Viktige avgjørelser må tas i 2016

[AnonymBruker]

Vi har hatt mye lettere dager etter terapitimen. Vi tok tak i et par veldig konkrete ting, og har fått snakket litt om det og endret litt adferd på det (det var helt essensielt for meg at han virkelig forstod at dette betyr enormt for meg), og i alle fall for meg så har det lettet en god del. Han har virket som om han er lettet over at det går bedre mellom oss, men jeg har også sagt at det er ikke noe qiuck-fix, som gjør at alt bare er fryd og gammen for min del. Ikke at jeg skal tviholde på vonde følelser, men det er så mye vanskelig mellom oss, så jeg tror vi må i alle fall fra begynnelsen snakke gjennom ting i terapitimen, og så evt jobbe videre med det hjemme. Vi sover bedre, heldigvis. Det var enormt slitsomt de ukene der vi omtrent ikke sov, noen av oss. Nå skal vi ha ny time i ettermiddag, og det ser jeg frem til. Det blir i alle fall ikke noe brå endring i sivilstatus, slik jeg tenkte for en måned og to siden, jeg bestemte meg for å gi terapien en sjanse. Jeg har mye jeg gjerne vil få sagt, men er veldig usikker på hvor mye av det jeg tenker, som skal ut. Jeg orker ikke ha det slik vi har hatt det den siste tiden, men er veldig usikker på hvor lite/mye av endring i positiv retning som er nok for at jeg fortsetter.

Anonymkode: acb9f...f0f

[AnonymBruker]

Det var veldig godt å ha en time igjen i går, tror det var tre uker siden sist. Terapeuten er veldig dyktig. Mannen min er veldig fornøyd med hvordan vi nå har endret kurs og kommet nærmere hverandre, jeg er nok mer tilbakeholden, selv om jeg også nå har det bedre enn i desember. Det er fortsatt veldig sprik mellom hvordan vi oppfatter forholdet, og hva som skal til for at også jeg skal oppleve det godt.

Det ene barnet vårt sa for et par dager siden at vi kranglet så mye. Jeg synes jo det har vært mye mindre krangling og mer fredelig hjemme, men det er klart at det absolutt ikke er full harmoni hjemme ennå.

Anonymkode: acb9f...f0f

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det var veldig godt å ha en time igjen i går, tror det var tre uker siden sist. Terapeuten er veldig dyktig. Mannen min er veldig fornøyd med hvordan vi nå har endret kurs og kommet nærmere hverandre, jeg er nok mer tilbakeholden, selv om jeg også nå har det bedre enn i desember. Det er fortsatt veldig sprik mellom hvordan vi oppfatter forholdet, og hva som skal til for at også jeg skal oppleve det godt.

Det ene barnet vårt sa for et par dager siden at vi kranglet så mye. Jeg synes jo det har vært mye mindre krangling og mer fredelig hjemme, men det er klart at det absolutt ikke er full harmoni hjemme ennå.

Anonymkode: acb9f...f0f

Tenker du at målet er full harmoni?

Jeg har fortsatt tanker om at du burde hatt en egen samtalepartner ved siden av parterapien, da jeg tenker at du trenger å sortere tankene dine i større grad enn hva som kanskje er mulig innenfor den rammen.

[AnonymBruker]

50 minutter siden, frosken skrev:

Tenker du at målet er full harmoni?

Jeg har fortsatt tanker om at du burde hatt en egen samtalepartner ved siden av parterapien, da jeg tenker at du trenger å sortere tankene dine i større grad enn hva som kanskje er mulig innenfor den rammen.

