Er sjalusien kun min skyld?

[AnonymBruker]

Etter 4 års forhold har jeg utviklet meg til å bli veldig sjalu og kontrollerende mann. Slik var jeg ikke før og det plager meg. Hun jeg er sammen med mener at jeg ødelegger mange hyggelig kvelder fordi jeg vil kontrollere henne og ikke stoler på henne. Er i midten av 40 årene og har et par andre seriøse forhold bak meg. Jeg tar på meg skylden for den jeg er nå og vet selv at dette ikke er bra, og på sikt kan de ødelegge forholdet. Men jeg synes også at hun jeg er sammen med har noe av skylden for hvorfor jeg er blitt slik. Grunnen til dette er at hennes oppførsel spesielt i lyst lag kan være svært utfordrende å forholde seg til. Hun nyter oppmerksomhet fra andre menn og oppsøker gjerne tidlige forbindelser hvis hun ser disse ute på byen. Jeg vil aldri nekte henne å hilse og prate med xer osv, men å bli veldig glad for å treffe dem og/eller å overøse dem med oppmerksomhet mener jeg ikke er greit. Vi har snakket om dette mange ganger, og jeg møter kun fordømmelse fra henne siden, hun mener at hun ikke har oppført seg dårlig og mener min fremstilling er gal. Jeg vet selv at det ikke bra å være veldig sjalu, men jeg synes den måte hun er på bryter ned tilliten mellom oss. Jeg ønsker bare at hun viser litt mere tilbakeholdenhet og toner ned måten å være på. Ved et par anledninger har det eksplodert mellom oss når vi har vært ute og da har hun rett og slett bare «forsvunnet». Finner henne da igjen seinere i «intim» prat med andre menn. Og da spør jeg meg selv, er det bare meg som er irrasjonelt sjalu eller er det faktisk berettiget? 

Anonymkode: 4c7e9...9f9

[AnonymBruker]

Forsvinner og så finner henne i intim prat med andre menn synes jeg er ikke akkurat vitner om respekt for deg....  Det er jo med på å bygge opp under din utrygghet som på en måte mater sjalusien din. Hadde hun brydd seg ekte om deg hadde ikke hun oppført seg slik mot deg. Her synes jeg hun er mye skyld. Å være smørblid når man møter gamle kjente er jo ikke unormalt. Men å vise respekt for deg og ivareta deg er jo viktig..... Men her trenger du ikke å bli sint. Med mindre hun flørter og gjør det også ekstra for å være ufin mot deg.  Jeg har opplevd verre. At min kjære hadde upassende kontakt med exen bak ryggen min. Og deretter kaller meg syk........ 

Anonymkode: 72e3e...fd0

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg har flere ganger prøvd å ta dette opp på en rolig og salig måte. Forklart hva jeg føler osv, men blir ikke møtt med annet enn fordømmelse og en vrangforestilling av hva som har skjedd. Jeg er smertelig klar over at å bli svært sjalu ikke er noe smart, men når man begynner å tvile på hva hennes hensikter er, kan tanker løpe fort gale veien. Det eneste jeg ønsker en forståelse av min situasjon og at hun ser sin egen rolle i dette...om hun kan da. Eller er det slik at hennes personlighet faktisk synes at det er helt ok å oppføre seg slik?

Anonymkode: 4c7e9...9f9

[XbellaX]

Etter 4 års forhold har jeg utviklet meg til å bli veldig sjalu og kontrollerende mann. Slik var jeg ikke før og det plager meg. Hun jeg er sammen med mener at jeg ødelegger mange hyggelig kvelder fordi jeg vil kontrollere henne og ikke stoler på henne. Er i midten av 40 årene og har et par andre seriøse forhold bak meg. Jeg tar på meg skylden for den jeg er nå og vet selv at dette ikke er bra, og på sikt kan de ødelegge forholdet. Men jeg synes også at hun jeg er sammen med har noe av skylden for hvorfor jeg er blitt slik. Grunnen til dette er at hennes oppførsel spesielt i lyst lag kan være svært utfordrende å forholde seg til. Hun nyter oppmerksomhet fra andre menn og oppsøker gjerne tidlige forbindelser hvis hun ser disse ute på byen. Jeg vil aldri nekte henne å hilse og prate med xer osv, men å bli veldig glad for å treffe dem og/eller å overøse dem med oppmerksomhet mener jeg ikke er greit. Vi har snakket om dette mange ganger, og jeg møter kun fordømmelse fra henne siden, hun mener at hun ikke har oppført seg dårlig og mener min fremstilling er gal. Jeg vet selv at det ikke bra å være veldig sjalu, men jeg synes den måte hun er på bryter ned tilliten mellom oss. Jeg ønsker bare at hun viser litt mere tilbakeholdenhet og toner ned måten å være på. Ved et par anledninger har det eksplodert mellom oss når vi har vært ute og da har hun rett og slett bare «forsvunnet». Finner henne da igjen seinere i «intim» prat med andre menn. Og da spør jeg meg selv, er det bare meg som er irrasjonelt sjalu eller er det faktisk berettiget? 

