Ekspertsvar Pårørende til psykatripasient?

[Pyretta23]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg er ikke en gang i familie med en perifer nabo, jeg måtte ta mitt ansvar ovenfor min nabo, på et tidspunkt måtte jeg be om full innsikt, det var meget ubehagelig:-( men kun fordi jeg måtte, krevde jeg dette. Jeg er veldig glad i denne naboen, jeg var glad i, nå er jeg blitt nær, men jeg sier selvsagt ikke det til naboen. (dette er kun følelser i mitt hjerte, samt omsorg)

Naboen har familie, men tydeligvis ikke av den helt nære sorten som hjelper.

Da jeg for en tid tilbake hadde mye telefonkontakt med ulike deler av hjelpeapparatet, startet jeg dette under dekke av å være familie:-( Men hos fastlegen, og med flere direkte spørsmål, raknet det, men selv om slektskapet raknet, så raknet ikke min mulighet for å hjelpe.

Jeg blir hørt, har vært med på mange møter, ringer instanser, og de vet hvem jeg og de lytter, ikke minst psykiateren, er lyttende, spørrende og interessert. 

Ikke minst tar de med alle aspekter av saken, da naboen, prater seg bort og jeg har måttet be være stille tidvis, så har psykiatrien absolutt forsøkt få med seg HELE saken, og psykiateren har sagt at selv om min nabo kanskje ikke kjenner på det økonomiske nå, så er det økonomiske også viktig, så de har hatt møter med nav, satt opp full inntekt og sett på rettigheter m.m.

Jeg føler meg meget hørt og sett, selv om ikke familie, og viktig på min syke nabos vegne og uevne til å få frem sitt eget behov, jeg har igjen, sett en psykiatri, som jeg selv har erfart, god og dyktig, men av og til trengs den spesielt gode psykiateren som ser det usagte, eller den iherdige masekoppen av et familiemedlem eller nabokjerring, som ser at her er det masse galt.

Også trengs det evne til å lytte, og jeg har blitt hørt, blir hørt og det har min kjære nabo alt å tjene på.

Snart blir naboen frisk, og det er slett ikke alltid man kan greie skaffe seg selv hjelpen når man er som sykest og mest sårbar, da er det styrke i å greie ta i mot hjelp.

Jeg har alltid tenkt og sett på min nabo som sterk og nå får jeg det bekreftet, midt i sykdom og fortvilelse, viser hun en styrke i å gi fra seg mandatet, til noen som vil henne vel og som kan hjelpe, etappevis gikk det om den handikappede naboen, videre går det om profesjonell hjelp.

 

 

Anonymkode: 3e237...78c

 

Hei Anonym :-)

 

Han har hatt en ganske langt forløp, før vi lærte hverandre å kjenne. Vi var kjærester temmelig kort tid, mens han hadde en bra periode, men det tok slutt ganske stygt fordi han ble så syk igjen. Det er kanskje også derfor at de ikke er så åpne, han kan bli veldig sint/ lei seg pga meg. Jeg skjønner jo at det er sykdommen, men det gjør han ikke akkurat nå, og jeg skal såklart ikke være en følelsesmessig  belastning for han. Det var derfor jeg tenkte at jeg kan hjelpe med 'yttre' ting som økonomi og sånt, så han slipper at det er bare rot, når han skal hjem igjen. Men jeg prøver så godt jeg kan å hjelpe, særlig siden han ikke har noen andre til å være 'masekopp' for han. Godt å høre at det er mulig. Jeg bare må stå på litt mere for at de tar helheten seriøst da. 

[Pyretta23]

4 timer siden, bibben skrev:

Hei, jeg har bare lest ditt spørsmål og ikke hele tråden. Jeg ønsker å dele litt av erfaringen min med deg.

Jeg har en venn som kjenner meg bedre enn min egen familie. Vedkommende har ved flere anledninger vært med på samtaler både når jeg har vært innlagt såvel som hos ekstern behandler. Vedkommende har på sett og vi da hatt status som "pårørende". Mitt inntrykk er da at psykiatrien og behandlere har vært svært interessert i vedkommendes tanker og meninger om situasjonen i og rundt meg. Jeg føler at vi da er blitt møtt på en god måte det meste av tiden. Vedkommende har bidratt med såpass mye at mine behandlere gjerne spør hva denne pårørende har av tanker omkring ulike problemstillinger som har med min psykdom å gjøre.

