Kan en mann bli for snill jenter?

[Gjest hva vil dere]

Til den snille mann!

For det er du sikkert. Vil du lese mitt syn? (du har nesten ikke noe valg heller).

Forhold mellom to mennesker er ett samspill på fine strenger ut fra hva ett liv har påført hvert enklet av de i summa summarum. Her er vi sikkert enig.?

Like enige er vi sikkert i at dersom hver og en av oss alle hadde brukt like mye tid på å tenke gode ting og være positive, ja da hadde det ikke vært så mye elendighet.

Tre av punktene skal jeg kommentere ( ut fra mine tanker, min livserfaring) Jeg ville gjerne at du hadde svart meg på noen av de. (tigge tigge)

1. Tålmodighet. Ja, det kan være så mangt. Og jeg tenker, hva er i andre enden av den som opplever å være tålmodig? Makt? Noen som får sitt behov dekket på bekostning av en annen? Bytte av jobb, bolig, osv. Kan man ikke da vente i det uendelige og virke harmoniske som få, ikle seg den tålmodiges skikkelse? .. Når det venter noe trygt i andre enden? jeg bare spør. Er det tålmod?

2. Oppmerksomhet, omsorg (litt hand i handl?) Kan også være så mangt Alt fra å se nye klær, nye gardiner, ny frisyre, til å spandere turer, billetter til konserter, middager. Hva så om den andre part ikke klarer men vil, gjengjelde alt dette? Litt ydmykende og lit t" liten" som føler at dette VIL jeg gjengjelde men jeg har ikke like stor mulighet? Penger, tid, annen familie spiller også litt inn i mulighetsbegrepet. Hva gjør det med mennesket som må GI av sin oppmerksomhet utenfor pengepungen? Jeg tviler på at det veier like mye opp dersom ærligheten får råde. Og gjør det det, ja så SI det.

3. Enkelte menn har skilte mødre fra de var små. Noen med hell, andre ikke. (og det er ikke ment som kritikk til noen dette her!) Mødre som har lidd, har fått slitt og fått psykiske skader som følge av en vond historie. Hva gjør det i lengden med ett barn når en mor ikke VILLE skilles, hva har det gjort mot ett lojalt barn ( nå en snill mann kanskje)som ville "hjelpe" mamma? Kan erfaringen og lærdommen bli, vær snill, ikke krev noe for da vil ikke det gode komme, da vil det ikke bli som før ?Kan det være at mannsrollebildet har blitt fraværende, og skal nye kvinner i livet betale for at mor ikke tok hensyn og skånet barne/barna for sin kjærlighetssorg? Livsoppgaven har blitt å være snill for å bli SETT?

Det er ikke sikkert at noe av dette treffer deg, men gjør det det vil jeg si det er psykologsnadder. Det ikke bare finnes hjelp å få, det hjelper! Jeg kjenner en slik snill som deg som har vurdert litt feil i egeninnsikt. Det må være en grunn, til at menn føler de ikke blir sett for sin snillhet.

Ikke alle har hatt egoister og tause menn før de snille overtok arenaen, men- (pekefinger!) dersom man tør å snakke om det med den/de det gjelder, kan mye komme frem til overflaten, fra BEGGE sider, og dersom man er intressert kan man faktisk lykkes i å gjøre noe MED dette forholdet, dersom man vil og føler at kjærligheten skal slippe frem. Men ingenting løses av gjettning, DET kan du vel være enig i?

Begrav striden, hent frem det gode, snakk mere sammen (alle treapeuter og prester peker på at den gode samtalen mellom folk er det som er fraværende i for store doser.)

Og fremfor alt, lytt! Empati er viktig, mange mener de kjenner begrepet, men hører bare sin egen indre stemme likevel, så, en treningssak.

Uansett hvem du er, lykke til. Du lykkes nok.

hilsen ikke en "pus"

Hei tilbake,

Vet nesten ikke helt hvor jeg skal begynne, men velger å ta punktene etter tur for så å ta en kommentar på enden i tillegg. Er ikke sikker på om jeg treffer deg helt, men velger å utdype min oppfatning av begrepene.

1. Tålmodighet: Ser godt poenget du har her. Klart man kan avfinne seg med mye hvis man ser at total gevinsten er meget bra tilslutt, men man skal ikke utslette seg selv i påvente av det. For meg så er tålmådighet: ikke bli oppfarenede og sint for bagateller, være litt overbærende med andre mennesker, ha ro til å vente, ikke legge seg ut med naboer og familie, arbeidskolleger dvs respektere forskjeller, respektere at barn er barn. Som du skjønner tenker jeg ikke bare på tålmod i et forhold, men som menneske generelt.

