Legen har ut ifra blodprøver utelukket kreft?

[Hypokondergutten]

Kan starte fra begynelsen, for ca 2 uker siden begynte jeg å få mange symptomer som tydet på alt mulig. Så dum som jeg var så begynte jeg å søke på nett etter svar. Fikk jo med en gang konstatert at jeg hadde uhelbredelig kreft. Symptomene på den tiden var som følger: kvalme, uregemessig avføring, blanding mellom hard og bløt avføring, svimmelhet, følte at jeg var hes i stemmen og følte meg sliten og trøtt i kroppen hele tiden. Da jeg nådde bunnen dro jeg til legen som tok en masse blodprøver og alle kom tilbake bra. Har nå etter full sykdomsangst og fortvilelse kommet meg igjen. Har enda mageplager og vandrende muskelsmerter. Dro til legen en siste gang etter at alle prøver var fine å hadde en lang samtale med han. Det han sier er som følger, alle prøver er fine å ingen indikasjoner på alvorlig sykdom, eller noe som helst egentlig. Han fortalte meg også at jeg egentlig på en måte er for ung til å få kreft. Det jeg lurer på fra dere er om dere synes fastlegen har gjort det som er nødvendig? Synes dere jeg burde testes mer? Han sa til meg at han hadde tatt til sammens 30 blodprøver, disse blodprøvene er alt fra vitaminer til leverprøver m.m. Han har også tatt matintoleransetester og virustester. Fikk konstatert at jeg har hatt kyssesyken en gang i livet, men han viste ikke når. Kan dere være at det henger igjen? Så det siste spørsmålet, kan jeg slå meg til ro med at det meste av symptomene kommer fra angsten for sykdom? Det var det legen min sa. Er blodprøver nok? Synes det høres for lett ut liksom. Var også ti en second opinion i dag på samme legesenter, der de sier det samme. De sier det ligger i kostholdet mitt osv. Jeg er livredd for at dette er kreft. Noen her inne som kan hjelpe til litt? Kan også nevne at jeg har 3 hovna lymfreknuter under kjeve, men disse var så liten at legen sa at de ikke var farlig. Har to nede ved lysk, nermere penis på hver sin side, de er cirka like stor.

Endret 5. mars 2016 av Hypokondergutten

[Hypokondergutten]

ingen som har noen ide hvar det kan være?

[Hypokondergutten]

Er virklig redd nå, ingen her som har noen tips eller hva jeg burde gjøre? Byrde jeg stole på legen?

[frosken]

3 minutter siden, Hypokondergutten skrev:

Er virklig redd nå, ingen her som har noen tips eller hva jeg burde gjøre? Byrde jeg stole på legen?

Ja, jeg synes du bør stole på legen.

[laban]

16 minutter siden, Hypokondergutten skrev:

 Burde jeg stole på legen?

Ja, absolutt! 

[Hypokondergutten]

3 minutter siden, laban skrev:

Ja, absolutt! 

Så dere føler at blodprøver er nok? Vet ikke hvordan alt dette funler siden jeg sjeldent har vært hos legen, er blodprøver nok eller burde det vært gjort ulyralyd osv som jeg har lest overalt på nett?

 

[laban]

32 minutter siden, Hypokondergutten skrev:

Så dere føler at blodprøver er nok? Vet ikke hvordan alt dette funker siden jeg sjeldent har vært hos legen, er blodprøver nok eller burde det vært gjort ultralyd osv som jeg har lest overalt på nett?

 

Jeg er ikke fagperson.  Men det virker jo som om legen tok deg alvorlig og sjekket alt det er naturlig å sjekke.  Det er lite sannsynlig at så vanlige symptomer som magetrøbbel og muskelsmerter er kreft, spesielt siden du er ung.

Det eneste jeg ville holdt litt øye med, er de hovne lymfekjertlene - altså sjekket at de ikke ble verre.  De andre symptomene ville jeg tenkt minst mulig på.  Jeg er en ivrig tilhenger av helbredelse ved ignorering, og det har gått bra i over 50 år. 

