Negative mennesker

[Nicklusheletida]

18 minutter siden, Trine skrev:

Ut ifra hva du har fortalt her syns jeg det høres ut som du seriøst burde vurdere å bryte kontakten. Jeg forstår problemet med å snakke med henne, jeg klarer heller aldri finne svar fort nok. Enten kan du bare si til henne at hun får begynne å oppføre seg og behandle deg med respekt om hun ønsker å ha noe med deg og dine barn å gjøre. Du trenger ikke svare på noe, bare si at hun selv utmerket godt vet hvordan hun er og la henne tenke over sin egen oppførsel. Ellerså kan du jo skrive til henne. Fortelle hvordan du opplever henne og at oppførselen hennes ikke er til å holde ut.

Det er ingen regel som sier at man skal være pliktoppfyllende ovenfor sine foreldre, de må gjøre seg fortjent til det, de som alle andre.

Jeg tror ikke man setter seg i respekt på den måten. Jeg tror det bare vil bli sett på som en ubetydelig trussel som uansett ikke blir holdt.

Jeg tror man heller skal gjøre seg uangripelig. Være klar og tydelig igjen og igjen og igjen helt til det går inn. Plassere kjerringa i en stol (gjerne med et glass vin) og være fast bestemt på at man vil jobbe i fred uten forstyrrelser.

[Trine]

6 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg tror ikke man setter seg i respekt på den måten. Jeg tror det bare vil bli sett på som en ubetydelig trussel som uansett ikke blir holdt.

Jeg tror man heller skal gjøre seg uangripelig. Være klar og tydelig igjen og igjen og igjen helt til det går inn. Plassere kjerringa i en stol (gjerne med et glass vin) og være fast bestemt på at man vil jobbe i fred uten forstyrrelser.

Man får ikke respekt hos slike mennesker uansett hva man sier eller gjør, da er det like greit å få ut gørra på den det gjelder, syns ihvertfall jeg. Jeg syns ikke man skal la seg tråkke på. Det virker som det tapper ts for enormt mye krefter å forholde seg til sin mor, jeg vet ihvertfall at det ikke hadde vært aktuelt å hatt kjærringa i hus og enda mindre tilbudt henne vin. For uansett kommer hun ikke til å holde kjeft.

[Pallida]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trodde alle personlighetsforstyrrelser ble mildrere med årene, vet du at narsisister ikke blir bedre?

Anonymkode: cbaec...153

Nei, jeg burde kanskje være litt mindre bastant, for jeg vet ikke. Det har bare blitt en "sannhet" for meg, ettersom jeg selv har en aldrende narsissist i den utvidede familien, og vedkommende har i hvertfall ikke blitt bedre med årene (er nå i pensjonsalder). Alderdom medfører jo tap i ulike former for alle (utseende, sosial/yrkesmessig anseelse og helse for å nevne noe) og for en narsissist kan nok dette føre til mer bitterhet, sinne og misunnelse. Dessuten mangler de jo evnen til visse mellommenneskelige kvaliteter (selvinnsikt, empati), som gjør at de rett og slett ikke kan bli mildere med årene, slik jeg ser det. 

[Nicklusheletida]

1 minutt siden, Trine skrev:

Man får ikke respekt hos slike mennesker uansett hva man sier eller gjør, da er det like greit å få ut gørra på den det gjelder, syns ihvertfall jeg. Jeg syns ikke man skal la seg tråkke på. Det virker som det tapper ts for enormt mye krefter å forholde seg til sin mor, jeg vet ihvertfall at det ikke hadde vært aktuelt å hatt kjærringa i hus og enda mindre tilbudt henne vin. For uansett kommer hun ikke til å holde kjeft.

Ok, da er vi litt uenige, men det er greit  Jeg tror kanskje hun da inviterer til en diskusjon/krangel i steden for å vise hvem som er sjefen på en måte som ikke er til å angripe. Noen av barna er dessuten store, så argumentet med å si at hun da ikke får ha noe med barna å gjøre, er noe som ikke er mulig å overholde. Hun kan nemlig ikke si det samme til barna, at de ikke får ha noe med bestemor å gjøre. Det må de få lov til å bestemme selv.

Jeg tror man heller bør vise hvem som er gjest og hvem som er sjef der i huset.

