Gravid og frustrert over samboerens dyreliv

[rose23]

Jeg er gravid og har vært sammen med kjæresten min i to år. Problemet nå er at han har en veldig uppdragen hund som alltid får mat ved bordet, tigger og sikler hele dagen, bjeffer på det meste som beveger seg utenfor, klenger seg på alle som kommer på besøk. Biter om du tar den i halsbåndet, glefser om du skubber han vekk, og i går hoppet han opp og bet meg i arma når jeg prøvde å peke han vekk fra kaninburet og kaninene han plaget. Når jeg sier dette til samboeren er det jeg som får kjeft og blir bekylt for å provosere den. Sist gang jeg forsiktig prøvde å ta opp tråden igjen om at vi ikke kan ha den hunden når vi får en baby i hus... så eksploderer han igjen og beskylder min hund for å være et monster. En border collie som ikke gjør noe av det den andre hunden gjør. En annen sak er at det er en av de mest hårete hundene en kan ha i hus, og han gidder ikke børste den uten at jeg maser, hundeskit er det jeg som plukker og han går heller aldri tur med hunden sin. Min går løs og fritt hele dagen, og har ikke samme behovet for mosjon av den grunn. Flere ganger i uka må jeg støvsuge tepper, klær og golv for hundehår.

Nå er han også sur fordi jeg er skeptisk mot å ta inn et tjuetalls sauer på gården. Vi har to og det er jeg som har tatt meg av disse også en god del. Jeg måtte også mase mye før han fikk fingeren ut for å sette de på beite, og foret deres gjennom vinteren var det jeg som betalte. 

 

Det verste er at jeg blir veldig lei meg for måten han snakker til meg på. Det virker som han ser på meg som ondskapen selv, som er ute etter å vise makt, ikke bryr meg om han.... I går sa jeg at han kunne sette opp gjerde på en annen mark vi har, men da svarte han "Neida, jeg kan sende de på fjellet. Så slipper du å se dem". Siden det var en 12 åring i stua, valgte jeg å ikke svare.

 

Jeg føler jeg ikke kommer noen vei med bikkje-diskusjonen, og har lyst å sette hardt mot hardt. Jeg vil så inderlig vel at vi skal bli en lykkelig familie og at ungen får ha kontakt med oss begge hver eneste dag.... Hadde han satset på å gi hunden det den trenger av oppdragelse, grenser og mosjon kunen den vært her, men det har jeg gitt opp. De drikker til og med øl sammen hver kveld, og det av samme glass. Kan jeg be han kvitte seg med hunden og ta seg av sauene sine, ellers be han flytte?

[Gjest Gargamel]

De drikker til og med øl sammen hver kveld, og det av samme glass.

 

Hjelp

[Gjest Xtra]

Jeg er gravid og har vært sammen med kjæresten min i to år. Problemet nå er at han har en veldig uppdragen hund som alltid får mat ved bordet, tigger og sikler hele dagen, bjeffer på det meste som beveger seg utenfor, klenger seg på alle som kommer på besøk. Biter om du tar den i halsbåndet, glefser om du skubber han vekk, og i går hoppet han opp og bet meg i arma når jeg prøvde å peke han vekk fra kaninburet og kaninene han plaget. Når jeg sier dette til samboeren er det jeg som får kjeft og blir bekylt for å provosere den. Sist gang jeg forsiktig prøvde å ta opp tråden igjen om at vi ikke kan ha den hunden når vi får en baby i hus... så eksploderer han igjen og beskylder min hund for å være et monster. En border collie som ikke gjør noe av det den andre hunden gjør. En annen sak er at det er en av de mest hårete hundene en kan ha i hus, og han gidder ikke børste den uten at jeg maser, hundeskit er det jeg som plukker og han går heller aldri tur med hunden sin. Min går løs og fritt hele dagen, og har ikke samme behovet for mosjon av den grunn. Flere ganger i uka må jeg støvsuge tepper, klær og golv for hundehår.