2. Omsorg og oppmerksomhet er selvsagt ikke bare snakk om å gi materielle ting, men også av din egen tid, ord tanker, etc. Det bør være en balanse mellom partnere der også. Både på det økonomiske plan og annet hvis det lar seg gjøre. Være varm , hengiven, ha evnen til å legge armen rundt hverandre en hvilken som helst hverdag og si ”jeg elsker deg” Tror dette mangler hos mange. Videre handler dette om å virkelig bry seg om, først om å fremst om sine nærmeste som partner, barn og øvrig familie. Still opp for dem, vær tistede når det virkelig trengs. Gi av deg selv. Vis og si at du er glad i dem. Ha også empati med mennesker som du møter på jobb, fritid osv. Et ekteskapsbrudd, dødsfall, tap av arbeid og andre kriser er tunge ting hvor alle trenger støtte.

3. På dette punktet har jeg sett at mennesker med litt vond bakgrunn ofte unnviker konflikter for å unngå bråk. Dette er nok å gjøre seg selv en bjørnetjeneste for livet inneholder også konflkiter og brytninger uansett.

Så en noen tilleggskommentarer: Har erfart at noen kvinner er mer trettekjære enn andre og prøver å unngå den typen. Synes det er bortkastet energi i det ene livet vi har fått tildelt. Det går tross alt ann å være litt hyggeliger mot hverandre enn som så. Ser også klart at man ikke skal være noen nikkedukke, tøffel eller dott. Man har da tross alt sin integritet, egne meninger, egne venner, egne interesser o.a .som man skal få lov til å dyrke. Dessverre er det ikke alle partnere som respektere det og setter opp et surt ansikt når du sier at du vil på fisketur etter at du faktisk har vasket hele huset. Noen har absolutt noe å lære om både respekt, dannelse og høflighet her. Som du skjønner har jeg ikke de beste erfaringer, men gir ikke opp troen på kjærligheten med den rett noen gang. Håper du selv har et lykkelig liv og vet å respektere andre mennsker for det de er. Alt godt.

Synes Chole har et godt innlegg her og ser kanskje det at :ja de er rett og slett ikke blitt forelsket. Forøvrig er det selvsagt ting som irriterer meg også, men man kan jo ta en saklig diskusjon, ha lov til å være uenig og også kommet fra til felles løsninger. Bedre det enn høylytte og sårende krangler som ender med vonde beskyldninger som blir trekt frem i årevis etterpå.

Ellers , takk for kommentatrer og prøv å leve et bra liv med gode partnerskap, gode venner, god helse, rike og spennende opplevelser og vær hyggelig mot dine medmennesker.

[conan]

Neei... en man kan ikke bli for snill. Og snill er ikke synonymt med kjedelig, forutsigbar, dum, selvutslettende e.l.

Å være snill er en god menneskelig egenskap som gjør seg godt både hos kvinner og menn. Kjæresten min er snill, men han er ikke hverken kjedelig eller selvutslettende av den grunn. Tvert imot - han er spennende, snill, utfordrende, sterk... alt på samme tid.

Jeg vil også være snill! ;o)

Jøss, jeg visste ikke at du omtalte meg som "kjæresten din". Jeg er beæret... :-)

[Gjest jenta]

Vi jenter har en litt teit egenskap...Vi faller bare for de slemme guttene....av en eller annen tullete grunn...Vi finner de som er litt mer "slem" mest spennende. Sånn er det vel for de fleste hunkjønn, men der finnes også de som liker de som bare er snill. Men det spørs hva snill du mener og. Selvfølgelig må gutten være snill og sånn, men det finnes faktisk grenser fro hvor snill man kan være. Jenter vil ha noen som kan diskutere, si nei hvis han er uenig osv....

[Gjest (Anonymous)]

Hei tilbake,

Vet nesten ikke helt hvor jeg skal begynne, men velger å ta punktene etter tur for så å ta en kommentar på enden i tillegg. Er ikke sikker på om jeg treffer deg helt, men velger å utdype min oppfatning av begrepene.

1. Tålmodighet: Ser godt poenget du har her. Klart man kan avfinne seg med mye hvis man ser at total gevinsten er meget bra tilslutt, men man skal ikke utslette seg selv i påvente av det. For meg så er tålmådighet: ikke bli oppfarenede og sint for bagateller, være litt overbærende med andre mennesker, ha ro til å vente, ikke legge seg ut med naboer og familie, arbeidskolleger dvs respektere forskjeller, respektere at barn er barn. Som du skjønner tenker jeg ikke bare på tålmod i et forhold, men som menneske generelt.

