Løgner, barn og samlivsbrudd

[AnonymBruker]

For ca 10 år siden ble det slutt mellom meg og mora til mine barn. Grunnen til dette var hennes utroskap som varte i ca 6 mnd. Hun løy for meg i denne perioden og til slutt oppdaget jeg hennes utroskap ved en tilfeldighet. Jeg ba henne flytte ut like etter. I perioden etter bruddet var det svært ampert mellom oss og hun dro begge barna inn i krangler rundt samvær og bosted. Mine barn var ca 10 og 6 den gangen. Spesielt min datter syntes dette var svært vanskelig. I årene etter har ting roet seg ned, men jeg vet at moren har snakket med meg ned og fortalt mine barn at jeg er en stor idiot ved mange anledninger. Dessverre har spesielt min datter et svært nært forhold til moren og tror på alt hun sier. Dette har ført til at mitt forhold til min datter er kjølig og hun er svært sjeldent hos meg. Jeg har av og til prøvd å si at alt er ikke som moren sier, men jeg blir møtt med at hun forsvarer moren i tykt og tynt. Moren har fortalt en løgn om hvorfor vi gikk fra hverandre, at jeg var sinna og kranglet hele tiden med henne. I tillegg har hun fortalt at mannen hun nå er gift meg ble sammen 1 år etter at vi ble skilt. Dette er også løgn, de holdt på bak min rygg i minst et halvt år før jeg oppdaget det. Hun ville ikke at vi skulle feire konfirmasjonene samme under påskudd at jeg skulle lage bråk og at den nye mannen følte seg ikke vel sammen med meg. Jeg er en rolig og sindig mann, jeg var svært fortvilte på slutten av vårt samliv og tiden etter, men i dag har jeg lagt alt bak meg. Det som plager meg er mitt dårlige forhold til min datter. Hva kan jeg gjøre med det? Skal jeg la henne leve i troen på morens løgner, eller skal jeg fortelle min side av historien. Hun er allerede servert en side som ikke stemmer med virkeligheten og det går på bekostning av forholdet mellom min datter og meg.

Anonymkode: b2e50...dcb

[Lillemus]

Er det datteren din som er 16 eller 20 nå? Om hun er 16 så gi henne litt mer tid før du tar nok en alvorlig samtale med henne. Er hun 20 så kan det hende hun skjønner mer av hva som har skjedd nå, men om hun ikke ser ut til å gjøre det så vent et par år før du prøver igjen. For mange tar det lang tid før de innser at den foreldren de har stolt på i halve oppveksten faktisk ikke har snakket sant.

[Nicklusheletida]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

For ca 10 år siden ble det slutt mellom meg og mora til mine barn. Grunnen til dette var hennes utroskap som varte i ca 6 mnd. Hun løy for meg i denne perioden og til slutt oppdaget jeg hennes utroskap ved en tilfeldighet. Jeg ba henne flytte ut like etter. I perioden etter bruddet var det svært ampert mellom oss og hun dro begge barna inn i krangler rundt samvær og bosted. Mine barn var ca 10 og 6 den gangen. Spesielt min datter syntes dette var svært vanskelig. I årene etter har ting roet seg ned, men jeg vet at moren har snakket med meg ned og fortalt mine barn at jeg er en stor idiot ved mange anledninger. Dessverre har spesielt min datter et svært nært forhold til moren og tror på alt hun sier. Dette har ført til at mitt forhold til min datter er kjølig og hun er svært sjeldent hos meg. Jeg har av og til prøvd å si at alt er ikke som moren sier, men jeg blir møtt med at hun forsvarer moren i tykt og tynt. Moren har fortalt en løgn om hvorfor vi gikk fra hverandre, at jeg var sinna og kranglet hele tiden med henne. I tillegg har hun fortalt at mannen hun nå er gift meg ble sammen 1 år etter at vi ble skilt. Dette er også løgn, de holdt på bak min rygg i minst et halvt år før jeg oppdaget det. Hun ville ikke at vi skulle feire konfirmasjonene samme under påskudd at jeg skulle lage bråk og at den nye mannen følte seg ikke vel sammen med meg. Jeg er en rolig og sindig mann, jeg var svært fortvilte på slutten av vårt samliv og tiden etter, men i dag har jeg lagt alt bak meg. Det som plager meg er mitt dårlige forhold til min datter. Hva kan jeg gjøre med det? Skal jeg la henne leve i troen på morens løgner, eller skal jeg fortelle min side av historien. Hun er allerede servert en side som ikke stemmer med virkeligheten og det går på bekostning av forholdet mellom min datter og meg.