[Trine]

1 minutt siden, Nicklusheletida skrev:

Ok, da er vi litt uenige, men det er greit  Jeg tror kanskje hun da inviterer til en diskusjon/krangel i steden for å vise hvem som er sjefen på en måte som ikke er til å angripe. Noen av barna er dessuten store, så argumentet med å si at hun da ikke får ha noe med barna å gjøre, er noe som ikke er mulig å overholde. Hun kan nemlig ikke si det samme til barna, at de ikke får ha noe med bestemor å gjøre. Det må de få lov til å bestemme selv.

Jeg tror man heller bør vise hvem som er gjest og hvem som er sjef der i huset.

Ja, det er jo ikke første gang vi er uenige Nå virker det jo ikke som at barna ønsker å ha noe med henne å gjøre, men hun kan jo droppe å si akkurat det.

Jeg vet ikke hva som er lurest og ikke, men min erfaring med slike mennesker er at det mest effektive er å fortelle dem hvordan de oppfører seg og hvordan det oppleves. Så blir de fly forbanna, en stund, før de innser at det faktisk var noe i det jeg sa. Men nå er kanskje denne mora noen hakk værre enn de jeg har forholdt meg til. Men jeg har lest flere steder at dersom man ikke må forholde seg til en narsissistisk person så bør man la være. Jeg syns ikke det virker som ts taper så mye på å droppe kontakten med moren.

Jeg tror ikke det går an å vise slike personer hvem som er sjef og ikke, i dems hode vil de alltid være sjef.

[Nicklusheletida]

5 minutter siden, Trine skrev:

Ja, det er jo ikke første gang vi er uenige Nå virker det jo ikke som at barna ønsker å ha noe med henne å gjøre, men hun kan jo droppe å si akkurat det.

Jeg vet ikke hva som er lurest og ikke, men min erfaring med slike mennesker er at det mest effektive er å fortelle dem hvordan de oppfører seg og hvordan det oppleves. Så blir de fly forbanna, en stund, før de innser at det faktisk var noe i det jeg sa. Men nå er kanskje denne mora noen hakk værre enn de jeg har forholdt meg til. Men jeg har lest flere steder at dersom man ikke må forholde seg til en narsissistisk person så bør man la være. Jeg syns ikke det virker som ts taper så mye på å droppe kontakten med moren.

Jeg tror ikke det går an å vise slike personer hvem som er sjef og ikke, i dems hode vil de alltid være sjef.

Jeg tror ikke ts er interessert i å bryte kontakten. Skal dette argumentet brukes, må det overholdes og det tror jeg blir vanskelig for trådstarter. Derimot kan man jo si i  fra om at det blir for mye med daglig kontakt.  

[Trine]

1 minutt siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg tror ikke ts er interessert i å bryte kontakten. Skal dette argumentet brukes, må det overholdes og det tror jeg blir vanskelig for trådstarter. Derimot kan man jo si i  fra om at det blir for mye med daglig kontakt.  

Ok. Ja, om man skal si det så må man mene det.

[Cilien]

Kjære deg. Dette ble jeg lei meg av å lese. Jeg synes, som dine døtre, at du finner deg i for mye. Du skal ikke måtte tåle at hun banner til deg og sier stygge ting til deg. Du kan ikke kjeftes på som om du var et lite barn, du er en voksen, flott dame med egne barn. 

Jeg skjønner godt det er vanskelig å bryte helt. Men du bør prøve å sette tydeligere grenser for deg selv. Si at du har alt under kontroll. Du kan også si at du blir stresset av at hun kommer og kommenterer ting hele tiden. Du kan også si at fra nå kommer du til henne med gjevne mellomrom (Du bestemmer hvor ofte) , men du vil ikke at hun skal komme til deg.

Ellers vil jeg egentlig bare gi deg en klem  <3

[frosken]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg kjenner en del negative mennesker, selv om de vil være hyggelige, får de mange til å føle seg uvel i deres nærhet, dette fordi de sier ting på en måte som enten gjør andre usikkre, eller trøtte/lei. (dette vet jeg pga av andres klager, samt at jeg kjenner jo tidvis på det selv)

Jeg er i en situasjon nå, den er trettende på den måten at ansvaret er stort, og jeg er alene om det, og jeg har mye å organisere. Fordi jeg gjør noe for en annen jeg elsker, så gjør jeg dette uten den erfaring mange har, jeg googler og får hjelp på net, med en konkret ting skal en dame hjelpe meg med fremførelsen. og ellers skriver jeg lister og planlegger og ting er i rute, jeg har nå også begynt på en quiz.

