Forlovelse?

[Gjest tjong]

Jeg og dama har vært sammens ett års tid. Vi har vel innsett at vi er forskjellige og har endel krangler/diskusjoner pga det. Og de samme kranglene går om og om igjen. En av disse er forlovelse. Hun vil at vi skal forlove oss. Det vil jeg også, men ikke med en gang. Jeg mener vi bør finne ut av problemene våre først og fremst, før en forlovelse kommer på tale. At jeg mener dette føler hun som sårende "at jeg ikke ønsker de samme tingene som hun...". En annen grunn til at jeg ikke orker å tenke på forlovelse, er at hun nærmest har gjort dette til en krangel, fordi hun ikke kunne la det ligge og bero en stund, men istedet ta det opp på nytt og på nytt med gjevne mellomrom. Selv om jeg kanskje hadde lyst, så føler jeg nå at jeg heller presses til det enn at jeg kommer selv. Dette har pågått i nesten et halvt år nå. Til å begynne med syntes jeg det var for tidlig (av flere grunner), men nå blir det liksom for dumt. Krangle om forlovelse, samtidig som hun funderer på om vi kanskje bør flytte fra verandre pga andre ting vi ikke klarer å bli enige om?

Hva synes dere? Er jeg en tulling som mener vi bør vente eller??

[Gjest poipoi]

Selvsagt skal dere ikke forlove dere hvis du ikke er 100% overbevist om at det er det du vil.

Når du forlover deg, skal det være med den du ønsker å gifte deg ed og leve sammen med resten av livet.

At man venter med å forlove og gifte seg, betyr ikke at man ikke kommer til å ønske å leve hele livet sammen med denne personen, men at man ønsker å vente litt.

Jeg mener forlovelse skal være den tiden mellom man bestemmer seg for å gifte seg, og frem til selve bryllupet. Helst ikke mer en ca et år, synes jeg.

Å være forlovet å ikke vite om (og helst når) man skal gifte seg, synes jeg er dumt. Men det er min mening.

Å krangle om man skal forlove seg må være det mest uromantiske jeg har hørt noen gang.

[Gjest lotus65]

Kast henne ut for godt !!!

Forlovelse skal være noe man begge er enige i, og kommer som regel som et resultat av at den ene har fridd. Hvis du ikke vil, SKAL hun respektere det.

Det virker som om hun tror at bare hun får ring på fingeren så løser alt seg. Tro meg, det blir bare verre !

[Gjest Joppe]

Tja, dere burde vel helst vente, men på den annen side; hvis hun tror at en forlovelse er løsning på problemene, så er det vel bare å sette ringen på finger´n så får hun selv oppleve at tingenes tilstand fortsatt er det samme. Forlovelse er jo ikke noe alvorlig lovnad om noe uansett. Det er jo bare å ta av seg ringen igjen det, ikke sant?

Men kjøp noen billige ringer da )

[oslogutt]

Noen vil gifte seg / forlove seg og tror de får ekstra trygghet av det, mens andre vil ha tryggheten på plass før de vil gå til såpass alvorlig skritt.

Dersom du er usikker er det helt riktig å ikke gå til et slikt skritt. Du får spørre hva som er viktigst; deg eller det å være forlovet. Min egen erfaring er at en del jenter er veldig opptatt av folovelse og giftemål slik at det nesten blir viktigere enn hvem det er med.

Uansett får hun tåle at du ikke vil nå. Greit at hun blir skuffa, det får du tåle at hun sier fra om. Dersom de andre problemene deres og dette blir hovedsakene mellom dere ser ikke fremtiden lys for dere. det må dere begge forstå!

[Gjest tjong]

Selvsagt skal dere ikke forlove dere hvis du ikke er 100% overbevist om at det er det du vil.

Når du forlover deg, skal det være med den du ønsker å gifte deg ed og leve sammen med resten av livet.

At man venter med å forlove og gifte seg, betyr ikke at man ikke kommer til å ønske å leve hele livet sammen med denne personen, men at man ønsker å vente litt.

Jeg mener forlovelse skal være den tiden mellom man bestemmer seg for å gifte seg, og frem til selve bryllupet. Helst ikke mer en ca et år, synes jeg.

Å være forlovet å ikke vite om (og helst når) man skal gifte seg, synes jeg er dumt. Men det er min mening.

Å krangle om man skal forlove seg må være det mest uromantiske jeg har hørt noen gang.

Ja ikke sant?? Det skal være noe romantisk, ikke noe hun vinner ved å krangle/diskutere seg frem til.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Stå på ditt!

Det svekker ikke et kjærlighetsforhold å si hva en mener om livets alvor.

Når du ikke føler tiden er inne til å forlove deg, ville det være dumt av deg å gjøre det mot din vilje.

At din kjæreste ikke respekterer din vegring synes jeg forteller mye.

Men har du fortalt henne hvorfor du vegrer deg? Hvis ikke oppfordrer jeg deg til å ta saken opp. Forsøk å begrunne hvorfor du vil vente. Det er ikke ødeleggende å være ærlig og ha egne meninger om forholdet. Men du må kanskje være mer aktiv enn du liker - og fortelle hva du tenker på.

Er du en type som helst unngår en diskusjon, og heller tier uenighet i hjel?

[Gjest tjong]

Hei!

Stå på ditt!

Det svekker ikke et kjærlighetsforhold å si hva en mener om livets alvor.

Når du ikke føler tiden er inne til å forlove deg, ville det være dumt av deg å gjøre det mot din vilje.

At din kjæreste ikke respekterer din vegring synes jeg forteller mye.

