Gå til innhold

Økonomi betydning for behandling?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Dere er vel mest fokusert på personer i lederstillinger, ingeniører, topp-politikere og generelt psyke som har noe "stort" å bidra med i samfunnet, samt har en "stor" nok lommebok. Uavhengig av diagnose, det være seg paranoid personlighetsforstyrrelse eller schizofreni.

Anonymkode: 16ba1...e56

Skrevet
  AnonymBruker skrev (På 7.5.2016 den 15.39):

Dere er vel mest fokusert på personer i lederstillinger, ingeniører, topp-politikere og generelt psyke som har noe "stort" å bidra med i samfunnet, samt har en "stor" nok lommebok. Uavhengig av diagnose, det være seg paranoid personlighetsforstyrrelse eller schizofreni.

Anonymkode: 16ba1...e56

Ekspander  

Ja, det er klart at helsevesenet kun har fokus på de med mye penger.... (Les: ironi)

Du er i Norge nå, ikke USA. Men ja, jeg ville faktisk ikke si at det ville vært helt feil om psykiatrien ble mer rettet mot yrkeslivet, og at de som midlertidig var utenfor jobb fikk hjelp til å komme raskere tilbake i jobb (og at de uten jobb fikk konkret hjelp til å jobbe). Landet trenger faktisk en finansiering av trygdeytelsene. Alternativet er langt verre (at det blir mindre penger til de som mottar trygd). 

Beklager om du ikke liker det jeg skriver, men det er i så tilfelle fullstendig gjensidig vedr. alt du har skrevet i denne tråden.

 

AnonymBruker
Skrevet
  issomethingwrong skrev (På 7.5.2016 den 15.59):

Ja, det er klart at helsevesenet kun har fokus på de med mye penger.... (Les: ironi)

Du er i Norge nå, ikke USA. Men ja, jeg ville faktisk ikke si at det ville vært helt feil om psykiatrien ble mer rettet mot yrkeslivet, og at de som midlertidig var utenfor jobb fikk hjelp til å komme raskere tilbake i jobb (og at de uten jobb fikk konkret hjelp til å jobbe). Landet trenger faktisk en finansiering av trygdeytelsene. Alternativet er langt verre (at det blir mindre penger til de som mottar trygd). 

Beklager om du ikke liker det jeg skriver, men det er i så tilfelle fullstendig gjensidig vedr. alt du har skrevet i denne tråden.

Ekspander  

Blir som et A-og-B-samfunn, hvis de som er minst syke får mest hjelp, og de som er mest syke får minst hjelp. Uansett så kan det vel tenkes at det er arbeidslivet som gjør mange psyke, og du ser hvor dette strengen bærer da? En helt annen ting er vel at folk må ha penger uansett, så om de går på trygd eller får arbeidsledighetspenger eller sosialhjelp fordi det ikke er jobber bidrar ikke til å gjøre velferdsregnskapet ditt noe bedre.

Anonymkode: 16ba1...e56

AnonymBruker
Skrevet
  issomethingwrong skrev (På 7.5.2016 den 15.59):

Ja, det er klart at helsevesenet kun har fokus på de med mye penger.... (Les: ironi)

Du er i Norge nå, ikke USA. Men ja, jeg ville faktisk ikke si at det ville vært helt feil om psykiatrien ble mer rettet mot yrkeslivet, og at de som midlertidig var utenfor jobb fikk hjelp til å komme raskere tilbake i jobb (og at de uten jobb fikk konkret hjelp til å jobbe).

 

Ekspander  

Så de syke som allerede står utenfor og får lite hjelp skal få enda mindre hjelp menuer du`?

Anonymkode: 3b4b5...c4a

AnonymBruker
Skrevet
  AnonymBruker skrev (På 7.5.2016 den 16.05):

Blir som et A-og-B-samfunn, hvis de som er minst syke får mest hjelp, og de som er mest syke får minst hjelp. Uansett så kan det vel tenkes at det er arbeidslivet som gjør mange psyke, og du ser hvor dette strengen bærer da? En helt annen ting er vel at folk må ha penger uansett, så om de går på trygd eller får arbeidsledighetspenger eller sosialhjelp fordi det ikke er jobber bidrar ikke til å gjøre velferdsregnskapet ditt noe bedre.

