Folk i 20-årene er lykkeligst

[AnonymBruker]

Du trodde kanskje at man ble lykkeligere av å modne, men det er de barnløse i 20-årene som er lykkeligst.

http://forskning.no/aldring-samfunnsmedisin-psykologi/2011/08/folk-i-20-arene-er-lykkeligst

– Særlig jenter har en tendens til depresjon i 14–15-års alderen, men så går lykkefølelsen oppover når de runder 18–19 år.

– 20-årene er noen av de beste årene vi har, forteller lykkeforsker Joar Vittersø ved Universitetet i Tromsø.

– Når folk skal beskrive seg selv, vil de fleste kalle seg optimister. Å være positiv er det som oppfattes som politisk korrekt. Likevel viser forskning fra USA at kvinners lykke har gått ned de siste 40-årene.

Dette kan skyldes at kvinner i dag har jobb, unger, hus og hjem, ifølge Vittersø.

- Forskerne bak den amerikanske forskningen antar at nedgangen i lykkefølelse hos kvinner kan skyldes økt stress, flere bekymringer, og at kvinner nå har flere arenaer der de både kan lykkes og mislykkes, sier han.

Selv om vi sier at unger er den største gave, viser det seg at småbarnsforeldre faktisk er mindre lykkelig en barnløse – spesielt når barna er små.

– Småbarnsforeldre er ikke særlig lykkelige, til tross for at de hadde et stort ønske om å få barn. Barna er viktige for dem, men foreldrene føler mindre livstilfredshet etter at de har fått barn enn de gjorde før, sier Vittersø.

Årsaker kan være stress, mange oppgaver, søvnmangel, ungenes trassalder, bekymringer og det at de må omprioritere livet sitt.

**

Lønner seg altså ikke å få barn. Selv om jeg trenger med at dol-fruene mener noe annet.

Anonymkode: 9ada2...e69

[Trine]

Jeg har ikke barn, men er ikke lykkelig fordet. Ikke var de glade 20årene noe å rope hurra for heller. Jeg har ingen problemer med å forstå at småbarnsforeldre ikke er så lykkelige som barnløse. Unger er skikkelig stress. Men når man blir gammel så tror jeg de fleste blir lykkeligere av å ha sine da voksne barn, enn å være barnløse. Så de tar vel 20 år med mas og stress for å slippe 20 år i ensomhet.

[tonie]

Jøss, er det mulig da? Når jeg leser aviser og ser på TV får jeg inntrykk av at en stor del av de mellom 15 og 30 ligger i fosterstilling og uler på grunn av det umenneskelige prestasjonspresset, men det er kanskje bare det at de som lider høres bedre nå enn før.

For egen del må jeg si at jeg totalt sett har hatt det mye bedre etter at jeg fikk barn fordi jeg ble mindre selvsentrert. Det er travelt og temmelig slitsomt til tider, men så har man jo også fått noe som er viktigere enn en selv og problemer som var store før kan ofte krympe og bli til noe man bare trekker på skuldrene av. Jeg var en selvsentrert og bortskjemt idiot i 20-årene og helt i begynnelsen av 30-årene. Fatter ikke at jeg holdt ut med meg selv, og at jeg ikke så det. Jeg kunne med fordel modnet litt før, men gjort er gjort

[laban]

2 minutter siden, tonie skrev:

Jøss, er det mulig da? Når jeg leser aviser og ser på TV får jeg inntrykk av at en stor del av de mellom 15 og 30 ligger i fosterstilling og uler på grunn av det umenneskelige prestasjonspresset, men det er kanskje bare det at de som lider høres bedre nå enn før.

Undersøkelsen er fem år gammel og mye av det som ellers omtales i artikkelen, er amerikansk.

Så de aller siste årenes påståtte massive press fra sosiale medier her i landet, er nok ikke med i målingene. 

[tonie]

Just now, laban said:

Undersøkelsen er fem år gammel og mye av det som ellers omtales i artikkelen, er amerikansk.

Så de aller siste årenes påståtte massive press fra sosiale medier her i landet, er nok ikke med i målingene. 