Nå er han også sur fordi jeg er skeptisk mot å ta inn et tjuetalls sauer på gården. Vi har to og det er jeg som har tatt meg av disse også en god del. Jeg måtte også mase mye før han fikk fingeren ut for å sette de på beite, og foret deres gjennom vinteren var det jeg som betalte. 

 

Det verste er at jeg blir veldig lei meg for måten han snakker til meg på. Det virker som han ser på meg som ondskapen selv, som er ute etter å vise makt, ikke bryr meg om han.... I går sa jeg at han kunne sette opp gjerde på en annen mark vi har, men da svarte han "Neida, jeg kan sende de på fjellet. Så slipper du å se dem". Siden det var en 12 åring i stua, valgte jeg å ikke svare.

 

Jeg føler jeg ikke kommer noen vei med bikkje-diskusjonen, og har lyst å sette hardt mot hardt. Jeg vil så inderlig vel at vi skal bli en lykkelig familie og at ungen får ha kontakt med oss begge hver eneste dag.... Hadde han satset på å gi hunden det den trenger av oppdragelse, grenser og mosjon kunen den vært her, men det har jeg gitt opp. De drikker til og med øl sammen hver kveld, og det av samme glass. Kan jeg be han kvitte seg med hunden og ta seg av sauene sine, ellers be han flytte?

 

Jeg synes dessverre det høres ut til at du har langt større problemer enn denne hunden, selv om jeg også ville være skeptisk til å ha baby i samme hus som den.

[laban]

Jeg hadde ikke under noen omstendighet latt babyen min bo sammen med en hund som glefser og biter når man setter grenser for den. 

 

Jeg hadde også vært veldig skeptisk til å la den bo sammen med en mann som ikke forsto risikoen ved den kombinasjonen.

Endret 23. juni 2015 av laban

[tonie]

Jeg skjønner ikke at du orker å leve midt oppe i det der, og det høres ikke ut som et trygt hjem for en baby. Dere må ta en alvorprat av det ekstra alvorlige slaget.

[AnonymBruker]

Hadde ikke nølt ett sekund med å komme meg vekk når hund og øl kommer først!!!

Anonymous poster hash: e7c57...46f

[påskelilje]

Mannen min ble bitt over øyet av familiens hund da han var ca et halvt år. Bare flaks gjorde at ikke selve øyet ble skadet. Og dette var en snill hund, en som foreldrene stolte på - men som var sjalu på babyen, viste det seg.

 

Jeg ville aldri hatt en baby i samme hus som den hunden.

 

Slik du fremstiller mannen din (ang det om hunden og om sauene), så ville jeg vært skeptisk til å bo sammen med ham - men dette kan jo være detaljer slik at mye positivt veier opp for dette, men jeg fikk følelsen av at det ikke er detaljer...

[mariaflyfly]

Her er ikke mitt sedvanlige "Dump ham" tilstrekkelig.

 

LØP!

Endret 23. juni 2015 av mariaflyfly

[Trine]

Han kan ikke være særlig glad i hunden sin dersom han gir den øl. Høres ut som hunden hadde hatt det bedre hos noen som faktisk kan ta seg av den. Jeg tenker at du kan kreve at han enten gir hunden sin det den trenger for å bli en stabil og fin hund, ev. omplasserer den, og å ta seg av sauene sine selv, eller finne et annet sted å bo. Det er så klart best for et barn å vokse opp med både mor og far, men jeg tror ikke det gjelder i dette tilfellet.

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager valgte du å få barn med denne mannen?

Anonymous poster hash: 7f11d...78f

[Dorthe]

Visste du ikke at han hadde hund før du flyttet sammen med ham? Da er det vel litt sent å be ham kvitte seg med hunden?

[Solemnity]

 

Hvorfor i alle dager valgte du å få barn med denne mannen?

Anonymous poster hash: 7f11d...78f

 

 

Hvilket svar forventer du på slikt? Kanskje du har funnet opp en tidsmaskin, slik at man kan revurdere valget og være ikke-gravid?