Hver eneste dag stikker en person innom, personen sier, " Ja hvordan går det med planleggingen, du har vel ikke fått noen til å....", så kommer ulike ting, jeg har tenkt på det meste, ordnet det meste, men en del gjenstår, men alt føles under kontroll.

Kommentarene til personen som ser innom, kan også være av typen, "du har vel ikke tenkt på...?" osv...men som regel har jeg det.

Siden jeg ikke har noen å spørre, RL mennesker, gikk jeg til personen en dag og leste opp min tale, flere, men uansett hva jeg foreslår eller lager, så sier ikke menneske noe, så jeg spurte da, " Syns du talen er ok?", da svarte personen, "helt grei sikkert". Måten det ble sagt på ga meg en usikkerhet, og forslagene jeg kommer med, er vedkommende negativ til, forslagene jeg har fått på net av andre.

Jeg fortalte min datter det nå, fordi jeg blir usikker inni meg, og hun sa at personen det gjelder er missunnelig, talen sa hun er genial, morsom, ærlig og original, noe hun aldri hadde tenkt på, hørt før, og kul.

De andre tingene sa hun også er fine, også sa hun noe merkelig, hun sa at, "personen det gjelder er musuunelig, fordi jeg får til noe, helt på egenhånd".

Men det jeg ikke forstår er hvorfor personen er missunnelig? Og selv om, hvis det stemmer, hvorfor skal personen si ting hver dag som gjør meg usikker? Jeg gjør så godt jeg kan, jeg spør på net, jeg har til og med kontaktet spesialisthelsetjenesten, og en dame som er flink på taler og skulle hjelpe selv om de ikke hjelper med sånt vanligvis,  sa også mye likt som min datter,  at talen min er så søt, så ærlig, så utradisjonell, så original, så emosjonelt rørende, men uten en floskel, at den vil hun ikke gjøre noe med, den er visst genial, så gråt hun. Jeg spurte hvorfor hun gråt og om hun var forkjølet, da sa hun, nei, men at en sånn tale gikk rett til hjertet hennes, og den er så ekte og at hun blir rørt. (hun hentet nesepapir) Så hun bad meg gjøre den helt ferdig, så skal hun hjelpe meg med fremførelsen, Jeg er takknemmelig for det, skal få hjelp neste uke.

Men jeg gruer meg nå til helgen...:-( Jeg sa til min datter at jeg mister energi hver gang personen, det er mellom 1-3 kommer innom og sier disse setningene. ( jeg forklarte min datter setningene og hun er flinkere enn meg på å forstå sarkassme) hun sa det at jeg ble sliten, usikker, lei meg, er naturlig, at det ikke er pent det de driver med. Jeg sa da at jeg egentlig snart ikke greier mer, ( at det er like før, jeg sier i fra), og da sier jeg i fra på måte som sårer dem (men uten å ville det:-(  ), og det blir ugreie med det:-( jeg er ikke så flink til å si i fra på andre måter,enn rett frem, ikke av selve arbeidet blir jeg sliten, men negativiteten, det tapper meg for energi. Det der at de kommer innom og sier, "du har vel ikke...", eller når jeg glad vil vise at jeg har servitører på plass, jeg har til og med arbeidstider helt konkret på plass, og det meste, så fortsetter de med feks at forslagene mine er , de sier ikke teite, de sier sånn, ja ja, det går sikkert bra, for meg høres det ut som om at talen min er så elendig at de overlever den. Da sa min datter at " Mamma du har gjort alt, du greier dette helt alene, gjennomfør det alene, talen din er rørende og morsom (hun sa mye mer)".( hun sa det er imponerende å se all maten jeg har laget, invitasjonene, systemene, og engasjementet, hun sier jeg er organisert og virkelig så dyktig at det bare står respekt av det)  Jeg vil ikke bli oppfattet som sær, men nå begynner jeg å bli sliten av at jeg planlegger, har orden, har det meste på plass, også kommer de innom, stønner, himler med øynene og sier sånne ting som at, "Ja du har vel ikke tenkt på det.." , " Ja ikke vet jeg hvordan dette skal gå.." og " ja ja", det siste betyr ofte at de er oppgitt, at jeg er en tulling, noe jeg er vokst opp med å høre, men har slupper høre de siste årene, 

Jeg er virkelig SLITEN!!!:-(

Ikke av at det er mye igjen, jeg greier det, men jeg vet ikke hvor mye lenger jeg orker det min datter sier er stygge og spydige kommentarer. 

