Alkohol,fulle foreldre og barn!

[AnonymBruker]

Min samboer har ett problem med alkohol,sett fra min side. Dette henger mye igjen fra sitt tidligere forhold hvor han drakk "om kapp" med sin tidligere samboer. Han har vært hard på flaska det 1 1/2 året vi har bodd sammen,men han har pratet mye om det og ønsker ikke å fortsette og at med meg trenger han ikke å drikke om kapp med. Han hadde en episode før jul hvor han drakk seg fra sans og samling forran barna en lørdag halv ni på kvelden (vi har ingen felles barn). Denne hendelsen sitter godt i ihvertfall hos mine barn. Sønnen hans har vokst opp med dette og er "vant" med det. Min samboer hadde det ikke godt etterpå og tok seg sammen. I helga var vi avgårde på en samling hvor det kun var våre tre barn tilstede og veldig mange "eldre". De voksne drakk og koste seg og det er jo helt greit,men min samboer "dreit" i våre barn sett fra min side og det var jeg som måtte holde igjen og passe på. Jeg synes ikke dette var noe sted for barn å være og at de hang rundt voksne folk som var fulle og sjanglet og halvsov. Jeg føler jeg blir sett på som den ugla og jeg syns at vi to som samboere sammen skal ta vare på barna når vi er sammen på sånne ting. Fredag kvelden la han sin sønn og leste for han. Han var full og snøvlet og klarte ikke å se meg i øynene. Jeg ble skuffa og irritert,men det hjelper ingenting. Før denne turen sa han at barna skulle vel ikke bestemme om vi skulle nyte alkohol og kose oss. Men det finnes en grense mellom kos og fyll. Den vet han bare ikke hvor er.Jeg må innrømme at jeg er sliten av dette nå og utrolig bekymret for framtiden. Min samboer er utrolig snill,men jeg savner omsorgen.

Hva synes dere om dette? Skal jeg bare godta det eller komme med ett ultimatum?

Anonymous poster hash: ff950...396

[Gjest Xtra]

Min samboer har ett problem med alkohol,sett fra min side. Dette henger mye igjen fra sitt tidligere forhold hvor han drakk "om kapp" med sin tidligere samboer. Han har vært hard på flaska det 1 1/2 året vi har bodd sammen,men han har pratet mye om det og ønsker ikke å fortsette og at med meg trenger han ikke å drikke om kapp med. Han hadde en episode før jul hvor han drakk seg fra sans og samling forran barna en lørdag halv ni på kvelden (vi har ingen felles barn). Denne hendelsen sitter godt i ihvertfall hos mine barn. Sønnen hans har vokst opp med dette og er "vant" med det. Min samboer hadde det ikke godt etterpå og tok seg sammen. I helga var vi avgårde på en samling hvor det kun var våre tre barn tilstede og veldig mange "eldre". De voksne drakk og koste seg og det er jo helt greit,men min samboer "dreit" i våre barn sett fra min side og det var jeg som måtte holde igjen og passe på. Jeg synes ikke dette var noe sted for barn å være og at de hang rundt voksne folk som var fulle og sjanglet og halvsov. Jeg føler jeg blir sett på som den ugla og jeg syns at vi to som samboere sammen skal ta vare på barna når vi er sammen på sånne ting. Fredag kvelden la han sin sønn og leste for han. Han var full og snøvlet og klarte ikke å se meg i øynene. Jeg ble skuffa og irritert,men det hjelper ingenting. Før denne turen sa han at barna skulle vel ikke bestemme om vi skulle nyte alkohol og kose oss. Men det finnes en grense mellom kos og fyll. Den vet han bare ikke hvor er.Jeg må innrømme at jeg er sliten av dette nå og utrolig bekymret for framtiden. Min samboer er utrolig snill,men jeg savner omsorgen.

Hva synes dere om dette? Skal jeg bare godta det eller komme med ett ultimatum?

Anonymous poster hash: ff950...396

 

Barn skal slippe å oppleve dette. Det ha du som mor(?) også et ansvar for. Er ikke din samboer (og forsåvidt også andre på hytteturen) voksen nok til å begrense alkoholinntaket bør du heller bli hjemme med barna.

 

Når voksne folk stadig drikker seg fra sans og samling har jeg liten tro på bedring, dessverre, med mindre de bestemmer seg for mer eller mindre å kutte alkohol helt. Jeg synes derfor et ulitmatum fra deg kunne være på sin plass, men vær da forberedt på å ta konsekvensene om han ikke ser alvoret og nekter.