Jeg så det da jeg leste artikkelen en gang til. Det må ha endret seg litt i løpet av de årene. Det kan vel neppe være så mye røyk uten ild, men jeg håper det ikke står fullt så dårlig til som det kan se ut noen ganger.

[laban]

1 minutt siden, tonie skrev:

Det må ha endret seg litt i løpet av de årene. Det kan vel neppe være så mye røyk uten ild, men jeg håper det ikke står fullt så dårlig til som det kan se ut noen ganger.

Jeg tror / håper pendelen kommer til å svinge litt andre veien igjen hvis / når disse delingsgreiene før eller senere når et slags metningspunkt.  Det har jo alltid eksistert mer eller mindre uoppnåelige idealer for det meste, men tidligere var det ikke like nødvendig å eksponere seg for disse "kravene" konstant.  Det "se på meg"-livet som mange unge lever i dag, med nesa ned i statuser og skrytebilder hvert minutt, kan sikkert ta motet fra noen hver. 

Eksempelvis har jeg selv sukket litt over julebrev som kommer på en tid på året da jeg ikke følte meg spesielt vellykket - jeg har aldri vært veldig god i det julemesterskapet mange mødre deltar i, og jeg syntes ikke alltid det var like oppmuntrende å lese om andres idyll og vellykkethet akkurat i adventstiden.  Jeg utsatte derfor finlesingen av de "verste" til stresset hadde avtatt og juleferien var i gang.  Nå peser jo folk hverandre med slike "julebrev" uttallige ganger om dagen hele året, og da er det jo opplagt at de færreste kan henge med.  Men den kulturen har de valgt selv (det handler jo om "venner" og noe "sosialt", haha!), så kanskje noen får nok etter hvert og begynner å bruke disse mediene til noe nyttigere.  

Jeg vet godt at det finnes reelle krav der ute også, men det er verken foreldregenerasjonen, utdanningssystemet eller "samfunnet" som krever at du skal score aller høyest på alt hele tiden.  Som (nesten) voksen har man selv et visst ansvar for å definere forventninger og mål som ikke enhver idiot kan se er dømt til å ende med nederlag og skuffelse.  De fleste lever jo i det store området mellom vinner og taper. 

[cathlin]

Jeg har lest at 40-årene er de nye 20-årene. 30-årene er de de nye tenårene. Og 20-årene regnes egentlig ikke med i noe som helst. 

 

[Wretch]

Det er individuelt.

[Madelenemie]

5 timer siden, laban skrev:

Undersøkelsen er fem år gammel og mye av det som ellers omtales i artikkelen, er amerikansk.

Så de aller siste årenes påståtte massive press fra sosiale medier her i landet, er nok ikke med i målingene. 

Hei!

Det massive presset fra sosiale medier er nok viktig å ta med.

Da jeg så Trygdekontoret, da Seltzer hadde invitert 4 russ, ble jeg sittende å tenke at det både var vanskelig å forstå verdisynet deres, men like mye, at stresset og presset med de sosiale medier, og evig bildetaging av seg selv,  er så enormt at for den jevne ungdom, må det tidvis være slitsomt og mye frustrasjon.

Det fortsetter jo i en god del år, for ser jo en del fortsetter inn i voksenlivet med blogger, der en del presenterer perfekte liv, liv der ofte lite skrives om alles hverdagsstress,  alles gnisningene/strev en eller annen gang i forholdet, eller sorg man tidvis kan kjenne på, for inni mellom alt det bra, lever vi jo menneskeliv alle sammen, og det rommer hele paletten av følelser.

Jeg kjenner mange barnløse som har valgt vekk ektefelle og barn, de blir ikke lykkeligere av det, kanskje har de noen mindre bekymringer eller fighter tidvis, i vertfall av en annen sort, men så har de også mindre av de store gleder, sånne som barna jo stadig gir oss i hverdagen.

Som Tonie skriver om, så gjorde også det å få barn, meg mer moden, krevde mer ansvar av meg. Og evnen til å sette egne behov tilside ble nødvendig, er ganske ok for oss mennesker å erfare, vokse, modnes og bli skikkelig voksne, og det får barn oss til:-)

Også er Trine inne på noe viktig, for selv om man kan være lykkelig uten barn, så er det nok adskillig lettere å være lykkelig med barn, sett livet i livsperspektiv, mye fordi vi mennesker er skrudd sammen sånn, vi har som regel et behov for å få barn, et behov for å lage barn når vi treffer den vi elsker og vil dele livet med, det er mye biologi.

