smerter i overkroppen

[Gjest sliten]

Jeg er nå 36 uker, og har hatt et svangerskap med truende for tidlig fødsel. Status er nå: myknet livmorhals, men ingen innvendig åpning, barnet har vært helt sunket ned i hodeleie siden uke 28, dager med regelmessige sammentrekinger.

Jeg er svært plaget med at magen er konstant hard og spent og har mange sammentrekninger, spesielt når jeg sitter og står/går.

Jeg har også fått store smerter under ribbeina og rundt i ryggen, som stråler nedover mot lysken på hver side av magen. Det er bedre nå jeg står.

Jeg sover veldig lite og dårlig om nettene pga disse smertene, og huden rundt disse områdene føles brennende og øm (som febersmerter).

Jeg er redd at det skal være noe galt, nå som jeg har gått igjennom et tøft svangerskap med mange innleggelser pga premature rier. Har jeg grunn til bekymring? Tenker på om det kan være noe med livmoren eller fostervannet?

Jeg er redd at mangel på søvn og smertene skal gjøre fødselen og barseltiden ekstra tøff, og lurer på om det er noe som legene/sykhuspersonell kan gjøre i slike situasjoner. Er veldig sliten psykisk og fysisk etter dette svangerskapet, men veldig glad for å ha fått beholde den lille i magen så lenge, men jeg vet ikke om jeg klarer så mye mer...er på overtid med meg selv nå.

Har tidligere født i uke 25 og uke 35.

Er takknemlig for svar og tips om hvordan jeg kan forklare hvordan jeg har det for legene mine.

[Trine Endsjø, jordmor]

Det virker som om det ubehaget du kjenner nå, først og framst er knyttet til det faktum at du bærer på en stor mage. Det er belastende for ryggen og muskulaturen og mange får ryggsmerter som kanskje stråler nedover. Dette er normalt, men du kunne sikkert hatt glede av litt massasje, varmeputer o.l. Det du beskriver som sviing og brenning i huden er også vanlig mot slutten av svangerskapet, når huden er satt under maksimalt press. Du kan evt. prøve å smøre deg med en is-gele som fås kjøpt på apoteket. Dette kjøler ned området og kan virke veldig lindrende. Ut i fra det du sier, er det ingen ting som sier meg at det skulle være noe galt med hverken livmoren eller fostervannet. At du nå har kynnere, er å forvente og er egentlig et godt tegn så seint i svangerskapet. Jeg skjønner godt at du er sliten etter mange påkjenninger i svangerskapet og sikkert mye engstelse for om dette skulle gå bra. Nå nærmer du deg slutten og har helt klart stått løpet ut. Om du skulle gå i fødsel nå innen et par uker, så er det greit med hensyn til barnet. Du blir neppe satt i gang på grunnlag av at du er sliten. Det er viktigere at du får snakket ut om hva du føler og får avreagert overfor et menneske som har grunnlag for å forstå hva du har gått gjennom. Du bør selvfølgelig få avlastning nå i de siste ukene, så du kan få sovet tilstrekkelig og samlet opp så mye krefter som mulig før fødsel. Snakk med din lege eller jordmor, evt. med jordmor på sykehuset hvis du ikke har en du går til fast. Lykke til videre og med snart forestående fødsel.