[AnonymBruker]

På helgens tur var det faktisk så ille at min samboers mor var så dritings at hun måtte hjelpes i seng på torsdags kvelden,den første kvelden vår der. Hennes barnebarn ligger på samme rom og jeg lå i naborommet uten dør mellom. De synes ikke å bry seg noe. Jeg sa til min samboer at dette var ikke noen plass for barn dagen etter og han var forsåvidt enig,men endret eller tok seg ikke sammen for det. Han ga "blanke" i meg også og jeg ble sittende mye alene pga av avstand fra alkohol og barna.Jeg sa ifra til han om det også men det svarte han ikke på. Er sliten og det er konstante bekymringer. Han deltar ikke på noe sosialt av flere grunner. Han har ikke kontroll. Han er ikke vant med å få lov og er ikke vant med at andre bryr seg om han.

Anonymous poster hash: ff950...396

[Gjest Gargamel]

Jeg oppfatter det som at det ikke bare er disse to enkeltepisodene, men at han generelt er "hard på flaska" som du sier.

 

Jeg er ikke noen avholdsmann, men jeg synes det er veldig feil å drikke seg så full at man snøvler og sjangler foran barna sine. Det går ikke an å si at barna ikke skal få bestemme om de voksne skal få kose seg. Faktisk burde barna ha vetorett når de er til stede.

 

Du får vurdere selv om det er tid for et ultimatum. Man bør ikke si sånt uten å mene det 100%. Jeg håper for din og hans skyld at han klarer å skjerpe seg.

[AnonymBruker]

Nei det har vært flere episoder men ikke så ille som disse,men ikke bra det heller så klart. Barna først har det alltid vært fra min side,men han har en sønn fra tidligere forhold hvor de drakk om kapp for å holde ut med hverandre. Forstår at det er vanskelig å legge bak seg og han er som nevnt veldig snill,men savner litt av den daglige kjærligheten,men han sier at det ikke betyr at han ikke elsker meg. Jeg føler at jeg må få komme med ett ultimatum hvis vi skal fortsette forholdet både for vår del og ikke minst barna!

Anonymous poster hash: ff950...396

[AnonymBruker]

Bare en tanke til som jeg må få luftet. Min samboer syns det er helt greit å svi av ett par tusen på polet, men å dra på en festival,konsert,finne på noe med barna som koster penger som kan være fornøyelsesparker,sommerland er fryktelig dyrt og bortkasta penger!! Ja bare kom med det at jeg er dum som godtar dette for det må jeg jo være!!!!Jeg trenger å høre sannhetens ord nå;-)

Anonymous poster hash: ff950...396

[påskelilje]

Dette går ikke. Du må si til mannen din at du har noe alvorlig å snakke med ham om. Rydd tid til det - send gjerne barna på overnatting et annet sted, slik at dere ikke blir forstyrret. Slik skal ikke barn ha det, og slik skal ikke du ha det!

[Lillemus]

Bare en tanke til som jeg må få luftet. Min samboer syns det er helt greit å svi av ett par tusen på polet, men å dra på en festival,konsert,finne på noe med barna som koster penger som kan være fornøyelsesparker,sommerland er fryktelig dyrt og bortkasta penger!! Ja bare kom med det at jeg er dum som godtar dette for det må jeg jo være!!!!Jeg trenger å høre sannhetens ord nå;-)

Anonymous poster hash: ff950...396

Det er jo helt bak mål og det vet du utmerket godt selv uten at vi trenger å si det til deg. Jeg hadde ikke utsatt ungene mine for en alkoholiker - aldri i verden. Hadde det vært bare dere to voksne hadde det vært noe helt annet, men her er det barndommen og oppveksten til dine barn det er snakk om!

[laban]

Min samboer syns det er helt greit å svi av ett par tusen på polet, men å dra på en festival, konsert, finne på noe med barna som koster penger som kan være fornøyelsesparker, sommerland er fryktelig dyrt og bortkasta penger!!

Anonymous poster hash: ff950...396

En sånn fyr hadde ikke jeg villet dele husholdning og økonomi med.  Det er dyrt å ligge under for alkohol i Norge - i tillegg til de andre negative tingene det fører med seg.   