Anonymkode: 16ba1...e56

Ekspander  

Kutter man i helsetilbudet til de trygdede dør de fortere og da sparer samfunnet mye penger. 

Anonymkode: 3b4b5...c4a

AnonymBruker
Skrevet
  AnonymBruker skrev (På 7.5.2016 den 17.39):

Så de syke som allerede står utenfor og får lite hjelp skal få enda mindre hjelp menuer du`?

Anonymkode: 3b4b5...c4a

Ekspander  

Det er kanskje bare de "seriøse med ekte problemer og ekte hjelpebehov" som skal få hjelp? For hvis man ikke er i den gruppen, så er det "virkelig misbruk av helsevesenets ressurser". Og ja, det er "forkastelig".

Anonymkode: 16ba1...e56

AnonymBruker
Skrevet
  AnonymBruker skrev (På 7.5.2016 den 19.01):

Det er kanskje bare de "seriøse med ekte problemer og ekte hjelpebehov" som skal få hjelp? For hvis man ikke er i den gruppen, så er det "virkelig misbruk av helsevesenets ressurser". Og ja, det er "forkastelig".

Anonymkode: 16ba1...e56

Ekspander  

Man bør nok sortere de syke etter årsinntekt. Slik sørger man får at de som er viktigst for landets økonomi får hjelp først.

Anonymkode: 3b4b5...c4a

AnonymBruker
Skrevet
  AnonymBruker skrev (På 7.5.2016 den 19.16):

Man bør nok sortere de syke etter årsinntekt. Slik sørger man får at de som er viktigst for landets økonomi får hjelp først.

Anonymkode: 3b4b5...c4a

Ekspander  

Ja, jeg tror også de rike statistisk sett er mye sykere enn de fattige. For de fattige har ikke moral, og da er man ikke syk.

Anonymkode: 16ba1...e56

Skrevet (endret)
  AnonymBruker skrev (På 7.5.2016 den 17.39):

Så de syke som allerede står utenfor og får lite hjelp skal få enda mindre hjelp menuer du`?

Anonymkode: 3b4b5...c4a

Ekspander  

Kan du forklare meg hvordan en som er trygdet i dag får mindre hjelp enn en som er i jobb? 

Synes folk bør begynne å sette pris på velferdsordningene man faktisk har i Norge. Vi har muligheter her i landet som man i mange andre land bare kan drømme om. Medisiner er så og si gratis og ingen sulter.

Endret av issomethingwrong
Skrevet
  issomethingwrong skrev (På 8.5.2016 den 11.30):

Kan du forklare meg hvordan en som er trygdet i dag får mindre hjelp enn en som er i jobb? 

Synes folk bør begynne å sette pris på velferdsordningene man faktisk har i Norge. Vi har muligheter her i landet som man i mange andre land bare kan drømme om. Medisiner er så og si gratis og ingen sulter.

Ekspander  

Akkurat dette synes jeg det er litt rart at du ikke også kan se at skjer i en del tilfeller. F.eks er ordningen "raskere tilbake" forbeholdt de som er i jobb og i tillegg er det nå flere og flere som har sykeforsikringsordninger i regi av jobben noe som gjør at de svært enkelt kan få ti timer hos spesialist dekket. De som allerede har falt ut av arbeidslivet - eller aldri har kommet inn - har ikke samme mulighetene til forsikringsdekninger.

Tradisjonelt har solidaritet og likebehandling vært viktige verdier knyttet til behandlingstilbud i Norge. Nå begynner samfunnsøkonomiske betraktninger i økende grad å stå i fokus, og det er ikke gitt at det i alle sammenhenger vil føre til resultater i samsvar med verdier som en del av oss ønsker skal være styrende.

Skrevet
  frosken skrev (På 8.5.2016 den 11.42):

Akkurat dette synes jeg det er litt rart at du ikke også kan se at skjer i en del tilfeller. F.eks er ordningen "raskere tilbake" forbeholdt de som er i jobb og i tillegg er det nå flere og flere som har sykeforsikringsordninger i regi av jobben noe som gjør at de svært enkelt kan få ti timer hos spesialist dekket. De som allerede har falt ut av arbeidslivet - eller aldri har kommet inn - har ikke samme mulighetene til forsikringsdekninger.