Men jeg greier ikke svare, jeg forstår ofte ikke det de sier, eller hvorfor de sier det, men oftere og oftere blir jeg litt lei meg, og reaksjonen på det jeg skal si, på forslagene, på organiseringen, m.m. jeg greier ikke si noe, fordi jeg forstår ikke hvorfor de er så sure og negative?

Hvis jeg ikke vet hva svare dem, så må jeg bare gjennomføre dette helt uten min familie,(det er jo jeg som gjør alt uansett) det er jo så mange positive rundt, som virkelig vil hjelpe og som syns jeg er flink, jeg blir mer glad av å samarbeide med positive mennesker.

Men kan jeg si noe?

Eller bør jeg fra nå ikke innvolvere dem, det er nå avgjørende beslutninger som skal tas og jeg kan velge gjøre dette med venner istedet, jeg har det ikke så bra, bare fordi jeg forstår ikke at barna syns jeg gjør ting så flott, og de er imponert, men så kommer min familie innom bare med negative ting. Kanskje er det missunnelse, men hvorfor?

 

Anonymkode: cbaec...153

Det høres ut som om du trenger litt mer avstand til din mor, akkurat nå. Litt mindre kontakt i det daglige, litt færre felles prosjekter (som handleturer osv.). Jeg er enig med nickløs som foreslår at du skal holde fast ved at det å arrangere fest det er noe du kan, og at du ikke ønsker eller trenger hjelp og innblanding i forhold til det. Når din mor sier stygge ting til deg, så synes jeg du kort og godt kan si at du ikke liker at hun snakker til deg slik. Tilsvarende så synes jeg du skal si at du er sliten og trenger en pause, når ting blir vanskelige, i stedet for å prøve å oppfylle det du antar er hennes behov. Se om du kan få til å sette kontante grenser i de aktuelle situasjonene; for å klare det så må du nok si fra før du har blitt altfor stresset og overveldet.

Ser at noen foreslår at du skal kutte kontakten. Siden dere bor så nært hverandre, så synes jeg ikke det er et realistisk alternativ. Jeg tror verken barn eller voksne vil trives med en isfront dag ut og dag inn - men jeg har stor tro på mer grensesetting akkurat nå.

(Håper du forstår det jeg har skrevet; ser at jeg brukt mange metaforer - si fra om noe er uklart. )

[AnonymBruker]

16 timer siden, Trine skrev:

Ut ifra hva du har fortalt her syns jeg det høres ut som du seriøst burde vurdere å bryte kontakten. Jeg forstår problemet med å snakke med henne, jeg klarer heller aldri finne svar fort nok. Enten kan du bare si til henne at hun får begynne å oppføre seg og behandle deg med respekt om hun ønsker å ha noe med deg og dine barn å gjøre. Du trenger ikke svare på noe, bare si at hun selv utmerket godt vet hvordan hun er og la henne tenke over sin egen oppførsel. Ellerså kan du jo skrive til henne. Fortelle hvordan du opplever henne og at oppførselen hennes ikke er til å holde ut.

Det er ingen regel som sier at man skal være pliktoppfyllende ovenfor sine foreldre, de må gjøre seg fortjent til det, de som alle andre.

ok,

Jeg skal prøve snakke med henne:-(

Anonymkode: cbaec...153

[AnonymBruker]

16 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Det din mor kaller snobberi vil jeg kalle å gjøre ting med stil og det er du virkelig  flink til  Det er noe du mestrer til fingerspissene og det er få som mestrer det like godt som deg

Jeg synes du skal øve deg på å ikke slippe din mor så mye til. Vær klar og tydelig. Når hun begynner å blande seg, kan du f.eks si : - Dette er mitt spesialområde. Dette mestrer jeg og dette koser jeg meg med. Jeg har full kontroll og jeg føler ikke behov for hjelp nå. Jeg skal si i fra til deg hvis jeg har behov for hjelp. Inntil da kan du du bare slappe av, kose deg og drikke vin.

ok takk,

Da skal jeg prøve det. Jeg var på et møte på morgenen i dag, og fordi jeg har begynt å stamme litt, dette skyldes at jeg er lei meg fordi hun får meg til å føle meg så mislykket, så forklarte jeg dette til en person, og hvorfor jeg idag strever med å snakke vanlig/tydelig, den siste uken har vært vanskelig for meg, altså talevnen min er redusert. Damen sa da noe lignende som du skriver, hun sa jeg skal lage et skjold inni meg. Hun sa noen mennesker kan man trenge mer filter mot, og hun fortalte om en erfaring hun hadde med noen venner. 