Jeg tror ikke du skal være redd for å stå frem som "pårørende" hvis din venn/pasienten selv ønsker det. Det er mye goodwill i systemet også til venner. Ved de siste to innleggelsene har venner blitt omtalt som en ressurs for pasienten.

Lykke til som støttespiller, vi er heldige som har slike!

Hei Bibben,

Bra å høre at psykiatrien i utgangspunkt er positive til venner som pårørende. Som jeg har skrevet til anonym hadde vi et ganske stygt brudd, og derfor kan han bli lei seg/sint. Så det varierer veldig om han vil at jeg skal hjelpe eller ikke, men da synes jeg jo at psykiatrien må klare å se når det er sykdommen hans som snakker. Kanskje skal jeg snakke med behandlere om hva jeg vil? Jeg synes jo det er synd om han ikke har noen i det hele tatt til å hjelpe seg, og da kan jeg kanskje være praktisk hjelper i kulissen, når han har det som verst, og besøke ham,når han klarer det.

 

[Trine]

43 minutter siden, Pyretta23 skrev:

Hei Trine,

Jeg tror NAV er en god ide, han kan være veldig paranoid og blir redd for at jeg skal ta pengene hans (ikke at det er noe å ta, og det ville jeg så klart aldri gjøre), så tviler på at han vil gi fullmakt,men NAV er han jo vant med. Han sitter og leser tulleartikler på reklamesider for lån (for eksempel sånt her https://moneybanker.no/artikler/fordelene-med-forbrukslaan/ )og tar ut kjempedyre lån og bruker dem på ingenting. Så det hadde vært bra å få satt en stopper for det, forbrukslån er jo sinnsyktdyre, og han har ikke bra jobbutsikter selvom han blir bedre.

 

Skal man bare ringe NAV, eller hvordan gjør man?

 

Jeg er ikke helt sikker. Jeg tror han må gjøre det frivillig. Han må bare avtale et møte med saksbehandleren sin. Men du kan jo ringe dem og høre. De burde kunne fortelle hva dere må gjøre.

[bibben]

6 timer siden, stjernestøv skrev:

Takk. Han tok alle pillene han hadde som han ikke skulle hatt, det var hjemmesykepleien som skulle levere dem til han. Får han ikke tilbake, tror egentlig ikke han ville dø. Ville bare ha det godt, men psyken ødela livet hans. Men han så engler da, det var jo fint  

Dette var veldig leit å lese Stjernestøv. Jeg ønsker deg alt godt nå. Ha en rolig natt.

[Beautiful_Creatures]

9 timer siden, Pyretta23 skrev:

Hei,

det låter kanskej litt dumt, men jeg lurer på når man teller som pårørende til psykiatripasient? Eksen min er gansek dårlig, og jeg vil gjerne hjelpe (som venn), men vi er ikke lenger sammen da, og har aldri bodd sammen. Han har ikke så mye støtte fra egen familie, men jeg teller liksom ikke noe sted i systemet? 

Min personlige erfaring er at du kommer ikke særlig langt uten fullmakt. Du kan selvfølgelig være med på møter, og eventuelt komme med bekymringsmelding, men skal du få utrettet noe skikkelig mht f.eks. økonomi tror jeg nok du må ha fullmakt. Lurt å skrive brev, ikke bare muntlig. Husk at han kan gi deg fullmakt innenfor et begrenset område og tid (hvis dette gjør han mindre paranoid tenker jeg på). 

Du kan absolutt være nærmeste pårørende uten å være i slekt, samboer, gift osv. 

Endret 30. mai 2016 av Beautiful_Creatures

[Pyretta23]

10 timer siden, Trine skrev:

Jeg er ikke helt sikker. Jeg tror han må gjøre det frivillig. Han må bare avtale et møte med saksbehandleren sin. Men du kan jo ringe dem og høre. De burde kunne fortelle hva dere må gjøre.

Jeg prøver å ringe, det er greit å vite hvordan vi skal gjøre, hvis jeg skal få han med på dette. 

