Normalt at samboer må godkjenne mine venninner?

[ISW]

Jeg trives godt sammen med jenter, og har ganske mange venninner. Ikke at jeg er homofil, men trives egentlig kanskje bedre med å snakke med jenter enn gutter selv om jeg er gutt selv. 

Uansett, i forrige uke var jeg ute og spiste middag med en venninne som jeg ikke hadde sett på en stund. Helt uskyldig, selvfølgelig, hun har også samboer. Vanligvis er ikke samboeren min spesielt interessert i hva jeg skal når jeg går ut, og hun er så godt som aldri med selv, siden hun ikke er spesielt sosial av seg og trives best alene (noe jeg finner grenseløst irriterende men det er en annen diskusjon). Denne gangen sa jeg imidlertid at jeg hadde spist middag sammen med en venninne. For det fikk jeg masse kjeft, i og med at min samboer ikke hadde møtt vedkommende (det er igrunn hennes egen skyld) og av den grunn ikke stolte på at noe "galt" ikke hadde skjedd.

Det kan jo være at hun selv erkjenner at ting ikke fungerer særlig bra (vi har ikke hatt sex siden 2013) og av den grunn ikke stoler på meg. Men jeg synes argumentet med at hun må godkjenne venninnene mine virker helt ekstremt rart.

Synspunkter?

[Gjest Xtra]

Jeg trives godt sammen med jenter, og har ganske mange venninner. Ikke at jeg er homofil, men trives egentlig kanskje bedre med å snakke med jenter enn gutter selv om jeg er gutt selv. 

Uansett, i forrige uke var jeg ute og spiste middag med en venninne som jeg ikke hadde sett på en stund. Helt uskyldig, selvfølgelig, hun har også samboer. Vanligvis er ikke samboeren min spesielt interessert i hva jeg skal når jeg går ut, og hun er så godt som aldri med selv, siden hun ikke er spesielt sosial av seg og trives best alene (noe jeg finner grenseløst irriterende men det er en annen diskusjon). Denne gangen sa jeg imidlertid at jeg hadde spist middag sammen med en venninne. For det fikk jeg masse kjeft, i og med at min samboer ikke hadde møtt vedkommende (det er igrunn hennes egen skyld) og av den grunn ikke stolte på at noe "galt" ikke hadde skjedd.

Det kan jo være at hun selv erkjenner at ting ikke fungerer særlig bra (vi har ikke hatt sex siden 2013) og av den grunn ikke stoler på meg. Men jeg synes argumentet med at hun må godkjenne venninnene mine virker helt ekstremt rart.

Synspunkter?

At man ikke liker at samboer treffer noen av samme kjønn skyldes enten begrunnet eller ubegrunnet sjalusi, eller at det er noe annet og grunnleggende galt i forholdet.

 

Det er vel ikke unaturlig å være litt skeptisk eller i det minste nysgjerrig om samboer går ut med nye bekjentskaper (kan fort oppfattes som date, i det minste av andre parten), men at man treffer gamle venner av motsatt kjønn bør vel være "innafor".

 

(når det er sagt kan man lure på hvorfor du blir i forholdet ut fra det øvrige du skriver, men det har vel sine grunner)

[Gjest Gargamel]

Jeg ville nok likt å vite litt om hvem og hvorfor hvis kona skulle på en slik "date". Jeg ville altså hatt antennene litt ute, men man må til syvende og sist få treffe hvem man vil.

Null sex siden 2013 ville vært full katastrofealarm for min del. Rettere sagt ville alarmen gått i 2014, og jeg ville nok vært ute av forholdet nå, selv om vi har barn.  Hvis det er noe begge er OK med, så blir det noe annet.

[påskelilje]

Jeg ville nok også visst hvem mannen min skulle spise middag med - men jeg er så lite sjalu, at det nok bare hadde vært pga nysgjerrighet. Tror aldri det har skjedd at en av oss har spist middag med kun en av det andre kjønn, så for oss ville det vært litt rart.

Trodde forøvrig at dere gikk hver deres vei i fjor en gang?

 

[Høstløv]

Jeg ville likt det særdeles dårlig hvis mannen min gikk på byen med en dame, jeg ikke kjente.

