Kan en mann bli for snill jenter?

[Gjest hva vil dere]

For snill,

Må bare si at jeg er litt forvirret som mann idag. Jeg har blitt avist gjentatt ganger av kvinner med følgende argument: Du er for snill, omtenksom og oppmerksom. Mulig jeg er litt naiv, men trodde faktisk det var slik dere gjerne så at en mann var.

En mulig forklaring kan være at fellesnevner for disse kvinnene er at de er blitt behandlet dårlig av sine forhenværende menn. Uten oppmerkksomhet, lite empati , blitt tatt som en selvfølge og møtt med mye egoisme og taushet. Kanskje de tror det skal være slik og frykter det motsatte og nye når de endelig møter det. Skal ikke forsøke meg som hobbypsykolog, men undres som sagt.

Har også observert fenomenet ut på sjekkesteder hvor litt arogante, brautende og selvopptatte menn er de som får damenes oppmerksomhet.

I følge andre kvinnelige bekjente som er i faste forhold sier de til meg at jeg er å betrakte som :alt i ett mannen, dvs kjekk, høy, mørk, slank, oppmerksom, sosial,innteligent, morsom,snill,ærlig,tolerant,glad i barn, tålmodig,omsorgsfull, en gentleman med glimt i øyet. De sier at jeg burde være et funn for den rette.

Likevel skjer dette igjen og igjen. En sa til og med at hun ønsket å være litt jævlig mot meg siden jeg fremstod som for snill.

Er dere slik eller havner jeg konsekvent bort i feil kvinner.?Dette har skjedd fire ganger I løpet av fjoråret.

Ballen er kastet over til dere jenter, hva ønsker dere av oss menn? Er det en forskjell mellom hva dere faktisk vil og hva dere sier? Ønsker dere mer motstand i forholdet deres?

[Gjest pirrka]

Han kan ikkje bli for snill, men han kan vere for sjølvutslettande. Det er ingen god eigenskap, verken hos kvinner eller menn. Alle må ha ei kjerne, noko dei står for, noko dei helst ikkje kompromissar på. Alle får vel fnatt av slike som alltid svarer "det er det same for meg, bestem du.."?

[Gjest punkyB]

Det finnes forskjellige varianter av snill - snill som i omsorgsfull , omtenksom , positiv er bra. Snill som i dum , lettlurt , usikker er ikke bra.

Det trenger jo ikke å være noe i veien med deg - men heller de damene som har dumpet deg også.

[Gjest Veronica C]

Tja,denne var vrien.

Nei,en mann kan vel ikke bli for snill akkurat.Men,jeg kan forklare så godt jeg kan hvorfor det ikke fungerte med en jeg var sammen med.

Han er en aldeles herlig gutt.Snill som dagen er lang.Dessverre er mitt temprament til tider ufyselig,og dette endte med at han ble såret av min oppførsel.Det er i og for seg forståelig nok,men,dersom han hadde hatt litt mer "guts",ville kjapt og effektivt bedt meg klappe igjen brødsaksa.Han ble derimot bare sittende og ta i mot dritten jeg slang i trynet på han,og ble tydelig såret.

Så,for meg ble vel han FOR snill på en måte.Men,jeg ønsker ingen drittsekk av en mann.Jeg vil ha en som er snill,men også en som kan si meg i mot når jeg tordner som værst.

Vet ikke om dette gjorde deg klokere,men det er mitt forsøk på å forklare...

[Lynx]

Det spørs om du ikke bare har vært litt uheldig med valg av damer. Jeg hadde en gang en venninne som var slik som du beskriver her. En "snill" mann fikk liksom fram det verste i henne og hun bare _måtte_ finne på noe for å se hvor lenge han holdt ut, liksom.

Ellers er det forskjell på å være snill, og ikke å ha egne meninger. Nå sier jeg ikke at dette gjelder deg, men en del personer er så opptatt av å gjøre andre til lags at de utsletter sin egen personlighet. Dermed blir de utrolig kjedelige å være sammen med, enten det er snakk om kjærester eller venner.

[Babette]

Kvinner er noen merkelige skapninger. Vi faller ofte for drittsekker, men etter en tid med drittsekken ønsker vi oss en snillere mann. Får vi en som er bare snill, blir han i lengden for kjedelig.