 Tusen takk for hjelpen :-)

[Pyretta23]

8 timer siden, Beautiful_Creatures skrev:

Min personlige erfaring er at du kommer ikke særlig langt uten fullmakt. Du kan selvfølgelig være med på møter, og eventuelt komme med bekymringsmelding, men skal du få utrettet noe skikkelig mht f.eks. økonomi tror jeg nok du må ha fullmakt. Lurt å skrive brev, ikke bare muntlig. Husk at han kan gi deg fullmakt innenfor et begrenset område og tid (hvis dette gjør han mindre paranoid tenker jeg på). 

Du kan absolutt være nærmeste pårørende uten å være i slekt, samboer, gift osv. 

Ok, da er begrenset fullmakt kanskje en løsning. Nå ringer jeg NAV og behandleren hans, da går det vel å få satt i gang noe. 

[frosken]

22 minutter siden, Pyretta23 skrev:

Ok, da er begrenset fullmakt kanskje en løsning. Nå ringer jeg NAV og behandleren hans, da går det vel å få satt i gang noe. 

Hvis du overhodet skal bidra her, så må utgangspunktet være at pasienten ber deg om det og samtidig formidler til sine hjelpere at det er ønskelig at du hjelper til. Ut i fra det du skrev innledningsvis i denne tråden så kan verken helsevesen eller nav diskutere situasjonen konkret med deg, de er selvfølgelig forhindret fra dette pga taushetsplikt. Du sier ikke noe om hva som feiler vedkommende, men en gyldig fullmakt forutsetter at vedkommende er samtykkekompetent noe man ikke uten videre kan anta hvis det er psykoseproblematikk. Generelt sett så tror jeg det er bedre at venner , og særlig ekser, forblir venner og ikke tar på seg rollen som overformyndere. Be din venn om å snakke med sine behandlere om økonomisk rot, så kan de hjelpe til med opprydning. 

[stjernestøv]

11 timer siden, bibben skrev:

Dette var veldig leit å lese Stjernestøv. Jeg ønsker deg alt godt nå. Ha en rolig natt.

Takk. Syns NHD er så frekk. Jeg sov ikke så godt, følte at jeg var besatt. Må nok slutte å se slike filmer. 

[Høstløv]

57 minutter siden, Pyretta23 skrev:

Ok, da er begrenset fullmakt kanskje en løsning. Nå ringer jeg NAV og behandleren hans, da går det vel å få satt i gang noe. 

Først må du vel få tillatelse eller fullmakt av personen til å gjøre noe i forhold til hans økonomiske situasjon.

[Beautiful_Creatures]

Enig i det frosken sier over her. Jeg har selv hjulpet flere, både en venninne og en jeg har vært i et forhold med. Husk at det er et vanskelig system å nå gjennom til, sånn at man ender lett med å slite seg ut selv. Ta vare på deg selv også:-)

Endret 31. mai 2016 av Beautiful_Creatures

[bibben]

2 timer siden, stjernestøv skrev:

Takk. Syns NHD er så frekk. Jeg sov ikke så godt, følte at jeg var besatt. Må nok slutte å se slike filmer. 

Jeg synes heller ikke det var noe o'kay. Hvordan er det med deg nå? Har du det litt bedre i dag?

[Pyretta23]

3 timer siden, frosken skrev:

Hvis du overhodet skal bidra her, så må utgangspunktet være at pasienten ber deg om det og samtidig formidler til sine hjelpere at det er ønskelig at du hjelper til. Ut i fra det du skrev innledningsvis i denne tråden så kan verken helsevesen eller nav diskutere situasjonen konkret med deg, de er selvfølgelig forhindret fra dette pga taushetsplikt. Du sier ikke noe om hva som feiler vedkommende, men en gyldig fullmakt forutsetter at vedkommende er samtykkekompetent noe man ikke uten videre kan anta hvis det er psykoseproblematikk. Generelt sett så tror jeg det er bedre at venner , og særlig ekser, forblir venner og ikke tar på seg rollen som overformyndere. Be din venn om å snakke med sine behandlere om økonomisk rot, så kan de hjelpe til med opprydning. 