[Madelenemie]

Jeg trives godt sammen med jenter, og har ganske mange venninner. Ikke at jeg er homofil, men trives egentlig kanskje bedre med å snakke med jenter enn gutter selv om jeg er gutt selv. 

Uansett, i forrige uke var jeg ute og spiste middag med en venninne som jeg ikke hadde sett på en stund. Helt uskyldig, selvfølgelig, hun har også samboer. Vanligvis er ikke samboeren min spesielt interessert i hva jeg skal når jeg går ut, og hun er så godt som aldri med selv, siden hun ikke er spesielt sosial av seg og trives best alene (noe jeg finner grenseløst irriterende men det er en annen diskusjon). Denne gangen sa jeg imidlertid at jeg hadde spist middag sammen med en venninne. For det fikk jeg masse kjeft, i og med at min samboer ikke hadde møtt vedkommende (det er igrunn hennes egen skyld) og av den grunn ikke stolte på at noe "galt" ikke hadde skjedd.

Det kan jo være at hun selv erkjenner at ting ikke fungerer særlig bra (vi har ikke hatt sex siden 2013) og av den grunn ikke stoler på meg. Men jeg synes argumentet med at hun må godkjenne venninnene mine virker helt ekstremt rart.

Synspunkter?

Hei!

Jeg syns det er rart, og jeg syns det er helt feil.

min mann har mange venninner, svært nære og gode, de er ute sammen, eller han hos dem eller de her, det varierer,

jeg har absolutt ingen mistanker om at han er utro, jeg vet de er gode venner, og jeg syns det er bra.

Jeg har etter hvert blitt bedre kjent med noen av dem, og de er hyggelige mennesker, som gjerne vil ha meg med på ting, men de respekterer at jeg ikke er sosial i samme grad og på samme måte som de,

Noen av kvinnene har feks kjøpt gaver til meg i utlandet, de spurte om det var noe de skulle se etter, jeg kom på noe, og da jeg ville betale ville de ikke ha penger. Så da ble det gave.

Hvis man ikke kan stole på hverandre i et forhold, gi hverandre fullstendig frihet, bare man ikke skussler med ansvar, så er et forhold ikke solid nok, for meg blir et forhold med alt annet enn tillit ikke noe ok,

Jeg stoler 100 % på min mann, men han stoler ikke 100 % på meg, tror jeg, siden han snoker i min mail , lagrer passord og gir seg ut som meg, på ulike nettsider. Det er sårende, ikke avgjørende for mitt forhold til han, men det bryter fullstendig med mine egne grunnleggende prisnipper. 

[ISW]

Oisann, det var visst litt aktivitet på dette forumet også. Trodde det var relativt dødt andre steder enn Åpent Forum og Psykiatri. Tusen takk for svar, alle sammen.

Jeg tenker at for min egen del, så ville jeg ikke reagert på om min samboer spiste middag med en kompis, (vel, jeg hadde nok det men det ville kanskje mer være fordi det i seg selv nærmest ville vært oppsiktsvekkende om hun gjorde noe sosialt). 

Hvorfor er vi sammen? Jeg vet ikke helt. Synes situasjonen er totalt uakseptabel (en ting er jo å ikke ha hatt sex på to år, men det er en rekke andre ting også). Men jeg er jo glad i henne, og skjønner på en måte at hun ikke har de samme behovene som jeg har. Blir jo litt som Sheldon Cooper, for de som ser på TBBT.

[Momo]

I utgangspunktet kan man ikke noe for at man blir sjalu, men man velger selv hva man gjør med det. Hadde samboeren min møtt ei venninne jeg ikke visste hvem var på middag så hadde jeg nok blitt litt småsjalu, men jeg hadde bitt det i meg fordi jeg stoler på ham. Til nød hadde jeg informert ham om hva jeg følte bare så han var klar over det, men jeg hadde aldri kjefta på ham og krevd at han ikke traff henne igjen. Jeg mener at man burde kunne ha så godt som akkurat de vennene/venninnene man vil. Men det er nok som du sier at situasjonen påvirker hva hun føler.