Hun sa hvordan jeg skulle gjøre det, lage en tenkt madrass, inni meg, hun forklarte og viste, det var det mest vanskelige, men det hun sa som jeg syns er lurt, var at jeg skal møte disse menneskene mer forberedt, forberedt på at jeg får ekle ord og kommentarer, ting jeg ikke forstår osv..så skal jeg øve på å ikke la ting stå uiomotsagt, hun sa de bruker en hersketeknikk, der de slenger ut av seg sårende ting, eller ting som gjør meg usikker, når de aldri får svar, må de aldri stå til rette for sine stadige angrep og påstander m.m.

Hun forklarte meg hva jeg konkret skal si, og jeg skal da svare noe sånt som at, "Jeg hører du syns jeg er en snobb, det liker jeg ikke å bli kalt, kan du mor forklare meg hvorfor du kaller med dette?" Sånn skal jeg i hver situasjon sa hun, tvinge dem til å stå til ansvar for det de sier. Hun sa dette er en effektiv måte ofte å få mennesker til å tenke seg bedre om før de kaller andre for ting, eller beskylder osv....

Jeg tror kanskje jeg kan greie det, jeg skal i vertfall prøve, jeg må bare øve først.

 

Anonymkode: cbaec...153

[AnonymBruker]

16 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg tror ikke man setter seg i respekt på den måten. Jeg tror det bare vil bli sett på som en ubetydelig trussel som uansett ikke blir holdt.

Jeg tror man heller skal gjøre seg uangripelig. Være klar og tydelig igjen og igjen og igjen helt til det går inn. Plassere kjerringa i en stol (gjerne med et glass vin) og være fast bestemt på at man vil jobbe i fred uten forstyrrelser.

Hei!

Jeg skal gjøre det du skriver, det fikk jeg forklart av en annen i dag, fordi jeg snakker ikke normalt for tiden:-(

Nå sa damen også at min mor nok tråkker på meg fordi det får henne til å føle seg bedre, sånt syns jeg er kjempevanskelig å forstå. Hun sa også at mange med lav selvtillit gir få komplimenter til andre, gir de komplimenter gjør de det først etter at andre har gitt dem komplimenter først. De er gniene på komplimenter, fordi de er redd andre skal få for mye positiv oppmerksomhet...

det var i vertfall noe sånt ca hun sa.

Anonymkode: cbaec...153

[AnonymBruker]

16 timer siden, Trine skrev:

Man får ikke respekt hos slike mennesker uansett hva man sier eller gjør, da er det like greit å få ut gørra på den det gjelder, syns ihvertfall jeg. Jeg syns ikke man skal la seg tråkke på. Det virker som det tapper ts for enormt mye krefter å forholde seg til sin mor, jeg vet ihvertfall at det ikke hadde vært aktuelt å hatt kjærringa i hus og enda mindre tilbudt henne vin. For uansett kommer hun ikke til å holde kjeft.

På en måte er jeg enig,

Jeg kan også bli sint, men det skjer sjeldent, det må være at stress over lang tid har bygd seg opp.

Jeg er ikke så flink til å forstå det som blir sagt til meg, så jeg greier aldri /sjelden svare for meg...:-( Men nå skal jeg prøve gjøre sånn som Nicklausheletida skriver og damen fra møte. 

Det er ikke så lett skjønner du å bryte kontakt når man har flere hensyn å ta, feks i forhold til fred og ro, og barna. 

Anonymkode: cbaec...153

[AnonymBruker]

16 timer siden, Trine skrev:

Ja, det er jo ikke første gang vi er uenige Nå virker det jo ikke som at barna ønsker å ha noe med henne å gjøre, men hun kan jo droppe å si akkurat det.

Jeg vet ikke hva som er lurest og ikke, men min erfaring med slike mennesker er at det mest effektive er å fortelle dem hvordan de oppfører seg og hvordan det oppleves. Så blir de fly forbanna, en stund, før de innser at det faktisk var noe i det jeg sa. Men nå er kanskje denne mora noen hakk værre enn de jeg har forholdt meg til. Men jeg har lest flere steder at dersom man ikke må forholde seg til en narsissistisk person så bør man la være. Jeg syns ikke det virker som ts taper så mye på å droppe kontakten med moren.