Ofte ser en at hvis den ene i et forhold er for snill, blir den andre slem. Jeg bruker å si at en mann må vise at han har pikk, ellers blir vi noen riktige kjerringtroll. Det trengs en "terrorbalanse" i forholdet, der styrke og svakhet bør være noenlunde likelig fordelt. Sagt med andre ord: Hvis kona kjefter og smeller og mannen bare sier jamen kjære, jeg mente jo ikke ... så blir alt bare verre og verre.

Jeg vil derfor svare klart ja på spørsmålet ditt. En mann kan bli for snill. Slik også en kvinne kan det. Jeg vet med meg selv at jeg blir altfor dominerende med en "dottete" mann, trenger å bli holdt litt i øra. Å være snill er en udelt positiv egenskap, men det kan bli for mye av det gode hvis han blir selvutslettende, temperamentsløs og ettergivende - og "vender det andre kinnet til" i enhver situasjon. Vi må alle ha evnen til å slå i bordet en gang i blant.

[doctor]

Må si jeg kjenner meg helt igjen idet som du skriver, jeg har det også slik.

Har alltid vært en snill og hyggelig mann, men det hjelper ikke. Har også venninder som gir meg høyeste karakter, ja til og med to ekser som sier følgende " Den jenta som får deg er utrolig heldig".

Men dette hjelper så vist ikke på "kjøttmarkedet", for jeg har hvert alene nå i fem år. Det er komplett umulig å være seg selv, for da er det ingen som gidder å se på deg engang.

Prøver en på en hyggelig måte å si f.eks hei, så får du bare et fnys tilsvar. Men som du selv skriver det "de som er brautende" og ja nesten litt kvalme, de har liksom det draget på kvinner.

Jeg har iallefall gitt helt opp, er det en kvinne som vil meg noe (liker meg e.l) så får hun gi beskjed. Jeg går en tur på byen, drikker et par øl med venner og drar hjem alene...........................

[Gjest Veronica C]

Må si jeg kjenner meg helt igjen idet som du skriver, jeg har det også slik.

Har alltid vært en snill og hyggelig mann, men det hjelper ikke. Har også venninder som gir meg høyeste karakter, ja til og med to ekser som sier følgende " Den jenta som får deg er utrolig heldig".

Men dette hjelper så vist ikke på "kjøttmarkedet", for jeg har hvert alene nå i fem år. Det er komplett umulig å være seg selv, for da er det ingen som gidder å se på deg engang.

Prøver en på en hyggelig måte å si f.eks hei, så får du bare et fnys tilsvar. Men som du selv skriver det "de som er brautende" og ja nesten litt kvalme, de har liksom det draget på kvinner.

Jeg har iallefall gitt helt opp, er det en kvinne som vil meg noe (liker meg e.l) så får hun gi beskjed. Jeg går en tur på byen, drikker et par øl med venner og drar hjem alene...........................

Vi er noen store tullinger noen ganger - vi jenter altså.

Enten faller vi for "drittsekker", eller så faller vi for den "mystiske stille typen", som viser seg være en drittsekk når man blir kjent med han. (min erfaring på området)

Hadde man enda fått en mann som var snill, trofast og ærlig, og som samtidig hadde litt "guts", så hadde man hatt den perfekte mann (snakker for meg selv og mine ønsker da)

[nøffelinøff]

har sånn ca 20 venninner som ville kastet seg over deg....

[jacob]

Man trenger motstand!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Leser innlegget ditt med interesse. Og følger enda mer med interesse hva slags svar jenter/kvinner gir deg. Jeg håper mange tør å stå frem.

[Gjest (Anonymous)]

Til den snille mann!

For det er du sikkert. Vil du lese mitt syn? (du har nesten ikke noe valg heller).

Forhold mellom to mennesker er ett samspill på fine strenger ut fra hva ett liv har påført hvert enklet av de i summa summarum. Her er vi sikkert enig.?

Like enige er vi sikkert i at dersom hver og en av oss alle hadde brukt like mye tid på å tenke gode ting og være positive, ja da hadde det ikke vært så mye elendighet.