Helt ærlig synes jeg det er et veldig rart forhold dere har da. Det høres ut som om dere burde få rydda opp i behovene deres og enten finne noe dere begge kan leve med eller bare komme dere videre. Hun er tydeligvis ikke nok for deg og du er ikke egentlig nok for henne heller, så akkurat nå sløser dere bare tid.

[Momo]

Jeg stoler 100 % på min mann, men han stoler ikke 100 % på meg, tror jeg, siden han snoker i min mail , lagrer passord og gir seg ut som meg, på ulike nettsider. Det er sårende, ikke avgjørende for mitt forhold til han, men det bryter fullstendig med mine egne grunnleggende prisnipper. 

Gjør han virkelig dette? Jeg håper isåfall at du har sagt ifra til ham at du ikke synes det er greit, for det er det virkelig ikke.

[Lillemus]

Jeg stoler 100 % på min mann, men han stoler ikke 100 % på meg, tror jeg, siden han snoker i min mail , lagrer passord og gir seg ut som meg, på ulike nettsider. Det er sårende, ikke avgjørende for mitt forhold til han, men det bryter fullstendig med mine egne grunnleggende prisnipper. 

Har du fått noen forklaring på hvorfor han gjør dette? Jeg hadde blitt fly forbanna og det han gjør når han utgir seg for å være deg er faktisk ulovlig og straffbart (tror jeg i alle fall).

[AnonymBruker]

Gjør han virkelig dette? Jeg håper isåfall at du har sagt ifra til ham at du ikke synes det er greit, for det er det virkelig ikke.

nei,

jeg vil ha fred og ro, så jeg orker ikke si det. Dette med fred og ro, er jeg kanskje mer avhangig av enn andre.

Anonymkode: 4c11d...7c5

[AnonymBruker]

Har du fått noen forklaring på hvorfor han gjør dette? Jeg hadde blitt fly forbanna og det han gjør når han utgir seg for å være deg er faktisk ulovlig og straffbart (tror jeg i alle fall).

Nei, da blir det krangling og jeg orker ikke mer av det.

Anonymkode: 4c11d...7c5

[Gjest Gargamel]

Har du fått noen forklaring på hvorfor han gjør dette? Jeg hadde blitt fly forbanna og det han gjør når han utgir seg for å være deg er faktisk ulovlig og straffbart (tror jeg i alle fall).

Jeg var på et kurs i nettvett for et par uker siden ("Bruk Hue" i regi av skolen) og fikk høre at sånt (ID-tyveri) er straffbart og gir bøter eller fengsel. Eksemplene de nevnte var å logge inn på en annens FB-side og legge ut ting, og å sende tullemeldinger fra en annens mobiltelefon. Jeg vil tro det i praksis har mye å si hva motivet for handlingene er, og omstendighetene rundt.

Jeg kan godt forstå at man ikke orker å anmelde sin egen ektefelle.

 

Edit: Beklager avsporing.

Endret 25. november 2015 av Gargamel

[AnonymBruker]

Jeg var på et kurs i nettvett for et par uker siden ("Bruk Hue" i regi av skolen) og fikk høre at sånt (ID-tyveri) er straffbart og gir bøter eller fengsel. Eksemplene de nevnte var å logge inn på en annens FB-side og legge ut ting, og å sende tullemeldinger fra en annens mobiltelefon. Jeg vil tro det i praksis har mye å si hva motivet for handlingene er, og omstendighetene rundt.

Jeg kan godt forstå at man ikke orker å anmelde sin egen ektefelle.

 

Edit: Beklager avsporing.

jeg anmelder ikke min mann, jeg elsker han, men jeg misliker at han gjør sånt.

Anonymkode: 4c11d...7c5

[Lillemus]

Jeg kan godt forstå at man ikke orker å anmelde sin egen ektefelle.

Ser den. Men samtidig så er det vel ganske alvorlig dersom partneren faktisk gjør noe slikt? Da lukter det av mistro og overvåkning synes jeg, i forhold til om en kompis går inn på en fb-profil som ikke er logget ut og legger ut en teit melding.

[Momo]

nei,

jeg vil ha fred og ro, så jeg orker ikke si det. Dette med fred og ro, er jeg kanskje mer avhangig av enn andre.

