Nesten brudd

[maria35]

jeg er ei jente på 35 år som er på randen å flytte ut etter samboers ønske bare for en liten tid. jeg ønsker selv ikke dette å vil gjerne gjøre dette bra igjen. vi har vært sammen i 8 år og har hatt store problemer med sønnen min som jeg har fra tidligere han sønnen min er 10 år gammel og har hatt store problemer med at han er så sint å destruktiv. han har også ikke lært det å gå på do enda da han har problemer med mage. jeg å samboer krangler mye om dette og han har rett å slett blitt utrolig sliten å deprimert av dette. han bryr seg om meg men har som meg mistet endel følser. jeg har vel ikke bevist han at jeg klarer å ta tak i ting selv heller slik at ting har blitt bedre men tar dette virkelig alvorlig. som sagt vil han at jeg flytter ut for en liten periode men jeg tørr ikke dette da det for meg er en høflig måte si farvel. vi har ei datter sammen også og siden han sønnen min er så sint av seg så vil han ha henne alene i denne perioden. hva kan jeg gjøre for å bevise for han at jeg klare å bli selvstendig å ta tak i ting samtidig som vi får en harmonisk familie? jeg er så utrolig redd for å miste den familien jeg har og mannen jeg bryr meg så utrolig mye om ? jeg vet vist ting blir på stell så ønsker han å ha meg her. men går det ann for meg å gjøre noe for oss slik at vi vil få det bra? vil ha kjæreste forhold tilbake.

på forhånd takk.

Endret 19. september 2015 av maria35
feil i tekst

[frosken]

Hva er det dere krangler om når det gjelder din sønn? Og får dere hjelp fra helsevesenet i forhold til guttens vansker?

[maria35]

jeg har masse prøvd masse  der ute. men jeg tar samboern min alvorlig så jeg har nå fått skaffet avlastning til han slik han få pratet ut og komme seg bort fra fam innemellom. det er jo det samboer mener er problemet slik at vi har kranglet utrolig masse.  han tror vel å merke ikke på meg når jeg sier jeg skal gjøre ting rett igjen. har vel bevist dette dessverre for lite tidligere. er ikke bare samboer som er utslitt det må jeg si jeg er å men jeg orker ikke tanken på å miste familien min uten at alt er prøvd ut. snakket med han om han kunne gi meg en sjanse til å ta vare på han nå og problemene hjemme slik at han kan restarte seg selv igjen. da svarte han at det var verken et ja eller nei svar til det :-( alle sier det er faktisk et bra svar men jeg er utrolig redd. så har snudd ting på hodet å gjør min del for familien nå så skulle vi prate om det neste uke. som sagt er jeg utrolig redd for d¨årlige nyheter nå:-(

[Solemnity]

Det er litt vanskelig å få oversikt over hva dette dreier seg om.

Hvilken type hjelp/diagnosering får dere i forhold til sønnen deres?

Hvor gammel er datteren deres?

Hva er det du ikke har gjort før, som du gjør nå?

[maria35]

han har hjelp på sykehuset og skole. han har vært i bupa og ppt. nå med mitt valg så får jeg hjelp av noen gode venner som har peil ang psykologi. han er i allefall ikke unormal på noe måter men er utrolig sint av seg og vil helst ikke gjøre ting som for eksempel gå på do hygene osv. har startet med endel ting di siste dagene så det har faktisk fungert men som sagt så tror ikke samboer at jeg klarer å fullføre da jeg tildligere har vært utslitt selv. men han mener kunn jeg som må rette opp dette og det gjør jeg nå.

[Gjest Gargamel]

Jeg synes du ikke skal godta et ultimatum om at du må fikse sønnen din for at dere skal være sammen. Du kan ikke gi noen garanti for at du kan kan løse de problemene, uansett hvor mye du prøver. Det hadde vært mer realt av ham å gjøre det slutt enn å sette deg i en sånn klemme.

Hvis han trenger tid med deres datter, så er det helt forståelig og et rimelig ønske som dere kanskje kan finne løsninger på. Jeg synes du bør prøve å få diskusjonen over på realistiske løsninger på problemene.

[AnonymBruker]

Noe sier meg at kanskje din samboer er en del av problemet  vedr din sønns oppførsel. Mulig det er andre utfordringer ift at han kanskje har en diagnose av et slag. Men, det er totalt urimelig at han forlanger at du skal fixe alt. Er man familie, så jobber man sammen  og avlaster hverandre. Sønnen din er en del av denne familien og han er ikke bare ditt problem. Hva gjør f.eks din samboer for å avhjelpe/avlaste deg og bidra til å løse evt. utfordringer. Hvilken relasjon har han til sønnen din ? 

I mellom linjene leser jeg at din samboer mener dette er ditt anliggende og at han er mer eller mindre fiendtlig innstilt til sønnen din. Tenker at det må være veldig vondt for sønnen din i så tilfelle. 

Anonymkode: 71c7f...eb9