[1980gutten]

37 minutter siden, Hypokondergutten skrev:

Så dere føler at blodprøver er nok? Vet ikke hvordan alt dette funler siden jeg sjeldent har vært hos legen, er blodprøver nok eller burde det vært gjort ulyralyd osv som jeg har lest overalt på nett?

 

Via blodprøver, og grunnen til at legene tar blodprøver er fordi at de da vil se etter om det er betennelse i kroppen, som viser seg igjen på blodprøver. Og ut fra det kan de i tilfelle sette i gang mer grundige undersøkelser.

Hadde jeg vært deg ville jeg stolt på legen. Hvis smertene blir verre ville jeg tatt kontakt med legen igjen. Bedre å kontakte legen 1 gang for mye enn 1 gang for lite hvis du plages. 

Kan det være noe du spiser? allergier? eller mye luft i magen? forstoppelse? 

Men kort oppsummert. Er du overbevist om at noe feiler deg, så dra heller til legen igjen

Endret 5. mars 2016 av 1980gutten

[Hypokondergutten]

37 minutter siden, 1980gutten skrev:

Via blodprøver, og grunnen til at legene tar blodprøver er fordi at de da vil se etter om det er betennelse i kroppen, som viser seg igjen på blodprøver. Og ut fra det kan de i tilfelle sette i gang mer grundige undersøkelser.

Hadde jeg vært deg ville jeg stolt på legen. Hvis smertene blir verre ville jeg tatt kontakt med legen igjen. Bedre å kontakte legen 1 gang for mye enn 1 gang for lite hvis du plages. 

Kan det være noe du spiser? allergier? eller mye luft i magen? forstoppelse? 

Men kort oppsummert. Er du overbevist om at noe feiler deg, så dra heller til legen igjen

Ja ut ifra det legen sier så er alt pga kostholdet mitt, spiser mye usunt å drikker bare brus, har også vært i svært lite aktivitet de siste 6 mnd grunnet 0 jobb og skole, har liksom gått så lenge nå med plagene, i mitt hodet så har jeg kreft liksom, ingen tvil, synes blodprøver høres alt for lett ut....

[1980gutten]

1 time siden, Hypokondergutten skrev:

Ja ut ifra det legen sier så er alt pga kostholdet mitt, spiser mye usunt å drikker bare brus, har også vært i svært lite aktivitet de siste 6 mnd grunnet 0 jobb og skole, har liksom gått så lenge nå med plagene, i mitt hodet så har jeg kreft liksom, ingen tvil, synes blodprøver høres alt for lett ut....

Hadde jeg vært deg, har vært i en lignende situasjon selv når det kommer til frykten for alvorlig sykdom. Jeg ville tatt kontakt med legen og fortalt han det du forteller her. Jeg er ikke lege og jobber ikke helsevesenet, men hvis du har en grei lege kan vedkommende forklare deg litt dypere om hvorfor ikke prøvene dine taler mot kreft da han eller hun jo vet det. 

Jeg får litt inntrykk av at du sliter med kreftangst. Jeg hadde det samme for noen år siden etter at jeg kom i en situasjon hvor sannsynligheten for HIV var så absolutt tilstede. Jeg var fullstendig grønnsak i mitt hode, og tenkte bare det verste mens jeg ventet på prøver etc.. Jeg fikk snakket med et par veldig dyktige leger og mye av angsten rundt potensiell HIV-smitte forsvant da. Men det var virkelig noen av de verste ukene i mitt liv. 

. Som sagt, ta kontakt med legen din og forklar han hvordan du føler det. Det er det beste tipset jeg kan gi deg.

 

 

Endret 5. mars 2016 av 1980gutten

[Hypokondergutten]

1 minutt siden, 1980gutten skrev:

Hadde jeg vært deg, har vært i samme situasjon selv. Jeg ville tatt kontakt med legen og fortalt han det du forteller her. Jeg er ikke lege og jobber ikke helsevesenet, men hvis du har en grei lege kan vedkommende forklare deg litt dypere om hvorfor ikke prøvene dine taler mot kreft da han eller hun jo vet det. 