Anonymkode: 4c11d...7c5

Ja, jeg kan forstå at det akkurat nå er litt for mye annen uro slik at det kan gjøre det verre å ta opp slike ting. Men hvis han gjør det igjen ved en senere anledning når det ikke er så turbulent, så synes jeg du skal spørre på en saklig måte hvorfor han gjør dette. Det er relativt alvorlig og unødvendig, så slikt skal man ikke behøve å leve med, og det burde egentlig ikke skape ufred at du bare sier ifra. Kanskje han ikke er klar over at du vet det og at han ikke ville gjort det dersom han følte seg avslørt.

[Lillemus]

Ja, jeg kan forstå at det akkurat nå er litt for mye annen uro slik at det kan gjøre det verre å ta opp slike ting. Men hvis han gjør det igjen ved en senere anledning når det ikke er så turbulent, så synes jeg du skal spørre på en saklig måte hvorfor han gjør dette. Det er relativt alvorlig og unødvendig, så slikt skal man ikke behøve å leve med, og det burde egentlig ikke skape ufred at du bare sier ifra. Kanskje han ikke er klar over at du vet det og at han ikke ville gjort det dersom han følte seg avslørt.

Det er flere år siden hun snakket om dette første gangen så det har pågått lenge.

[Gjest Ladytron]

Jeg trives godt sammen med jenter, og har ganske mange venninner. Ikke at jeg er homofil, men trives egentlig kanskje bedre med å snakke med jenter enn gutter selv om jeg er gutt selv. 

Uansett, i forrige uke var jeg ute og spiste middag med en venninne som jeg ikke hadde sett på en stund. Helt uskyldig, selvfølgelig, hun har også samboer. Vanligvis er ikke samboeren min spesielt interessert i hva jeg skal når jeg går ut, og hun er så godt som aldri med selv, siden hun ikke er spesielt sosial av seg og trives best alene (noe jeg finner grenseløst irriterende men det er en annen diskusjon). Denne gangen sa jeg imidlertid at jeg hadde spist middag sammen med en venninne. For det fikk jeg masse kjeft, i og med at min samboer ikke hadde møtt vedkommende (det er igrunn hennes egen skyld) og av den grunn ikke stolte på at noe "galt" ikke hadde skjedd.

Det kan jo være at hun selv erkjenner at ting ikke fungerer særlig bra (vi har ikke hatt sex siden 2013) og av den grunn ikke stoler på meg. Men jeg synes argumentet med at hun må godkjenne venninnene mine virker helt ekstremt rart.

Synspunkter?

Jeg har ikke opplevd det selv, men tror jeg ville blitt litt sjalu hvis min samboer hadde spist middag med ei jeg ikke kjente og han ikke hadde nevnt på forhånd at han skulle det. Så hadde jeg vel prøvd å formidle på en fin måte at jeg hadde hatt lyst til å hilse på henne også. Hvis det var noen jeg hadde hilst på fra før så hadde det nok gått fint.

[Lillemus]

Jeg har ikke opplevd det selv, men tror jeg ville blitt litt sjalu hvis min samboer hadde spist middag med ei jeg ikke kjente og han ikke hadde nevnt på forhånd at han skulle det. Så hadde jeg vel prøvd å formidle på en fin måte at jeg hadde hatt lyst til å hilse på henne også. Hvis det var noen jeg hadde hilst på fra før så hadde det nok gått fint.

Jeg stoler 110% på kjæresten min, men jeg må innrømme at jeg ikke hadde hoppet opp og ned og klappet i hendene om han gikk ut med en annen kvinne nei... Det hadde neppe han gjort om jeg hadde gått ut med en annen mann heller.

[Gjest Xtra]

Jeg stoler 110% på kjæresten min, men jeg må innrømme at jeg ikke hadde hoppet opp og ned og klappet i hendene om han gikk ut med en annen kvinne nei... Det hadde neppe han gjort om jeg hadde gått ut med en annen mann heller.

Reagerer du negativt om mannen din skal ut med en mann!? Det høres merkelig ut å ikke ha høyde for et sosialt liv med kompis(er) utenfor parforholdet.