Tre av punktene skal jeg kommentere ( ut fra mine tanker, min livserfaring) Jeg ville gjerne at du hadde svart meg på noen av de. (tigge tigge)

1. Tålmodighet. Ja, det kan være så mangt. Og jeg tenker, hva er i andre enden av den som opplever å være tålmodig? Makt? Noen som får sitt behov dekket på bekostning av en annen? Bytte av jobb, bolig, osv. Kan man ikke da vente i det uendelige og virke harmoniske som få, ikle seg den tålmodiges skikkelse? .. Når det venter noe trygt i andre enden? jeg bare spør. Er det tålmod?

2. Oppmerksomhet, omsorg (litt hand i handl?) Kan også være så mangt Alt fra å se nye klær, nye gardiner, ny frisyre, til å spandere turer, billetter til konserter, middager. Hva så om den andre part ikke klarer men vil, gjengjelde alt dette? Litt ydmykende og lit t" liten" som føler at dette VIL jeg gjengjelde men jeg har ikke like stor mulighet? Penger, tid, annen familie spiller også litt inn i mulighetsbegrepet. Hva gjør det med mennesket som må GI av sin oppmerksomhet utenfor pengepungen? Jeg tviler på at det veier like mye opp dersom ærligheten får råde. Og gjør det det, ja så SI det.

3. Enkelte menn har skilte mødre fra de var små. Noen med hell, andre ikke. (og det er ikke ment som kritikk til noen dette her!) Mødre som har lidd, har fått slitt og fått psykiske skader som følge av en vond historie. Hva gjør det i lengden med ett barn når en mor ikke VILLE skilles, hva har det gjort mot ett lojalt barn ( nå en snill mann kanskje)som ville "hjelpe" mamma? Kan erfaringen og lærdommen bli, vær snill, ikke krev noe for da vil ikke det gode komme, da vil det ikke bli som før ?Kan det være at mannsrollebildet har blitt fraværende, og skal nye kvinner i livet betale for at mor ikke tok hensyn og skånet barne/barna for sin kjærlighetssorg? Livsoppgaven har blitt å være snill for å bli SETT?

Det er ikke sikkert at noe av dette treffer deg, men gjør det det vil jeg si det er psykologsnadder. Det ikke bare finnes hjelp å få, det hjelper! Jeg kjenner en slik snill som deg som har vurdert litt feil i egeninnsikt. Det må være en grunn, til at menn føler de ikke blir sett for sin snillhet.

Ikke alle har hatt egoister og tause menn før de snille overtok arenaen, men- (pekefinger!) dersom man tør å snakke om det med den/de det gjelder, kan mye komme frem til overflaten, fra BEGGE sider, og dersom man er intressert kan man faktisk lykkes i å gjøre noe MED dette forholdet, dersom man vil og føler at kjærligheten skal slippe frem. Men ingenting løses av gjettning, DET kan du vel være enig i?

Begrav striden, hent frem det gode, snakk mere sammen (alle treapeuter og prester peker på at den gode samtalen mellom folk er det som er fraværende i for store doser.)

Og fremfor alt, lytt! Empati er viktig, mange mener de kjenner begrepet, men hører bare sin egen indre stemme likevel, så, en treningssak.

Uansett hvem du er, lykke til. Du lykkes nok.

hilsen ikke en "pus"

[favn]

jeg ser til stadighet at menn tror at kvinner vil ha 'drittsekkene'. dette er helt ubegripelig hvis vi snakker om voksne folk (holder tenåringer og de yngre ellers utenfor...).

hvem i all verden vil ha en slem mann? det har jeg vondt for å fatte. da kan det umulig være kjærlighet med i bildet, men andre ting det handler om.

jeg synes pirrka treffer 100% når hun bruker ordet 'selvutslettende'. _det_ er det vel ingen som vil ha, verken mann eller kvinne. å være snill er _ikke_ ensbetydende med å være en tufs eller tøffel.

jeg vil ha en snill mann!! men han må også være noe å bryne seg på i samtaler og være heftig på andre måter.

til slutt: du høres simpelthen ut som min drømmemann. helt sant. lykke til, du har bare ikke funnet den rette som verdsetter slike fine kvalitetene du er bærer av.