Endret 24. juni 2015 av laban

[Pallida]

Enig med de andre her, dette er ikke bra for hverken barna eller deg. Mannen har utvilsomt et alkoholproblem.

Å si at tidligere misbruk skyldtes at han drakk om kapp med samboeren høres ut som et barnslig forsøk på ansvarsfraskrivelse.

Synes du for barnas skyld skal sette hardt mot hardt, og stå for det. I det lange løpet vinner du på det, uansett utfall. Å leve med en alkoholiker som ikke innser at han har et problem er et særdeles dårlig utgangspunkt for et trygt og godt familie- og samliv.

[Gjest Gargamel]

Bare en tanke til som jeg må få luftet. Min samboer syns det er helt greit å svi av ett par tusen på polet, men å dra på en festival,konsert,finne på noe med barna som koster penger som kan være fornøyelsesparker,sommerland er fryktelig dyrt og bortkasta penger!! Ja bare kom med det at jeg er dum som godtar dette for det må jeg jo være!!!!Jeg trenger å høre sannhetens ord nå;-)

Anonymous poster hash: ff950...396

 

Handler han for to tusen til eget forbruk? Det er drøyt. Uansett IQ, så er du dum hvis du godtar det. Skal ikke si imot deg der ;-)

[AnonymBruker]

Innerst inne vet jeg veldig godt at dette ikke er riktig å ha det slik og at jeg må ta ett valg nå. Jeg tenker at hvis han ikke ønsker endringer så ja da har han valgt alkohol og fyll fremfor meg og mine barn (vi har ingen felles). Hans mor og far som er skilt er også like glade i alkohol så noen forståelse og støtte derfra kan jeg bare glemme. Denne sommeren skal jeg sette alle barnas ønsker først også får han se selv hva han "går glipp" av. Jeg har nemlig lovet sønnen hans ett par ting/opplevelser som han syns er totalt sløsing av penger (badeland og en ting til) Han blir nok ikke med en gang tenker jeg. Så får vi se etter sommeren hva jeg gjør. Det kan være "fare" for at det blir flytting. Jeg må sette ned foten og si nok er nok! Takk gud for at doktoronline finnes og at en kan skrive her for å få tømt sine tanker,få gode råd og støtte!

Anonymous poster hash: ff950...396

[AnonymBruker]

Handler han for to tusen til eget forbruk? Det er drøyt. Uansett IQ, så er du dum hvis du godtar det. Skal ikke si imot deg der ;-)

Litt i underkant av ett par tusen ble brukt (var utenfor norges grense). Hadde jeg ikke satt ned foten på turen og sagt ifra hadde han nok ikke hatt med noe i retur og det var mange flasker av ymse slag. For å spare og late som han ikke drakk så mye drakk han heller av andre for da kunne jeg "liksom" ikke si noe for da hadde han jo faktisk "spart"! Han drakk bak ryggen min og tømte i seg etter at jeg og barna hadde lagt oss. Når jeg nå skriver dette hører jeg jo selv hvor vanvittig teit alt dette er.

Anonymous poster hash: ff950...396

[AnonymBruker]

Altså, jeg klarer ikke forstå dette. Eneste løsning for en med alkoholproblem er totalavhold, ikke å begrense seg, for som du sier, har han ingen begrep om hvor grensa går. Dette er uforenlig med barn. Å si at "barna ikke skal bestemme" om dere skal nyte alkohol og kose dere, er helt hårreisende, og viser total mangel på innsikt i eget problem.  Jeg syns det er utrolig egoistisk og korttenkt av deg å utsette barna dine for denne mannen og hans familie.  Håper de ikke får varige men. Samtidig er "egoistisk" feil ord, for dette er jo ikke bra for deg heller. Er du redd for at han ikke klarer seg selv, så husk at barna må uansett komme først. Den eneste formildende omstendigheten må være at du gir hans sønn noe omsorg.  Håper du ikke kutter båndet til han, selv om du skulle gjøre det eneste riktige. Om du ønsker å bli, må ultimatumet være at han slutter på dagen og oppsøker hjelp, og så er det rett ut ved første sprekk. 

 

Beklager at jeg er streng, men jeg tror du egentlig skjønner men trenger et spark bak. Lykke til! Og håper du får en god sommer med alle barna.

