Hvordan finne sammen igjen

[AnonymBruker]

Har dere opplevd å finne tilbake til hverandre etter samlivsbrudd? Hvordan gikk dere frem? Hvilke strategier tok dere i bruk for å evt. å legge vonde ting bak dere ?

Vi er begge i slutten av 30-årene. Ikke uttroskap, men han sliter med å stole på meg etter en del uheldige hendelser oss imellom Det går mer på kritikk av ham, dårlige perioder hvor jeg har vært ufin etc. Jeg forstår hva som gikk galt. Etter en lang dårlig periode fikk han nok og gikk. Han ville ikke gå i terapi, men jeg har søkt hjelp på egen hånd. Det handler om å endre handlingsmønster og kommunisere bedre. Jeg vet hva som gikk galt. Han sier han elsker meg fortsatt, men han stoler ikke på historien ikke vil gjenta seg og derfor er han skeptisk til å gjenoppta forholdet. Jeg er veldig klar på og stoler helt og holdent på at jeg selv ikke kommer til å gjenta mine feil. Men hvordan kan jeg i praksis gjenoppbygge denne tilliten? Jeg er helt sikker på at vi kan fungere godt sammen nå som jeg har funnet strategier for å håndtere mine negative følelser og handlingsmønster. Jeg forstår at mine ord/lovnader ikke er nok til at han bare skal flytte hjem igjen. Bruddet har vært hardt for oss begge og ingen av oss ønsker oppleve dette igjen. Men jeg er ikke klar til å gi opp ennå, han har døren på gløtt, men tør ikke ta steget.

Noen gode erfaring å dele?  Han trenger å erfare at jeg har endret meg, men synes det er vanskelig å vise ham dette når vi er fra hverandre. Har truffet ham på "nøytral" grunn, spist ute sammen, hatt et par glass vin/vært på kafe. Men det blir jo mest prat og lite handling. Føler nå jeg bare repeterer meg selv og kverner på det samme.

Hører gjerne fra andre som har funnet sammen igjen og hvordan dere taklet det. 

 

Anonymkode: b1140...4f7

[Gjest Gargamel]

Det var vondt å lese innlegget ditt. Du har gjort mye riktig, men det er begrenset hvor mye du kan påvirke hva han skal føle og hva han til slutt velger. Jeg foreslår at du prøver å få avklart med ham om dere gjøre et nytt forsøk eller ikke, og så akseptere svaret. Jeg håper så klart han sier ja.

Ikke ta der som et stort nederlag om det blir slutt. Sånt skjer selv den beste :-)

[AnonymBruker]

16 timer siden, Gargamel skrev:

Det var vondt å lese innlegget ditt. Du har gjort mye riktig, men det er begrenset hvor mye du kan påvirke hva han skal føle og hva han til slutt velger. Jeg foreslår at du prøver å få avklart med ham om dere gjøre et nytt forsøk eller ikke, og så akseptere svaret. Jeg håper så klart han sier ja.

Ikke ta der som et stort nederlag om det blir slutt. Sånt skjer selv den beste :-)

Rett etter bruddet, presset jeg ham veldig og da ville han ikke snakke om å prøve igjen. Så jeg gav ham litt rom og lot han være. Når vi nå har pratet mer igjen, så gi han uttrykk for at han forsatt har varme følelser for meg. Han savner hverdagslivet vårt, og det fungerte også greit mellom oss i det daglige. Det er jeg som har ødelagt det gode mellom oss, det har sine årsaker. Men jeg har ryddet opp i dette. Men hvordan kan jeg overbevise ham om at det ikke vil skje igjen? Om han hadde trodd på dette, hadde han kommet hjem igjen. Hans tvil skyldes usikkerthet. 

Men jeg tar dette virkelig som et nederlag. Jeg var klar over at det jeg gjorde var feil, men ventet for lenge med å gjøre noe. Jeg var så sikker på at han ikke kom til å forlate meg uansett, men tok grundig feil. Jeg angrer så forferdelig og føler veldig skyld. Jeg hadde sett for meg ekteskap, bli gamle sammen, vi hadde drømmer for fremtiden sammen. Før vi traff hverandre, hadde jeg vært alene i mange år og hadde gitt opp kjærligheten. Hadde et langt forhold bak meg med en psykopat og var livredd for å gjenta historien. Så traff jeg endelig en mann som var så snill og god, aldri gjort noe som helst vondt mot meg. Alltid vært der for meg. Og jeg elsker han så inderlig for dette, men pga min egen redsel så var jeg slem mot ham. 

