sorg

[AnonymBruker]

Hva gjør man når sorgen i samlivet blir så stor at man flykter?

Når situasjonen er sånn at man må holde ut, hvordan kommer man dit at man ikke flykter, men greier stå i hverdagen med sorgen?

takknemlig for råd, 

Anonymkode: c48d0...67d

[Trine]

Om det er problemer i samlivet som fører til sorg så må man prøve å prate sammen om det. Ev gå til en terapaut sammen. Jeg er sånn som flykter så jeg har ingen gode råd egentlig. Tror man må bestemme seg, enten må man kommunisere og finne løsninger på problemene sammen, ellerså må man gå hvert til sitt. Man skal ikke leve i sorgen, det er ikke bra for hverken deg eller de rundt deg.

[AnonymBruker]

takk

Anonymkode: c48d0...67d

[påskelilje]

Det går an å tenke at en skal holde ut sorgen i f.eks. ett år til eller to (f.eks. til barnet er ferdig med videregående, eller er konfirmert, eller til den etterlengtede familieferien er gjennomført), og så bestemme seg i løpet av perioden for hva en vil gjør etter dette tidspunktet.

Det er ikke lurt å ta noen drastiske avgjørelser midt oppe i en krise når en ikke klarer å se klart.

Det lureste er nok som Trine sier, å gå til en terapeut sammen, som kan hjelpe begge to med å se seg selv utenfra og finne ut om det er nok felles til å bygge videre på, eller om den ene eller begge vil få det best alene. Dersom en har barn, må en selvsagt også se på hele familien også, hvordan den fungerer nå, og hvordan barna vil få det dersom foreldrene flytter fra hverandre.

[AnonymBruker]

Hei

Ja jeg er enig med dere, takk

Anonymkode: c48d0...67d