Vet ikke hva som er meg selv

[Beautiful_Creatures]

1 time siden, PNG skrev:

Ja enig i det. Men jeg er nok ikke motivert. Det er jo mange ting man må gjøre som er "basic", som er vaske huset, lage mat, dusje, trene, pusse tenner etc.

Da skjønner jeg ikke helt hva du vil med innlegge(ne) her, hvis du ikke er motivert eller vil endre på noe likevel.

Det er sånn for alle at man må tåle et visst ubehag for å oppnå større forandringer. Det tror jeg hvem som helst som har oppnådd "noe stort" i livet kan svare bekreftende på:-)

[PNG]

44 minutes ago, Beautiful_Creatures said:

Da skjønner jeg ikke helt hva du vil med innlegge(ne) her, hvis du ikke er motivert eller vil endre på noe likevel.

Det er sånn for alle at man må tåle et visst ubehag for å oppnå større forandringer. Det tror jeg hvem som helst som har oppnådd "noe stort" i livet kan svare bekreftende på:-)

Nei, det kan en jo lure på, hva hensikten med det er. Jeg vil ikke si jeg er fornøyd, men er demotivert likevel.

Men ang. "et visst ubehag", så er det vel ikke gitt at jeg ikke må tåle det i hverdagen, selv sånn det er nå. Har man det bare behagelig om man ikke er motivert? Det var nytt for meg... men hvem vet. Jeg er jo lat.

[Beautiful_Creatures]

16 timer siden, PNG skrev:

Nei, det kan en jo lure på, hva hensikten med det er. Jeg vil ikke si jeg er fornøyd, men er demotivert likevel.

Men ang. "et visst ubehag", så er det vel ikke gitt at jeg ikke må tåle det i hverdagen, selv sånn det er nå. Har man det bare behagelig om man ikke er motivert? Det var nytt for meg... men hvem vet. Jeg er jo lat.

Jeg mente overhode ikke å si at du var lat, jeg skjønner ikke egentlig hvor du har det fra. Det er ihvertfall ingen her på DOL som synes det så vidt jeg vet:-)

Selvfølgelig skal man ikke gå og ha det ille hele tiden i hverdagen. Men da synes jeg du skal presse på mer for å få hjelp. 

Jeg mente bare at generelt må man ofte gjennom noe som ikke er så OK for så å få det bedre, men det betyr selvfølgelig ikke at man skal være deprimert eller trist og ensom daglig over lengre tid. Ensomhet er det jo vanskelig for andre enn deg selv å gjøre noe med. 

Var litt mer det jeg mente, at som oftest må man gjøre noe selv, eller forsake noe for å få det bedre. 

Jeg vet ikke så mye om deg så skal ikke uttale meg så mye mer, jeg synes bare det ser ut som du sliter veldig. Problemet for meg er ofte når jeg ser folk desperat søke hjelp, men samtidig tar de den ikke i mot når noen prøver å hjelpe. 

Sier ikke at du ikke tar i mot hjelp altså, men du er veldig ambivalent i det du skriver noen ganger, og da kan det være vanskelig å vite hvordan man skal hjelpe:-)

Du fortjener ihvertfall ikke å ha det sånn her, uansett!:-)

[PNG]

12 minutes ago, Beautiful_Creatures said:

Jeg mente overhode ikke å si at du var lat, jeg skjønner ikke egentlig hvor du har det fra. Det er ihvertfall ingen her på DOL som synes det så vidt jeg vet:-)

Selvfølgelig skal man ikke gå og ha det ille hele tiden i hverdagen. Men da synes jeg du skal presse på mer for å få hjelp. 

Jeg mente bare at generelt må man ofte gjennom noe som ikke er så OK for så å få det bedre, men det betyr selvfølgelig ikke at man skal være deprimert eller trist og ensom daglig over lengre tid. Ensomhet er det jo vanskelig for andre enn deg selv å gjøre noe med. 

Var litt mer det jeg mente, at som oftest må man gjøre noe selv, eller forsake noe for å få det bedre. 

Jeg vet ikke så mye om deg så skal ikke uttale meg så mye mer, jeg synes bare det ser ut som du sliter veldig. Problemet for meg er ofte når jeg ser folk desperat søke hjelp, men samtidig tar de den ikke i mot når noen prøver å hjelpe. 

Sier ikke at du ikke tar i mot hjelp altså, men du er veldig ambivalent i det du skriver noen ganger, og da kan det være vanskelig å vite hvordan man skal hjelpe:-)

Du fortjener ihvertfall ikke å ha det sånn her, uansett!:-)

Nei jeg mente jeg selv var lat. Men mange er såklart late.

Ang. hjelp, så har jeg vært i det som de kaller "terapi" i over 10 år, uten at det har hatt noe å si. Medisiner har hjulpet. Jeg vet ikke hva mer slags "hjelp" det er mulig å få... det er ikke hjelp å prate mer med folk, jeg har helt mistet synet på det som nyttig og noe som er ok å gjøre i hverdagen.

Jeg burde jo kommet i jobb, men jeg kvier meg for det.

