Når man tar initiativ

[AnonymBruker]

Jeg har nå etter en krangel, der normalt, jeg trekker meg unna/er taus, og får en haug med beskyldninger nettopp fordi jeg ikke vil snakke,

 

valgt en annen strategi/oppskrift, jeg har fått, man skal engasjere seg, ta initiativ, til samtale.

(akkurat gjøre det, frivillig sitte på en stol og invitere til å snakke, var nesten verre for meg enn å ta på meg en flaggermusdrakt og kaste meg selv utfor et fjell, det er noe jeg ikke tørr)

 

Etter en del dager, fulgte jeg den nye oppskriften,

 

jeg satte meg på en stol på kjøkkenet og sa alvorlig at " Dette er vanskelig for oss begge, vi bør kanskje snakke sammen?".

 

Resultatet var: Irritasjon, mer aggresjon og ironi/ muligens ikke ironi, men jeg vet ikke.

 

Men aggresjonen var uventet, jeg skjønte faktisk ingenting, jeg trodde jo dette var løsningen, for det hadde jeg hørt. Men dette gjorde saken enda verre.

 

Nå unngår jeg enhver form for å komme i nærheten, jeg ser en annen vei, jeg går heller en omvei, enn en kortere vei, heller rundt bordet, for å ikke komme nær aggresjonskilden,

 

Det hjalp rett og slett ingenting å ta initiativ til en samtale, heller ikke ordene "det er vanskelig for oss begge", hjalp,

 

Men nå har jeg forsøkt, og dette informerte jeg også om etter aggresjonen, jeg sa, " Ok, men jeg har nå forsøkt å invitere til en samtale", min mann svarte da med høy stemme, "ja stemmer det har du gjort", det er her ironien muligens kommer inn, jeg vet ikke, men en nabo fortalte meg, etter en lengre utspørring der hun fikk vite grunnen til at jeg ikke kunne svare på noe..., at å si denne setningen var ironisk/sarkastisk, først spurte hun om det var sarkastisk sagt, da jeg svarte vet ikke, sa hun, det er det, det der er typisk ironi.

Så derfor er det muligens iron og sarkasme.

Jeg sa jeg helst ikke ville snakke, da jeg hadde sorg i hjertet, men etter at jeg fikk forklart, hvordan vi var to som hadde ansvar og litt hva som hadde skjedd for 8 dager siden, følte jeg meg lettere.

Så sa jeg at jeg var sliten, og naboen min sa at hun skulle være stille, hun er grei sånn.

Min mann er jo snill, hennes var jo psykopat som knakk armen på henne m.m.

jeg har ikke mye å klage på, men det har altså med kommunikasjon og at jeg er gift med et følelsesmenneske.

 

Men det bryr jeg meg mindre om, om det var ironi og sarkasme, det jeg bryr meg om, er at systemet ikke fungerte, og det skulle fungere, dette var akkurat hva jeg har fått beskjed om å gjøre, av en fagprson, men det gikk kjempedårlig.

 

det positive for min del, er at jeg har forsøkt, jeg tok ubehaget,

 

I ettertid har også min mann gitt meg pratiske oppdateringer, det er en fordel, da det blir mye problemer, når jeg ikke vet at han blir borte en eller to dager.

 

Også er jeg mer lettet, som min mann sa, enten det var ironisk eller sarkastisk ment,,  så har jeg jo forsøkt/invitert til en samtale med utgangspunkt i at vi begge strever, og det er viktig for meg, at jeg gjør det man skal, og ikke slurver og velger letthetens vei.

 

rart det ike fungerte, og jeg skjønner ikke hvorfor.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 963a9...1fb

[Gjest Gargamel]

Det skjønner ikke jeg heller. Jeg har aldri opplevd at noen avviser et alvorlig spørsmål om å snakke sammen. Jeg skjønner ikke hvordan det skal være ironi eller sarkasme heller. Mulig han fortsatt er sint og vil komme tilbake når han får tenkt seg om.

[frosken]

Det er trist at initiativet ditt ikke ble godt mottatt, men jeg synes ikke det er så rart. Du _er_ jo ikke glad i denne typen samtaler, og det vet han. Du er kanskje heller ikke spesielt god på å få til denne typen samtaler, og hans reaksjon har kanskje å gjøre med at han vet at det kommer ikke noe særlig ut av at dere snakker sammen på den måten. Og generelt sett så handler vel hans frustrasjon i det minste delvis nettopp om kommunikasjonsproblemene dere i mellom.