Jeg får litt inntrykk av at du sliter med kreftangst. Jeg hadde det samme for noen år siden etter at jeg kom i en situasjon hvor sannsynligheten for HIV var så absolutt tilstede. Jeg var fullstendig grønnsak i mitt hode, og tenkte bare det verste mens jeg ventet på prøver etc.. Jeg fikk snakket med et par veldig dyktige leger og mye av angsten rundt potensiell HIV-smitte forsvant da. Men det var virkelig noen av de verste ukene i mitt liv. 

. Som sagt, ta kontakt med legen din og forklar han hvordan du føler det. 

 

 

Takk for rådet! Har vært hos legen i går, dette var lege nummer 2 jeg var hos, hun fortalte meg  hvordan prøvene talet mot kreft og jeg forstod det, men problemet ble vell mer at du begynte å prate om kosthold osv etterhvert, så begge legene har sagt til meg at jeg ikke har kreft, men som sagt så svarte de heller ikke godt nok på det lurte på, er blodprøvene nok? Spurte om vi skulle ta ultralyd osv, men legen sa at det gjorde de bare med mistanker, noe som det ikke var hos meg.

[Hypokondergutten]

Kan vell også legge til at jeg har mest angst for kreft i bukspyttkjertel.

[tilstede]

37 minutter siden, Hypokondergutten skrev:

Kan vell også legge til at jeg har mest angst for kreft i bukspyttkjertel.

 

37 minutter siden, Hypokondergutten skrev:

Kan vell også legge til at jeg har mest angst for kreft i bukspyttkjertel.

Skjønner at du ikke har det godt nå. Helseangst er ikke å spøke med. Jeg synes du skal prøve å tenke på deg selv som en med helseangst og ikke en med kreft. For det er nemlig det du har. Og om det ikke er farlig å ha er det en grusomhet å gjennomleve. 

Om du har hatt dette en stund nå, er det viktigere for deg å få hjelp med helseangsten enn å fortsette å ta mange nye prøver. Har man psykelig helseangst vil ikke ytterligere fysiologiske prøver gjøre deg mer rolig, de vil bare nære under angsten. Roe deg en kort stund, men så begynner angsten igjen å komme. Det er litt som å tisse i buksa for å bli varm. Det betyr ikke at du ikke skal ha kontakt med legen din, for legen din skal like gjerne hjelpe deg til rett behandling for sykelig helseangst, som om du virkelig hadde hatt en alvorlig fysisk lidelse.

Jeg sier ikke her at du innbiller deg de somatiske symptomene du har, for de er reelle nok, men fantasien din går på høykant når det gjelder alvorlighetsgraden de medfører. Den gode nyheten er at ved helseangst er det god hjelp å få, så lenge det er den riktige behandlingen. Og ikke vente med behandling til det har grodd seg skikkelig fast.

Selv hadde jeg plagsom helseangst for en bestemt alvorlig lidelse i mange år. Dette skriver jeg for å fortelle deg at jeg vet hvor frysende og isende angsten er. Det setter seg fast i brystet så en ikke får puste, og en greier knapt å fokusere på noe annet. Om nettene våknet jeg med isende angst og tankene spinnende rundt. Dette fikk jeg etter å ha vært til grundig fysiologisk utredning, hvor de konkluderte med at jeg sannsynligvis kunne få denne bestemte lidelsen. Nå har det gått tretti år, og jeg er like frisk. All den angsten til ingen nytte.. 

Jeg vil anbefale deg å bestille boken " Livet er et usikkert prosjekt" av Ingvard Wilhelmsen. Han er meget dyktig på området, og boken er lett å lese. Det ligger også foredrag av han ute på nett vet jeg. 

Det hjelper deg bare en kort stund om jeg sier som de andre her at du med nesten all sannsynlighet ikke har kreft. Man må nemlig være Gud for å vite det med 100% sikkerhet, så det er noe med selve grunninnstillingen til livet en trenger å forandre. Livet gir en ingen garantier.

Angsten du kjenner på nå kan det gjøres noe med, så behold motet.

