Ultimatum og alkohol!

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har nå stilt ett ultimatum til min samboer om at han må velge mellom meg og barna og alkoholen. Han sa ikke da hva han valgte,men hadde han valgt alkoholen hadde han sagt ifra håper jeg???

Siste hendelsen var for 14 dager siden hvor jeg følte det var såpass alvorlig at det kunne stått for livet hans (han er ikke voldelig av noe slag) han skjønte hva jeg mente og beklaget mye. Forran oss nå kommer julebord,30 års lag,40 års lag og 60 års lag. Jeg gruer meg utrolig mye og har lyst til å stå over det meste,men samtidig tenker jeg at det kanskje kan være en siste mulighet for han også. Det skal jo ikke være slik i ett forhold at vi ikke kan dra på noe sammen eller gjøre ting ssmmen. Han koser seg ikke med alkohol,han tømmer det i seg og klarer ikke å takke nei når noen spør. 

Framtiden? Tja jeg må innrømme at jeg har tenkt flere ganger at dette forholdet er ferdig, men har også lyst til å gi det en sjanse,alle fortjener det,men en dag er det ikke flere sjanser!

 

Anonymkode: 2571f...280

[Lillemus]

Er det sånn at han tror han har kontroll og tror at han kan drikke bare litt, men at det går galt hver eneste gang? Da er han inne i et veldig farlig spor. Drikker han ofte?  Mener han selv at han har et problem?

For dine barns skyld bør du sende ham på dør, de fortjener ikke å vokse opp med at en forelder mener dette er et normalt forhold til alkohol, for det er det ikke.

[AnonymBruker]

Før jul i fjor hadde han episode som ikke var bra og da skulle ha slutte å drikke. Dette varte i ett par uker. Så gikk det bra til vi skulle på konsert hvor han sovna på en stol ved siden av ei som hjalp han dit. I sommer drakk han i smug av andre da jeg kommenterte dette,for da så jeg ikke at det minka på flaskene. På tur med barna var han dritings når vi skulle spise middag og husket ikke etterpå at han hadde betalt eller ikke. Jeg har konfrontert han med dette,men det går bare inn der og da. For ett par helger siden drakk han seg dritings på underkant av to timer. Han beklaget seg også da etterpå. Jeg sa jeg er sliten av å måtte leve med disse bekymringene og at jeg vil ikke ha det slik. 

Anonymkode: 2571f...280

[AnonymBruker]

Nå er jeg klar for å ta imot hvis alt går imot meg. Jeg har avlyst ett selskap og brukt unnskyldningen at jeg ikke får barnevakt.....Ett annet har jeg sagt jeg kan kjøre da det er litt unna og at vi har barnevakt hjemme hos oss og greit å komme seg hjem i grei form. Men når det gjelder ett annet som muligens innebærer en hel helg har jeg sagt at jeg gruer meg til drikkingen og at det ikke er noe god følelse. Jeg er ikke en person som klarer å gi faen og ikke bry meg. Sånn kan jeg ikke ha det. Har ikke fått noe godt svar tilbake men håper så klart at han får tenkt seg om og driter han i det er nok vi ferdige i forholdet......

Anonymkode: 2571f...280

[AnonymBruker]

Når en får svaret at da må en slutte å drikke alkohol fordi han ikke klarer å stoppe og styre inntak, da har man vel ett alvorlig problem med selvkontrollen? Han sa at jeg bare skulle gi faen i han når det hendte,men da svarte jeg at da har ikke vi noe forhold lenger for jeg er ikke en person som gir faen i min kjære at slikt skjer og at jeg skal være bekymret hver gang alkohol er inne i bildet. Nei da må jeg slutte sa han for som nevnt så klarer han ikke å finne balansen. Jeg spurte hvorfor han ikke klarte å kun kose seg og ikke "bikke" over,men det klarte han ikke å finne svar på og spurte meg tilbake. Men jeg er ingen spesialist så jeg har ikke noe godt svar på hvordan han skal kunne klare det. At han innrømmer det syns jeg er en bra ting,men jeg,dumme meg, sitter nå med dårlig samvittighet og tenker på hvordan fremtiden vil bli med dette problemet. Hater alkohol, det er så ødeleggende! 

 

Anonymkode: 2571f...280