 

Kanskje du heller skal prøve å huske på at han er en snill mann, at han har intense følelser som gjør at han av og til reagerer på denne måten, men at det også alltid ordner seg igjen mellom dere. Gi han tid og rom til å bli ferdig med det som nå er vanskelig. Han kommer tilbake og dere kommer til å få det ok igjen.

[frosken]

Vedr. det med ironi/sarkasme: Jeg tror så avgjort setningen "ja stemmer det har du gjort" var en form for sarkasme, og sannsynligvis preget av en oppgitthet og frustrasjon fra hans side. Du prøver å gjøre det du mener er riktig, men det blir litt oppskriftspreget og teknisk, og dermed synes nok ikke han at det hjelper.

[Madelenemie]

Det skjønner ikke jeg heller. Jeg har aldri opplevd at noen avviser et alvorlig spørsmål om å snakke sammen. Jeg skjønner ikke hvordan det skal være ironi eller sarkasme heller. Mulig han fortsatt er sint og vil komme tilbake når han får tenkt seg om.

Hei!

 

Ok,

 

Vel jeg har før, ikke ønsket å snakke høyt/i krangelhumør, dette fordi jeg orker ikke høylydt snakk og snakk i absolutter, dvs ord som, bestandig, alltid osv...( men nå etter en god forklaring, og ønske om å strekke meg, tok jeg selv initiativ etter en del dager, jeg sa også de diplomatiske ordene, "siden vi begge strever", altså tok et perspektiv på at vi er to, med to ulike perspektiv. Før tenkte jeg bare dette, men sa ikke ordene, nå sa jeg dem, det er det diplomatiske og lure.

 

Jeg liker presisjon, at man snakker presist, og ved feilformuleringer, omformulerer seg, samt beklager, dette trenger ikke min mann,

han har sagt at når han blir sint, sier han ting han ikke mener, det er veldig vanskelig for meg, alvorlig mener jeg dette, det er veldig vanskelig for meg at han sier ting han ikke mener.

 

Nå var det som å kaste seg ut i den største skrekk, å ta initiativ til en samtale, jeg liker ikke å snakke!!

Å bli møtt med aggresjon, og ikke ha mulighet til å si alt jeg hadde tenkt på kunne være lurt, var overraskende og uventet.

 

Da er vi to som ikke skjønner.

[AnonymBruker]

Det er trist at initiativet ditt ikke ble godt mottatt, men jeg synes ikke det er så rart. Du _er_ jo ikke glad i denne typen samtaler, og det vet han. Du er kanskje heller ikke spesielt god på å få til denne typen samtaler, og hans reaksjon har kanskje å gjøre med at han vet at det kommer ikke noe særlig ut av at dere snakker sammen på den måten. Og generelt sett så handler vel hans frustrasjon i det minste delvis nettopp om kommunikasjonsproblemene dere i mellom.

 

Kanskje du heller skal prøve å huske på at han er en snill mann, at han har intense følelser som gjør at han av og til reagerer på denne måten, men at det også alltid ordner seg igjen mellom dere. Gi han tid og rom til å bli ferdig med det som nå er vanskelig. Han kommer tilbake og dere kommer til å få det ok igjen.

Takk

 

Ja han vet det, men samtidig, fulgte jeg nå oppskriften og gjorde noe jeg ikke selv ønsker ,men som jeg trodde ville bli godt imottatt.

 

Jeg ble overrasket og litt mer lei meg.

 

Derfor svarte jeg at nå hadde jeg i vertfal forsøkt,

 

Etter at han var ferdig å være sint, trakk jeg meg stille inn på mitt rom.

 

da kunne jeg synke litt sammen, da kom spørsmålene, hvorfor fungerte det ikke?

 

Jeg har ingen som kan oppklare dette heller.

Anonymous poster hash: 963a9...1fb

[AnonymBruker]

Vedr. det med ironi/sarkasme: Jeg tror så avgjort setningen "ja stemmer det har du gjort" var en form for sarkasme, og sannsynligvis preget av en oppgitthet og frustrasjon fra hans side. Du prøver å gjøre det du mener er riktig, men det blir litt oppskriftspreget og teknisk, og dermed synes nok ikke han at det hjelper.

