Kiwi nå. Ingen stygge blikk eller kommentarer;)

 

Men nå bor jeg ikke på landet da.

Endret 15. juni 2015 av gråstein

[ISW]

Når jeg er i butikken, så interesserer jeg meg for vareutvalget, prisen og eventuelt om unødvendig kø i kassa som kunne vært unngått med bedre planlegging av bemanningen. Jeg gir blanke F i sosiale forhold rundt andre i butikken.

 

Problemstillingen er litt lik 16-åringen som skal kjøpe kondomer og er flau for hva personen i kassa skal tenke om det. Vedkommende kan gjøre et stort nummer ut av det men for vedkommende som jobber i kassa er det totalt likegyldig om han slår inn en pakke kondomer eller en boks leverpostei.

 

Det er nok som NHD sier, denne problemstillingen befinner seg kun i hodet på vedkommende som har den.

[AnonymBruker]

"På seg selv kjenner man ingen andre."

 

Kommer vel an på hvor grisegrendt man bor... det blir såklart anderledes hvis de ikke vet hvem du er.

Anonymous poster hash: 097aa...cdb

[Solemnity]

Folk bryr seg stort sett mest om seg selv og sitt.

[AnonymBruker]

Folk bryr seg stort sett mest om seg selv og sitt.

 

Det er ikke min erfaring. Og da tenker jeg ikke ift. meg selv, men hvordan jeg hører andre omtale andre.

 

"På seg selv kjenner man ingen andre."

Anonymous poster hash: 097aa...cdb

[AnonymBruker]

Men det kan nå være det samme. Jeg har tatt opp dette hundre og ørten ganger tidligere.

Anonymous poster hash: 097aa...cdb

[Solemnity]

 

Det er ikke min erfaring. Og da tenker jeg ikke ift. meg selv, men hvordan jeg hører andre omtale andre.

 

"På seg selv kjenner man ingen andre."

Anonymous poster hash: 097aa...cdb

 

 Ok, men da er det jo noe annet som også er av betydning: Hvis noen ønsker å dømme uten å vite eller forstå, hvorfor betyr deres fordømmelse noe?

[ISW]

 Ok, men da er det jo noe annet som også er av betydning: Hvis noen ønsker å dømme uten å vite eller forstå, hvorfor betyr deres fordømmelse noe?

 

Det sliter jeg også litt med å forstå.

 

Jeg gir vel F i hva noen i butikken måtte tenke og tro om meg.

 

Det er jo alltid noen som misliker deg, så hvorfor ha fokus på ting du ikke kan gjøre noe med? Man trenger jo ikke lukte vondt eller være uhøflig eller være til sjenanse, men foruten det er det jo ikke så mye man kan gjøre

[umakenverdt]

Det sliter jeg også litt med å forstå.

 

Jeg gir vel F i hva noen i butikken måtte tenke og tro om meg.

 

Det er jo alltid noen som misliker deg, så hvorfor ha fokus på ting du ikke kan gjøre noe med? Man trenger jo ikke lukte vondt eller være uhøflig eller være til sjenanse, men foruten det er det jo ikke så mye man kan gjøre

 

Jeg synes ikke det er vanskelig å forstå at man ikke ønsker å bli dømt av andre eller ikke likt. Det er vel veldig menneskelig å ønske at andre skal synes en er et godt menneske. 

 

Jeg synes imidlertid også at det er viktig å prøve å la være å la dette bli så altoverskyggende som det virker som det er her. Jeg tror ikke jeg personlig noengang vil komme dit at jeg gir F i hva noen i butikken måtte tenke og tro om meg (og jeg vet ikke om det heller burde være et mål), men det er hensiktsmessig å ikke tenke så altfor mye over dette. Og jeg tror virkelig heller ikke det er vanlig å dømme personer som går på butikken når de er syke. Men jeg synes det er litt fasinerende at jeg selv sniker meg rundt hjørnene på butikken de gangene jeg har gått på butikken når jeg har vært syk, mens de gangene jeg for eksempel avspasserer tidlig eller har en dag fri tenker jeg ikke så mye over det. For de på butikken vil situasjonene se akkurat like ut, men oppe i hodet mitt er de virkelig som natt og dag...