Men så fortsetter det med våkenetter, glede over det første ord, eller de første skritt, så bekymring kanskje for kommer ikke hjem som avtalt, så glede over begivenheter som dåp/navnedag, konfirmasjon m.m. 

Livet er jo et strev tidvis for en hver, men strev og stress, er jo også nødvendig og ok, midt i det er det ikke så lett å se, men i ettertid når man ser resultatet, eller perspektivet, så ser man det som nødvendig.

Eks: Da påskelilje var stresset og strevde med kakebord og taler og bilder m.m. til en stor dag:-) så kjente hun stress, nødvendig stress, men følelsen, gleden hun sitter igjen med etterpå, den er god:-) Man står på, kjemper, blir sliten, også sitter man igjen med at dagen ble flott, barnet så glad, en selv enda gladere på barnets vegne:-) det er da lett å forstå, i ettertid at stress er også ok

Hverdag er best, fordi hverdag er ærlig, hverdag er livets følelser, og hverdagene viser at vi alle også er mer like hverandre enn vi inni mellom lures litt til å tro.

Hurra for hverdagen med strev og gleder, det er et sammensurium:-)

 

 

[Annkarin]

Synes 30-årene uten barn er bedre, slipper kviser.

[Gjest Gargamel]

13 timer siden, Trine skrev:

Jeg har ikke barn, men er ikke lykkelig fordet. Ikke var de glade 20årene noe å rope hurra for heller. Jeg har ingen problemer med å forstå at småbarnsforeldre ikke er så lykkelige som barnløse. Unger er skikkelig stress. Men når man blir gammel så tror jeg de fleste blir lykkeligere av å ha sine da voksne barn, enn å være barnløse. Så de tar vel 20 år med mas og stress for å slippe 20 år i ensomhet.

Synd du ikke er lykkelig. Håper du blir det etter hvert.

Ellers tror jeg du treffer spikeren på hodet med innlegget. Det var vel noe forskning også som viste at de med barn dro forbi de barnløse i 40-50 års-alderen, når det gjelder lykke. Ikke så overraskende spør du meg. Mange litt eldre har stor glede av barn og barnebarn.

[AnonymBruker]

15 timer siden, Trine skrev:

Jeg har ikke barn, men er ikke lykkelig fordet. Ikke var de glade 20årene noe å rope hurra for heller. Jeg har ingen problemer med å forstå at småbarnsforeldre ikke er så lykkelige som barnløse. Unger er skikkelig stress. Men når man blir gammel så tror jeg de fleste blir lykkeligere av å ha sine da voksne barn, enn å være barnløse. Så de tar vel 20 år med mas og stress for å slippe 20 år i ensomhet.

Vil du bli lykkelig bør du bli religiøs.

http://forskning.no/religion/2015/03/bidrar-religion-til-lykke

Studier tyder på at de som er mest religiøse, også er relativt lykkeligere enn andre, mens de som i liten grad er religiøse, er mindre lykkelige enn ikke-troende.

Anonymkode: 9ada2...e69

[AnonymBruker]

8 timer siden, Wretch skrev:

Det er individuelt.

Dette er på gruppenivå.

Anonymkode: 9ada2...e69

[AnonymBruker]

Jeg husker årene fra 20 til 30 som småbarnsmor som de beste i mitt liv. Ikke problemfrie eller uten bekymringer. Men givende, med drømmer og planer. Gledet meg sammen med barna. Og ikke minst uten depresjon.

Anonymkode: b819b...5f1

[Wretch]

9 minutes ago, AnonymBruker said:

Dette er på gruppenivå.

Anonymkode: 9ada2...e69

Skjønte det, men jeg ser ikke hva betydningen (av undersøkelsen) er? Hva betyr det for enkeltindividet? Tviler sterkt på at man generelt sett har noen nytte av å bruke denne undersøkelsen som rettesnor for livsvalg.