Ja, det er der det blir kronglete - på "bra" dager synes han at det er veldig fint at jeg vil hjelpe, men kan da snu helt ruundt etterpå. Jeg vet at de har taushetsplikt, det er mere for å gjøre dem oppmerksom på situasjonen, og for å høre hva, om muligt, jeg kan gjøre. Jeg vet at han skjuler de økonomiske problemene sine - synes det er flaut - og han har virkelig ingen andre til å tale sin sak, ingen kontakt til familie, og veldig få venner. Ellers hadde jeg gjerne overlatt det til andre, nettop for å slippe enda mere ujevn relasjon. Problemet er jo at han ikke vil/kan ta  opp økonomien selv, og at det bare bygger seg opp. Føler litt at jeg har truffet en mur av "han er et håpløst tilfelle, blir aldri frisk og 'normal', det kan du like gjerne gi opp", men jeg synes han skal ha retten til et bra liv innenfor de rammer som er mulige.

[stjernestøv]

49 minutter siden, bibben skrev:

Jeg synes heller ikke det var noe o'kay. Hvordan er det med deg nå? Har du det litt bedre i dag?

Er litt sliten nå, var på dagsenteret en tur. Men var godt å komme ut litt. 

[frosken]

2 timer siden, Pyretta23 skrev:

Ja, det er der det blir kronglete - på "bra" dager synes han at det er veldig fint at jeg vil hjelpe, men kan da snu helt ruundt etterpå. Jeg vet at de har taushetsplikt, det er mere for å gjøre dem oppmerksom på situasjonen, og for å høre hva, om muligt, jeg kan gjøre. Jeg vet at han skjuler de økonomiske problemene sine - synes det er flaut - og han har virkelig ingen andre til å tale sin sak, ingen kontakt til familie, og veldig få venner. Ellers hadde jeg gjerne overlatt det til andre, nettop for å slippe enda mere ujevn relasjon. Problemet er jo at han ikke vil/kan ta  opp økonomien selv, og at det bare bygger seg opp. Føler litt at jeg har truffet en mur av "han er et håpløst tilfelle, blir aldri frisk og 'normal', det kan du like gjerne gi opp", men jeg synes han skal ha retten til et bra liv innenfor de rammer som er mulige.

Det du kan gjøre, er å skrive et brev til ansvarlig behandler hvor du fremmer dine synspunkter og at du så i tillegg informerer din venn om at du har gjort dette. Forhåpentligvis vil ansvarlige behandlere da forsøke å ta tak også i den økonomiske situasjonen.

Jeg er enig at det er viktig å legge til rette for muligheten til å ha et best mulig liv, men jeg tror også du må gi ham retten til å styre sitt liv selv. Du kan ikke overstyre ham, det har du ingen rett til som eks kjæreste. Det kan også hende at du bør være oppmerksom på muligheten av at ditt nærvær gjør hans liv enda mer komplisert, gitt at dere hadde et stygt brudd.

[Pyretta23]

17 timer siden, frosken skrev:

Det du kan gjøre, er å skrive et brev til ansvarlig behandler hvor du fremmer dine synspunkter og at du så i tillegg informerer din venn om at du har gjort dette. Forhåpentligvis vil ansvarlige behandlere da forsøke å ta tak også i den økonomiske situasjonen.

Jeg er enig at det er viktig å legge til rette for muligheten til å ha et best mulig liv, men jeg tror også du må gi ham retten til å styre sitt liv selv. Du kan ikke overstyre ham, det har du ingen rett til som eks kjæreste. Det kan også hende at du bør være oppmerksom på muligheten av at ditt nærvær gjør hans liv enda mer komplisert, gitt at dere hadde et stygt brudd.

Jeg skjønner godt hva du mener med å unngå overstyring. Jeg synes egentlig også at jeg har holdt meg unna det også. Jeg ville egentlig unngå å fortelle om den personlige historien vår, så du får ikke vite alt her, men han ringer selv når han har det bra, og er lei seg for at han har vært 'dum' når han har vært dårlig, og ber meg om å være der for han. Er han dårlig og virkelighetsfjern, blir da da min feil at han er innlagt, fordi jeg tok kontakt til myndighetene da han ble syk, og jeg er lumpen som ikke vil være kjæreste mere - men nå er forholdet vårt så ulikt at jeg ikke ser noen mulighet for det. Han vet at jeg også er og har vært i kontakt med behandler under dette forløp og at jeg har ringt NAV, hvor jeg har gitt han informasjon om hvem han kan kontakte, og at de kan komme til han, slik at han slipper å skulle dra til kontoret deres. Men da må han selv eller behandler ringe og avtale selve møtet. Behandler vet om dette også, så det ser ut til at de får styrt det opp nå.