[Madelenemie]

 

Hvis man er i jobb og får influensa, så er det mange som sykemelder seg. Men hvis man f.eks. drar på butikken for å handle, når man er sykemeldt, så mener nok folk flest at man ikke har nok influensa/feber, og burde vært på jobb.

 

Gjelder ikke det samme ved psykisk lidelse? Hvis man drar for å handle, eller går tur...

 

Jeg vil tro mange er imot det. De mener man må være sengeliggende.

Anonymous poster hash: 097aa...cdb

 

Hei!

 

Nei det er noe helt annet.

 

De jeg kjenner syns jeg skal slå meg til ro med min uføretrygd, og ikke streve så fælt.

 

De kan si " Å Gud" eller " Å godt" eller " Nå ble jeg glad", hvis jeg feks sier at nå blir jeg hjemme neste halvår. Særlig min psykiater blir glad, jo mer jeg slapper av, jo mindre jeg slapper av, jo mer mener hun jeg fyrer krutt i begge ender som hun sa.

 

De vet jeg er uføretrygdet, og de roser meg for det jeg gjør, det er hyggelig, jeg orker jo med mye, men jeg møter utfordringer i særlig arbeidssammenheng fordi jeg trenger en form for tilrettelegging som enda er lite utbredt.

 

Også mine naboer vet at jeg har uføretrygd, de som jeg må hjelpe, de har blitt kjent med meg,  det syns de er bra, selv om jeg hjelper dem og ikke er fysisk syk, de mener at min autisme medfører nok vansker og begrensinger, selv om de alltid har jobbet, så syns de jeg fortjener å få uføretrygd, dette fordi de forstår at jeg har autisme, de er snille.

 

En dag jeg kjørte en nabo til et sted, sa naboen, "Du har jo handikapbevis, så du kan parkere her" da svarte jeg, "Jeg parkerer kun på HC plasser på dager jeg er sliten, på dager jeg ikke er utslitt parkerer jeg ikke på HC plasser.

Naboen syns dette var rart, men sånn er mitt system, kan jeg klare så klarer jeg heller, og jeg ser an ant plasser, for er det en eller to tenker jeg på når jeg kommer noen med rullestol, og de har andre behov.

 

De syns jeg er en god mor og skal ha fokus på det. Jeg syns det er utilfredstillende, så derfor begynner jeg med studier igjen

[frosken]

 

Hvis man er i jobb og får influensa, så er det mange som sykemelder seg. Men hvis man f.eks. drar på butikken for å handle, når man er sykemeldt, så mener nok folk flest at man ikke har nok influensa/feber, og burde vært på jobb.

 

Gjelder ikke det samme ved psykisk lidelse? Hvis man drar for å handle, eller går tur...

 

Jeg vil tro mange er imot det. De mener man må være sengeliggende.

Anonymous poster hash: 097aa...cdb

 

 

Jeg tror ikke folk flest er opptatt av dette på daglig basis når de er ute og handler, jeg tror du er overfølsom på dette området og tillegger andre oppfatninger som følge av din egen skamfølelse.

 

Når det er sagt, så tror jeg at det finnes holdninger i befolkningen også på dette området. Dersom noen er hjemme fra jobb pga forkjølelse, så tror jeg andre som av en eller annen grunn måtte mene noe om dette, tenker at dersom man orker å dra på mer enn helt nødvendig shopping, så kunne man like gjerne ha vært på jobb. Når det gjelder manglende jobbdeltagelse pga psykisk lidelse, så tror jeg folk flest verdsetter at den psyke er aktiv - men kanskje slik at man får cred for turgåing og det motsatte for langvarig opphold på kjøpesenter.

 

Hovedpoenget mitt er imidlertid at folk flest er lite opptatt av hva du gjør og ikke gjør.