Mm

 

Kanskje blir det litt teknisk, men det vat godt ment,

 

jeg gjorde dette fordi jeg ville gjøre noe jeg trodde han likte, noe som min tidligere psykiater sa er viktig i samliv, og selv om jeg fant det vanskelig og skummelt og lite bekvemt, så prøvde jeg. Det var derfor ubehagelig å møte den uventede reaksjonen og avvisningen. Min nabo sa dette var en avvisning, og at den er svært ubehagelig, i tillegg tror jeg nå det var ironi/sarkasme, siden dere begge oppfatter det slik.

 

Jeg ville aldri snakket med henne, jeg var opptatt med noe, men noen praktiske hindringer, gjorde at jeg måtte si til henne at vi hadde noen vansker for tiden og ikke snakker sammen. Så spurte hun masse og jeg svarte og ble skikelig sliten, helt til jeg ikke orket mer, og hun ble stille.

 

Det er sorg som gjør meg sliten, og ordne ting, praktisk for andre går helt fint og jeg blir minnet om sorgen når jeg må forklare ting.

 

Men jeg sa til henne at, min mann er et følelsesmenneske og at han ikke har det så lett, men selv om han ikke har det lett, så er vi to voksne og må ta et felles ansvar. Hun sa da at man ikke kan fordele skyld, men sette en strek, og gå videre.

Det er fornuftig, men fortsatt er min mann sint, og jeg er mest glad når han ikke er hjemme.

(dessverre er det sånn) Men heldigvis vet min nabo hvilken god mann han er, da er det litt lettere at hun vet det med at han er et følelsesmenneske også.

Anonymous poster hash: 963a9...1fb

[frosken]

Det fungerte ikke fordi han er opprørt, han har av en eller annen grunn mye følelser og lite optimisme akkurat nå. Han ønsket neppe en samtale som han antar vil bli veldig rasjonell og fornuftsmessig basert, han er opptatt av følelsene sine og synes kanskje litt synd på seg selv akkurat nå også.

 

Det var et bra initiativ du tok, men akkurat denne gangen fungerte det ikke. Kanskje klarer dere å snakke om dette i neste uke, når han ikke lenger er så opprørt.

[AnonymBruker]

Det fungerte ikke fordi han er opprørt, han har av en eller annen grunn mye følelser og lite optimisme akkurat nå. Han ønsket neppe en samtale som han antar vil bli veldig rasjonell og fornuftsmessig basert, han er opptatt av følelsene sine og synes kanskje litt synd på seg selv akkurat nå også.

 

Det var et bra initiativ du tok, men akkurat denne gangen fungerte det ikke. Kanskje klarer dere å snakke om dette i neste uke, når han ikke lenger er så opprørt.

hm.

 

ok.

 

Da skjønner jeg.

 

Da venter jeg til neste uke.

 

Jeg syns min tidligere psykiater kunne forberedt meg på at slikt som dette kunne skjedd, da ville jeg jo visst at jeg bare kanskje må vente en uke til.

 

Det stod i avisen en dag at "like barn leker best", gjelder dette temparament og uttryksmåte også?

 

At min mann bruker ord som alltid, når han blir sint, syns jeg er veeldig vanskelig!

 

En psykolog sa at når hun ble sint så brukte hun selv å si ord som alltid, men hvorfor gjør man det?

Og når jeg feks presiserer at man bør formulere seg presist. Jeg har sagt til min mann at han bør tenke over ordene, mener han allid eller bestandig? Da får han jo mulighet til å justere ordene...men det hjelper altså ikke, faktisk har jeg erfart at han blir sintere når jeg foreslår at han tenker over hvilket ord han nettopp brukte.

Anonymous poster hash: 963a9...1fb

[frosken]

I slike samtaler så vil det vanligvis være viktig å ikke forsøke å korrigere den du snakker med. Prøv å lytt velvillig, ikke bli opphengt i detaljer. Når man snakker om følelsene sine, så er det vanlig at ordene kan bli litt for sterke eller ikke dekke ordentlig. Det gjelder å kunne tåle at den andre har følelser og tenker forskjellig fra deg.