(kanskje du rett og slett har postet en lettere fordekt kontaktannonse )

[Holais]

Tja,denne var vrien.

Nei,en mann kan vel ikke bli for snill akkurat.Men,jeg kan forklare så godt jeg kan hvorfor det ikke fungerte med en jeg var sammen med.

Han er en aldeles herlig gutt.Snill som dagen er lang.Dessverre er mitt temprament til tider ufyselig,og dette endte med at han ble såret av min oppførsel.Det er i og for seg forståelig nok,men,dersom han hadde hatt litt mer "guts",ville kjapt og effektivt bedt meg klappe igjen brødsaksa.Han ble derimot bare sittende og ta i mot dritten jeg slang i trynet på han,og ble tydelig såret.

Så,for meg ble vel han FOR snill på en måte.Men,jeg ønsker ingen drittsekk av en mann.Jeg vil ha en som er snill,men også en som kan si meg i mot når jeg tordner som værst.

Vet ikke om dette gjorde deg klokere,men det er mitt forsøk på å forklare...

Jeg leste ditt innlegg med stor interesse. Nå er det slik at jeg er en "snill" mann, men ingen dott, til det har jeg for mange meninger og stor egenstyrke. Jeg derimot mener at du kanskje bør gjøre noe med ditt temperament hvis det er slik at dette skremmer en snill partner til taushet og usikkerhet. Selv om en person har ryggrad og er snill, så kan jo en kvinne man er glad i - og som oppfører seg urimelig - som en furie, gjøre at man mister grepet litt. Kanskje noe å tenke på?

[pip]

Pirka og de andre har sagt mye lurt allerede.

Det er forskjell på å være "snill". (liker egentlig ikke ordet, det kan ligge mye negativt i det også), og selvutsettende og uten selvrespekt.

Det er lett å tro om seg eselv at en er snill, mens man egentlig er uten grenser, og blir litt "utflytende" i forholdet. Det er det ingen som vil ha, og en slik partner tror jeg ofte får frem det værste i den andre. Det blir som en kamp mellom barn og voksne, hvor barnet begynner å lete etter grensene til den andre, og presser den lenger og lenger.

En omsorgsfull, god mann som er trygg på seg selv, hva han vil ha, og hva kan vil gi derimot, tror jeg de aller, aller fleste jenter vil ha.

[Gjest Myten om den myke mannen?]

Kvinner er noen merkelige skapninger. Vi faller ofte for drittsekker, men etter en tid med drittsekken ønsker vi oss en snillere mann. Får vi en som er bare snill, blir han i lengden for kjedelig.

Ofte ser en at hvis den ene i et forhold er for snill, blir den andre slem. Jeg bruker å si at en mann må vise at han har pikk, ellers blir vi noen riktige kjerringtroll. Det trengs en "terrorbalanse" i forholdet, der styrke og svakhet bør være noenlunde likelig fordelt. Sagt med andre ord: Hvis kona kjefter og smeller og mannen bare sier jamen kjære, jeg mente jo ikke ... så blir alt bare verre og verre.

Jeg vil derfor svare klart ja på spørsmålet ditt. En mann kan bli for snill. Slik også en kvinne kan det. Jeg vet med meg selv at jeg blir altfor dominerende med en "dottete" mann, trenger å bli holdt litt i øra. Å være snill er en udelt positiv egenskap, men det kan bli for mye av det gode hvis han blir selvutslettende, temperamentsløs og ettergivende - og "vender det andre kinnet til" i enhver situasjon. Vi må alle ha evnen til å slå i bordet en gang i blant.

Du er inne på noe spennende her. Jeg har vært med så lenge at jeg fikk med meg perioden med kravet om myke menn i fotformsko og papilotter i håret (lånt fra Gerd Brandtenberg's "Egalias døtre"). Jeg har også vært gjennom transformasjonen til å skulle være rimelig macho for å slippe inn under dyna hos mor. Med andre ord handler det om et mer androgynt krav til oss gutta, vi skal være myke der det er viktig, ha baller og virilitet der det er viktig, kanskje skal vi til og med skalle ned en fyr som opptrer trakkaserende ovenfor vår kvinne i drosjekøen..... (for å spisse det litt).