Jeg tror ikke det går an å vise slike personer hvem som er sjef og ikke, i dems hode vil de alltid være sjef.

Det er forskjellig, noen vil , noen vil ikke savne det, derfor er det vanskelig.

Jeg vil også plages litt av dårlig samvittighet, for jeg vet noen av grunnene til at hun er sånn, hun har det egentlig veldig vondt inni seg. Jeg skal øve på å si i fra, du får krysse fingre for meg:-)

Anonymkode: cbaec...153

[AnonymBruker]

16 timer siden, Cilien skrev:

Kjære deg. Dette ble jeg lei meg av å lese. Jeg synes, som dine døtre, at du finner deg i for mye. Du skal ikke måtte tåle at hun banner til deg og sier stygge ting til deg. Du kan ikke kjeftes på som om du var et lite barn, du er en voksen, flott dame med egne barn. 

Jeg skjønner godt det er vanskelig å bryte helt. Men du bør prøve å sette tydeligere grenser for deg selv. Si at du har alt under kontroll. Du kan også si at du blir stresset av at hun kommer og kommenterer ting hele tiden. Du kan også si at fra nå kommer du til henne med gjevne mellomrom (Du bestemmer hvor ofte) , men du vil ikke at hun skal komme til deg.

Ellers vil jeg egentlig bare gi deg en klem  <3

Takk for klemmen:-)

<3

Anonymkode: cbaec...153

[AnonymBruker]

7 timer siden, frosken skrev:

Det høres ut som om du trenger litt mer avstand til din mor, akkurat nå. Litt mindre kontakt i det daglige, litt færre felles prosjekter (som handleturer osv.). Jeg er enig med nickløs som foreslår at du skal holde fast ved at det å arrangere fest det er noe du kan, og at du ikke ønsker eller trenger hjelp og innblanding i forhold til det. Når din mor sier stygge ting til deg, så synes jeg du kort og godt kan si at du ikke liker at hun snakker til deg slik. Tilsvarende så synes jeg du skal si at du er sliten og trenger en pause, når ting blir vanskelige, i stedet for å prøve å oppfylle det du antar er hennes behov. Se om du kan få til å sette kontante grenser i de aktuelle situasjonene; for å klare det så må du nok si fra før du har blitt altfor stresset og overveldet.

Ser at noen foreslår at du skal kutte kontakten. Siden dere bor så nært hverandre, så synes jeg ikke det er et realistisk alternativ. Jeg tror verken barn eller voksne vil trives med en isfront dag ut og dag inn - men jeg har stor tro på mer grensesetting akkurat nå.

(Håper du forstår det jeg har skrevet; ser at jeg brukt mange metaforer - si fra om noe er uklart. )

ok,

Det er ikke aktuelt for meg å bryte kontakten!

Jeg skal gjøre som dere skriver, sette grenser mer, grunnen til at jeg ikke er så god på dette i disse tilfellene, er at jeg blir stående/sittende å tenke på hvorfor de sier det de sier til meg? jeg lurer på hva skjedde nå? Hvorfor blir plutselig så sint, og banner til meg? Så jeg blir nesten alltid helt taus, også lurer jeg på hva som skjer, og før jeg er ferdig å tenke, kommer en ny setning med oppgitthet eller noe annet, også blir jeg tenkende på den. I tillegg er jeg redd for å få kjeft, og bli skreket til, da blir jeg enda stillere. sånn er sirkelen om du skjønner.

Jeg skal nå prøve ta konkret tak i det som er sagt, spørre tilbake, og på den måten får ikke stygge ting stå uimotsagt, da vil det kreve noe helt annet av dem, og etter en tid vil de tenke før de snakker, når de bare venner seg til at jeg svarer.

Dette skal jeg øve på.

Hvis du lurer på hvordan dette kommer til å gå, kan du spørre meg om det, det er ikke sikkert jeg husker på å skrive om det, men hvis det fungerer så er det jo en lur teknikk flere kan bruke. 

Jeg skjønte metaforene dine tror jeg:-)

Anonymkode: cbaec...153

[Trine]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På en måte er jeg enig,

Jeg kan også bli sint, men det skjer sjeldent, det må være at stress over lang tid har bygd seg opp.

