Hvor mye hensyn skal man ta?

[AnonymBruker]

Når jeg og min partner er ute og hygger oss på byen, festivaler osv får vi etterkant ofte en diskusjon ang gamle forbindelser. Vi er begge voksne og har hatt flere langvarige forhold og flykte forbindelser bak oss. Hvis jeg treffer noen av mine gamle forbindelser prøver jeg etter beste evne å holde dette på et rolig og forsiktig nivå slik at min partner ikke føler situasjonen ukomfortabel. Jeg utveksler noen høflighetsfraser og lar det være med det. Min partner har en litt annerledes fremtoning enn meg spesielt hvis det er litt alkohol inni bildet. Da blir disse møtene ofte mye mer intense ved at min partner gjerne oppsøker sine tidlige forbindelser, skal prate vel og lenge, jeg blir helt skjøvet ut av situasjonen og gjerne eldre episoder som skal drøftes. Det virker som min partner nyter å treffe disse menneskene og den oppmerksomheten det gir. Får av og til inntrykk at det nærmest speides etter gamle forbindelser. Og jo mere alkohol det er inni bildet, desto mer intens blir situasjonen. Jeg tok dette opp for lenge siden på en forsiktig måte, dvs at jeg sa på ingen måter nekter min partner å prate med gamle bekjente, men at jeg syntes at av og til ble slike situasjoner litt dårlige. Kan du ikke prøve å tone din oppførsel litt ned var det jeg prøvde å få frem. Jeg ble møtt med en total fordømming. Jeg var sjalu, kontrollerende og maktsjuk. Det ble ikke noe mere snakk den gangen om det. I etterkant har det blitt flere slike episoder hvor det samme har skjedd og hvor jeg har blitt mer og mer frustrert over at min partner ikke kan ta litt hensyn til mine følelser. Jeg fremstilles i slike diskusjoner at jeg nekter min partner å prate med gamle forbindelser. Dette er overhode ikke sant, men allikevel er det det som harmes inn hver gang. Når jeg ikke møter noe forståelse begynner jeg å tvile på både meg selv, min partners hensikter, vårt forhold osv. For meg er det ikke vanskelig å vise respekt og oppføre meg på en måte som gjør min partner komfortabel. Er det ikke slik man skal behandle noen man er glad i? Og jeg snakker ikke nå om å kontrollere noens adferd, sykelig sjalusi, psykopati osv.

Mennesker er forskjellige, noe synes det er ok, mens andre synes ikke det er ok. Jeg kan ikke og skal ikke kontrollere hvordan min partner oppfører seg. Men bør man ikke ta litt hensyn når man vet at partneren synes slik oppførsel er en smule kleine?

Anonymkode: cc644...c6e