 

Anonymkode: b2e50...dcb

Jeg tror det er slik at x-er ikke greier å lage et kjølig mellom far/ barn og mor/barn uansett hvor ihverdig det jobbes for det. Unger er smartere enn som så. Min x klarer ikke å lage et kjølig forhold mellom meg og barna uansett hva han skulle finne på å si om meg og jeg ville ikke klare å lage et kjølig forhold mellom dem om det var det jeg ønsket.

Forholdet til barna skaper man selv, så det lureste er nok å granske seg selv for å finne ut av hvorfor forholdet er kjølig i steden for å se på hva mor gjør feil. Henne kan du ikke få gjort noe med og det spiller da ingen rolle nå 10 år etterpå når hun traff sin nåværende partner. Skal du få et bedre forhold til barna dine, så vær litt mindre opptatt av mor. Ungene skaper seg uansett sitt eget inntrykk og forholder seg til sine egne vurderinger.

Ikke undervurder ungene dine. De er nok smartere enn du tror. Det er bare du selv som kan få endret på forholdet mellom dere.

 

Endret 3. mars 2016 av Nicklusheletida

[Gjest Gargamel]

Jeg skjønner egentlig at moren ikke har lyst til å fortelle om utroskapen, selv om hun burde unngå å lyve direkte. Du har vel uansett sagt ditt, og burde vel la den saken ligge ift barna.

Utfordringen for deg er å kjempe for ditt syn uten å bekrefte inntrykket av at du lager bråk. Jeg synes du skal forsvare deg, men uten å si noe negativt om ex'en din, så langt det er mulig. Da vil barna se hvem som er mest sympatisk. Du kjemper nok i motbakke her hvis hun har mer kontakt med barna enn du har, men nettopp derfor nytter det ikke å kjempe på samme måte som hun gjør.

[AnonymBruker]

51 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg skjønner egentlig at moren ikke har lyst til å fortelle om utroskapen, selv om hun burde unngå å lyve direkte. Du har vel uansett sagt ditt, og burde vel la den saken ligge ift barna.

Utfordringen for deg er å kjempe for ditt syn uten å bekrefte inntrykket av at du lager bråk. Jeg synes du skal forsvare deg, men uten å si noe negativt om ex'en din, så langt det er mulig. Da vil barna se hvem som er mest sympatisk. Du kjemper nok i motbakke her hvis hun har mer kontakt med barna enn du har, men nettopp derfor nytter det ikke å kjempe på samme måte som hun gjør.

Takk for alle innspill. Jeg har aldri sagt noe til mine barn om hvorfor vi gikk fra hverandre. Har prøvd å leve etter regelen at jeg ikke skal si noe negativ om moren deres siden det bare vil skade oss alle. Desverre har ikke moren levd etter den regelen. Hun har laget egne historier om hva som skjedde, hvordan jeg er som person og hvordan min familie er. Jeg skjønner så inderlig godt at dette burde ikke mine barn dras inn i, men etter så lang tid ser jeg at spesielt min datter har blitt kraftig påvirket av disse løgnene. Hun tror at grunnen til bruddet var at jeg var så sinna og derfor tør hun ikke nå lengre fortelle meg "dårlige" ting fordi hun forventer at jeg skal gå amok. Jeg snakker lite eller ingenting om fortiden med mine barn og om moren. Slik jeg forstår på ungene snakker hun en del om meg og hvor dum jeg er. Noe alla: Da jeg var sammen med din far kunne han ikke en gang...blablabla..

