Å være den nye kjæresten

[sammakandetvære]

Ekskjæresten hans flytter sikkert ut siste rest i løpet av de neste ukene, ble slutt i januar. Har vært innom hjemmet hans et par ganger, men kjenner det er hans hjem, og ikke mitt. Vi har et fantastisk godt sexliv på alle måter når vi er hjemme hos meg, men jeg er usikker om jeg noen gang kan føle meg hjemme når jeg flytter inn. I og med jeg har bodd flere plasser, og alltid leid fullt møblert, har jeg ikke så mye mer enn en tannkost, klær og litt smått. 

De er gode venner ennå, og hun vet om meg. Hun passer også ungene hans (fra tidligere forhold), om det behøves, og vil sikkert være en del av barnas liv i flere år fremover (eller eventuelt for alltid, ikke vet jeg). 

Har ikke orket å gå inn på soverommet. Av praktiske årsaker, sov de i samme seng rundt tre uker etter det ble slutt (det ble slutt i det han ble forelsket i meg). I og med han er en person som er vidunderlig opptatt av kjærtegn, så forbinder jeg det rommet med alt annet enn oss. Jeg er forbauset over at jeg kan være så materielt styrt, men sånn er det nå. Poenget er - er jeg riktig skrudd sammen, når jeg mener at jeg synes det er vanskelig å tenke meg at jeg skal kunne gli inn i livet de har skapt? Kommer det til å gå ut over vårt sexliv/kjæresteliv? Lager jeg en sak av noe som de fleste takler glatt?

[tonie]

2 hours ago, sammakandetvære said:

Ekskjæresten hans flytter sikkert ut siste rest i løpet av de neste ukene, ble slutt i januar. Har vært innom hjemmet hans et par ganger, men kjenner det er hans hjem, og ikke mitt. Vi har et fantastisk godt sexliv på alle måter når vi er hjemme hos meg, men jeg er usikker om jeg noen gang kan føle meg hjemme når jeg flytter inn. I og med jeg har bodd flere plasser, og alltid leid fullt møblert, har jeg ikke så mye mer enn en tannkost, klær og litt smått. 

De er gode venner ennå, og hun vet om meg. Hun passer også ungene hans (fra tidligere forhold), om det behøves, og vil sikkert være en del av barnas liv i flere år fremover (eller eventuelt for alltid, ikke vet jeg). 

Har ikke orket å gå inn på soverommet. Av praktiske årsaker, sov de i samme seng rundt tre uker etter det ble slutt (det ble slutt i det han ble forelsket i meg). I og med han er en person som er vidunderlig opptatt av kjærtegn, så forbinder jeg det rommet med alt annet enn oss. Jeg er forbauset over at jeg kan være så materielt styrt, men sånn er det nå. Poenget er - er jeg riktig skrudd sammen, når jeg mener at jeg synes det er vanskelig å tenke meg at jeg skal kunne gli inn i livet de har skapt? Kommer det til å gå ut over vårt sexliv/kjæresteliv? Lager jeg en sak av noe som de fleste takler glatt?

Altså, du har tatt over kjæresten og hjemmet hennes, men vil egentlig bare ha førstnevnte? Da får du vel overtale ham til å flytte sammen med deg og kjøpe nye ting som er bare deres. 

[sammakandetvære]

Hun flytta inn hos han, nesten litt på samme måte som meg. Er ikke så mye av hennes møbler som står der, men ting er ting. For meg er det likevel flere år levd samliv "i veggene"

[AnonymBruker]

3 minutter siden, sammakandetvære skrev:

Hun flytta inn hos han, nesten litt på samme måte som meg. Er ikke så mye av hennes møbler som står der, men ting er ting. For meg er det likevel flere år levd samliv "i veggene"

Jeg syns du er vanskelig.