Jeg er ikke så flink til å forstå det som blir sagt til meg, så jeg greier aldri /sjelden svare for meg...:-( Men nå skal jeg prøve gjøre sånn som Nicklausheletida skriver og damen fra møte. 

Det er ikke så lett skjønner du å bryte kontakt når man har flere hensyn å ta, feks i forhold til fred og ro, og barna. 

Anonymkode: cbaec...153

 

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er forskjellig, noen vil , noen vil ikke savne det, derfor er det vanskelig.

Jeg vil også plages litt av dårlig samvittighet, for jeg vet noen av grunnene til at hun er sånn, hun har det egentlig veldig vondt inni seg. Jeg skal øve på å si i fra, du får krysse fingre for meg:-)

Anonymkode: cbaec...153

Om det ikke er aktuelt å bryte kontakten helt så kan det sikkert være lurt å gjøre som nicklus foreslo. Jeg vil bare ikke at du skal la deg tråkke på bare fordi du ikke er så god til å svare for deg. Jeg vet hvordan det er å holde ting inne fordi man vet at man ikke klarer ta en diskusjon.

Skal krysse fingrene for deg Lykke til!

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Trine skrev:

 

Om det ikke er aktuelt å bryte kontakten helt så kan det sikkert være lurt å gjøre som nicklus foreslo. Jeg vil bare ikke at du skal la deg tråkke på bare fordi du ikke er så god til å svare for deg. Jeg vet hvordan det er å holde ting inne fordi man vet at man ikke klarer ta en diskusjon.

Skal krysse fingrene for deg Lykke til!

Takk det trenger jeg :-)

og takk for at du skjønner det at jeg ikke er så god å svare for meg....men nå får jeg prøve ta tak i ordene den andre sier, altså stille disse tilbake som et spørsmål, da har jeg mesteparten av ordene og kan bare stokke de om til en passende setning, da er en del gjort.

Anonymkode: cbaec...153

[frosken]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

ok,

Det er ikke aktuelt for meg å bryte kontakten!

Jeg skal gjøre som dere skriver, sette grenser mer, grunnen til at jeg ikke er så god på dette i disse tilfellene, er at jeg blir stående/sittende å tenke på hvorfor de sier det de sier til meg? jeg lurer på hva skjedde nå? Hvorfor blir plutselig så sint, og banner til meg? Så jeg blir nesten alltid helt taus, også lurer jeg på hva som skjer, og før jeg er ferdig å tenke, kommer en ny setning med oppgitthet eller noe annet, også blir jeg tenkende på den. I tillegg er jeg redd for å få kjeft, og bli skreket til, da blir jeg enda stillere. sånn er sirkelen om du skjønner.

Jeg skal nå prøve ta konkret tak i det som er sagt, spørre tilbake, og på den måten får ikke stygge ting stå uimotsagt, da vil det kreve noe helt annet av dem, og etter en tid vil de tenke før de snakker, når de bare venner seg til at jeg svarer.

Dette skal jeg øve på.

Hvis du lurer på hvordan dette kommer til å gå, kan du spørre meg om det, det er ikke sikkert jeg husker på å skrive om det, men hvis det fungerer så er det jo en lur teknikk flere kan bruke. 

Jeg skjønte metaforene dine tror jeg:-)

Anonymkode: cbaec...153

Du skriver at du lurer på hvorfor hun kommer med slemme bemerkninger. Jeg tror egentlig det bare handler om at hun er vant til å kunne kjefte når hun kjenner frustrasjon eller andre negative følelser inne i seg selv. Slike følelser kan hun få både om du har gjort noe som andre også kunne  bli litt irritert over og når du ikke har gjort noe som helst som gir grunnlag for irritasjon eller kritikk. Fordi hun tar ut sin frustrasjon så uhemmet og uten at det er noen logikk i hennes reaksjoner, så tror jeg du gjør best i å ignorere hennes reaksjoner i størst mulig grad.

 

[påskelilje]

Er  på reise og da er det tungvint å skrive her på mobile.  

Vil bare si at jeg har lest det du har skrevet, og jeg synes det du opplever er fælt og fullstendig urimelig. Vet ikke hva jeg ville ha gjort. Men det er nok lurt å si I fra at du ikke vil høre på slikt og I tillegg ha minst mulig samvær med henne kommende uker.

 

Stor klem fra meg <3