Hun vil ikke ha noe form for samarbeid med ungene når jeg ber om det. Hun kan ikke skjønne hvorfor. Så da spør jeg, er det rett at hun skal ha "fasiten" på fortiden for det er det hun nå har?

Anonymkode: b2e50...dcb

[Gjest Xtra]

9 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg tror det er slik at x-er ikke greier å lage et kjølig mellom far/ barn og mor/barn uansett hvor ihverdig det jobbes for det. Unger er smartere enn som så. Min x klarer ikke å lage et kjølig forhold mellom meg og barna uansett hva han skulle finne på å si om meg og jeg ville ikke klare å lage et kjølig forhold mellom dem om det var det jeg ønsket.

Forholdet til barna skaper man selv, så det lureste er nok å granske seg selv for å finne ut av hvorfor forholdet er kjølig i steden for å se på hva mor gjør feil. Henne kan du ikke få gjort noe med og det spiller da ingen rolle nå 10 år etterpå når hun traff sin nåværende partner. Skal du få et bedre forhold til barna dine, så vær litt mindre opptatt av mor. Ungene skaper seg uansett sitt eget inntrykk og forholder seg til sine egne vurderinger.

Ikke undervurder ungene dine. De er nok smartere enn du tror. Det er bare du selv som kan få endret på forholdet mellom dere.

 

Her tror jeg du tar feil. Mange barn er nærmere knyttet til mor enn til far, og mor kan da i mange tilfeller få barna på sin side, selv ved å være uærlig. Barn er dessverre lette å manipulere av den som står dem nærmest. Har selv sett eksempler på det.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Xtra skrev:

Her tror jeg du tar feil. Mange barn er nærmere knyttet til mor enn til far, og mor kan da i mange tilfeller få barna på sin side, selv ved å være uærlig. Barn er dessverre lette å manipulere av den som står dem nærmest. Har selv sett eksempler på det.

Takk for innspill. Jeg hadde aldri vurdert å si noe om moren og fortiden hvis alt hadde vært "ok". Men ting er ikke ok lengre, jeg mister kontakten med min datter fordi hun er så styrt at moren at jeg aldri når inn til henne. Om hun ikke forteller om utroskap osv er helt greit, men hun skal ikke plassere skylden hos meg og fremstille meg som nærmest et monster. Jeg har strekt meg langt for å mine barn skal ha en bra. Min datter ser ikke det. Det som moren gjør er fantastisk, det jeg gjør...vel, det er ikke så nøye. Dette plager meg fordi jeg vil så gjerne at vi skal ha et bra forhold, det har vi ikke lengre.

Anonymkode: b2e50...dcb

[Nicklusheletida]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for innspill. Jeg hadde aldri vurdert å si noe om moren og fortiden hvis alt hadde vært "ok". Men ting er ikke ok lengre, jeg mister kontakten med min datter fordi hun er så styrt at moren at jeg aldri når inn til henne. Om hun ikke forteller om utroskap osv er helt greit, men hun skal ikke plassere skylden hos meg og fremstille meg som nærmest et monster. Jeg har strekt meg langt for å mine barn skal ha en bra. Min datter ser ikke det. Det som moren gjør er fantastisk, det jeg gjør...vel, det er ikke så nøye. Dette plager meg fordi jeg vil så gjerne at vi skal ha et bra forhold, det har vi ikke lengre.