2. Omsorg og oppmerksomhet er selvsagt ikke bare snakk om å gi materielle ting, men også av din egen tid, ord tanker, etc. Det bør være en balanse mellom partnere der også. Både på det økonomiske plan og annet hvis det lar seg gjøre. Være varm , hengiven, ha evnen til å legge armen rundt hverandre en hvilken som helst hverdag og si ”jeg elsker deg” Tror dette mangler hos mange. Videre handler dette om å virkelig bry seg om, først om å fremst om sine nærmeste som partner, barn og øvrig familie. Still opp for dem, vær tistede når det virkelig trengs. Gi av deg selv. Vis og si at du er glad i dem. Ha også empati med mennesker som du møter på jobb, fritid osv. Et ekteskapsbrudd, dødsfall, tap av arbeid og andre kriser er tunge ting hvor alle trenger støtte.

3. På dette punktet har jeg sett at mennesker med litt vond bakgrunn ofte unnviker konflikter for å unngå bråk. Dette er nok å gjøre seg selv en bjørnetjeneste for livet inneholder også konflkiter og brytninger uansett.

Så en noen tilleggskommentarer: Har erfart at noen kvinner er mer trettekjære enn andre og prøver å unngå den typen. Synes det er bortkastet energi i det ene livet vi har fått tildelt. Det går tross alt ann å være litt hyggeliger mot hverandre enn som så. Ser også klart at man ikke skal være noen nikkedukke, tøffel eller dott. Man har da tross alt sin integritet, egne meninger, egne venner, egne interesser o.a .som man skal få lov til å dyrke. Dessverre er det ikke alle partnere som respektere det og setter opp et surt ansikt når du sier at du vil på fisketur etter at du faktisk har vasket hele huset. Noen har absolutt noe å lære om både respekt, dannelse og høflighet her. Som du skjønner har jeg ikke de beste erfaringer, men gir ikke opp troen på kjærligheten med den rett noen gang. Håper du selv har et lykkelig liv og vet å respektere andre mennsker for det de er. Alt godt.

Synes Chole har et godt innlegg her og ser kanskje det at :ja de er rett og slett ikke blitt forelsket. Forøvrig er det selvsagt ting som irriterer meg også, men man kan jo ta en saklig diskusjon, ha lov til å være uenig og også kommet fra til felles løsninger. Bedre det enn høylytte og sårende krangler som ender med vonde beskyldninger som blir trekt frem i årevis etterpå.

Ellers , takk for kommentatrer og prøv å leve et bra liv med gode partnerskap, gode venner, god helse, rike og spennende opplevelser og vær hyggelig mot dine medmennesker.

Hei igjen.

Jeg vil nå si det at jeg kom med noen andre vinklinger enn andre før meg hadde gjort til ditt tema, men tror det må være en misforståelse at debatten skal ende med at du er forutinntatt og anbefaler meg å være litt mer snill og positiv, (med mine medmennesker.bl.a.) Hva bygger du det på ut fra mine ord i dette innlegget? Jeg sa noe i mitt innlegg om å bruke tiden til å være positive i stedet de gangene det motsatte er tilfelle, og mente jeg hadde pekt på at jeg også tenkte og ønsket det var generelt slik, ikke spesielt.

Jeg er enig i å vise respekt overfor dine utvalgte mennesker-eksempler, men undres hva du mener i tilfeller der det er tilfelle innen en familie som ikke er så bra, likeså en skole eller arbeidsplass. Skal man da bare nikke og "la andre ta seg av " meningene rundt probelmatikken da (og gjelder det deg selv- så bare svelg unna ?), være feig og ikke tydelig i en familiær- kollegial sammenheng, trekke seg vekk i fare for å si noe som kan støte andre? Er ikke det bokstavelig å være litt for rund? Litt feigt også? Hvordan blir du lojal mot et medmenneske, det være seg familie eller nabo eller kollega for den del, når det forventes at "noen" stiller opp når det åpenbart er ett kræsj? Blir ikke det litt farlig og truende for en snill mann den gang han egentlig ikke har noe valg men MÅ "braute litt"?