Selvfølgelig er det viktig og antakelig mer levedyktig at partnere er jevnbyrdige. Selv har jeg kjent på den greia å bli litt stygg når den andre er for ettergivende, men da har jeg også gått i meg selv. Det er faktisk ufint å ta ut den følelsen og ta den som da mot formodning er "for snill", selv om den følelsen en kan få kan være begripelig. Er partneren inne i en dårlig periode (noe alle og enhver kan være i fra tid til annet) så blir det dobbelt skadelig å la øyeblikkets innskytelse av lyst til å være stygg ta overhånd.

Dette er et felt som både kan være vanskelig og interessant i og med at det kan handle om styrke/svakhet, spenning, kjønnsroller osv. Jeg har opplevet å få i fjeset at jeg er for svak, at hun ble provosert til å være slem av at jeg var snill. Etter å ha pratet om dette kom det frem at jeg ble angrepet på grunn av at hun følte seg mindreverdig i forhold til meg, at jeg var "for perfekt", at hun følte at hun ikke var "verdig".

Så her er det nok mange varianter og kombinasjonsmuligheter av problematikk.

Jeg vil nok mene at:

1. Det å være snill er udiskutablet en kvalitet.

2. Ryggesløshet kan være kjedelig og endog virke provoserende.

3. Det å ta noen for at de er snille er slemt. Den som føler seg provosert bør finne bedre løsninger enn å ta den snille.

[Gjest Veronica C]

Jeg leste ditt innlegg med stor interesse. Nå er det slik at jeg er en "snill" mann, men ingen dott, til det har jeg for mange meninger og stor egenstyrke. Jeg derimot mener at du kanskje bør gjøre noe med ditt temperament hvis det er slik at dette skremmer en snill partner til taushet og usikkerhet. Selv om en person har ryggrad og er snill, så kan jo en kvinne man er glad i - og som oppfører seg urimelig - som en furie, gjøre at man mister grepet litt. Kanskje noe å tenke på?

a, jeg er klar over at jeg må tøyle tempramentet mitt,og det har jeg også gjort. Jeg har lært å ta ting der og da-ikke la det bygge seg opp så det eksploderer.Ser på meg selv som en mye roligere person nå,enn for fire år siden, da jeg var sammen med han jeg nevnte i innlegget. Men, når det er sagt,han er en "dott",det har han selv innrømmet.Han klarer ikke si fra om ting,han klarer ikke si sin mening.Dette er han klar over selv,og jobber nå med den saken.

Vi er fortsatt gode venner da :-)

[Chloe]

Hei.

Jeg tror du må oversette ; "for snill, omtenksom og oppmerksom" til "Hjelp, han er forelsket! Og det er ikke jeg! Best å

bryte det over tvert for å ikke såre denne mannen som virker såpass grei!"

Hadde du vært litt mer "ugrei" tror jeg ikke en dame ville vært så snar til å bryte. Hun ville ikke være så redd for

at du hadde følelser for henne. Dette bygger jeg på min teori om mannen min sine opplevelser før han traff meg.

Han er alt du sier om deg selv. Med andre ord; fantastisk!;o)

Han har hatt kvinnelige venner som trodde han var forelsket bare fordi han var "snill" mot dem. Oversatt: En mann som

er snill må være forelsket/ha dype følelser. Og kanskje har du truffet damer som egentlig ikke fikk de rette følelsene

for deg? Det er lettere å "prøve ut" et forhold med en mann som virker litt mer useriøs eller ufølsom.

Man er ikke redd for å såre mannen ved å "se om det funker". Du gir kanskje inntrykk av at du har et ønske om noe

varig til kvinner som ikke var ute etter det?

Du snakker om brautende, arrogante menn på sjekkesteder som får all oppmerksomhet.

Ikke så rart, det. Unge, umodne jenter velger det tøffeste. Blikkfang!

Eldre, mer erfarne kvinner velger ofte de menn som ser ut til å være useriøse. Jeg tror ikke de (fleste) gjør det

kun for spenningens skyld, men fordi disse mennene virker mer ute etter moro og et en gangs opplegg.

Disse brautende mennene gjør ikke mye for å virke følsomme og er lettere å bruke til et ONS. Ingen såre

følelser, ingen kvaler.