 

[Hypokondergutten]

15 minutter siden, tilstede skrev:

 

Skjønner at du ikke har det godt nå. Helseangst er ikke å spøke med. Jeg synes du skal prøve å tenke på deg selv som en med helseangst og ikke en med kreft. For det er nemlig det du har. Og om det ikke er farlig å ha er det en grusomhet å gjennomleve. 

Om du har hatt dette en stund nå, er det viktigere for deg å få hjelp med helseangsten enn å fortsette å ta mange nye prøver. Har man psykelig helseangst vil ikke ytterligere fysiologiske prøver gjøre deg mer rolig, de vil bare nære under angsten. Roe deg en kort stund, men så begynner angsten igjen å komme. Det er litt som å tisse i buksa for å bli varm. Det betyr ikke at du ikke skal ha kontakt med legen din, for legen din skal like gjerne hjelpe deg til rett behandling for sykelig helseangst, som om du virkelig hadde hatt en alvorlig fysisk lidelse.

Jeg sier ikke her at du innbiller deg de somatiske symptomene du har, for de er reelle nok, men fantasien din går på høykant når det gjelder alvorlighetsgraden de medfører. Den gode nyheten er at ved helseangst er det god hjelp å få, så lenge det er den riktige behandlingen. Og ikke vente med behandling til det har grodd seg skikkelig fast.

Selv hadde jeg plagsom helseangst for en bestemt alvorlig lidelse i mange år. Dette skriver jeg for å fortelle deg at jeg vet hvor frysende og isende angsten er. Det setter seg fast i brystet så en ikke får puste, og en greier knapt å fokusere på noe annet. Om nettene våknet jeg med isende angst og tankene spinnende rundt. Dette fikk jeg etter å ha vært til grundig fysiologisk utredning, hvor de konkluderte med at jeg sannsynligvis kunne få denne bestemte lidelsen. Nå har det gått tretti år, og jeg er like frisk. All den angsten til ingen nytte.. 

Jeg vil anbefale deg å bestille boken " Livet er et usikkert prosjekt" av Ingvard Wilhelmsen. Han er meget dyktig på området, og boken er lett å lese. Det ligger også foredrag av han ute på nett vet jeg. 

Det hjelper deg bare en kort stund om jeg sier som de andre her at du med nesten all sannsynlighet ikke har kreft. Man må nemlig være Gud for å vite det med 100% sikkerhet, så det er noe med selve grunninnstillingen til livet en trenger å forandre. Livet gir en ingen garantier.

Angsten du kjenner på nå kan det gjøres noe med, så behold motet.

 

Takk for et kjempebra svar! Tror også dette ligger mye i angsten, er det ikke sånn at en helseangst kan forstørre symptomene? Altså at de blir verre? Tanker på smertene som kommer og går i hele kroppen, smerter nært organer er vell det som gir meg fnatt, det er da jeg begynner å tenke på kreft osv.

[tilstede]

Et øyeblikk siden, Hypokondergutten skrev:

Takk for et kjempebra svar! Tror også dette ligger mye i angsten, er det ikke sånn at en helseangst kan forstørre symptomene? Altså at de blir verre? Tanker på smertene som kommer og går i hele kroppen, smerter nært organer er vell det som gir meg fnatt, det er da jeg begynner å tenke på kreft osv.

Ja, det er definitivt slik at helseangst kan forstørre symptomer, til og med lage dem. Jeg utviklet mange symptomer på lidelsen jeg var så redd for. I tillegg til de symptomene som var der i utgangspunktet, og som var grunnen til at jeg oppsøkte lege.

Ikke les mer om kreft og slike ting på nettet nå, da nærer du angsten. Og husk at alle har perioder i livet med litt ulike fysiske symptomer. Det er slikt som kommer og går litt for de fleste av oss. 

For å presisere, så mener jeg ikke at en ikke skal ta fysiske signaler på alvor. Man bør, om en går og hangler en stund, sjekke seg med lege. Men det har du nå gjort. 