Tradisjonelt har solidaritet og likebehandling vært viktige verdier knyttet til behandlingstilbud i Norge. Nå begynner samfunnsøkonomiske betraktninger i økende grad å stå i fokus, og det er ikke gitt at det i alle sammenhenger vil føre til resultater i samsvar med verdier som en del av oss ønsker skal være styrende.

Ekspander  

At det finnes et tilbud som spesifikt skal få de som har arbeidsevne raskere tilbake i arbeid, mener jeg at er tvingende nødvendig for landet. Men det betyr jo bare at disse menneskene raskere kan komme tilbake i arbeid, ikke nødvendigvis at man blir frisk, men kan leve og jobbe med sykdommen.

I det øvrige mener jeg at det ikke finnes forskjell i tilbudene det offentlige helsevesen har. En sak er dog at mange uføre har alvorligere sykdommer hvor man ikke ville blitt helt frisk uansett, og at behandling utover medisiner derfor ikke fører fram. Men det ville gjelde en som hadde jobb også.

Skrevet
  issomethingwrong skrev (På 8.5.2016 den 14.28):

At det finnes et tilbud som spesifikt skal få de som har arbeidsevne raskere tilbake i arbeid, mener jeg at er tvingende nødvendig for landet. Men det betyr jo bare at disse menneskene raskere kan komme tilbake i arbeid, ikke nødvendigvis at man blir frisk, men kan leve og jobbe med sykdommen.

I det øvrige mener jeg at det ikke finnes forskjell i tilbudene det offentlige helsevesen har. En sak er dog at mange uføre har alvorligere sykdommer hvor man ikke ville blitt helt frisk uansett, og at behandling utover medisiner derfor ikke fører fram. Men det ville gjelde en som hadde jobb også.

Ekspander  

Jeg mener det er naivt å tenke at det ikke finnes forskjellsbehandling - også i det offentlige helsevesenet - som har sammenheng med pasienters sosioøkonomiske status. Slike sammenhenger dokumenteres jo jevnlig, f.eks. http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2016/05/03/0549/kreftpasienter-med-hy-inntekt-fr-oftest-operasjon

I Oslo-området har systemet med avtalespesialistene i mange år fungert slik at ressurssterke akademikere har lettere tilgang til psykoterapi enn andre.

Skrevet

Det er vel bedre å få 10 syke friske nok til å jobbe enn å prøve å redde en som uansett ikke blir frisk. 

AnonymBruker
Skrevet
  Trine skrev (På 8.5.2016 den 15.20):

Det er vel bedre å få 10 syke friske nok til å jobbe enn å prøve å redde en som uansett ikke blir frisk. 

Ekspander  

Ja, hvis vedkommende har ekspertise det er mangel på, slik at det ikke bare er å hente en arbeidsledig til å fylle den stillingen, så lønner det seg for økonomien i samfunnet og hvilken kompetanse som finnes i arbeidsmarkedet i Norge. Men mange av de som ikke får hjelp skulle gjerne ønske seg litt bedre livskvalitet. Tradisjonelt har også dette vært fokus innen hjelpeapparatet, at det er livskvaliteten som er viktig, ikke statsbudsjettet. Men men.

Anonymkode: f7daa...17a

Skrevet
  AnonymBruker skrev (På 8.5.2016 den 15.36):

Ja, hvis vedkommende har ekspertise det er mangel på, slik at det ikke bare er å hente en arbeidsledig til å fylle den stillingen, så lønner det seg for økonomien i samfunnet og hvilken kompetanse som finnes i arbeidsmarkedet i Norge. Men mange av de som ikke får hjelp skulle gjerne ønske seg litt bedre livskvalitet. Tradisjonelt har også dette vært fokus innen hjelpeapparatet, at det er livskvaliteten som er viktig, ikke statsbudsjettet. Men men.

Anonymkode: f7daa...17a

Ekspander  

Ja, jeg forstår jo at man vil ha bedre livskvalitet. Jeg skulle gjerne hatt det jeg også. Men om de etterhvert finner ut at jeg er en lost case så syns jeg det er bedre at de bruker ressursene på noen som faktisk kan få det bedre. Men uansett så er min erfaring at helsevesenet ikke løfter en finger for å holde noen i jobb så jeg tror ikke det er noe forskjellsbehandling.

umakenverdt
Skrevet

Jeg synes dette er en vanskelig tematikk. Det er vel litt  forskjellsbehandling i helsevesenet. Men det er vel viktig å tenke på at alle har noe å bidra med, uavhengig av jobb. 