Anonymous poster hash: 5f82b...988

[Høstløv]

Litt i underkant av ett par tusen ble brukt (var utenfor norges grense). Hadde jeg ikke satt ned foten på turen og sagt ifra hadde han nok ikke hatt med noe i retur og det var mange flasker av ymse slag. For å spare og late som han ikke drakk så mye drakk han heller av andre for da kunne jeg "liksom" ikke si noe for da hadde han jo faktisk "spart"! Han drakk bak ryggen min og tømte i seg etter at jeg og barna hadde lagt oss. Når jeg nå skriver dette hører jeg jo selv hvor vanvittig teit alt dette er.Anonymous poster hash: ff950...396

Det blir feil hvis du føler at du må kontrollere hans alkoholforbruk.

[AnonymBruker]

Helt riktig at jeg innerst inne ser og vet alvoret i dette,men at jeg trenger dette ekstra sparket bak. Har jo en tenåringsdatter som jeg ønsker å være ett godt eksempel for og det føler jeg ikke at jeg/vi er overhodet i denne situasjonen.Krysser fingrene for en fin sommer og at jeg/vi finner en god løsning for til høsten er det 2-3 jubileumer som jeg vet det kommer til å "flyte" med alkohol på :-(

Anonymous poster hash: ff950...396

[Lillemus]

Helt riktig at jeg innerst inne ser og vet alvoret i dette,men at jeg trenger dette ekstra sparket bak. Har jo en tenåringsdatter som jeg ønsker å være ett godt eksempel for og det føler jeg ikke at jeg/vi er overhodet i denne situasjonen.Krysser fingrene for en fin sommer og at jeg/vi finner en god løsning for til høsten er det 2-3 jubileumer som jeg vet det kommer til å "flyte" med alkohol på :-(

Anonymous poster hash: ff950...396

Jeg synes ikke du skal vente lenger. Du har en tenåringsdatter som ser på deg som et forbilde bl.a. i hvordan et forhold skal fungere. Ta ansvar for barnet ditt og vær voksen - NÅ! Flytt fra denne alkoholikeren og vis datteren din hvordan man skal oppføre seg som voksen. Eller vil du at hun skal synes han er tøff og begynne å ta etter ham?

[frosken]

Min samboer har ett problem med alkohol,sett fra min side. Dette henger mye igjen fra sitt tidligere forhold hvor han drakk "om kapp" med sin tidligere samboer. Han har vært hard på flaska det 1 1/2 året vi har bodd sammen,men han har pratet mye om det og ønsker ikke å fortsette og at med meg trenger han ikke å drikke om kapp med. Han hadde en episode før jul hvor han drakk seg fra sans og samling forran barna en lørdag halv ni på kvelden (vi har ingen felles barn). Denne hendelsen sitter godt i ihvertfall hos mine barn. Sønnen hans har vokst opp med dette og er "vant" med det. Min samboer hadde det ikke godt etterpå og tok seg sammen. I helga var vi avgårde på en samling hvor det kun var våre tre barn tilstede og veldig mange "eldre". De voksne drakk og koste seg og det er jo helt greit,men min samboer "dreit" i våre barn sett fra min side og det var jeg som måtte holde igjen og passe på. Jeg synes ikke dette var noe sted for barn å være og at de hang rundt voksne folk som var fulle og sjanglet og halvsov. Jeg føler jeg blir sett på som den ugla og jeg syns at vi to som samboere sammen skal ta vare på barna når vi er sammen på sånne ting. Fredag kvelden la han sin sønn og leste for han. Han var full og snøvlet og klarte ikke å se meg i øynene. Jeg ble skuffa og irritert,men det hjelper ingenting. Før denne turen sa han at barna skulle vel ikke bestemme om vi skulle nyte alkohol og kose oss. Men det finnes en grense mellom kos og fyll. Den vet han bare ikke hvor er.Jeg må innrømme at jeg er sliten av dette nå og utrolig bekymret for framtiden. Min samboer er utrolig snill,men jeg savner omsorgen.

Hva synes dere om dette? Skal jeg bare godta det eller komme med ett ultimatum?

Anonymous poster hash: ff950...396

 

Jeg synes det første du må gjøre, er å aldri være villig til å ta med barna på denne typen sammenkomster. Barn har ikke noe å gjøre et sted hvor voksne fester med mye alkohol.

 

Hvorvidt det finnes nok gode ting i forholdet mellom deg og din samboer, til at det er verdt å kjempe for en bedre hverdag og mindre alkohol, er vanskelig å vite som utenforstående. Kanskje dere kunne gjort et forsøk på famiierådgivning med fokus på hvordan dere begge tenker rundt alkohol?