 

Anonymkode: 4c7e9...9f9

Alt med måte såklart, men flørting er da positivt. Jeg synes nok hun godt kan vise litt hensyn når du forteller henne hvordan du opplever det og hvor vanskelig du synes dette er men på samme tid sitter jeg med en følelse av at det er du som har som har noe å jobbe med, ikke henne.  

Er det ikke viktigere hvem hun drar hjem med på kvelden (deg) enn hvem hun flørter med i selskaper? 

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg har flere ganger prøvd å ta dette opp på en rolig og salig måte. Forklart hva jeg føler osv, men blir ikke møtt med annet enn fordømmelse og en vrangforestilling av hva som har skjedd. Jeg er smertelig klar over at å bli svært sjalu ikke er noe smart, men når man begynner å tvile på hva hennes hensikter er, kan tanker løpe fort gale veien. Det eneste jeg ønsker en forståelse av min situasjon og at hun ser sin egen rolle i dette...om hun kan da. Eller er det slik at hennes personlighet faktisk synes at det er helt ok å oppføre seg slik?

Anonymkode: 4c7e9...9f9

det kan virke som hun utnytter at du er sjalu ved å skylde på deg, at det er din sjalusi hver gang det "er noe " du føler deg utrygg på i en situasjon.  Hersketeknikk lenge leve... Huff..  Å ikke bli tatt på alvor,  bli latterliggjort, sykeliggjort er ikke en person som vil deg vel.  Du virker å vite hva som er normal sjalusi og hva som også er dårlig oppførsel osv, og du beskriver ar du ikke var slik før og blitt kontrollerende i ettertid.  En sak har alltid to sider og to som har noe å jobbe med.  Men det betyr ikke alltid at det er 50/50.. Du selv virker å ha selvinnsikt og ikke ønsker å være så sjalu osv.  Men da må jo hun også se selv hva som også er med på å vedlikeholde din sjalusi og bygge den opp og bli verre.  Hun må se sin egen oppførsel i dette synes jeg. Du ønsker å bli respektert, hørt og bli tatt på alvor som enhver lojalitet inneholder... Om hun ikke ligger med noen andre eller føler noe for andre er det ikke ok å ikke ta sin kjæreste på alvor og  ikke respekterer deg. Det i seg selv gir en generell følelse av utrygghet i forholdet uansett.  Der har hun så absolutt skyld....  Du må jobbe sjalusien,  men hun må virkelig skjerpe egget ser jeg.......  Ingen skal måtte godta eller finne seg i å bli latterliggjort, sykeliggjort eller ikke bli hørt eller tatt på alvor av sin egen kjæreste.  Det handler om generell tillit i forholdet. Lojaliteten man pleier å ta for gitt. Barnslig av henne.  

Anonymkode: 72e3e...fd0

[AnonymBruker]

 

Alt med måte såklart, men flørting er da positivt. Jeg synes nok hun godt kan vise litt hensyn når du forteller henne hvordan du opplever det og hvor vanskelig du synes dette er men på samme tid sitter jeg med en følelse av at det er du som har som har noe å jobbe med, ikke henne.  

Er det ikke viktigere hvem hun drar hjem med på kvelden (deg) enn hvem hun flørter med i selskaper? 

så det å ta opp noe som føles leit, ender med at partner løper avgårde og forverrer situasjonen er ok oppførsel i et forhold? Han har jo ikke noe problem med at hun prater med andre osv. Det er jo det at hun pisser han i trynet med å stikke av som en 14is og deretter prate intimt på trass med andre og gjør han enda mer utrygg. Man må jo forvente i et forhold at man har såpass tillit at når man sier fra om noe som er vanskelig at man blir tatt på alvor.  Og kan løse dette istedenfor å plage han mer enn nødvendig. 

Anonymkode: 72e3e...fd0

[XbellaX]

så det å ta opp noe som føles leit, ender med at partner løper avgårde og forverrer situasjonen er ok oppførsel i et forhold? Han har jo ikke noe problem med at hun prater med andre osv. Det er jo det at hun pisser han i trynet med å stikke av som en 14is og deretter prate intimt på trass med andre og gjør han enda mer utrygg. Man må jo forvente i et forhold at man har såpass tillit at når man sier fra om noe som er vanskelig at man blir tatt på alvor.  Og kan løse dette istedenfor å plage han mer enn nødvendig. 