Anonymkode: 545fe...ede

[Gjest Xtra]

12 timer siden, sammakandetvære skrev:

Hun flytta inn hos han, nesten litt på samme måte som meg. Er ikke så mye av hennes møbler som står der, men ting er ting. For meg er det likevel flere år levd samliv "i veggene"

Skjønner godt at du gjerne vil at dere får en ny start og lager deres eget rede, i stedet for bare å være "en I rekka" i boligen hans. Når det er sagt har du valgt som du har gjort, han har barn og vil antakelig (og heldigvis, for barnas skyld) ikke flytte fra barnas hjem. Om du vil bo med ham ser jeg ingen annen løsning enn at du får gjøre ditt beste for å gjøre hjemmet til ditt og sette ditt preg på det.

[Maglor]

Det første nye kjærester gjør er alltid å få kastet ut den gamle senga 

[Lillemus]

Den ‎08‎.‎04‎.‎2016 at 18.07, sammakandetvære skrev:

Ekskjæresten hans flytter sikkert ut siste rest i løpet av de neste ukene, ble slutt i januar. Har vært innom hjemmet hans et par ganger, men kjenner det er hans hjem, og ikke mitt. Vi har et fantastisk godt sexliv på alle måter når vi er hjemme hos meg, men jeg er usikker om jeg noen gang kan føle meg hjemme når jeg flytter inn. I og med jeg har bodd flere plasser, og alltid leid fullt møblert, har jeg ikke så mye mer enn en tannkost, klær og litt smått. 

De er gode venner ennå, og hun vet om meg. Hun passer også ungene hans (fra tidligere forhold), om det behøves, og vil sikkert være en del av barnas liv i flere år fremover (eller eventuelt for alltid, ikke vet jeg). 

Har ikke orket å gå inn på soverommet. Av praktiske årsaker, sov de i samme seng rundt tre uker etter det ble slutt (det ble slutt i det han ble forelsket i meg). I og med han er en person som er vidunderlig opptatt av kjærtegn, så forbinder jeg det rommet med alt annet enn oss. Jeg er forbauset over at jeg kan være så materielt styrt, men sånn er det nå. Poenget er - er jeg riktig skrudd sammen, når jeg mener at jeg synes det er vanskelig å tenke meg at jeg skal kunne gli inn i livet de har skapt? Kommer det til å gå ut over vårt sexliv/kjæresteliv? Lager jeg en sak av noe som de fleste takler glatt?

Dere har med andre ord ikke vært sammen særlig lenge? Hvorfor denne hasten med å flytte sammen? Han har unger også - hva synes de om å få en ny "stemor" trøkket opp i fanget etter så kort tid? Jeg synes dere skal roe ned tempoet heftig her nå og vente til tidligst neste sommer med å flytte sammen. Og da kanskje heller selge hans og kjøpe noe eget sammen.

[påskelilje]

Barna har altså først opplevd at mamma og pappa flytter fra hverandre. Deretter har de (sannsynligvis) blitt glad i de nye kjæresten til pappa. Det ble slutt mellom dem i januar, men hun har ikke flyttet helt ut før nå - og så skal du flytte inn sammen med ham allerede???

Hvorfor kan dere ikke være kjærester uten å bo sammen et års tid, og så se hvordan det funker? Skjønner at du synes det er rart å flytte inn til ham til det hjemmet han hadde sammen med hun andre, men er det ikke bedre å bo hver for seg, og så se etter en stund om det er liv laga, og at dere evt da kan lage et felles hjem, enten der han bor nå og der du setter ditt preg på det, eller kjøpe noe helt annet?

[Lillemus]

20 minutter siden, påskelilje skrev:

Barna har altså først opplevd at mamma og pappa flytter fra hverandre. Deretter har de (sannsynligvis) blitt glad i de nye kjæresten til pappa. Det ble slutt mellom dem i januar, men hun har ikke flyttet helt ut før nå - og så skal du flytte inn sammen med ham allerede???

Jeg fikk inntrykk av at det var hans barn, ikke deres felles. Uten at det gjør saken noe bedre. Hvor mange kvinner har han tenkt å dra i hus og kaste ut igjen når "noe bedre" dukker opp?