[Solemnity]

Jeg synes også slikt er vanskelig. Først sier samboer at han vil ha "advarsel" om det er noe jeg ønsker å ta opp, men når jeg gir advarsel, så forlanger han at jeg snakker med en gang - og da er jeg jo ikke forberedt på det. Han blir bare mer sint av å snakke, men han er også sint fordi jeg ikke snakker om hva jeg tenker og føler? Jeg synes det beste bare er å være stille til det går over - enten det er mitt ønske om forandring eller hans irritasjon over noe jeg ikke forstår. Når jeg påpeker at han følger et reaksjonsmønster hver gang han føler seg misforstått eller kritisert, så blir han enda mer sint.

 

For ikke lenge siden sa han at han ikke vet hvordan vi skal fungere i lag og at vi nok ikke passer sammen, så jeg sa: "Javel, da må vi finne ut hvordan vi skal slutte å være i lag" - men det var feil? Jeg sa det for fort og enkelt, eller noe slikt. Men det var da han som konkluderte, ikke jeg. Jeg bare forholdt meg til hva han sa.

 

Beklager, jeg er ikke til hjelp, men har masse sympati med at forhold med følelsesmennesker er veldig vanskelig.

[AnonymBruker]

Jeg synes også slikt er vanskelig. Først sier samboer at han vil ha "advarsel" om det er noe jeg ønsker å ta opp, men når jeg gir advarsel, så forlanger han at jeg snakker med en gang - og da er jeg jo ikke forberedt på det. Han blir bare mer sint av å snakke, men han er også sint fordi jeg ikke snakker om hva jeg tenker og føler? Jeg synes det beste bare er å være stille til det går over - enten det er mitt ønske om forandring eller hans irritasjon over noe jeg ikke forstår. Når jeg påpeker at han følger et reaksjonsmønster hver gang han føler seg misforstått eller kritisert, så blir han enda mer sint.

 

For ikke lenge siden sa han at han ikke vet hvordan vi skal fungere i lag og at vi nok ikke passer sammen, så jeg sa: "Javel, da må vi finne ut hvordan vi skal slutte å være i lag" - men det var feil? Jeg sa det for fort og enkelt, eller noe slikt. Men det var da han som konkluderte, ikke jeg. Jeg bare forholdt meg til hva han sa.

 

Beklager, jeg er ikke til hjelp, men har masse sympati med at forhold med følelsesmennesker er veldig vanskelig.

Tusen takk,

 

for at du forstår og beskriver en veldig gjenkjennelig situasjon.

 

Du er kanskje ikke til direkte og praktisk hjelp, men hjelp kan også være at man ikke føler at man er alene om å streve med å være gift med et følelsesmenneske.

Anonymous poster hash: 963a9...1fb

[AnonymBruker]

I slike samtaler så vil det vanligvis være viktig å ikke forsøke å korrigere den du snakker med. Prøv å lytt velvillig, ikke bli opphengt i detaljer. Når man snakker om følelsene sine, så er det vanlig at ordene kan bli litt for sterke eller ikke dekke ordentlig. Det gjelder å kunne tåle at den andre har følelser og tenker forskjellig fra deg.

Ok.

 

Jeg tenker at den andre har følelser og er forskjellig fra meg,

 

Jeg syns bare at det er rart at man sier feks " Du sier alltid,,,," om noe jeg ikke sier alltid om.

 

Jeg kan ha sagt noe eller ment noe om noe, men det er langt fra dekkende av ord som alltid, eller bestandig.

 

Feks sa min mann at jeg sa han har vært sur i hele ferien, det såret han dypt sa han.

 

Det sa jeg ikke, og jeg ville gjøre han oppmerksom på at å være sur/klagedete enkeltdager er noe annet enn alltid, jeg sa han var sur/klagde i deler av ferien, det er noe annet.

 

Etter ca en uke, avtok klagingen markant, etter dette var det lettere for barna og meg.

Jeg syns at når noe ikke helt innfrir til forventingene, så blir det ikke bedre om man skal minne seg selv og alle om det resten av ferien, da får man bare gjøre det beste ut av det.

