Meg med en gift mann

[Gjest amorøs]

Sitter nå i en situasjon som jeg aldri ville tro at jeg ville ende opp i. For å forklare dette litt, i mitt siste forhold var partneren min utro mot meg, jeg har alltid sett på dette med utroskap som noe forferdelig som ikke kom til å hende meg.

Men nå sitter jeg altså her, og har falt for en gutt/mann som er gift. Jeg har kjent han en god stund ettersom han bor i nærområdet mitt og jeg har tidligere alltid tenkt på han som en grei og ordentlig kar. Vi har pratet sammen noen ganger tidligere og det har vist seg at han nok er en av de som desverre ikke har hatt det lett i ekteskapet sitt, men føler seg veldig bundet økonomisk og med barn.

En kveld møttes vi tilfeldig nok en gang, og pratet om løst og fast, han fortalte om en krangel som igjen hadde oppstått hjemme og var nesten på gråten, dette var forståelig ettersom det skjedde nå i juletider. Jeg satt og trøstet og før jeg visste ordet av det så kysset vi.

Kjemien mellom oss var elektrisk for å si det mildt.

Nå sitter jeg da i en situasjon som så mange før meg. Jeg har aldri vært med en gift mann tidligere men sitter likevel å venter på at vi kan møtes. Han har heller ikke hatt noen utenomekteskapelige affærer tidligere, dette vet jeg ut fra langt kjennskap til ham og han sier han er glad i meg.

Nå undrer jeg på hvordan dette kunne skje, her sitter jeg og ønsker at han var min, jeg som var sånn i mot utroskap.

Undrer på om jeg skal fortsette å smøre meg med tålmodighet, eller om det beste er å kutte. Mange svar vil helt sikkert dreie seg om å kutte, men det er denne følelsen mellom oss som ikke lar seg ignorere i tillegg til at han ikke har hatt det godt hjemme i lang tid.

Jeg vet ikke lenger, noen tips/råd mottas med takk.

[Gjest pot]

Det er vel bare å kjøre på det, du vet vel selv at det er det som kommer til å skje. Til slutt kommer du til å sitte igjen der og føle deg veldig dum. Vært der selv.

[Gjest kjell]

Spør deg selv, hva var det som satte igang "forholdet"? fordi han var interessert i deg eller fordi han var i en veldig vanskelig situasjon og hadde et stort behov for trøst og litt varme fra en annen kvinne. Hva er sannsynligheten for at han vil fremdeles være sammen med deg hvis tingene på hjemmebanen ordner seg? Alltid kjedelig å være moralsk og du er selvfølgelig klar over de sidene siden du har opplevd det selv, men faktisk så kan du være med å gjøre at en familie skilles. God mulig at det uansett ville skje men det kunne kanskje være greit å la de ordne opp i sakene sine for så eventuelt ta opp kontakten hvis det viser seg at det ikke fungerer.

[Gjest malun]

Det eneste fornuftige er å kutte med mannen.

Dersom han vil ha deg, vil han da kutte med kona si og komme til deg - og ting har dermed skjedd på en stueren og ordenltig måte. Da kan du også være sikker på at han virkelig vil ha deg.

Dersom han blir hos kona si, ville han blitt det uansett hvor lenge du hadde holdt på. Du har dermed spart deg selv for mange bortkastede år "i skyggen". Det er så mange triste, vanskelige sider ved å være den såkalte Andre Kvinnen. Hva om han feks blir syk? Da må du stå på sidelinjen, du har ingen rett til noen deler av hans vanlige liv.

Skjønner at det er vanskelig å gi slipp, men for din egen skyld, for hans families skyld og av rent praktiske grunner: Bryt kontakten!

Uansett hva resultatet da blir, er det det beste.

[Gjest sallinger]

Det eneste fornuftige er å kutte med mannen.

Dersom han vil ha deg, vil han da kutte med kona si og komme til deg - og ting har dermed skjedd på en stueren og ordenltig måte. Da kan du også være sikker på at han virkelig vil ha deg.

Dersom han blir hos kona si, ville han blitt det uansett hvor lenge du hadde holdt på. Du har dermed spart deg selv for mange bortkastede år "i skyggen". Det er så mange triste, vanskelige sider ved å være den såkalte Andre Kvinnen. Hva om han feks blir syk? Da må du stå på sidelinjen, du har ingen rett til noen deler av hans vanlige liv.

Skjønner at det er vanskelig å gi slipp, men for din egen skyld, for hans families skyld og av rent praktiske grunner: Bryt kontakten!

Uansett hva resultatet da blir, er det det beste.

Jeg er ei jente som har opplevd det samme som deg,bare at jeg var ung,og lot meg rive med . Jeg veldig ung da dette skjedde,han var gift og hadde to barn. JEg kan av erfaring trygt si at dette blir bare "rot". Han lover ting etterhvert tting han ikke greier å holde. Jeg greide å kapre ham etter å hatt et skjult forhold med ham i 2 år,men likevel var hele forholdet over etter 4 år,og du sitter igjen med en uferdig følelse. Hold deg unna mens du enda tenker klart!!!!

[Gjest Den andre]

Dette er vanskelig, og jeg VET at det du sitter og håper på er et annerkjennende ord fra en eller annen, slik at du kan fortsette forholdet. Ikke sant? "Kanskje noen har fått det til å fungere til slutt??" Jeg har vært der...