 

Anonymkode: b1140...4f7

[Madelenemie]

Den 3/3/2016 at 23.10, AnonymBruker skrev:

Har dere opplevd å finne tilbake til hverandre etter samlivsbrudd? Hvordan gikk dere frem? Hvilke strategier tok dere i bruk for å evt. å legge vonde ting bak dere ?

Vi er begge i slutten av 30-årene. Ikke uttroskap, men han sliter med å stole på meg etter en del uheldige hendelser oss imellom Det går mer på kritikk av ham, dårlige perioder hvor jeg har vært ufin etc. Jeg forstår hva som gikk galt. Etter en lang dårlig periode fikk han nok og gikk. Han ville ikke gå i terapi, men jeg har søkt hjelp på egen hånd. Det handler om å endre handlingsmønster og kommunisere bedre. Jeg vet hva som gikk galt. Han sier han elsker meg fortsatt, men han stoler ikke på historien ikke vil gjenta seg og derfor er han skeptisk til å gjenoppta forholdet. Jeg er veldig klar på og stoler helt og holdent på at jeg selv ikke kommer til å gjenta mine feil. Men hvordan kan jeg i praksis gjenoppbygge denne tilliten? Jeg er helt sikker på at vi kan fungere godt sammen nå som jeg har funnet strategier for å håndtere mine negative følelser og handlingsmønster. Jeg forstår at mine ord/lovnader ikke er nok til at han bare skal flytte hjem igjen. Bruddet har vært hardt for oss begge og ingen av oss ønsker oppleve dette igjen. Men jeg er ikke klar til å gi opp ennå, han har døren på gløtt, men tør ikke ta steget.

Noen gode erfaring å dele?  Han trenger å erfare at jeg har endret meg, men synes det er vanskelig å vise ham dette når vi er fra hverandre. Har truffet ham på "nøytral" grunn, spist ute sammen, hatt et par glass vin/vært på kafe. Men det blir jo mest prat og lite handling. Føler nå jeg bare repeterer meg selv og kverner på det samme.

Hører gjerne fra andre som har funnet sammen igjen og hvordan dere taklet det. 

 

Anonymkode: b1140...4f7

Hei!

Å presse noen tror jeg ender ofte fatalt. 

Der er nok der mye av problemet ligger, det er slitsomt med masete og insisterende personer.

Ellers hvis du ikke er masete lenger, så håper jeg du får en sjangse til, jeg syns Gargamels forslag er veldig ok.

Videre syns jeg du gjorde mye konstruktivt ved å søke hjelp, endre deg, det er en styrke å kunne det.

Klem, jeg krysser fingrene for at du får det til. (men ikke vær masete)

 

 

 

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Å presse noen tror jeg ender ofte fatalt. 

Der er nok der mye av problemet ligger, det er slitsomt med masete og insisterende personer.

Ellers hvis du ikke er masete lenger, så håper jeg du får en sjangse til, jeg syns Gargamels forslag er veldig ok.

Videre syns jeg du gjorde mye konstruktivt ved å søke hjelp, endre deg, det er en styrke å kunne det.

Klem, jeg krysser fingrene for at du får det til. (men ikke vær masete)

 

 

 

Jeg maser ikke nå. Vi snakker sammen, men på en god måte. Holder hender når vi sitter sammen og deler følelser og tanker med hverandre. Faktisk opplever jeg at vi prater bedre sammen nå enn noen gang, og det er litt som å bli kjent på nytt.  Jeg forstår også at jeg ikke kan presse ham til noe som helst. Han må virkelig ønske det selv. Jeg ønsker bare så inderlig å vise ham at jeg faktisk har tatt grep og at jeg ikke kommer til å gjenta historien. Å vise i handling, ikke bare ord.

Anonymkode: b1140...4f7

[Gjest Gargamel]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg maser ikke nå. Vi snakker sammen, men på en god måte. Holder hender når vi sitter sammen og deler følelser og tanker med hverandre. Faktisk opplever jeg at vi prater bedre sammen nå enn noen gang, og det er litt som å bli kjent på nytt.  Jeg forstår også at jeg ikke kan presse ham til noe som helst. Han må virkelig ønske det selv. Jeg ønsker bare så inderlig å vise ham at jeg faktisk har tatt grep og at jeg ikke kommer til å gjenta historien. Å vise i handling, ikke bare ord.

Anonymkode: b1140...4f7

Når dere holder hender og har dype samtaler er det ikke rart du holder fast ved håpet om at dere kan bli sammen igjen. Det er egentlig litt dårlig gjort av ham dersom han er fast bestemt på at det er slutt, men det kan jo hende han er på glid. Jeg håper situasjonen bli fort avklart, for det må være slitsomt sånn som det er nå.