Det er nesten så jeg må stille menn det samme spørsmål som jenter fikk, sier dere hva dere føler eller tenker? (eller skal jenter komme og ordne opp slik at hurpekjerring begrepet skal puttes i praksis?) Hvordan ordner menn som er snille opp den gang det er arve-krangel, sjefen er psykopat? Er det bedre med mange småsjefer enn èn som er tydelig og tar ansvar? Innen en famile også? Og for all del, skal familien aldri fungere som en skute man manøvrerer sammen? Og variere og være skipper på? Må noen underkaste seg slik at en får 1.retten til å kalle seg den snille? (for det har mor så ofte sagt?- men det kan hende begge to har hørt akkurat DET).

Noen ganger blir selv kvinner forvirret *S* når de leser innlegg om snille menn og litt egen karakteristikk( selv om andre har sagt, har hørt andre si.), det er tydelig at noen føler seg utsendt av en viss gud for å fortelle andre hvordan de skal og bør være.

Jeg liker oppskriften din, det er ikke det, men med handa på hjertet, er du villig til å la sjefs-tittelen din gå på omgang i ett forhold du måtte komme/er i? HAR du like god oversikt da? Ville du være en som (av fornuftige, gode økonomiske årsaker) ville foreslått for din partner at dere har felles konto, og at du kan være"snill" og ha oversikten og betale regninger og slik i gunstig tid? Snille menn kan forkle seg i så mangt og på en så lur måte skjule at de har den fulleste kontroll og oversikt; les makt, til enhver tid. Helgarderte, ja nemlig fordi at ingen kan heller si med handa på hjertet at det er annet enn å "være snill", hjelpe til, gjøre det TRYGT. (men de våger ikke slippe til den andre?)

Jeg mente ikke å provosere noen, snarere illustrere en skjult makt som kan ligge bak enkeltes snillhet. Mine spørsmål er kun vinklinger og representerer ikke en fasit på hvem jeg selv måtte være.

Når noen her i debatten hevder at man ikke skal si " du er for snill, du er for oppmerksom, så tror jeg av egen erfaring at når jeg tar sånne ord i min munn (for det gjør jeg noen ganger) så mener jeg at jeg ikke VET åssen man skal få takke nok, vise nok hvor snill og god man opplever kjæresten/mannen og stemningen. Det må være lov til å bli så "privat" at man føler seg så liten og naken, av verdighet for hvor snill og imøtekommende den andre oppleves å være. Det kan være at du som menneske er på ditt dypeste da, men blir fattig på ord, enten det er det jeg faktisk sier, selv om det ikke ordrett er det jeg mener.

Dermed var det ømme punkt hos en mann truffet og forvirringen total tenker jeg.

God aften folk!

Blir nok aldri noen "pus"

[Gjest (Anonymous)]

Hei!

Leser innlegget ditt med interesse. Og følger enda mer med interesse hva slags svar jenter/kvinner gir deg. Jeg håper mange tør å stå frem.

Til Solveig!

Håper du ikke gir deg med det at du er spent på debatten, jeg er vel ikke alene her i forumet om å vente på hva du sier, hvem sitt innlegg du stiller deg bak?

Klem

[Gjest hva vil dere]

Hei igjen.

Jeg vil nå si det at jeg kom med noen andre vinklinger enn andre før meg hadde gjort til ditt tema, men tror det må være en misforståelse at debatten skal ende med at du er forutinntatt og anbefaler meg å være litt mer snill og positiv, (med mine medmennesker.bl.a.) Hva bygger du det på ut fra mine ord i dette innlegget? Jeg sa noe i mitt innlegg om å bruke tiden til å være positive i stedet de gangene det motsatte er tilfelle, og mente jeg hadde pekt på at jeg også tenkte og ønsket det var generelt slik, ikke spesielt.

Jeg er enig i å vise respekt overfor dine utvalgte mennesker-eksempler, men undres hva du mener i tilfeller der det er tilfelle innen en familie som ikke er så bra, likeså en skole eller arbeidsplass. Skal man da bare nikke og "la andre ta seg av " meningene rundt probelmatikken da (og gjelder det deg selv- så bare svelg unna ?), være feig og ikke tydelig i en familiær- kollegial sammenheng, trekke seg vekk i fare for å si noe som kan støte andre? Er ikke det bokstavelig å være litt for rund? Litt feigt også? Hvordan blir du lojal mot et medmenneske, det være seg familie eller nabo eller kollega for den del, når det forventes at "noen" stiller opp når det åpenbart er ett kræsj? Blir ikke det litt farlig og truende for en snill mann den gang han egentlig ikke har noe valg men MÅ "braute litt"?