Godt spørsmål. Ja, sånn teoretisk tenker jeg meg at det optimale forholdet mellom to mennesker, er at de trives sammen, liker å være sammen, akseptere og respekterer hverandres ulikheter, kan kommunisere bra rundt både hverdagslige trivialiteter, privatøkonomi og livets store spørsmål, at de har humor sammen, at sexbehovet er sånn rimelig likt, at de er ganske enige om hvor mye tid som skal brukes på både jobb og på fritid, og enige om hvordan de mellommenneskelige relasjonene bør være mellom voksne og barn i familien, mellom ektefellene og mellom kjernefamilien og øvrig familie/venner skal være - og at det er et mål å strekke seg mot. Vi vil nok aldri målet om full harmoni, men jeg håper at vi kommer nærmere målet om en harmonisk familie, der de overnevnte punktene er viktige samtaletemaer.

Anonymkode: acb9f...f0f

[mariaflyfly]

Hvordan går det med deg?

[AnonymBruker]

19 timer siden, mariaflyfly skrev:

Hvordan går det med deg?

Takk for at du spør!

Situasjonen er en helt annen nå, enn den var da jeg startet denne tråden. Hadde vi ikke hatt det bakteppet vi har med det grusomme siste året, og med flere dårlige perioder i tillegg i mange år, så hadde jeg nok vært bortimot fullstendig lykkelig og avslappet. Vi har det altså så bra sammen som vi ikke har hatt på lange tider. Vi startet jo med terapi, og jeg var jo egentlig temmelig skeptisk, fordi jeg mente at vi hadde prøvd så lenge uten å få til noen endring. Men det har faktisk hjulpet veldig. Vi har veldig konkrete, jeg har fått satt ord på mye som gjelder både sex/samliv, temperament, ferier, bruk av tid (jobb/fritid/barn) osv - og vi har til en viss grad klart å snakke litt om dette hjemme også. Det fungerer egentlig best når vi blir enige om et tiltak på timen, og så gjennomfører vi det hjemme, uten at vi egentlig problematiserer det så voldsomt mer på hjemmebane.

Men, jeg må si at jeg ble voldsomt forundret da terapeuten sa på forrige time at han syntes det gikk så bra med oss at vi kanskje ikke trengte flere timer.  Da protesterte jeg. Jeg har ikke vært ærlig på hvor ille jeg hadde det, og jeg vet at det er veldig mye mer vi må snakke gjennom med hjelp av terapeuten før alt er bra igjen (hvis det noen gang kan bli det da - eller full harmoni, som jeg skrev om tidligere). Jeg synes rett og slett det var lit svakt av terapeuten at han ikke ser at her ligger det mye mer under overflaten. Så på neste time må jeg jo da være forsiktig med å fokusere på det som går bra, hvis det fører til at han tror at alt funker.

Men altså - på nåværende tidspunkt er det ikke snakk om noen separasjon. Hverdagen fungerer mye bedre, vi sover, omtrent ingen krangling eller taushetskriger, og fremtidshorisonten (det vi snakker om og planlegger) er i alle fall minst høsten.

Anonymkode: acb9f...f0f

[AnonymBruker]

For de som har skrevet innlegg i tråden her, så vil jeg bare oppdatere dere med at den positive endringen har fortsatt. Det hadde jeg ikke trodd var mulig rundt jul og nyttår! Er så uendelig lettet over at vi har funnet tilbake til mye av det gode vi hadde sammen før. Er likevel redd for at vi skal falle tilbake til gamle mønster, og det har vi snakket sammen om. Vi klarer å ha dialog om både hverdagslogistikk, ting med barna, ferier og andre temaer som vi ikke har klart å snakke om tidligere. Det gjenstår selvsagt en god del før vi virkelig kan slappe av og tenke at nå er vi helt gjennom krisen, men det er i alle fall mye lettere for hele familien å leve nå. Jeg valgte ikke å si til mannen min hvor nær separasjon jeg var i vinter, valgte å holde de verste tankene for meg selv, og det tror jeg var rett når vi nå ser ut til å ha en fremtid sammen.

Noe som vi har begynt å ta tak i, men som vi har en god del å jobbe med om, er aksept og raushet for hverandres interessefelt. Også økonomi er fremdeles litt betent. Men vi jobber med saken :-)

Anonymkode: acb9f...f0f