hvor ofte bør man ta celleprøve?

[lilleee88]

Vet det sies hvert 3 år.

Men likevel er det flere av disse som tar hvert 3 år som utvikler livmorhalskreft. Trolig fordi prøvene ikke er 100 % sikre. Jeg ba gynekologen min innkalle meg etter 2 år igjen. Og det var ho enig i. Men hva tenker du? Hvorfor skal man "bare" ta hvert 3 år når den ikke er sikker?

[Mette Moen, Gynekolog]

Det er bestemt av eksperer i org at man tester kvinner mellom 25 og 70 år hvert 3.år. Det er basert på forskjellige forhold som hyppighet av forstadier/kreft og risiko for falsk negative prøver (og underbehandling) samt falsk positive prøver (med risiko for overbehandling). Når noen likevel får kreft kan det selvsagt skyldes at analysen var feil, men det er også enkelte krefttyper som ikke fanges opp og noen som vokser så hurtig at man ikke finner dem på et forstadium. Nå er det studier på gang som ser på om noen kvinner er spesielt utsatte, de som har følger etter infeksjon med HPV (virusforandringer). For de som ikke har det, vil man nøyes med prøvetaing hvert 5.år.

 

Jeg synes at både pasienter og leger skal holde seg til det som eksperter har funnet frem til.

 

Vennlig hilsen Mette

[AnonymBruker]

Hei Mette, takk for at du svarer på våre spørsmål

Jeg synes det er kjempevanskelig å gjennomføre gu fordi jeg skammer meg over og har så store komplekser for kroppen min (40 kg overvektig) og fordi jeg har opplevd overgrep som også har gjort meg utrygg. Jeg har så mange tanker knyttet til de to temaene, og de tankene fører til at jeg ikke gjennomfører slike undersøkelser slik jeg burde (celleprøve).

Har du noen råd til meg og evt andre i samme båt?

Jeg gjennomfører ikke gu med mindre jeg er helt nødt.

Mvh

40 åring

Anonymous poster hash: 75446...1d2

[AnonymBruker]

Hei, du må bare prøve og kople ut kroppen og lukke øynene og drømme deg vekk... Undersøkelsen er kjapt gjort og smertefri. 
Om du er redd, gå til noen du stoler på. Føler du det mest behagelig om det er en kvinne, så be om det.
Både fastlege og gynekolog kan gjøre denne undersøkelsen. Jeg går til fastlegen. Jeg har ikke fått noen påvisninger de gangene jeg har tatt det, men nå er jeg glad jeg blir innkalt hvert 3. år. Jeg må bestille timen selv da, men det at jeg blir påmint gjør at jeg føler en slags forpliktelse o m å bestille meg time.

En må bare legge forfengeligheten til side. Legene har sett alle slags folk, tjukke, tynne, stygge, pene, barberte, hårete, kvisete, sårete... tro meg - de har sett alt, og når man har sett så mye som de, så bryr de seg ikke lenger... De er som en bilmekaniker, de er mest opptatt av "motoren" - det de skal sjekke... og ved en g.u. så er det hvordan forholda der er, om den er bakovervendt, om der er polypper, om der er mistenkelige forandringer... kroppen din ellers ser de rent lite på.

Jeg fikk tips om å ta noe smertestillende før undersøkelsen... kanskje du kan diskutere dette med fastlegen, kanskje noe smertestillende og noe beroligende? Så kan du ha med deg hodetelefoner og musikk på øret og legge deg ned og lukke øynene, og slappe av. Be om at de varmer opp utstyret så du ikke kipper deg om det er kaldt. 

Undersøkelsen er som sagt kjapt gjort - og det er verre om du skulle bli syk enn denne korte stunden. Skulle det være noe muffens, så rekker de å sette igang behandling før det er for sent. 

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 5b82d...d1c

[Mette Moen, Gynekolog]

Det er lagt inn et nytt spørsmål her i tråden. Jeg skal bare kort svare at legen ikke kan sammenlignes med en bilmekaniker, og de ser ikke på pasienten som en maskin som skal kontrolleres.

 

Legen ser -håper jeg- pasienten som et menneske med et ønske, med et problem. Overvekt betraktes som en sykdom, ikke som noe pinlig. Noen ganger kan det hos sterkt overvektige være vanskelig å få lange nok instrumenter til å se livmorhalsen. Da kan pasienten henvises til gynekolog som har spesial utstyr.

 

Jeg synes ikke det skal tas smertestillende eller beroligende midler før en vanlig gynekologisk undersøkelse. Det er viktig at pasienten har tillit og god kontakt med legen som skal undersøke. Fortell gjerne om engstelsen på forhånd. Husk at du kan ha en venn eller din partner med på undersøkelsen, det kan kanskje hjelpe.

 

Vennlig hilsen Mette

[AnonymBruker]

Tror nok at jeg fortsetter å la det være så lenge det ikke skjer noen forandringer. Jeg får ikke slik tillit til noen leger, aldri hatt det. Selv ikke da jeg var normalvektig. Jeg var også til en gynekolog som kjeftet på meg da jeg var 18 fordi jeg var til en undersøkelse som krevde lokalbedøvelse (de førte et rør inn i urinrøret). Han mente det var tull å henvise meg til den undersøkelsen og skjønte ikke hvorfor jeg var der, de fant ikke noe og sa det var "psykisk". Men jeg ble henvist pga sterke plager. Den episoden også sitter fortsatt fast i meg. Takk så mye for svar og beklager at jeg ikke laget en egent tråd, tnekte det bare passet så godt inn i denne tråden.

Anonymous poster hash: 75446...1d2

[frosken]

@ 1d2: Jeg blir litt spørrende til hvorfor du ber om råd, samtidig som du insisterer på å fortsette som før? Jeg synes også det gir lite mening å bruke en litt ubehagelig episode som ligger 20 år tilbake i tid som unnskyldning for ikke å ta ansvar for egen helse.

[AnonymBruker]

Trekker tilbake siste innlegg, burde ikke skrevet det.

Anonymous poster hash: 75446...1d2

[Mette Moen, Gynekolog]

OK