Anonymkode: 72e3e...fd0

 

Jeg synes egentlig ikke det er rart hun "forsvinner" og snakker med andre dersom det "eksploderer" mellom dem i selskaper eller på fester. 

"Man må jo forvente i et forhold at man har såpass tillit at når man sier fra om noe som er vanskelig at man blir tatt på alvor."  Det er jeg helt enig i, men bør ikke tilliten gå andre veien også? Bør ikke han ha tillit til at hun ikke gjør noe mer enn å prate? Jeg har ikke fått med meg at hun har gjort noe annet enn det, flørte javisst, men det har også stoppet der. 

"Og kan løse dette istedenfor å plage han mer enn nødvendig. " Dette er jeg også stort sett enig i, men hvorfor er det nødvendigvis hun som skal slutte med å være seg selv? Kanskje den som "tar opp noe leit" i dette tilfellet er den som må jobbe mest med seg selv? 

Jeg opplever flørting som sunt og positivt, det samme gjør jeg med sjalusi. I stedet for å kjenne sjalusien som noe automatisk ødeleggende kan man kanskje ta en titt på ens egen mest sannsynlig labre selvfølelse? Hvorfor føler jeg behovet for gjentagende bekreftelser når vi er ute? Hva er det i akkurat dette forholdet som gjør at jeg reagerer slik? Jeg synes det er fint han er åpen ovenfor sin kjæreste, han fortjener å bli tatt på alvor av henne og det synes jeg til en viss grad hun gjør. Han bør ikke kompensere for sin egen usikkerhet ved å nekte/hindre henne i å snakke eller flørte med andre.

 

 

 

Endret 10. desember 2015 av XbellaX

[Kayia]

Etter 4 års forhold har jeg utviklet meg til å bli veldig sjalu og kontrollerende mann. Slik var jeg ikke før og det plager meg. Hun jeg er sammen med mener at jeg ødelegger mange hyggelig kvelder fordi jeg vil kontrollere henne og ikke stoler på henne. Er i midten av 40 årene og har et par andre seriøse forhold bak meg. Jeg tar på meg skylden for den jeg er nå og vet selv at dette ikke er bra, og på sikt kan de ødelegge forholdet. Men jeg synes også at hun jeg er sammen med har noe av skylden for hvorfor jeg er blitt slik. Grunnen til dette er at hennes oppførsel spesielt i lyst lag kan være svært utfordrende å forholde seg til. Hun nyter oppmerksomhet fra andre menn og oppsøker gjerne tidlige forbindelser hvis hun ser disse ute på byen. Jeg vil aldri nekte henne å hilse og prate med xer osv, men å bli veldig glad for å treffe dem og/eller å overøse dem med oppmerksomhet mener jeg ikke er greit. Vi har snakket om dette mange ganger, og jeg møter kun fordømmelse fra henne siden, hun mener at hun ikke har oppført seg dårlig og mener min fremstilling er gal. Jeg vet selv at det ikke bra å være veldig sjalu, men jeg synes den måte hun er på bryter ned tilliten mellom oss. Jeg ønsker bare at hun viser litt mere tilbakeholdenhet og toner ned måten å være på. Ved et par anledninger har det eksplodert mellom oss når vi har vært ute og da har hun rett og slett bare «forsvunnet». Finner henne da igjen seinere i «intim» prat med andre menn. Og da spør jeg meg selv, er det bare meg som er irrasjonelt sjalu eller er det faktisk berettiget?

Dette høres slitsomt ut både for deg å henne. XbellaX har gitt deg gode svar og stilt viktige spørsmål som du gjør lurt i å tenke godt gjennom. I tillegg har jeg et ekstra spørsmål: Hvorfor venter du ikke med å ta opp dette til dere er hjemme, borte fra den "betente" situasjonen der det virker som både ditt og hennes indre bobler, slik at dere kan forklare hverandre i ro og fred hva dere reagerer på? Hvorfor ta det der og da - sammen med ekser, andre og på fest hvor man skal kose seg? Greier du/dere ikke å beherske dere?

Helt tilslutt må jeg innrømme at jeg reagerer på en del av utsagnene/begrepene dine. "Kontrollerende" er et slikt begrep. Som XbellaX sier kan sjalu være en fin navigatør, men kontrollbehov er kun destruktivt mellom to frie, likestilte mennesker. Jeg syns også det å lete etter skyld for din egen atferd hos andre er lite konstruktivt. Du styrer din atferd, og det er langt mer konstruktivt å jage løsninger. Gå for løsningen også om den ender å være at dere avslutter forholdet, er mitt råd. Slik dere har det nå, har ikke forholdet en framtid.