Anonymkode: b2e50...dcb

Jeg tror ikke en 16-åring og en 20- åring er så fryktelig opptatt av hvem som var utro for 10 år siden og når mor traff partnerern. Min erfaring er at det er helt andre ting som venner osv som rører seg i hodet på ungdommer. Mitt råd er derfor at du slutter å dra frem utroskapshistorien, slik at din datter slipper å måtte forsvare sin mor hele tiden. Forsvar kommer ikke uten at det kommer et angrep først. Angrepet kommer alltid først.  Deretter forsvaret. Og så er det vel slik at ungene begynner å bli såpass store at foreldre kommer i andre rekke. De har ikke så mye tid til foreldre lenger og det må man bare finne seg i. Jeg tror det voktigste du kan gjøre er å sørge for at dere har det hyggelig når dete er sammen og at du viser at du har det bra med livet ditt. Da er det viktig at du er rolig ig sindig slik du sier at du er og ikke sinna og sur slik mor påstår. Ungdommer ser slikt selv og dømmer ut fra oppførsel. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg tror ikke en 16-åring og en 20- åring er så fryktelig opptatt av hvem som var utro for 10 år siden og når mor traff partnerern. Min erfaring er at det er helt andre ting som venner osv som rører seg i hodet på ungdommer. Mitt råd er derfor at du slutter å dra frem utroskapshistorien, slik at din datter slipper å måtte forsvare sin mor hele tiden. Forsvar kommer ikke uten at det kommer et angrep først. Angrepet kommer alltid først.  Deretter forsvaret. Og så er det vel slik at ungene begynner å bli såpass store at foreldre kommer i andre rekke. De har ikke så mye tid til foreldre lenger og det må man bare finne seg i. Jeg tror det voktigste du kan gjøre er å sørge for at dere har det hyggelig når dete er sammen og at du viser at du har det bra med livet ditt. Da er det viktig at du er rolig ig sindig slik du sier at du er og ikke sinna og sur slik mor påstår. Ungdommer ser slikt selv og dømmer ut fra oppførsel. 

Det jeg nettopp dette jeg har gjort i alle år etter bruddet. Jeg har ikke nevnt utroskap eller moren i negativ retning. Jeg har prøvd å være en god far og fokusert på at vi skal ha det fint sammen. I tillegg har jeg bedt moren om å kontakte meg hvis det er noe ang barna slik at vi sammen kan diskutere dette uten at de trekkes inn i være diskusjoner. Dette har hun aldri holdt. Hun har tatt barna med fysisk for at vi skal diskutere samvær, økonomi osv. Hun har skjelt med ut og ved en anledning slått meg mens barna var til stede. De fortjener å se hvordan jeg er sier hun.... Når jeg nå ser hvordan det er gått etter alle de årene og at min datter er tilnærmet hjernevasket av moren...vel hva ska jeg gjøre da? Si vel, vel det var det og la moren fortsette å demonisere meg uten å ta til motmæle? Ungene er nå så voksne, eller nesten. De flytter snart ut og deres virkelighet vil være at moren var engelen. Jeg var demonen som ødela samlivet. Og bare så det er sagt, et samlivsbrudd har alltid flere sider, jeg tar på meg skylden for det, men da må moren være så voksne at hun erkjenner sin rolle.

Anonymkode: b2e50...dcb

[Nicklusheletida]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg nettopp dette jeg har gjort i alle år etter bruddet. Jeg har ikke nevnt utroskap eller moren i negativ retning. Jeg har prøvd å være en god far og fokusert på at vi skal ha det fint sammen. I tillegg har jeg bedt moren om å kontakte meg hvis det er noe ang barna slik at vi sammen kan diskutere dette uten at de trekkes inn i være diskusjoner. Dette har hun aldri holdt. Hun har tatt barna med fysisk for at vi skal diskutere samvær, økonomi osv. Hun har skjelt med ut og ved en anledning slått meg mens barna var til stede. De fortjener å se hvordan jeg er sier hun.... Når jeg nå ser hvordan det er gått etter alle de årene og at min datter er tilnærmet hjernevasket av moren...vel hva ska jeg gjøre da? Si vel, vel det var det og la moren fortsette å demonisere meg uten å ta til motmæle? Ungene er nå så voksne, eller nesten. De flytter snart ut og deres virkelighet vil være at moren var engelen. Jeg var demonen som ødela samlivet. Og bare så det er sagt, et samlivsbrudd har alltid flere sider, jeg tar på meg skylden for det, men da må moren være så voksne at hun erkjenner sin rolle.

Anonymkode: b2e50...dcb

Familieterapi.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Familieterapi.