[Gjest Xtra]

Den 3.3.2016 at 23.10, AnonymBruker skrev:

Har dere opplevd å finne tilbake til hverandre etter samlivsbrudd? Hvordan gikk dere frem? Hvilke strategier tok dere i bruk for å evt. å legge vonde ting bak dere ?

Vi er begge i slutten av 30-årene. Ikke uttroskap, men han sliter med å stole på meg etter en del uheldige hendelser oss imellom Det går mer på kritikk av ham, dårlige perioder hvor jeg har vært ufin etc. Jeg forstår hva som gikk galt. Etter en lang dårlig periode fikk han nok og gikk. Han ville ikke gå i terapi, men jeg har søkt hjelp på egen hånd. Det handler om å endre handlingsmønster og kommunisere bedre. Jeg vet hva som gikk galt. Han sier han elsker meg fortsatt, men han stoler ikke på historien ikke vil gjenta seg og derfor er han skeptisk til å gjenoppta forholdet. Jeg er veldig klar på og stoler helt og holdent på at jeg selv ikke kommer til å gjenta mine feil. Men hvordan kan jeg i praksis gjenoppbygge denne tilliten? Jeg er helt sikker på at vi kan fungere godt sammen nå som jeg har funnet strategier for å håndtere mine negative følelser og handlingsmønster. Jeg forstår at mine ord/lovnader ikke er nok til at han bare skal flytte hjem igjen. Bruddet har vært hardt for oss begge og ingen av oss ønsker oppleve dette igjen. Men jeg er ikke klar til å gi opp ennå, han har døren på gløtt, men tør ikke ta steget.

Noen gode erfaring å dele?  Han trenger å erfare at jeg har endret meg, men synes det er vanskelig å vise ham dette når vi er fra hverandre. Har truffet ham på "nøytral" grunn, spist ute sammen, hatt et par glass vin/vært på kafe. Men det blir jo mest prat og lite handling. Føler nå jeg bare repeterer meg selv og kverner på det samme.

Hører gjerne fra andre som har funnet sammen igjen og hvordan dere taklet det. 

 

Anonymkode: b1140...4f7

Er du helt sikker på at det ikke er redselen for å være alene som gjør at du ønsker at dere skal forbli sammen? Jeg synes det kan virke slik. Er du helt sikker på at det er HAN du vil ha, og at du ikke er redd for alternativene? Jeg synes det at dere savner "hverdagslivet" var litt beskrivende - litt trist å ikke ønske seg mer. 

 

For øvrig tror jeg det er lite du kan gjøre, dessverre. Som flere sier er det antakelig bedre å holde seg litt unna enn å "mase.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Xtra skrev:

Er du helt sikker på at det ikke er redselen for å være alene som gjør at du ønsker at dere skal forbli sammen? Jeg synes det kan virke slik. Er du helt sikker på at det er HAN du vil ha, og at du ikke er redd for alternativene? Jeg synes det at dere savner "hverdagslivet" var litt beskrivende - litt trist å ikke ønske seg mer. 

 

For øvrig tror jeg det er lite du kan gjøre, dessverre. Som flere sier er det antakelig bedre å holde seg litt unna enn å "mase.

Jeg er sikker på at det er han jeg vil ha. Han er en snill og god mann og jeg elsker ham svært høyt. Både før bruddet og nå i etterkant.Selvfølgelig er jeg også redd nå for å bli alene, livet blir jo snudd opp ned og alle felles fremtidsplaner er borte. Jeg så ikke det som et alternativ at vi skulle gå fra hverandre på noe tidspunkt. 

Det jeg mente er jo at vi fungerte godt sammen i det daglige og det merkes jo ekstra godt nå at det ikke er "vi" lenger.  Selvfølgelig hadde vi andre ting sammen også, masse gode minner fra turer og opplevelser sammen utenom dette, og vi hadde også drømmer/planer for fremtiden som nå ikke blir noe av.  Det å ikke skulle ha dette å se frem til lenger er forferdelig trist. 

Anonymkode: b1140...4f7

[AnonymBruker]

22 timer siden, Gargamel skrev:

Når dere holder hender og har dype samtaler er det ikke rart du holder fast ved håpet om at dere kan bli sammen igjen. Det er egentlig litt dårlig gjort av ham dersom han er fast bestemt på at det er slutt, men det kan jo hende han er på glid. Jeg håper situasjonen bli fort avklart, for det må være slitsomt sånn som det er nå.