Mannen min fikk ofte høre at han var "for snill". Det er ubegripelig at vi har gjort det ordet til noe negativt!

For snill? Nei, det er bare en fordekt måte å si at man tror personen har dypere følelser enn man selv har.

Jeg vet at det stemmer i disse tilfellene jeg kjenner til. Vi vokste opp i samme miljø og jeg har betraktet

dette fra utsiden mange ganger. Jentene innrømmet til andre at de var ikke forelsket, men de ville ikke

såre ham. Så griper man til de beste egenskapene en person har og bruker det mot ham!

Galant, omtenksom, ærlig og generøs. Man er for snill! For snill for at man gir blomster. For snill for at

man spanderer uten å "kreve" noe igjen. Jeg er overbevist om at det er p.g.a manglende følelser fra den

andre parten. Og så er man for feig til å innrømme det.

Jeg kan forstå at man kan være for "blaut" og uten ryggrad. Det er egenskaper som gjør oss kvinnfolk litt

utrygge og det er ikke lett å forelske seg i en mann som legger seg flat. (innerst inne tror jeg de fleste av

oss ønsker en sterk armkrok) Men å si at en person er for snill, blir for enkelt.

Jeg forstår uttrykket, men synes det blir nesten ondskapsfullt å bruke det som argument mot deg.

Ingen kvinne med sine fulle fem i behold vil ha en "slem" mann (nå snakker jeg ikke om de som har opplevd undertrykkelse o.l. De kan ha grunner som vi vanskelig forstår) og det må jo være motstykket til "for snill"?

Eller er det "passe snill"?*s*

Jeg tror, ærlig talt at du har møtt kvinner som ikke ble forelsket i deg. Det har ikke mye med noe annet å gjøre,

tror jeg.

Dersom du er som du beskriver, tror jeg ikke du fremstår som en kjedelig mann eller som en dott.

Kjedelige "dotter" har ikke glimt i øyet!;o) Så er det dessverre sånn at en mann som ikke brautende

forteller at han er et funn, ofte blir mistenkt for å være lite spennende. (det gjelder selvsagt bare

umodne jenter, eller rettere sagt; jentunger!)

Som sagt, min mann er alt du har hørt om deg selv og han er klart en mann med meninger og ryggrad.

Vi har ikke et turbulent forhold à la Berg og dalbane-prinsippet, men det kan gå hett for seg på mer enn

èn måte. *s* Han står for sine prinsipper og er en fikse-det-selv-type som kan det meste.

Men han har en inderlighet som jeg ikke har sett hos så veldig mange, en formening om at kjærlighet

er å gi mer enn man får og er en mann til å stole på. Uansett.

Du spør om du konsekvent havner borti feil kvinner, og jeg tror svaret er "ja". Det er ikke "motstanden"

som mangler, men følelsene.

Jeg tror ikke du har møtt den "rette" ennå. Hun ville aldri kalle deg for "for snill", men elske deg for alle dine

gode sider og være takknemlig hver eneste dag for at hun var så heldig å være elsket av en som deg.

(Jeg leste igjennom det jeg har skrevet, og vet du, jeg vurderte å slette det med "Berg og dalbane" fordi

jeg var redd det skulle virke som om jeg var i et kjedelig forhold! Er vi så redd for å fremstå som A-4?

Jeg undres..*s*)

Lykke til med kjærligheten!

Mvh

[Gjest rota]

Er det ingenting som irriterer deg?

Er du aldri sur og sint?

Krever du ingenting av dine partnere?

Sier du aldri nei?

I det hele tatt, gjør du noe som kan vekke omsorgen hos kvinner?

Er du så perfekt at det ikke er noenting å prøve og forandre på av kvinnene, vi elsker å forandre menn skjønner du, selv om det ikke går.

[Spirea]

Neei... en man kan ikke bli for snill. Og snill er ikke synonymt med kjedelig, forutsigbar, dum, selvutslettende e.l.

Å være snill er en god menneskelig egenskap som gjør seg godt både hos kvinner og menn. Kjæresten min er snill, men han er ikke hverken kjedelig eller selvutslettende av den grunn. Tvert imot - han er spennende, snill, utfordrende, sterk... alt på samme tid.

Jeg vil også være snill! ;o)