[tonie]

23 hours ago, laban said:

Jeg tror / håper pendelen kommer til å svinge litt andre veien igjen hvis / når disse delingsgreiene før eller senere når et slags metningspunkt.  Det har jo alltid eksistert mer eller mindre uoppnåelige idealer for det meste, men tidligere var det ikke like nødvendig å eksponere seg for disse "kravene" konstant.  Det "se på meg"-livet som mange unge lever i dag, med nesa ned i statuser og skrytebilder hvert minutt, kan sikkert ta motet fra noen hver. 

Eksempelvis har jeg selv sukket litt over julebrev som kommer på en tid på året da jeg ikke følte meg spesielt vellykket - jeg har aldri vært veldig god i det julemesterskapet mange mødre deltar i, og jeg syntes ikke alltid det var like oppmuntrende å lese om andres idyll og vellykkethet akkurat i adventstiden.  Jeg utsatte derfor finlesingen av de "verste" til stresset hadde avtatt og juleferien var i gang.  Nå peser jo folk hverandre med slike "julebrev" uttallige ganger om dagen hele året, og da er det jo opplagt at de færreste kan henge med.  Men den kulturen har de valgt selv (det handler jo om "venner" og noe "sosialt", haha!), så kanskje noen får nok etter hvert og begynner å bruke disse mediene til noe nyttigere.  

Jeg vet godt at det finnes reelle krav der ute også, men det er verken foreldregenerasjonen, utdanningssystemet eller "samfunnet" som krever at du skal score aller høyest på alt hele tiden.  Som (nesten) voksen har man selv et visst ansvar for å definere forventninger og mål som ikke enhver idiot kan se er dømt til å ende med nederlag og skuffelse.  De fleste lever jo i det store området mellom vinner og taper. 

Jeg er enig i alt du sier her. Forskjellen fra da vi var unge er vel at de nå møter disse kravene overalt og ikke har noen fristeder, men de må jo en eller annen gang selv ta ansvar og bestemme at nok er nok. 

Jeg tror også det kommer til å snu. Nå kan vel ikke folk bli stort mer perfekte, så det spørs om ikke metningspunktet allerede er passert. Nå ser det nesten ut som det å møte veggen er selve kroningen av vellykketheten. Du er ikke fullendt før du har drevet deg selv til kollaps, og så får du masse støtte og hyllest og da fortjener du endelig å slappe av og senke tempoet. Hvis flere er i nærheten av like mettet på det perfekte som meg og begynner å føle en viss uvilje mot den møte veggen-greia også, er det snart ikke vits å styre på sånn lenger. Jeg håper folk blir normale igjen, helst nå med det samme. Normalt er best. 

[Gjest Gargamel]

Apropos det påståtte presset på ungdom så opplever jeg at det er selvpåført. Det et ikke som i Asia hvor foreldrene presser barna til å lese dag og natt. Jeg mistenker heller at lærere og foreldre er mildere enn før.

Jeg tror det er sånt som skjer når man er på toppen av behovspyramiden. Alt handler om selvrealisering. Sikkert ikke moro å tape i det spillet heller.

[Trine]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil du bli lykkelig bør du bli religiøs.

http://forskning.no/religion/2015/03/bidrar-religion-til-lykke

Studier tyder på at de som er mest religiøse, også er relativt lykkeligere enn andre, mens de som i liten grad er religiøse, er mindre lykkelige enn ikke-troende.

Anonymkode: 9ada2...e69

Jamen, det forklarer jo alt, bortsett fra ei jeg kjenner som er veldig religiøs, men ikke lykkelig.

[Trine]

Den 26.5.2016 at 10.49, cathlin skrev:

Jeg har lest at 40-årene er de nye 20-årene. 30-årene er de de nye tenårene. Og 20-årene regnes egentlig ikke med i noe som helst. 

 

Stemmer nok det. Man kan jo få ungdomslån til man er 41. Da må jo 40 være de nye 20 

[Madelenemie]

10 minutter siden, Trine skrev:

Stemmer nok det. Man kan jo få ungdomslån til man er 41. Da må jo 40 være de nye 20