Men har du fortalt henne hvorfor du vegrer deg? Hvis ikke oppfordrer jeg deg til å ta saken opp. Forsøk å begrunne hvorfor du vil vente. Det er ikke ødeleggende å være ærlig og ha egne meninger om forholdet. Men du må kanskje være mer aktiv enn du liker - og fortelle hva du tenker på.

Er du en type som helst unngår en diskusjon, og heller tier uenighet i hjel?

Ja jeg har vært ærlig og sagt det som det er, flere ganger. Det går ikke inn virker det som. For ellers ville hun jo sluttet å ta det opp? Da hun begynte, var det altfor tidlig... bare etter 7-8 måneder og pga ting med hennes x, var jeg ikke sikker på noe som helst. Men hun bare fortsatte å "mase" og være lei seg fordi jeg vil vente, og nå har det altså utviklet seg til en stor diskusjon om "vi vil ikke de samme tingene" "det er sårende av deg at du ikke vil like mye so jeg" osv. Hun bruker det også mot meg på en måte. I andre diskusjoner kan hun komme med setninger som "jeg vil mer med forholdet vårt enn du..." og lignende, og da er det forlovelse hun tenker på (jeg har spurt). Synes dette rett og slett blir for dumt.

[Gjest rota]

Ja jeg har vært ærlig og sagt det som det er, flere ganger. Det går ikke inn virker det som. For ellers ville hun jo sluttet å ta det opp? Da hun begynte, var det altfor tidlig... bare etter 7-8 måneder og pga ting med hennes x, var jeg ikke sikker på noe som helst. Men hun bare fortsatte å "mase" og være lei seg fordi jeg vil vente, og nå har det altså utviklet seg til en stor diskusjon om "vi vil ikke de samme tingene" "det er sårende av deg at du ikke vil like mye so jeg" osv. Hun bruker det også mot meg på en måte. I andre diskusjoner kan hun komme med setninger som "jeg vil mer med forholdet vårt enn du..." og lignende, og da er det forlovelse hun tenker på (jeg har spurt). Synes dette rett og slett blir for dumt.

Har du fått noe inntrykk av hva som er så veldig viktig for henne med å være forlovet.

Hvorfor hun tror at du er mer glad i henne når du forlover deg liksom.

Er hun så usikker på din kjærlighet til henne at hun vil prøve og binde deg med en ring?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Ja jeg har vært ærlig og sagt det som det er, flere ganger. Det går ikke inn virker det som. For ellers ville hun jo sluttet å ta det opp? Da hun begynte, var det altfor tidlig... bare etter 7-8 måneder og pga ting med hennes x, var jeg ikke sikker på noe som helst. Men hun bare fortsatte å "mase" og være lei seg fordi jeg vil vente, og nå har det altså utviklet seg til en stor diskusjon om "vi vil ikke de samme tingene" "det er sårende av deg at du ikke vil like mye so jeg" osv. Hun bruker det også mot meg på en måte. I andre diskusjoner kan hun komme med setninger som "jeg vil mer med forholdet vårt enn du..." og lignende, og da er det forlovelse hun tenker på (jeg har spurt). Synes dette rett og slett blir for dumt.

Hei!

Ja, det blir for dumt å skulle forlove seg mot sin vilje, særlig også¨når selve forlovingen i seg selv utløser krangel.

Mitt råd er: vent.

Legg vekt på det som binder dere sammen og se om det holder først.

[okfyr]

Hei!

Ja, det blir for dumt å skulle forlove seg mot sin vilje, særlig også¨når selve forlovingen i seg selv utløser krangel.

Mitt råd er: vent.

Legg vekt på det som binder dere sammen og se om det holder først.

Takk for alle svarene

Blir nok å vente. Har liksom aldri sett for meg at jeg skulle bli presset til det. Vil gjøre det på den gammeldagse romantiske måten når tiden er inne.

Dessuten får jeg selvfølgelig ikke akkurat mere lyst når hun begynner å snakke om hvor forskjellige vi er og at vi kanskje burde flytte fra hverandre. Henger ikke på greip i hele tatt...

[neaX]

Takk for alle svarene

Blir nok å vente. Har liksom aldri sett for meg at jeg skulle bli presset til det. Vil gjøre det på den gammeldagse romantiske måten når tiden er inne.

Dessuten får jeg selvfølgelig ikke akkurat mere lyst når hun begynner å snakke om hvor forskjellige vi er og at vi kanskje burde flytte fra hverandre. Henger ikke på greip i hele tatt...

Jeg slenger meg på de andres mening her... en forlovelse er ikke bindende og vil ikke forandre noen ting. Den skal dessuten komme når man er sikre på at man vil dele livet sitt med hverandre, som noen andre har skrevet bør man egentlig fastsette bryllupsdatoen samtidig. Den vil ikke endre noen ting i forholdet deres, og om hun er usikker på dere så bør hun kanskje begynne å jobbe med seg selv og sin usikkerhet generelt istedet, for det er tydelig at det er det hun er. Du skal ikke gjøre noe du ikke vil bare for å gi henne det hun ønsker, men du må selvfølgelig prøve å støtte henne i de tingene hun trenger det for det. Poenget er at det er hun som må lære seg å stole på deg, og selv om du må gjøre det verdt det, så er det faktisk hennes problem.

Snakk med henne om det, men jeg må ærlig innrømme at om forlovelse gjøres til et krangle-tema, så begynner man faktisk å lure litt på modenheten til denne jenta. Stå på ditt... dere har neppe hastverk uansett, og la henne vite at du ikke er mindre glad i henne selv om du ikke er klar for å gå videre ennå!