Sykdom og sexlyst

[Lena26]

Jeg har datet en fyr i et par måneder. Han har en sykdom (ikke livstruende) som er er såpass sjelden at ingen helt vet hvordan fremtiden kommer til å se ut for han. Sykdommen han ikke sees eller merkes nevneverdig på han på noe måte og idag fungerer han fint, men fremtiden er usikker. Dette er naturligvis en ekstremt stor sak for han men han er en veldig optimistisk gutt som hele tiden prøver å se positivt på dette. Frem til halvannen uke siden var alt helt topp mellom oss, vi så hverandre masse, hadde masse deilig sex, og han var veldig "på" (tok mye kontakt hele tiden). Så hadde han en legetime som han hadde ventet veldig lenge på som ikke gikk så bra. I forkant av denne timen snakket vi veldig mye om hans forventninger, forhåpninger og bekymringer til denne timen. Han betegnet den som en milepæl i livet hans som hadde mye å si for fremtiden. Etter denne timen som da som sagt ikke gikk så bra, har alt endret seg. To dager etterpå (forrige helg) spurte jeg om han ville komme bort, og fikk som svar at han helst ville være for segselv litt for alt var litt kaos i hodet hans om dagen, og da var det enklest å være alene. Han er dog ekstremt flink til å berolige meg om at dette ikke har noe med hans følelser for meg å gjøre, og han skriver støtt og stadig hvor mye han tenner på meg, gleder seg til å treffe meg osv. Jeg respekterte at han ville være alene, men etter 2 dager valgte jeg å ringe han for å høre om det gikk bra med han. Vi snakket sammen i 3 timer om alt han tenkte rundt sykdommen og legetimen, men så snakket vi også mye om oss og sex (så helt aseksuell var han ikke blitt). Likevel, vi har nå ikke sett hverandre siden legetimen. Vi har sendt en del meldinger denne uken  (helst jeg som har sendt først) og vi har mye sms sex, og han skriver hele tiden "neste gang skal vi..." "gleder meg til å ...", "tanken på hvor deilig det er (snart blir")"  så det virker helt som om han har tenkt til å fortsette å treffe meg. MEN likevel tar han ingen insj til å treffe meg? VI bor rett ved hverandre, så hvorfor har vi sms sex når han egentlig bare kan komme bort istedet og ha ordentlig sex? Før legetimen så var det det som ville skjedd, men nå virker det som om han ikke "tørr" å treffe meg fordi han ikke "tørr" å ha sex med meg, og er redd jeg kommer til å forvente det dersom vi treffes. Jeg skjønner ingenting og det er ekstremt vanskelig for meg å sette meg inn i situasjonen hans, og hvordan det påvirker sexlysten hans. For sexlysten virker jo som er der egentlig.. Noen som har noe tanker rundt dette?

[Gjest Gargamel]

Han har nok hodet ganske fullt av tanker om sykdommen, og jeg regner med han trenger litt tid på å fordøye det. Jeg synes det er alt for tidlig å spekulere på om han har mistet sexlysten pga en sykdom. Det har tross alt bare gått en drøy uke.

Jeg tror det ville vært en bra investering for deg å fokusere mer på hva han går gjennom, så blir nok ting mer normalt om en stund.  

[Lena26]

Hei og takk for svar. Det virker kanskje som jeg overfokuserer litt på dette med sex, men vi har frem til legetimen hatt veldig lidenskapelig sex og mye fokus på sex, og da blir man litt usikker når alt dette bare plutselig forsvinner. Eller det forsvinner egentlig ikke, for på meldinger er han like opptatt av det, det virker bare som om han ikke er keen på å ha det i virkeligheten lenger?  Jeg prøver absolutt å fokusere på det han går gjennom hvilket også er grunnen til at jeg prøver å ta en del kontakt, høre om det går bra med han, om det er noe jeg kan gjøre osv. Jeg tror det jeg ikke helt skjønner er hvorfor han gjerne pensler samtalene på sms eller telefon inn på sex, men plutselig ikke vil møte meg og ha det? Jeg prøver å ikke ta det personlig, jeg prøver å tenke på at han er i den situasjonen han er i og vise forståelse for det, men det er faktisk litt vanskelig å ikke ta det personlig. Det hadde nesten vært enklere om han ikke var så seksuell på meldinger/telefon for da hadde jeg tenkt at han ikke hadde det i tankene i det hele tatt.

[Gjest Gargamel]

Det enkleste er vel å gå ut ifra at det er akkurat som han sier, nemlig at han foretrekker å være alene med med de vanskelige tankene. Kanskje han ikke liker å vise seg når han er langt nede. Hvis han penger samtalene over på sexprat er det nok ikke der problemet ligger. Kan du ta initiativ til å besøke ham?

[Bookworm]

Sykdom er tøft, og det tar tid å prosessere at man har tilstander eller sykdommer som man må leve med resten av livet, og som kanskje også forandrer det livet man kjenner. 
Jeg synes du skal stole på det han sier, han trenger tid alene med tankene sine - dette handler ikke om deg, dette handler om ham. Gi ham tid, la ham snakke når han vil, vær der for han når han trenger deg og hold deg unna når han trenger tid alene. Så kommer alt det andre med tiden.