[frosken]

 

Altså, jeg klarer ikke forstå dette. Eneste løsning for en med alkoholproblem er totalavhold, ikke å begrense seg, for som du sier, har han ingen begrep om hvor grensa går. Dette er uforenlig med barn. Å si at "barna ikke skal bestemme" om dere skal nyte alkohol og kose dere, er helt hårreisende, og viser total mangel på innsikt i eget problem.  Jeg syns det er utrolig egoistisk og korttenkt av deg å utsette barna dine for denne mannen og hans familie.  Håper de ikke får varige men. Samtidig er "egoistisk" feil ord, for dette er jo ikke bra for deg heller. Er du redd for at han ikke klarer seg selv, så husk at barna må uansett komme først. Den eneste formildende omstendigheten må være at du gir hans sønn noe omsorg.  Håper du ikke kutter båndet til han, selv om du skulle gjøre det eneste riktige. Om du ønsker å bli, må ultimatumet være at han slutter på dagen og oppsøker hjelp, og så er det rett ut ved første sprekk. 

 

Beklager at jeg er streng, men jeg tror du egentlig skjønner men trenger et spark bak. Lykke til! Og håper du får en god sommer med alle barna.

Anonymous poster hash: 5f82b...988

 

 

Det enkleste for pårørende, er så avgjort totalavhold. Men mange med et overforbruk av alkohol vil være i stand til å lære måtehold, - men da må de så avgjort innse nødvendigheten av dette selv.

[Madelenemie]

Min samboer har ett problem med alkohol,sett fra min side. Dette henger mye igjen fra sitt tidligere forhold hvor han drakk "om kapp" med sin tidligere samboer. Han har vært hard på flaska det 1 1/2 året vi har bodd sammen,men han har pratet mye om det og ønsker ikke å fortsette og at med meg trenger han ikke å drikke om kapp med. Han hadde en episode før jul hvor han drakk seg fra sans og samling forran barna en lørdag halv ni på kvelden (vi har ingen felles barn). Denne hendelsen sitter godt i ihvertfall hos mine barn. Sønnen hans har vokst opp med dette og er "vant" med det. Min samboer hadde det ikke godt etterpå og tok seg sammen. I helga var vi avgårde på en samling hvor det kun var våre tre barn tilstede og veldig mange "eldre". De voksne drakk og koste seg og det er jo helt greit,men min samboer "dreit" i våre barn sett fra min side og det var jeg som måtte holde igjen og passe på. Jeg synes ikke dette var noe sted for barn å være og at de hang rundt voksne folk som var fulle og sjanglet og halvsov. Jeg føler jeg blir sett på som den ugla og jeg syns at vi to som samboere sammen skal ta vare på barna når vi er sammen på sånne ting. Fredag kvelden la han sin sønn og leste for han. Han var full og snøvlet og klarte ikke å se meg i øynene. Jeg ble skuffa og irritert,men det hjelper ingenting. Før denne turen sa han at barna skulle vel ikke bestemme om vi skulle nyte alkohol og kose oss. Men det finnes en grense mellom kos og fyll. Den vet han bare ikke hvor er.Jeg må innrømme at jeg er sliten av dette nå og utrolig bekymret for framtiden. Min samboer er utrolig snill,men jeg savner omsorgen.

Hva synes dere om dette? Skal jeg bare godta det eller komme med ett ultimatum?

Anonymous poster hash: ff950...396

Hei!

 

Jeg har vokst opp med foreldre som satte alkoholen forran oss barna,

 

Jeg har ingen respekt for dem!

 

Av en grunn: De brydde seg ikke om oss.

 

Derfor drakk jeg ikke alkohol før jeg ble 35 år, jeg greide ikke synet av en vørteølflaske, av clausthaler m.m.

 

Så lærte jeg at det går an å drikke alkohol med måte, dvs ta noen glass vin fordi det smaker godt, men aldri drikke sånn at man ikke tar hensyn til barn feks.

 

Jeg hadde ALDRI innledet /fortsatt et forhold til en mann som satte alkoholen forran andres komfort, aldri!

 

Det ville gjort meg medskyldig i omsorgssvikt, noe jeg mener bør straffeforfølges juridisk.

 

Gi denne mannen et ultimatum, senk eget alkoholforbruk eller jeg går,

 

vet et eneste avtalebrudd på det området, forlat han!