[påskelilje]

1 time siden, Lillemus skrev:

Jeg fikk inntrykk av at det var hans barn, ikke deres felles. Uten at det gjør saken noe bedre. Hvor mange kvinner har han tenkt å dra i hus og kaste ut igjen når "noe bedre" dukker opp?

Ja, jeg forstår det som om han hadde barn fra før, med en annen enn hun som nå flytter ut. Dermed er det minst 3. kvinne som skal bo sammen med  ham og barna, dersom TS nå flytter inn.

Når en velger en mann med barn, velger en at barna kommer først, og at den som kommer inn i familien må ta hensyn til barna. Etter hvert, dersom forholdet blir stabilt, må en jo selvfølgelig kunne bli et likeverdig medlem av familien, og oppleve at hjemmet er alles. Men ikke sånn rett etter et brudd, synes jeg.,

[Nicklusheletida]

Den 08.04.2016 at 18.07, sammakandetvære skrev:

Ekskjæresten hans flytter sikkert ut siste rest i løpet av de neste ukene, ble slutt i januar. Har vært innom hjemmet hans et par ganger, men kjenner det er hans hjem, og ikke mitt. Vi har et fantastisk godt sexliv på alle måter når vi er hjemme hos meg, men jeg er usikker om jeg noen gang kan føle meg hjemme når jeg flytter inn. I og med jeg har bodd flere plasser, og alltid leid fullt møblert, har jeg ikke så mye mer enn en tannkost, klær og litt smått. 

De er gode venner ennå, og hun vet om meg. Hun passer også ungene hans (fra tidligere forhold), om det behøves, og vil sikkert være en del av barnas liv i flere år fremover (eller eventuelt for alltid, ikke vet jeg). 

Har ikke orket å gå inn på soverommet. Av praktiske årsaker, sov de i samme seng rundt tre uker etter det ble slutt (det ble slutt i det han ble forelsket i meg). I og med han er en person som er vidunderlig opptatt av kjærtegn, så forbinder jeg det rommet med alt annet enn oss. Jeg er forbauset over at jeg kan være så materielt styrt, men sånn er det nå. Poenget er - er jeg riktig skrudd sammen, når jeg mener at jeg synes det er vanskelig å tenke meg at jeg skal kunne gli inn i livet de har skapt? Kommer det til å gå ut over vårt sexliv/kjæresteliv? Lager jeg en sak av noe som de fleste takler glatt?

Oj, det var voldsomt til stress. Det ble slutt mellom dem i januar og nå er vi i april. Hallo ? Skal du flytte inn der nå? Selv har jeg flere ting liggende hos x-en enda og jeg flyttet i 2012. Det er nok ikke helt vsnlig da, men har fått lov pga plassmangel hos meg selv. Likevel, jeg synes du bør roe deg litt ned om dette er en mann du ønsker å beholde. 

[Lillemus]

46 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Oj, det var voldsomt til stress. Det ble slutt mellom dem i januar og nå er vi i april. Hallo ? Skal du flytte inn der nå? Selv har jeg flere ting liggende hos x-en enda og jeg flyttet i 2012. Det er nok ikke helt vsnlig da, men har fått lov pga plassmangel hos meg selv. Likevel, jeg synes du bør roe deg litt ned om dette er en mann du ønsker å beholde. 

Jeg flytta ut i desember 2003 og det ligger fremdeles noe på loftet hos eksen... *hehe* Hans "nye" (de har vært i lag siden 2003) har fremdeles noe hos sin eks også - vi er ikke så kjappe av oss her i gården.

[Nicklusheletida]

1 minutt siden, Lillemus skrev:

Jeg flytta ut i desember 2003 og det ligger fremdeles noe på loftet hos eksen... *hehe* Hans "nye" (de har vært i lag siden 2003) har fremdeles noe hos sin eks også - vi er ikke så kjappe av oss her i gården.

