Ekspertsvar Spørsmål om spontanabort

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg gjennomgår i dag en spontanabort og er i uke 7 (7+6). Jeg var begynte å spotte brunt for ca 7 dager siden og var derfor til ultralyd. Der fant legen et for lite foster og uten hjertelyd. Jeg testet Hcg to ganger og den var bare 1800 og deretter 2200 tre dager etter, men det er jo veldig lite. I dag har jeg begynt å blø. Det er ikke store mengder enda, mer som en vanlig mens, men med noe smerte i underliv (mer som et press) og litt i mage/rygg. Som du skjønner er jeg ikke i det hele tatt i tvil om hva som skjer. Men jeg synes det står så mye forskjellig på nettet om gangen videre, og lurer på om du kan svare meg på dette:

1) Hvor lang tid tar vanligvis en spontanabort. Da mener jeg selve det å få ut fosteret. Tar det en dag eller to, lik en medisinsk abort? Eller kan det ta mange dager? Jeg er klar over at jeg kommer til å blø noen uker i tillegg.

2) Når bør jeg kontakte lege? Jeg vil gjerne få sjekket at livmoren er tømt ved en ultralyd, men når gjøres dette? 

3) Jeg er altså i uke 7 (nesten 8). Er det da vanlig å måtte ha utskraping, eller kan jeg håpe på at kroppen order dette selv, nå når jeg faktisk har begynt å blø?

4) Jeg har vært svært fortvilet hele denne uken og i en slags sjokktilstand. Har grått mye og vært utrolig kvalm på grunn av sorg og nervøsitet. Vet du noe om hvor lenge en slik reaksjon vil sitte i? Jeg vet det er individuelt, men har du noen erfaringer? 

Anonymkode: e3c72...fd6

[Mette Moen, Gynekolog]

I og med at HCG hadde økt, så er aborten ikke kommet i helt i gang, dvs det er fortsatt noe funksjon i morkaken som produserer HCG. Jeg går ut fra at graviditet utenfor livmor er utelukket? Det vil typisk gi svakere stigning av HCG enn det vanlige med ca dobling annenhver dag. Hvis du får sterkere smerter, bør du søke lege.

1. Hvor lang tid tar vanligvis en spontanabort. Da mener jeg selve det å få ut fosteret. Tar det en dag eller to, lik en medisinsk abort? Eller kan det ta mange dager? Jeg er klar over at jeg kommer til å blø noen uker i tillegg.

Svar: det er ikke mulig å svare på, men du kan regne med at det tar lenger tid enn en medisinsk abort hvor man slår ut hormonproduksjonen og gir medikamenter som får livmoren til å tømme seg. Slike medikamenter kan også gis ved en spontanabort hvor det er rester i livmoren

2) Når bør jeg kontakte lege? Jeg vil gjerne få sjekket at livmoren er tømt ved en ultralyd, men når gjøres dette? 

Svar: I og med at HCG stiger, synes jeg du skulle ha en kontroll relativt snart.

3) Jeg er altså i uke 7 (nesten 8). Er det da vanlig å måtte ha utskraping, eller kan jeg håpe på at kroppen order dette selv, nå når jeg faktisk har begynt å blø?

Svar: i dag klarer man det stort sett med medikamenter. Det er sjelden nødvendig med utskraping.

4) Jeg har vært svært fortvilet hele denne uken og i en slags sjokktilstand. Har grått mye og vært utrolig kvalm på grunn av sorg og nervøsitet. Vet du noe om hvor lenge en slik reaksjon vil sitte i? Jeg vet det er individuelt, men har du noen erfaringer? 

Svar: nå kjenner jeg ikke deg, din alder og din livssituasjon, om du før har vært gravid. Det er veldig individuelt, men mange kvinner opplever sorg når graviditeten ikke forløper som forventet. Det er en liten trøst at kanskje så mye som 50% av alle svangerskap ender med abort, som oftest skyldes det en utviklingsfeil ved fosteret. I løpet av noen uker etter avsluttet abort vil graviditetshormonene forsvinne, og det normale hormonmønster komme tilbake. Etter en normal menstruasjon kan du forsøke igjen, og det er 85% sjanse for at det skal gå bra neste gangen.

Vennlig hilsen Mette

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, det hjalp meg mye. Kanskje du kan svare meg på dette også:

1) I natt kom det jeg tenker må være embyoet ut, etter en del smerter. Jeg blør ikke noe særlig nå i morges. Når tenker du det er hensiktsmessig at jeg får tatt en ultralydundersøkelse? Bør jeg vente noen dager? Jeg er litt redd for infeksjoner etc.