[FGT]

Den ‎31‎.‎01‎.‎2016 at 22.28, PNG skrev:

*

Vanskelig å være ærlig når man ikke vet. Uansett så skjønner jeg ikke hvorfor jeg skulle ha noe problem med å være ærlig ovenfor meg selv, i det hele tatt, hva betyr det å ikke være ærlig for seg selv? Det er vel ikke mulig å lyve for seg selv? Altså hvis man vet noe, så vet man det for seg selv, en kan ikke bare med vilje glemme sannheten?

Men hva vet jeg.

Da er du jo ærlig, at du ikke vet, men det må heller høre til sjeldenhetene.   Det er mange som ikke vil innse ting om seg selv, fordi de vil ikke bli konfrontert med seg selv. Oppriktig selvransakelse kan  få et menneske til å  innse at han eller hun ikke har vært ærlig mot seg , eller bedradd seg selv.

[PNG]

1 hour ago, FGT said:

Da er du jo ærlig, at du ikke vet, men det må heller høre til sjeldenhetene.   Det er mange som ikke vil innse ting om seg selv, fordi de vil ikke bli konfrontert med seg selv. Oppriktig selvransakelse kan  få et menneske til å  innse at han eller hun ikke har vært ærlig mot seg , eller bedradd seg selv.

Det er ikke selvransakelse med meg, men identitetsproblemer. Og da snakker jeg ikke om slik ungdom har, med å finne "stilen" sin...

[gråstein]

Den 2. februar 2016 at 19.17, Beautiful_Creatures skrev:

Da skjønner jeg ikke helt hva du vil med innlegge(ne) her, hvis du ikke er motivert eller vil endre på noe likevel.

Det er sånn for alle at man må tåle et visst ubehag for å oppnå større forandringer. Det tror jeg hvem som helst som har oppnådd "noe stort" i livet kan svare bekreftende på:-)

Hvordan vet man man man ikke har nådd "toppen", at alt potensiale er maxet ut, det ikke kan bli bedre og det er nyttesløst å prøve og oppnå noe mer?

Endret 3. februar 2016 av gråstein

[PNG]

5 minutes ago, gråstein said:

Hvordan vet man man man ikke har nådd "toppen", at alt potensiale er maxet ut, det ikke kan bli bedre og det er nyttesløst å prøve og oppnå noe mer?

Bedre føre var enn etter snar?

Lykke til!

[Beautiful_Creatures]

Den 3. februar 2016 at 19.19, gråstein skrev:

Hvordan vet man man man ikke har nådd "toppen", at alt potensiale er maxet ut, det ikke kan bli bedre og det er nyttesløst å prøve og oppnå noe mer?

Hehe, godt spørsmål:-) Personlig liker jeg tanken på at man aldri når "toppen" men at det alltid er mer å strekke seg etter. At det alltid finnes noe "mer", både konkret og spirituelt hvis du skjønner (jeg er ikke religiøs så det er ikke det jeg snakker om). 

Jeg mener at det aldri er nytteløst å prøve å oppnå noe mer. Det kan være bare i det bittesmå, ikke det man nødvendigvis tenker på som "stort", men det er en givende følelse. Man vokser alltid litt som menneske, uansett om det viste seg "nytteløst" eller ikke, og det liker jeg tanken på:-)

[motorPrøysen]

On 2/3/2016 at 7:15 PM, PNG said:

Det er ikke selvransakelse med meg, men identitetsproblemer. Og da snakker jeg ikke om slik ungdom har, med å finne "stilen" sin...

Jeg tror deg på dette. Kanskje er konseptet om sant/falsk selv i psykoanalytisk teori en metafor som gir mening for deg. https://en.wikipedia.org/wiki/True_self_and_false_self (Selv om jeg tror konseptet har en god forklaringsverdi, er det en fare at man bruker det "falske selvet" som nok en kilde til selvkritikk.)

Jeg tror folk med din problematikk kan ha utbytte av å fokusere på adferd og handling. Med andre ord, flytt fokuset fra introspeksjon til å endre handlingsmønstre. Fokuser på å forandre noe du gjør, en vane du har, i prinsippet hva som helst, og se hva som skjer. Det kan være noe lite og banalt. Hvis du utfører en ny handling over en viss tid blir du også en ny person. Hvis du ikke kan bygge opp/finne en identitet innenfra, så har du i det minste muligheten til å konstruere den gjennom handlingene du utfører. 

[PNG]

4 hours ago, motorPrøysen said:

Jeg tror deg på dette. Kanskje er konseptet om sant/falsk selv i psykoanalytisk teori en metafor som gir mening for deg. https://en.wikipedia.org/wiki/True_self_and_false_self (Selv om jeg tror konseptet har en god forklaringsverdi, er det en fare at man bruker det "falske selvet" som nok en kilde til selvkritikk.)

Jeg tror folk med din problematikk kan ha utbytte av å fokusere på adferd og handling. Med andre ord, flytt fokuset fra introspeksjon til å endre handlingsmønstre. Fokuser på å forandre noe du gjør, en vane du har, i prinsippet hva som helst, og se hva som skjer. Det kan være noe lite og banalt. Hvis du utfører en ny handling over en viss tid blir du også en ny person. Hvis du ikke kan bygge opp/finne en identitet innenfra, så har du i det minste muligheten til å konstruere den gjennom handlingene du utfører. 

Jeg prøver hver dag å endre vaner...

Ang. "true self / false self" så er det noe jeg har tenkt på lenge. Men alle må vel gjøre ting de ikke har noe lyst til.

Ikke for å være kverulerende.