AnonymBruker
Skrevet
  Trine skrev (På 8.5.2016 den 15.48):

Ja, jeg forstår jo at man vil ha bedre livskvalitet. Jeg skulle gjerne hatt det jeg også. Men om de etterhvert finner ut at jeg er en lost case så syns jeg det er bedre at de bruker ressursene på noen som faktisk kan få det bedre. Men uansett så er min erfaring at helsevesenet ikke løfter en finger for å holde noen i jobb så jeg tror ikke det er noe forskjellsbehandling.

Ekspander  

Tro meg, hvis de ser på noen som et "lost case", så brukes det ikke så mye ressurser. Da er det medisinering (uten så mye oppfølgning) og dagsenter som gjelder. Det er vel i seg selv en form for forskjellsbehandling; fordi den klassifiseringen som "lost case" ikke trenger å være berettighet, men kan være basert på nettopp økonomi.

Anonymkode: f7daa...17a

Skrevet
  AnonymBruker skrev (På 8.5.2016 den 15.58):

Tro meg, hvis de ser på noen som et "lost case", så brukes det ikke så mye ressurser. Da er det medisinering (uten så mye oppfølgning) og dagsenter som gjelder. Det er vel i seg selv en form for forskjellsbehandling; fordi den klassifiseringen som "lost case" ikke trenger å være berettighet, men kan være basert på nettopp økonomi.

Anonymkode: f7daa...17a

Ekspander  

Jeg vet at det ikke brukes mye ressurser da. Jeg har selv smerter som legen har gitt opp fordi vi har testet alt og tatt alle undersøkelser som kan tas. Jeg ser ikke noe poeng i at helsevesenet skal bruke mer energi på meg på det området når de uansett ikke kan gjøre noe med det. Så er man en lost case så er det ingenting mer å gjøre. Skal man fly til behandling etter behandling vel vitende om at det ikke hjelper en dritt. Da syns jeg det er bedre at noen andre får den plassen.

AnonymBruker
Skrevet
  Trine skrev (På 8.5.2016 den 16.10):

Jeg vet at det ikke brukes mye ressurser da. Jeg har selv smerter som legen har gitt opp fordi vi har testet alt og tatt alle undersøkelser som kan tas. Jeg ser ikke noe poeng i at helsevesenet skal bruke mer energi på meg på det området når de uansett ikke kan gjøre noe med det. Så er man en lost case så er det ingenting mer å gjøre. Skal man fly til behandling etter behandling vel vitende om at det ikke hjelper en dritt. Da syns jeg det er bedre at noen andre får den plassen.

Ekspander  

Selv om det (visstnok) ikke er mer å gjøre i ditt tilfelle kan det være det i mange andre tilfeller. Såklart man ikke skal gå i behandling om det ikke hjelper noe, men det er ikke det vi snakker om. Det er mange som kunne hatt nytte av mer hjelp - eller mener du at det er tilstekkelig med ressurser innen psykiatrien, slik at alle får behandling med max effekt?

Anonymkode: f7daa...17a

Skrevet

Det er jo et enormt vanskelig spørsmål dette her. Menneskeverd opp mot økonomi. På den ene siden, JA, man må få hjelp til å bedre sin egen livskvalitet. På den andre siden, noen MÅ finansiere velferdssamfunnet. Hvis kassen er tom, så er det ingen som får verken hjelp eller trygd. Det blir en enda mer relevant diskusjon nå som man ikke lengre kan lene seg tilbake og se på pengene fra oljevirksomheten.

Helseforvaltning er jo til syvende og sist økonomi. Og det koker ned til "hvordan skape høyest samfunnsøkonomisk nytteverdi for helsebudsjettet". Samfunnsøkonomisk nytte er et komplekst begrep, som inkluderer mange ting. Hvis man brekker det ned på individnivå, så blir det for jævlig. Det høres grusomt ut at noen må dø for at de ikke får en kreftmedisin til to millioner kroner. Men det som ikke fortelles i nyhetene er at får vedkommende slik medisin, kan ti andre dø fordi man ikke har råd til å gi de billigere, livreddende behandling eller køen blir for lang.

Økonomi er å få mest mulig ut av knappe ressurser. Og dessverre blir det på individnivå triste saker, men dessverre er det ingen annen utvei så lenge ressursene er begrenset.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...