[AnonymBruker]

Hvilket svar forventer du på slikt? Kanskje du har funnet opp en tidsmaskin, slik at man kan revurdere valget og være ikke-gravid?

 

Han har neppe blitt sånn nå nylig. 

Anonymous poster hash: d2ee3...3c0

[frosken]

Jeg er gravid og har vært sammen med kjæresten min i to år. Problemet nå er at han har en veldig uppdragen hund som alltid får mat ved bordet, tigger og sikler hele dagen, bjeffer på det meste som beveger seg utenfor, klenger seg på alle som kommer på besøk. Biter om du tar den i halsbåndet, glefser om du skubber han vekk, og i går hoppet han opp og bet meg i arma når jeg prøvde å peke han vekk fra kaninburet og kaninene han plaget. Når jeg sier dette til samboeren er det jeg som får kjeft og blir bekylt for å provosere den. Sist gang jeg forsiktig prøvde å ta opp tråden igjen om at vi ikke kan ha den hunden når vi får en baby i hus... så eksploderer han igjen og beskylder min hund for å være et monster. En border collie som ikke gjør noe av det den andre hunden gjør. En annen sak er at det er en av de mest hårete hundene en kan ha i hus, og han gidder ikke børste den uten at jeg maser, hundeskit er det jeg som plukker og han går heller aldri tur med hunden sin. Min går løs og fritt hele dagen, og har ikke samme behovet for mosjon av den grunn. Flere ganger i uka må jeg støvsuge tepper, klær og golv for hundehår.

Nå er han også sur fordi jeg er skeptisk mot å ta inn et tjuetalls sauer på gården. Vi har to og det er jeg som har tatt meg av disse også en god del. Jeg måtte også mase mye før han fikk fingeren ut for å sette de på beite, og foret deres gjennom vinteren var det jeg som betalte. 

 

Det verste er at jeg blir veldig lei meg for måten han snakker til meg på. Det virker som han ser på meg som ondskapen selv, som er ute etter å vise makt, ikke bryr meg om han.... I går sa jeg at han kunne sette opp gjerde på en annen mark vi har, men da svarte han "Neida, jeg kan sende de på fjellet. Så slipper du å se dem". Siden det var en 12 åring i stua, valgte jeg å ikke svare.

 

Jeg føler jeg ikke kommer noen vei med bikkje-diskusjonen, og har lyst å sette hardt mot hardt. Jeg vil så inderlig vel at vi skal bli en lykkelig familie og at ungen får ha kontakt med oss begge hver eneste dag.... Hadde han satset på å gi hunden det den trenger av oppdragelse, grenser og mosjon kunen den vært her, men det har jeg gitt opp. De drikker til og med øl sammen hver kveld, og det av samme glass. Kan jeg be han kvitte seg med hunden og ta seg av sauene sine, ellers be han flytte?

 

Jeg blir bekymret for hvordan det skal gå med dere fremover når dere ikke klarer å ha to hunder sammen uten å ende opp omtrent som folk som ikke liker hverandres barn. Hvis jeg var deg, så hadde jeg ikke vært villig til å ha en baby og en hund som biter i samme hus. Samtidig kan jeg se for meg at det fra hans perspektiv nærmest blir litt sånn "mitt barn er bra, ditt må ut av huset" - og det pleier sjelden å gå bra.

 

Tror jeg ville prøvd å fått til familierådgivning snarest, dere trenger å ha det annerledes før barnet kommet. Hvis han ikke er interessert i noen endringer, så tror jeg du av hensyn til det kommende barnet kanskje bør velge å bo alene.

[Lillemus]

Og denne dusten er du sammen med fordi...?

 

Du kan IKKE ha denne ustabile bitende hunden i samme huset som en liten baby. Denne mannen høres ut som en ansvarsløs guttunge selv forøvrig. Mitt råd er å oppgi alle rosenrøde drømmer om at det er best for barn å vokse opp med både mor og far - det gjelder ikke alltid...