Det er mentalt krevende. Det at han er fysisk nær med meg, gjør det om mulig mer forvirrende. Jeg vet ikke om det er positivt eller negativt. Ønsker også en avklaring, men han har ikke tillit til meg nå og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gripe det an for å gjenvinne denne tilliten. 

Anonymkode: b1140...4f7

[Maglor]

Næh. Møtte eksen mot mitt bedre vitende og tok noen øl etterfulgt av gjentatt knulling over noen uker. Dessverre har ikke nok endret seg og vi var iferd med å gjenta våre gamle feil med all dritten det medfører. Livet er for kort til slikt så jeg stoppet det.

[morsan]

Den 6. mars 2016 at 14.54, Xtra skrev:

Jeg synes det at dere savner "hverdagslivet" var litt beskrivende - litt trist å ikke ønske seg mer. 

Jeg leser dette annerledes. Jeg tenker at det er supert når hverdagslivet er bra. "Alle" kan ha det fint sammen på flotte ferier eller lignende, mens hverdagen kan være utfordrende og grå. 

[morsan]

Den 5. mars 2016 at 21.33, Gargamel skrev:

Når dere holder hender og har dype samtaler er det ikke rart du holder fast ved håpet om at dere kan bli sammen igjen. Det er egentlig litt dårlig gjort av ham dersom han er fast bestemt på at det er slutt, men det kan jo hende han er på glid. Jeg håper situasjonen bli fort avklart, for det må være slitsomt sånn som det er nå.

Enig! Men det kan jo hende at det nettopp er dette som må til OM han skal skifte mening? Da kan det være greit å prøve det en stund iallfall, før hun setter strek. 

[morsan]

6 timer siden, Maglor skrev:

Næh. Møtte eksen mot mitt bedre vitende og tok noen øl etterfulgt av gjentatt knulling over noen uker. Dessverre har ikke nok endret seg og vi var iferd med å gjenta våre gamle feil med all dritten det medfører. Livet er for kort til slikt så jeg stoppet det.

Jeg har heller ikke gode erfaringer med å prøve å komme sammen igjen (ungdomskjæresten), men har i ettertid vist seg at den siste krampetrekninga var nødvendig for å innse at det ikke var liv laga. 

[Maglor]

4 timer siden, morsan skrev:

Jeg har heller ikke gode erfaringer med å prøve å komme sammen igjen (ungdomskjæresten), men har i ettertid vist seg at den siste krampetrekninga var nødvendig for å innse at det ikke var liv laga. 

Jo greit å vite at man tok en riktig avgjørelse første gang. Og sexen var ikke så værst heller 

[AnonymBruker]

Den 3.3.2016 at 23.10, AnonymBruker skrev:

Har dere opplevd å finne tilbake til hverandre etter samlivsbrudd? Hvordan gikk dere frem? Hvilke strategier tok dere i bruk for å evt. å legge vonde ting bak dere ?

Vi er begge i slutten av 30-årene. Ikke uttroskap, men han sliter med å stole på meg etter en del uheldige hendelser oss imellom Det går mer på kritikk av ham, dårlige perioder hvor jeg har vært ufin etc. Jeg forstår hva som gikk galt. Etter en lang dårlig periode fikk han nok og gikk. Han ville ikke gå i terapi, men jeg har søkt hjelp på egen hånd. Det handler om å endre handlingsmønster og kommunisere bedre. Jeg vet hva som gikk galt. Han sier han elsker meg fortsatt, men han stoler ikke på historien ikke vil gjenta seg og derfor er han skeptisk til å gjenoppta forholdet. Jeg er veldig klar på og stoler helt og holdent på at jeg selv ikke kommer til å gjenta mine feil. Men hvordan kan jeg i praksis gjenoppbygge denne tilliten? Jeg er helt sikker på at vi kan fungere godt sammen nå som jeg har funnet strategier for å håndtere mine negative følelser og handlingsmønster. Jeg forstår at mine ord/lovnader ikke er nok til at han bare skal flytte hjem igjen. Bruddet har vært hardt for oss begge og ingen av oss ønsker oppleve dette igjen. Men jeg er ikke klar til å gi opp ennå, han har døren på gløtt, men tør ikke ta steget.

Noen gode erfaring å dele?  Han trenger å erfare at jeg har endret meg, men synes det er vanskelig å vise ham dette når vi er fra hverandre. Har truffet ham på "nøytral" grunn, spist ute sammen, hatt et par glass vin/vært på kafe. Men det blir jo mest prat og lite handling. Føler nå jeg bare repeterer meg selv og kverner på det samme.

Hører gjerne fra andre som har funnet sammen igjen og hvordan dere taklet det. 