Livet er totalt urettferdig innimellom.

Det er bare du/dere som kan avgjøre om dere skal fortsette forholdet. Det er ikke enkelt å bryte av noe som føles riktig, jeg vet det. Men en ting er helt sikkert: DET BLIR IKKE ENKLERE SENERE!

Sjansen for at du en dag sitter med skjegget i postkassen er enorm, men...

Jeg skal ikke si at du skal gjøre verken det ene eller det andre, du må tenke selv. (Lytte liiitt til fornuften også...) Jeg må innrømme at jeg skulle ønske jeg selv hadde avsluttet forholdet til "min" gifte mann mye tidligere. Det hadde sikkert vært vondt da også, men det ble verre!

Det er vanvittig vondt å elske en mann med forpliktelser. Og det gjør det ikke stort bedre at han kanskje elsker deg også?

Jeg vil bare ønske deg lykke til uansett hva du/dere velger å gjøre. Håper du får orden på livet ditt!

Klem fra

[Gjest gå videre]

Du må gi beskjed til ham at du kutter ham ut, og fortsetter å leve livet ditt (treffer andre menn). Hvis han ønsker å gå ut av eksteskapet sitt, må han gjøre det fordi han vil det, ikke fordi han har litt forelsket i deg.

Hvis du, når han er skilt, fortsatt vil ha ham, så får det skje da.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Tro og følelser flytter fjell. Gnistrende kjemi og forelskelse kan se ut til å flytte hva som helst.

Jeg merker meg at du selv har flyttet noen grenser inn i deg ettersom du selv ble utsatt for utroskap. Jo mer vi selv erfarer, jo mindre skråsikre blir vi om livet.

Og godt er det.

Likevel - vær obs nå i forhold til din nye flamme. Avvent situasjonen til han evt. får ordnet opp med sin egen familiesituasjon.

Dine følelser for han behøver ikke å forkastes , men de kan nok bli vonde å holde i tømme. Det råder jeg deg likvel til å forsøke, inntil kysten er mer klar fra hans side. Hvis ikke riskirer du å komme i et virvar av forventninger og følelser, som ikke er positive.

Forsøk å sette fornuften i førersetet de kommende ukene.

[SierDuDet]

Jeg er også ekstremt i mot utroskap og kunne aldri vært det selv. Tror jeg.

Likevel har jeg involvert meg i et par (noen lærer ikke første gang..) slike forhold som du nevner over her. Mitt råd er å vente. Uansett hvor høyt du elsker fyren. Vent. I det minste til han er ute av forholdet med sin kone, for uansett hvor mye han lover å gå, og uansett hvor dårlig han har det i ekteskapet, så er det nok lettere sagt enn gjort å gå, og du sitter etterhvert igjen lang i maska, og føler deg dum.

Been there, done that.

Det er helt greit å forelske seg i han, men lev ditt eget liv fram til han har skilt seg fra kona. Møt andre mennesker, andre menn (helst ugifte..), og kom på denne måten over han.

Ikke stopp livet ditt for denne personen ved å legge deg "på gress" fram til han går. Flertallet av dem går vel trossalt aldri.

Er det ment at det skal bli dere så blir det kanskje nettopp det, men kanskje ikke med det første.

Det er rart hvordan jeg alltid har gitt lignende råd til andre som jeg nå gir til deg, men når man selv er der, da er det faen ikke lett å følge sine egne råd.

Så hør på andre. Stol ikke på deg selv. De fleste andre her sier trossalt det samme som meg, og de har rett. De har alle rett!

Lykke til!

[Gjest amorøs]

Hei!

Tro og følelser flytter fjell. Gnistrende kjemi og forelskelse kan se ut til å flytte hva som helst.

Jeg merker meg at du selv har flyttet noen grenser inn i deg ettersom du selv ble utsatt for utroskap. Jo mer vi selv erfarer, jo mindre skråsikre blir vi om livet.

Og godt er det.

Likevel - vær obs nå i forhold til din nye flamme. Avvent situasjonen til han evt. får ordnet opp med sin egen familiesituasjon.

Dine følelser for han behøver ikke å forkastes , men de kan nok bli vonde å holde i tømme. Det råder jeg deg likvel til å forsøke, inntil kysten er mer klar fra hans side. Hvis ikke riskirer du å komme i et virvar av forventninger og følelser, som ikke er positive.

Forsøk å sette fornuften i førersetet de kommende ukene.

Kjære dere alle sammen

Tusen takk for gode og tydeligvis gjennomtenkte råd.

Det var spesiellt en kommentar jeg bet meg merke i: "ettersom du selv har blitt utsatt for utroskap så har du flyttet noen grenser og jo mer en selv erfarer jo mindre skråsikre blir vi om livet."

Jeg fikk vel den følelsen tidlig etter forholdet mitt som endte som det gjorde at det var lite jeg følte meg sikker på etterhvert. Mange tanker jeg tidligere hadde om livet og hvordan det skulle være har nok endret seg, om det har blitt til det værre eller til det bedre vil vel tiden vise.

Avgjørelsen min vil nok være til det beste for alle parter, jeg vil la livet gå sin gang og avslutte "forholdet" før det går for langt.

På den positive siden kan en kanskje si at en lærer så lenge en lever.

Takk.