I stedet for å blomstre, stagnerer jeg../Vennesland

[Gjest Helle S]

For et par dager siden skrev jeg et innlegg om at jeg ikke tør å bli elsket, og derfor "motarbeider" min kjære ved å bebreide, vri og vende på alt han sier(snur det til noe negativt), anklager han for ting jeg vet er usanne ..

Jeg sliter.

Jeg tør ikke tillate at hans kjærlighet når fullstendig inn til meg, fordi jeg er så redd fpr hva som da vi skje. Da Risikerer jeg jo å ta sjansen på å bli såret...og det tør jeg ikke.

Kan bli såret nå og, men vet at gir jeg meg helt hen, så vil alt være mye vondere...og spesielt hvis han forlater meg.Og min rasjonelle tanke sier: Han kommer ikke til å forlate deg. Han elsker deg. Min irrasjonelle tanke sier: Han forlater deg sikkert. Du er ikke verd å elske.

I dette forholdet, der jeg er sammen med en som gir av hele seg, elsker meg enormt og skryter av meg både på tomanns og overfor andre - så klarer jeg ikke blomstre.

ALT ligger tilk rette for at jeg burde blomstre, men jeg stagnerer. Går nesten litt tilbake....

Hvorfor skjer dette? Jeg ER redd for kjærligheten, for mine erfaringer med den er vonde. Brutte relajsoner i oppvekst, har vært utsatt for overgrep osv..

Hvorfor er jeg så redd, og hva kan jeg gjøre for å slutte kritisere han og hans kjærlighet til meg?

Sannheten er at jeg er underernært på kjærlighet---men likevel ødelegger istedet for å bygge...

Nå er han sliten...

Jeg og. Kan ikke ha det sånn, men hvor skal jeg begynne for å gjøre noe nmed dette?

plis, gi meg noen råd?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg tror du gir deg selv de rette svarene. Jeg synes du har god innsikt.

Du sliter med dårlige erfaringer i forhold til andre, og er derfor redd for å miste og bli avvist. For å motvirke denne angsten, mobiliserer du en slags balanse i form av en bremse mot kjæresten din. Du er redd for å bli invadert for det kan være risikabelt.

Men all kjærlighet og alt samliv er risikabelt.

Det slipper ingen unna. Det er først når du tør å satse at du får maks uttelling. Inntil du tør det, legger du feller for deg selv ved å sette opp gjerder , som kritikk og angrep mot kjæresten, og mot deg selv.

Jeg råder deg til å snakke mer om disse livsviktige spørsmålene med en fagperson.

Det behøver ikke bli langvarig. Men å bruke noe tid i ro på så avgjørende følelsesmessige ting inne i deg, tror jeg du vil ha igjen for på lang sikt fremover. Her på internet må vi være så korte.

Let i tlf.katalogen, gule sider for aktuelle terapeuter.

Lykke til!