[tilstede]

Det er også slik at i perioder hvor en er litt mye alene uten regularitet ved skole eller jobb, kan en bli ekstra sårbar for å utvikle angstformer. Se om du kan få litt mer regularitet inn i livet ditt ved ulike aktiviteter og nok fysisk aktivitet. Være så sosial som mulig, og spise regelmessig, sove regelmessig. Da får ikke angst så godt rotfeste.

[Hypokondergutten]

19 minutter siden, tilstede skrev:

Det er også slik at i perioder hvor en er litt mye alene uten regularitet ved skole eller jobb, kan en bli ekstra sårbar for å utvikle angstformer. Se om du kan få litt mer regularitet inn i livet ditt ved ulike aktiviteter og nok fysisk aktivitet. Være så sosial som mulig, og spise regelmessig, sove regelmessig. Da får ikke angst så godt rotfeste.

Ja begynner heldigvis i jobb 22.mars så håper på litt mere regelmessighet i livet, de smertene jeg snakker om er ikke verk btw, det er mere stikk/sting som kommer og går i hele kroppen spesielt i bryst og mage, det som har gjort meg så redd denne tiden, kan du kjenne deg igjen i dette?

[tilstede]

2 minutter siden, Hypokondergutten skrev:

Ja begynner heldigvis i jobb 22.mars så håper på litt mere regelmessighet i livet, de smertene jeg snakker om er ikke verk btw, det er mere stikk/sting som kommer og går i hele kroppen spesielt i bryst og mage, det som har gjort meg så redd denne tiden, kan du kjenne deg igjen i dette?

Mine symptom var nok litt annerledes, men det er utrolig hvor oppfinnsom kroppen kan være når det gjelder ulike symptomer og plasser det kan sette seg i. 

Gjør som legen sier og spis sunt og regelmessig en stund, og bytt ut brusen med juice for eksempel. Juice kan være hardt nok for magen, men det er i hvert fall uten kullsyre. Se om ikke det hjelper på symptomene.

[Hypokondergutten]

1 minutt siden, tilstede skrev:

Mine symptom var nok litt annerledes, men det er utrolig hvor oppfinnsom kroppen kan være når det gjelder ulike symptomer og plasser det kan sette seg i. 

Gjør som legen sier og spis sunt og regelmessig en stund, og bytt ut brusen med juice for eksempel. Juice kan være hardt nok for magen, men det er i hvert fall uten kullsyre. Se om ikke det hjelper på symptomene.

Du skulle nesten vært lege du, du har beroligget meg sinnsykt mye, merker jo enda at jeg blir nærvøs når jeg får stikking fra mage og bryst, men prøver å få tankene til å ågå i rettning av at jeg er frisk, lege nummer flirte pga hunaldri hadde sett en ungdom hadde tatt så mange blodprøver, legen gjorde også noe han ikke skulle gjøre, han sa til meg at jeg var for ung til å få kreft, vet ikke det er sant, men er jo faktisk en sykdom for eldre på en måte, ikke fint å være 18 år å gå å temke på døden, det hr ødelagt 1 måned av livet mitt allerede, begynner å bli veldig lei.

[tilstede]

3 minutter siden, Hypokondergutten skrev:

Du skulle nesten vært lege du, du har beroligget meg sinnsykt mye, merker jo enda at jeg blir nærvøs når jeg får stikking fra mage og bryst, men prøver å få tankene til å ågå i rettning av at jeg er frisk, lege nummer flirte pga hunaldri hadde sett en ungdom hadde tatt så mange blodprøver, legen gjorde også noe han ikke skulle gjøre, han sa til meg at jeg var for ung til å få kreft, vet ikke det er sant, men er jo faktisk en sykdom for eldre på en måte, ikke fint å være 18 år å gå å temke på døden, det hr ødelagt 1 måned av livet mitt allerede, begynner å bli veldig lei.

Takk for det. Husk bare at legen din kan gjøre mer for deg enn å ta mange prøver. Om angsten skulle vedvare kan du snakke med han om angsten din, selv om han ikke tar runden med alle prøvene igjen. Som du sier er du lei av dette. Og nå er det viktig å sørge for at det ikke får ytterligere fotfeste.

Jeg er bare glad om noe av det jeg skriver hjelper deg.