Litt seint for det... Men jeg foreslo det rett etter bruddet. Hun nektet å stille opp, så jeg gikk der alene 5 ganger. Jeg har gjort det jeg kan får at vi skulle få et greit samarbeid om ungene. Men har fått møkk igjen. Jeg vil bare at ungene skal forstå at det finnes en annen sannhet enn det moren forteller. Og det handler ikke bare om utroskapet. Jeg er for lengst ferdig med henne og er idag glad for jeg ikke er sammen med henne når jeg ser for et menneske hun egentlig er.

Anonymkode: b2e50...dcb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt seint for det... Men jeg foreslo det rett etter bruddet. Hun nektet å stille opp, så jeg gikk der alene 5 ganger. Jeg har gjort det jeg kan får at vi skulle få et greit samarbeid om ungene. Men har fått møkk igjen. Jeg vil bare at ungene skal forstå at det finnes en annen sannhet enn det moren forteller. Og det handler ikke bare om utroskapet. Jeg er for lengst ferdig med henne og er idag glad for jeg ikke er sammen med henne når jeg ser for et menneske hun egentlig er.

Anonymkode: b2e50...dcb

Hva med å gjøre et forsøk på å ta en prat med barna dine og fortelle dem hva du føler. At det er trist at dere ikke har så godt forhold som du ønsker. Og at du og moren har ulike syn på hva som er skjedd tilbake i tid. Anerkjenn at moren føler som hun gjør, at hun kanskje er såret eller hva som helst, men at du på eget grunnlag ønsker å ha et godt forhold til dine døtre, selv om mor føler som hun gjør. Fortell dem at du er lei deg fordi moren fortsatt er så sint på dem, uten å fordele skyld eller noe. Si at du er glad i dem og ønsker å ha et bedre og tettere forhold med dem. Jeg tror at de så store at de er istand til å ta imot noe slikt. 

Anonymkode: 82b51...e95

[Nicklusheletida]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Litt seint for det... Men jeg foreslo det rett etter bruddet. Hun nektet å stille opp, så jeg gikk der alene 5 ganger. Jeg har gjort det jeg kan får at vi skulle få et greit samarbeid om ungene. Men har fått møkk igjen. Jeg vil bare at ungene skal forstå at det finnes en annen sannhet enn det moren forteller. Og det handler ikke bare om utroskapet. Jeg er for lengst ferdig med henne og er idag glad for jeg ikke er sammen med henne når jeg ser for et menneske hun egentlig er.

Anonymkode: b2e50...dcb

Hvorfor være så opptatt av den sannheten? Blås i fortidens sannhet og konsentrer deg om nåtiden og fremtiden. Jeg holder fast på mine tidligere råd. Jeg kan ikke gi råd til mor, da hun ikke er her. Hvis det er noe grunnleggende galt med personligheten hennes er det nesten umulig å få gjort noe med ( jeg vet) og man kan bare håpe på at egen gode oppførsel er det som på sikt vil være den beste løsningen og som vil gi deg et godt forhold til ungene.

Ungene har ikke behov for å vite at deres mor var utro og de har ikke behov for å vite at du var sinna for 10 år siden heller. Datteren din vil ikke være redd for sinneutbrudd hvis hun opplever deg som sindig og rolig. Det hjelper lite at mor sier du var sinna for 10 år siden, hvis hun selv opplever noe helt annet. Det forstår du kanskje ?  Derfor : Glem fortidens sannhet og konsentrerer deg om nåtiden.

Hvis du har lite kontakt med henne for tiden, så send henne noen hyggelige meldinger innimellom : - Hei jenta mi ! - Hvordan har du det for tiden? Går det bra med deg på skolen og trives du? Vis interesse for livet hennes uten å anklage henne for liten kontakt. Du kan selvfølgelig si at du savner henne og håper og treffes en dag. Avslutt med å si at du er glad i henne. Altså: Vi interesse for henne og ikke hennes mor.

Ikke forvent at det vil ordne seg med en gang, men være litt utholdende og håp på at egen god oppførsel er den som vil føre frem på sikt.

Lykke til !

Endret 4. mars 2016 av Nicklusheletida