Anonymkode: b1140...4f7

 

Den 3.3.2016 at 23.10, AnonymBruker skrev:

Har dere opplevd å finne tilbake til hverandre etter samlivsbrudd? Hvordan gikk dere frem? Hvilke strategier tok dere i bruk for å evt. å legge vonde ting bak dere ?

Vi er begge i slutten av 30-årene. Ikke uttroskap, men han sliter med å stole på meg etter en del uheldige hendelser oss imellom Det går mer på kritikk av ham, dårlige perioder hvor jeg har vært ufin etc. Jeg forstår hva som gikk galt. Etter en lang dårlig periode fikk han nok og gikk. Han ville ikke gå i terapi, men jeg har søkt hjelp på egen hånd. Det handler om å endre handlingsmønster og kommunisere bedre. Jeg vet hva som gikk galt. Han sier han elsker meg fortsatt, men han stoler ikke på historien ikke vil gjenta seg og derfor er han skeptisk til å gjenoppta forholdet. Jeg er veldig klar på og stoler helt og holdent på at jeg selv ikke kommer til å gjenta mine feil. Men hvordan kan jeg i praksis gjenoppbygge denne tilliten? Jeg er helt sikker på at vi kan fungere godt sammen nå som jeg har funnet strategier for å håndtere mine negative følelser og handlingsmønster. Jeg forstår at mine ord/lovnader ikke er nok til at han bare skal flytte hjem igjen. Bruddet har vært hardt for oss begge og ingen av oss ønsker oppleve dette igjen. Men jeg er ikke klar til å gi opp ennå, han har døren på gløtt, men tør ikke ta steget.

Noen gode erfaring å dele?  Han trenger å erfare at jeg har endret meg, men synes det er vanskelig å vise ham dette når vi er fra hverandre. Har truffet ham på "nøytral" grunn, spist ute sammen, hatt et par glass vin/vært på kafe. Men det blir jo mest prat og lite handling. Føler nå jeg bare repeterer meg selv og kverner på det samme.

Hører gjerne fra andre som har funnet sammen igjen og hvordan dere taklet det. 

Anonymkode: b1140...4f7

Kan dele min erfaring. Det vil si, vi var veldig nær brudd, men lenger kom det ikke. Jeg var på nippet til å gå min vei, var kjempefrustrert og lei.

Vi fant tilbake til hverandre. Nå har vi det rimelig bra sammen, selv om her er et dypt savn som neppe blir bra noen gang. For meg (som er mann og) leve med ei kone som nekter sex, er dypt frustrerende. Alt jeg beskriver nå, er slikt som har tatt en god del år, så forbered deg på at å få orden på slikt, tar lang tid, at man må være tolmodig og utholdende.

Jeg innså at etter et brudd, ville livet bare gå i knas. Det ville bli så vondt at alt ville miste sin mening. For det er nemlig erfaringen som mange har etter brudd: de angret veldig. Så forsøkte jeg å innrette meg deretter, selv om det var vondt og måtte svelge noen kameler.

Man må innse at man selv kan ha gjort en del feil, kanskje man ikke er klar over alt selv en gang. Ingen er feilfrie. Så et godt sted i rett retning er å be om unnskyldning der man vet man kunne handlet annerledet. Og i tillegg si at man tilgir den andre på det man hadde opplevde vondt. Det kan man godt si uoppfordret. Og når man tilgir, betyr det at man ikke skal trekke fram igjen vonde hendelser igjen, og særlig ikke som noe som kan bli oppfattet som en anklage. Da kan mentale sår gro og man kan gå videre i livet.

En annen til som var til veldig hjelp var å innse at den andres svakheter neppe aldri ville bli bra, men at jeg heller burde ta det som oppgave å komplettere der hun ikke strakk til.

Den siste erfaringen er at vi vanskelig kunne få det bra sammen uten å fylle hverandres behov for kjærlighet. Vi har ulike slags behov. Slike behov blir gjerne beskrevet på fem ulike måter: Tid sammen, tjenester for den andre, gaver, anerkjennende ord (f.eks. skryt), fysisk nærhet (alt fra klemming, sitte i armkroken og til sex). Når man holder sammen lenge burde man kjenne hverandres ulike behov godt, men det kan være interessant å sette opp listen over de fem og spørre hverandre hvordan man ville ønske at de ble prioritert. Veldig ofte vil ikke et par prioritere de fem likt. Men man kan innstille seg på å møte sin bedre halvdel ekstra på de områdene som behovene er størst.

Slik gikk tid bedre med tiden, sår ble helet og vi fikk det bedre sammen. Slitsomt, men vel verdt det.

Anonymkode: ae245...f32