Det er nesten så jeg må stille menn det samme spørsmål som jenter fikk, sier dere hva dere føler eller tenker? (eller skal jenter komme og ordne opp slik at hurpekjerring begrepet skal puttes i praksis?) Hvordan ordner menn som er snille opp den gang det er arve-krangel, sjefen er psykopat? Er det bedre med mange småsjefer enn èn som er tydelig og tar ansvar? Innen en famile også? Og for all del, skal familien aldri fungere som en skute man manøvrerer sammen? Og variere og være skipper på? Må noen underkaste seg slik at en får 1.retten til å kalle seg den snille? (for det har mor så ofte sagt?- men det kan hende begge to har hørt akkurat DET).

Noen ganger blir selv kvinner forvirret *S* når de leser innlegg om snille menn og litt egen karakteristikk( selv om andre har sagt, har hørt andre si.), det er tydelig at noen føler seg utsendt av en viss gud for å fortelle andre hvordan de skal og bør være.

Jeg liker oppskriften din, det er ikke det, men med handa på hjertet, er du villig til å la sjefs-tittelen din gå på omgang i ett forhold du måtte komme/er i? HAR du like god oversikt da? Ville du være en som (av fornuftige, gode økonomiske årsaker) ville foreslått for din partner at dere har felles konto, og at du kan være"snill" og ha oversikten og betale regninger og slik i gunstig tid? Snille menn kan forkle seg i så mangt og på en så lur måte skjule at de har den fulleste kontroll og oversikt; les makt, til enhver tid. Helgarderte, ja nemlig fordi at ingen kan heller si med handa på hjertet at det er annet enn å "være snill", hjelpe til, gjøre det TRYGT. (men de våger ikke slippe til den andre?)

Jeg mente ikke å provosere noen, snarere illustrere en skjult makt som kan ligge bak enkeltes snillhet. Mine spørsmål er kun vinklinger og representerer ikke en fasit på hvem jeg selv måtte være.

Når noen her i debatten hevder at man ikke skal si " du er for snill, du er for oppmerksom, så tror jeg av egen erfaring at når jeg tar sånne ord i min munn (for det gjør jeg noen ganger) så mener jeg at jeg ikke VET åssen man skal få takke nok, vise nok hvor snill og god man opplever kjæresten/mannen og stemningen. Det må være lov til å bli så "privat" at man føler seg så liten og naken, av verdighet for hvor snill og imøtekommende den andre oppleves å være. Det kan være at du som menneske er på ditt dypeste da, men blir fattig på ord, enten det er det jeg faktisk sier, selv om det ikke ordrett er det jeg mener.

Dermed var det ømme punkt hos en mann truffet og forvirringen total tenker jeg.

God aften folk!

Blir nok aldri noen "pus"

Først så må jeg si takk for reflektert, langt og godt vinklet innlegg. Du er en ypperlig diskusjonspartner med dybde.

Så må du ikke ta det personlig med dette å være mer snill og positiv. Den var generell og ikke spesielll. Jeg har da ikke noe grunnlag for å si noe annet.

Når det gjelder dette mede å måtte"braute litt" så må det absolutt til noen ganger. Noen voksne mennesker oppfører seg totalt uten dannelse og de trenger å få passet sitt påskrevet.

Selv er jeg på vakt og sier ifra når jeg oppdager tilløp til itntriger, sladder, uærlighet og maktsykhet. Ta ondet ved roten.

Er ikke helt sikker på om jeg helt skjønner dine utsagn om å være sjef i familien og på skuta. Mener at dette kan man da bli enig om og ta roller etter de egenskapene vi har. Skal vi ikke praktisere likestilling da? Igjen, hva vil dere jenter. Har dessverre opplevd å se at menn er blitt trakasert sterkt av såkalte likestilte kvinner, først har de offret alt for familien for så å bli dumpet som kjedelige. Ikke litt å være en øm råtass heller. Tenk på det jenter før dere

ødelegger mennene deres helt med skyhøye krav. Vet at denne var litt bitter, men jeg har sett det for ofte nå. Beklager denne digresjonen, men måtte bare si det.

Dette med å være utsendt av en viss gud synes jeg ikke er så relevant i denne saken, da den tross alt går på å beskrive hvordan personlige egenskaper blir mottatt hos det annet kjønn. Hvis man ikke sa noe om hvordan man var hadde det jo vært umulig å diskutere denne saken. Enig? Klart at ingen er perfekte, heldigvis og vi får bruke livet på å utvikle oss hele tiden.