Jeg har også lagt det på mørkloftet det jeg vil ta vare på Ellers har jeg overlatt det jeg anser som « søppel» dvs lysestaker, duker osv osv til han Men pianoet er mitt og det har vi latt han låne pga jentene som spiller og det er ikke plass hos meg. Når jeg en gang flytter sammen med kjæresten, skal jeg hente det Jeg vet ikke om den nye kjæresten vet at det er mitt eller om hun vet at jeg har ting på loftet, men det får være hans sak å opplyse om det Jeg ser han har et digert familiebilde av alle 5 tatt i en lykkeligere tid henhengende på veggen enda, og da regner jeg med at det ikke plager henne

[Babette]

Jeg er helt enig med de som påpeker at dere bør roe ned. Det er ikke lurt å flytte sammen for tidlig, og når han har barn og kommer rett fra et annet forhold, er det desto større grunn til å bruke god tid før neste steg.

Jeg tror det lureste dere bør gjøre, er å være mest sammen hjemme hos deg eller ute i første omgang, uten barna hans til stede.

Selv har jeg erfaring fra et lignende utgangspunkt. Da vi ble sammen, bodde han med tre tenåringsbarn, og jeg kan forsikre deg om at det ville ha blitt slutt etter et kvarter om jeg hadde flyttet inn der. De var ikke direkte lydløse, for å si det sånn.

Så vi ventet til barna flyttet ut med å flytte sammen, og da kjøpe vi nytt hus sammen.

[morsan]

Enig med mange forantalende om hastverket dere har! 

Og så kjenner jeg på hvor deilig det er at både kjæresten og jeg begge var vel ute av tidligere forhold da vi møttes og at bo og boliger var opp og avgjort med eksene for lengst. Puh! 

[Nicklusheletida]

21 minutter siden, morsan skrev:

Enig med mange forantalende om hastverket dere har! 

Og så kjenner jeg på hvor deilig det er at både kjæresten og jeg begge var vel ute av tidligere forhold da vi møttes og at bo og boliger var opp og avgjort med eksene for lengst. Puh! 

Enig i den Ellers har jeg nylig skjønt at kjæresten ser for seg at jeg skal flytte inn hos han med tiden. Han kjøpte sin leilighet på samme tid som jeg kjøpte min og jeg kommer aldri til å flytte inn hos noen igjen uten at vi selger og kjøper leilighet sammen. Det har jeg gjort før og gjør det aldri igjen

[morsan]

2 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Enig i den Ellers har jeg nylig skjønt at kjæresten ser for seg at jeg skal flytte inn hos han med tiden. Han kjøpte sin leilighet på samme tid som jeg kjøpte min og jeg kommer aldri til å flytte inn hos noen igjen uten at vi selger og kjøper leilighet sammen. Det har jeg gjort før og gjør det aldri igjen

Skjønner hvordan du tenker! Men kan jo være unødvendig dyrt å selge to boliger og kjøpe én, dersom en av de opprinnelige er brukandes. Jeg synes jo også det er forskjell på bolig man har bodd i sammen med eksen og bolig man har kjøpt etterpå. 

Uansett må partner være villig til å flytte.  En venninne sa det at hun først sa hun ville flytte inn i kjærestens bolig når han sa han var villig til å selge.  

[Nicklusheletida]

15 minutter siden, morsan skrev:

Skjønner hvordan du tenker! Men kan jo være unødvendig dyrt å selge to boliger og kjøpe én, dersom en av de opprinnelige er brukandes. Jeg synes jo også det er forskjell på bolig man har bodd i sammen med eksen og bolig man har kjøpt etterpå. 

Uansett må partner være villig til å flytte.  En venninne sa det at hun først sa hun ville flytte inn i kjærestens bolig når han sa han var villig til å selge.  

Jeg kan forstå han fordi han har kjøpt seg en.veldig fin leilighet og forslo at jeg kunne leie ut. Han har flyttet ut to ganger og synes det er opprivende og jeg har bodd 23 år allerede i x sitt hus. Jeg vil ha et eget hjem.  Jeg drømmer om et felles prosjekt en gang i tiden, men inntil videre skal temaet få ligge. Jeg kommer ikke til å flytte inn der. Pianoet vil ikke passe inn en gang. He he , mitt viktigste møbel Temaet skal få ligge og så løser det seg kanskje selv med tiden. Er uansett uaktuelt nå