[Gjest Gargamel]

Jeg må tenke på kolleger som har gått på en smell og blitt sykemeldt noen måneder.

Absolutt ingen forventer at de skal holde senga og være generelt inaktive den perioden. Det ville vært helt latterlig å forvente noe sånt.

Ingen av dem har blitt utstøtt heller. Alle har kommet tilbake og fungerer helt fint i jobben.

Husk at dette er ganske vanlig, og at de fleste har venner og familie som har vært sykemeldt pga noe psykisk en eller annen gang. Vi snakker ikke om en pariakaste.

[Trine]

Samme hvor mye influensa man har så må man jo ha mat. Jeg drar i butikken selv om jeg er for dårlig til å dra på jobben. Men da ligger jeg også rett ut når jeg kommer tilbake fra butikken. Og jeg drar bare dersom jeg må, eller, føler jeg må. Må jo ha klinex, smertestillende, sjokolade, cola og micromat når man er syk.

[AnonymBruker]

Jeg spaserte til apoteket for å handle medisiner med 39 i feber.  Ikke så veldig behagelig tur, men jeg klarte så vidt å komme meg hjem igjen.

Anonymous poster hash: babc3...ab5

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke folk flest er opptatt av dette på daglig basis når de er ute og handler, jeg tror du er overfølsom på dette området og tillegger andre oppfatninger som følge av din egen skamfølelse.

 

Når det er sagt, så tror jeg at det finnes holdninger i befolkningen også på dette området. Dersom noen er hjemme fra jobb pga forkjølelse, så tror jeg andre som av en eller annen grunn måtte mene noe om dette, tenker at dersom man orker å dra på mer enn helt nødvendig shopping, så kunne man like gjerne ha vært på jobb. 

 

Nå er det også forskjell på en 10-minutters tur på Rimi for det aller nødvendigste og shopping-bonanza på kjøpesenteret.

Anonymous poster hash: 5a462...975

[Cilien]

Jeg opplever at jeg selv har fordommer mot å være hjemme på grunn av psykiske lidelser. Som jeg har skrevet før, har jeg en bipolar lidelse. Jeg har av og til vært sykemeldt en viss prosent, men for det meste klart å arbeide fullt.

 

Dette året har jeg klart å arbeide fullt hele året, men jeg er veldig sårbar for stress, og i mitt yrke (lærer) er noen perioder klart mer stressende enn andre. Det jeg har gjort noen ganger i år, er å være hjemme med egenmelding noen ganger - tror det er snakk om 4-5 dager i løpet av året. Dette er ganger da jeg er så stresset og sliten at jeg f.eks begynner å sove dårlig, spise lite etc,  men jeg er jo ikke syk med forkjølelse, influensa el.l.

 

Jeg har hatt store vansker med å ta slike egenmeldinger før, men dette året har jeg altså gjort det noen ganger, og jeg opplever at det har fått meg over de verste kneikene. Jeg tror jeg uten disse små pausene kunne blitt sykemeldt lenger og jeg tror jeg slik kan klare å stanse noen depresjoner/hypomanier. Til tross for dette føler jeg meg veldig skamfull og som en løgner når jeg tar slike egenmeldinger, jeg er jo ikke syk. Jeg tør heller ikke si det til noen rundt meg, som kolleger, familie og venner for jeg er redd for hva de vil si. I tillegg får jeg altså ekstremt dårlig samvittighet selv.

[AnonymBruker]

Men hvordan vet man om man ikke kan jobbe? Jeg liker ikke å være rundt mennesker fordi de ikke er noe hyggelig mot meg og jeg har lite energi pga. antipsykotika - men er det nok?

Anonymous poster hash: 097aa...cdb

[AnonymBruker]

 

Men hvordan vet man om man ikke kan jobbe? Jeg liker ikke å være rundt mennesker fordi de ikke er noe hyggelig mot meg og jeg har lite energi pga. antipsykotika - men er det nok?

 

Hvis NAV mener det, ja.

Anonymous poster hash: 5a462...975