For å oppsummere litt så mener jeg at det beste hadde vært at vi ikke var kranglete, eiesyke, maktsyke, missunnnelige,grådige, gjerrige, frekke osv osv, men slik er det nå en gang ikke. Får vi ltt korreksjoner underveis

kan vi kanskje endre adferden vår litt å bli litt mer "snillere" med våre medmennesker.

Håper og tror på det.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Min erfaring er at jenter i dag ønsker seg menn som har både maskuline og feminine sider. Myk og sterk samtidig.

Litt av en utfordring for mannen.

Mange kvinner sier at de f-.eks. ser etter en mann som kan være en god far for deres evt-. barn. De sier at de ønsker seg en mannlig super kokk., og samtidig en mann som er barsk, og gjerne er villmann på fritiden i naturen. Helst bør mannen være være kompetent til å tjene penger, og være trofast og uten å flørte med andre.

Dette er hva jeg ofte hører.

For snill for jenter?

Jeg tror ikke jenter mener at en mann er for snill, men kanskje dumsnill. Men det er jo noe annet. Da handler det om at mannen ikke kan si i fra og sette foten ned. Det er nødvendig for å få respekt for sin egenart.

Mange menn er redd for krangler og diskusjoner. De synes jenter er kompliserte og snakker for mye. Slike menn liker best ro og stilltiende aksept.

[Gjest (Anonymous)]

Hei!

Min erfaring er at jenter i dag ønsker seg menn som har både maskuline og feminine sider. Myk og sterk samtidig.

Litt av en utfordring for mannen.

Mange kvinner sier at de f-.eks. ser etter en mann som kan være en god far for deres evt-. barn. De sier at de ønsker seg en mannlig super kokk., og samtidig en mann som er barsk, og gjerne er villmann på fritiden i naturen. Helst bør mannen være være kompetent til å tjene penger, og være trofast og uten å flørte med andre.

Dette er hva jeg ofte hører.

For snill for jenter?

Jeg tror ikke jenter mener at en mann er for snill, men kanskje dumsnill. Men det er jo noe annet. Da handler det om at mannen ikke kan si i fra og sette foten ned. Det er nødvendig for å få respekt for sin egenart.

Mange menn er redd for krangler og diskusjoner. De synes jenter er kompliserte og snakker for mye. Slike menn liker best ro og stilltiende aksept.

Hei Solveig!

Tenk med så få ord, og så rette ord får du frem det jeg og noen andre her har side opp og ned m meninger om. Du har så rett! Det er akkurat det svaret jeg finner mest rett og riktig. Dumsnill er svaret og at de liker fred og ro og som" tjuren Ferdinand"- lukte på blommorna. De er så søte så! Mennene altså!

Takk!

[Gjest hva vil dere]

Hei!

Min erfaring er at jenter i dag ønsker seg menn som har både maskuline og feminine sider. Myk og sterk samtidig.

Litt av en utfordring for mannen.

Mange kvinner sier at de f-.eks. ser etter en mann som kan være en god far for deres evt-. barn. De sier at de ønsker seg en mannlig super kokk., og samtidig en mann som er barsk, og gjerne er villmann på fritiden i naturen. Helst bør mannen være være kompetent til å tjene penger, og være trofast og uten å flørte med andre.

Dette er hva jeg ofte hører.

For snill for jenter?

Jeg tror ikke jenter mener at en mann er for snill, men kanskje dumsnill. Men det er jo noe annet. Da handler det om at mannen ikke kan si i fra og sette foten ned. Det er nødvendig for å få respekt for sin egenart.

Mange menn er redd for krangler og diskusjoner. De synes jenter er kompliserte og snakker for mye. Slike menn liker best ro og stilltiende aksept.

Hei,

Tror dere treffer mye av sakens kjerne her, og dere ser vel da også at det ikke er så lett å inneha den nye mannsrollen. Vi får jo ikke bestemme hvor skapet skal stå lenger, selv om det hettte(heter) seg at det står alltid en kvinne bak. Jeg skal prøve å ta noen av momentene til etteretning i mitt eget liv, men tipser noen av dere kvinner til også å tenke dere om. Hvorfor diskutere og krangle om alt mulig, er det målet deres i dette livet. Det kan skaper du ufred, utrygghet, surt miljø og i værste fall skilsmisse hvis man alltid er "hurpete". Nei, smil litt mer, legg armen rundt mannen din og visk han i øret. Jeg er så glad jeg har deg. :-)