 

 

Anonymous poster hash: 963a9...1fb

[Gjest Gargamel]

Vedr. det med ironi/sarkasme: Jeg tror så avgjort setningen "ja stemmer det har du gjort" var en form for sarkasme, og sannsynligvis preget av en oppgitthet og frustrasjon fra hans side. Du prøver å gjøre det du mener er riktig, men det blir litt oppskriftspreget og teknisk, og dermed synes nok ikke han at det hjelper.

Jeg tror du har rett i at han er oppgitt og at det er derfor han svarer som han gjør.

Det er ikke en konstruktiv måte å reagere på, men det er mulig han snur om når han får tenkt seg om.

Hvis det er en alvorlig konflikt synes jeg en teknisk og oppskriftspreget tilnærming er bedre enn følelsesutbrudd.

Ellers har jeg det samme hovedinntrykket som deg: at dette er en snill og smart mann som har ganske stor takhøyde når alt kommet til alt. Dermed er jeg enig i at TS bør prøve å akseptere at han ikke oppfører seg helt rasjonelt hele tiden, for alle har sine sider. Allikevel synes jeg denne reaksjonen er greiest å forklare med hvordan han er og ikke hvordan hun er.

Normalt sett vil ikke et "vi bør snakke sammen" møtes med aggresjon og avvisning, nær sagt uansett hvor alvorlig konflikten er. Selv ikke i krig, hadde jeg nær sagt.

[påskelilje]

Selv om du tok initiativ på en klok måte, så er det ikke gitt at det funker - fordi vi er mennesker som ikke er forutsigbare. Mannen min og jeg er elendige på kommunikasjon, vi er redde for å såre hverandre, og får nok piggene ute når vanskeluge ting blir sagt. Vi burde absolutt ha satt oss ned og snakket om hvordan denne sommeren har vært og hvordan vi har det - men vi får liksom aldri gjort det.... og så sklir livet videre....

Synes du skal prøve igjen om noen dager. Sikkert lurt å gi et varsel først, slik at han er forberedt.

[påskelilje]

.

Endret 25. juli 2015 av påskelilje

[AnonymBruker]

Selv om du tok initiativ på en klok måte, så er det ikke gitt at det funker - fordi vi er mennesker som ikke er forutsigbare. Mannen min og jeg er elendige på kommunikasjon, vi er redde for å såre hverandre, og får nok piggene ute når vanskeluge ting blir sagt. Vi burde absolutt ha satt oss ned og snakket om hvordan denne sommeren har vært og hvordan vi har det - men vi får liksom aldri gjort det.... og så sklir livet videre....

Synes du skal prøve igjen om noen dager. Sikkert lurt å gi et varsel først, slik at han er forberedt.

Ok.

 

Hvordan gir jeg et varsel? Syns nemlig setningen jeg sa var imøtekommende,

 

 

Anonymous poster hash: 963a9...1fb

[påskelilje]

Du kan si: "Jeg synes vi har hatt en vanskelig periode. Kan vi sette oss ned sammen og snakke om det i kveld/i morgen kveld?"

Ikke sikkert dette hjelper, men du kan prøve. Da kan han forberede seg mentalt på en forhåpentlugvis konstruktiv samtale.

[AnonymBruker]

Du kan si: "Jeg synes vi har hatt en vanskelig periode. Kan vi sette oss ned sammen og snakke om det i kveld/i morgen kveld?"

Ikke sikkert dette hjelper, men du kan prøve. Da kan han forberede seg mentalt på en forhåpentlugvis konstruktiv samtale.

Ok

 

Jeg tror faktisk det er bedre å si enn det jeg sa.

 

Så takk, jeg skal gjøre dette om noen dager, det bør vel sikkert gå ca 4 dager til.

Anonymous poster hash: 963a9...1fb

[AnonymBruker]

Samlivet blir mye enklere hvis dere som sitter her og klager hadde kastet den data, mobil, ipadene deres og vært litt sammen med deres menn/koner/ samboere. Her er dere alle perfekte, sexy og lett å gjøre med, mens sannheten er noe helt annet. Med så mye tid som dere bruker her på forumet, er det klart at dere har problemer. Skjerp dere og gå tilbake til familien og vær til stedet, problemene kommer til å bli løst automatisk.

Dr. Love 

Anonymous poster hash: 56f5d...43c