2) Jeg er 40 år. Dette er første gang jeg var gravid og barnet var sterkt ønsket. Jeg forstår at spontanabort er svært vanlig i min alder og også generelt, men det gjør veldig veldig vondt psykisk likevel. Har du noen råd om hva som kan hjelpe meg med å få det litt bedre og til å gjennomleve de neste dagene? 

Anonymkode: e3c72...fd6

[Gjest Gargamel]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar, det hjalp meg mye. Kanskje du kan svare meg på dette også:

1) I natt kom det jeg tenker må være embyoet ut, etter en del smerter. Jeg blør ikke noe særlig nå i morges. Når tenker du det er hensiktsmessig at jeg får tatt en ultralydundersøkelse? Bør jeg vente noen dager? Jeg er litt redd for infeksjoner etc.

2) Jeg er 40 år. Dette er første gang jeg var gravid og barnet var sterkt ønsket. Jeg forstår at spontanabort er svært vanlig i min alder og også generelt, men det gjør veldig veldig vondt psykisk likevel. Har du noen råd om hva som kan hjelpe meg med å få det litt bedre og til å gjennomleve de neste dagene? 

Anonymkode: e3c72...fd6

Vi, og mange andre har vært gjennom det samme. Det var veldig trist, men må innrømme at det ble ganske fullstendig glemt etter at vi fikk barn. (Jeg tror det gjelder kona også).

Det er veldig vanlig, men ikke noe folk snakker så mye om. Vi var veldig nervøse neste gang hun ble gravid, men det gikk bra. Mitt råd er å prøve på nytt, og bare ta tiden til hjelp for å komme over sorgen. 

[Mette Moen, Gynekolog]

Det var leit, men nå er usikkerheten i all fall borte. Sjekk temperaturen for evt infeksjon. Hvis blødningen avtar, behøver du ikke ny ultralyd. Vent med nytt forsøk til du har hatt en normal menstruasjon. den kommer i løpet av 3-6 uker. Du husker å bruke folat?

Lykke til med neste forsøk, nå vet du i all fall at du kan bli gravid, det er ikke tilfelle med alle i din alder, og som du har hørt øker abortrisikoen med alderen.

Vennlig hilsen Mette

[laban]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 40 år. Dette er første gang jeg var gravid og barnet var sterkt ønsket. Jeg forstår at spontanabort er svært vanlig i min alder og også generelt, men det gjør veldig veldig vondt psykisk likevel. Har du noen råd om hva som kan hjelpe meg med å få det litt bedre og til å gjennomleve de neste dagene? 

Anonymkode: e3c72...fd6

Jeg mistet barn nr. to i uke 11 etter å ha forsøkt å bli gravid i 4-5 år.  Etter noen års prøving fikk vi vite at det var dårlig sædkvalitet som gjorde det vanskelig.  Nedturen var derfor stor da jeg spontanaborterte, det var liksom ikke bare å prøve igjen.  Jeg er sikker på at dere har noen av de samme følelsene nå.  Spontanabort er veldig vanlig, men det betyr ikke at det er en bagatell for dem det angår.

Jeg er ganske realistisk og jordnær, så jeg er ikke en sånn som legger planer ti år fram i tid den dagen graviditetstesten er positiv.  Men det er klart vi var veldig lei oss. Jeg aborterte natt til fredag, og jeg husker vi bestemte oss for at fra mandagen skulle livet være omtrent normalt, men i helgen kunne vi sørge.  (Dette var mye fordi vi hadde en datter på nesten 7 år som skulle ha en vanlig hverdag, jeg mener ikke at man nødvendigvis trenger å definere noen tid.)  

Det virker sikkert litt tåpelig, men det jeg sa til meg selv igjen og igjen og igjen i den tungeperioden etterpå, var noe sånt som at "nå har vi det som før jeg ble gravid.  Vi hadde det ikke fælt da, og det kommer ikke til å fortsette å være fælt." 

Og det stemmer jo - som John Steinbeck sier i "Øst for Eden": Man går omkring og later som man er i live, og en dag oppdager man at det er sant. 

Jeg var 38 år da jeg aborterte.  Det hører med til historien at til tross for vårt dårlige utgangspunkt, fikk jeg minstemann noen dager før jeg fylte 40.   

Dette er mine erfaringer, jeg påstår ikke at de trenger å stemme for deg.  Prøv å ta vare på hverandre.  Ikke stress med eggløsning og kalender osv., før du føler deg ovenpå igjen.  Lykke til. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar til både Mette og til Laban og Gagamel  <3 Jeg er veldig takknemlig for råd og trøst akkurat nå.

Anonymkode: e3c72...fd6

[Mette Moen, Gynekolog]

selv takk