Flytte inn hos kjæresten ?

[Lillemus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for alle svar Som sagt er dette en veldig impulsiv tanke. Jeg hadde jo tenkt å vente ett år til til yngstejenta er ferdig med ungdomskolen. Det er ikke henne det står på da skoleveien blir like enkel og hun får eget soverom, noe hun ikke har hos meg. Det er jeg som tenker at jeg vil vente. Men da jeg fikk vite om at denne leiligheten blir lagt ut snart, ble jeg litt ivrig.Må gjøre noen undersøkelser først og så får vi se

Kalevala : Vi tenker likt om mye ser jeg. To av barna er flyttet ut. For den yngste er det ikke noe problem å flytte sammen nå. Det er hun som kjenner han best og har kjent han i 3 år.

Jeg er et familiemenneske og det er viktig for meg å få samlet alle barna i ferier ol og kunne ha overnattingsmulighet for dem. Slik det er nå, så ser jeg for lite til eldstejenta når hun er hjemme på ferie. Delvis fordi det ikke er plass til henne hos meg ( Noe jeg synes er leit )og hun må bo hos faren sin, devis fordi hun tar på seg mest mulig jobbing og jobber mye kveldsvakter og delvis fordu hun prioriterer venner forran mora si  Hvis jeg kjøper denne leiligheten kan hun bo i etasjen rett under meg når hun er hjemme på ferie og jeg får sett mer til henne

Fikk mye å tenke på nå midt under konfirmasjonsforbetedelser. Får prøve å lande litt. Mest sannsynlig blir det ikke noe av Mye som skal klaffe i så fall.

Anonymkode: 414fb...544

Jeg synes det høres ut som en knakende god ide å kjøpe leiligheten under hans (eller hvor den nå lå i huset)!  Da vil du uansett eie en leilighet og om dere om noen år finner ut at dere ikke har bruk for begge leilighetene så selger du din (som jeg antar er minst og har den minst attraktive beliggenheten av de to) og bor kun i hans.  Kanskje ungene kan bo i den mot å betale husleia om det blir aktuelt også?

Selv kommer jeg til å kjøpe meg inn i hans eiendom, sannsynligvis om 3 år. Da er jeg så heldig at jeg antar jeg kan kjøpe meg inn ca. 50/50.  Vi får god plass og jeg elsker plassen så det vil ikke være noe problem, ikke er det noen ekser som spøker i hjørnene der heller, selv om eksen hans bodde der et par år, men det er 13-15 år siden. For det er overhodet ikke noe alternativ å flytte inn hos ham uten å eie!

[Trine]

11 minutter siden, Lillemus skrev:

Jeg synes det høres ut som en knakende god ide å kjøpe leiligheten under hans (eller hvor den nå lå i huset)!  Da vil du uansett eie en leilighet og om dere om noen år finner ut at dere ikke har bruk for begge leilighetene så selger du din (som jeg antar er minst og har den minst attraktive beliggenheten av de to) og bor kun i hans.  Kanskje ungene kan bo i den mot å betale husleia om det blir aktuelt også?

Selv kommer jeg til å kjøpe meg inn i hans eiendom, sannsynligvis om 3 år. Da er jeg så heldig at jeg antar jeg kan kjøpe meg inn ca. 50/50.  Vi får god plass og jeg elsker plassen så det vil ikke være noe problem, ikke er det noen ekser som spøker i hjørnene der heller, selv om eksen hans bodde der et par år, men det er 13-15 år siden. For det er overhodet ikke noe alternativ å flytte inn hos ham uten å eie!

Sånne ekser spøker lenge altså, minst 30 år

[Kayia]

2 timer siden, Trine skrev:

Spiller det noen rolle om begge flytter eller om kun en gjør det? Verdistigningen blir jo uansett fordelt etter prosentvis eierandel.

Om Ts flytter inn i kjærestens leilighet og det blir brudd, er det sannsynlig at hun kjøpes ut ettersom han Eide leiligheten fra før. Han vil dessuten ha råd til å kjøpe ut henne, mens hun ikke kan kjøpe ut han. Om han beholder leiligheten vil hun kjøpes ut på bakgrunn av takst og ikke markedsverdi. Det har ofte vist seg å være en dårligere deal siden nesten alle boliger selges over prisantydning (som ofte settes på bakgrunn av takst).

[Trine]

2 minutter siden, Kayia skrev:

Om Ts flytter inn i kjærestens leilighet og det blir brudd, er det sannsynlig at hun kjøpes ut ettersom han Eide leiligheten fra før. Han vil dessuten ha råd til å kjøpe ut henne, mens hun ikke kan kjøpe ut han. Om han beholder leiligheten vil hun kjøpes ut på bakgrunn av takst og ikke markedsverdi. Det har ofte vist seg å være en dårligere deal siden nesten alle boliger selges over prisantydning (som ofte settes på bakgrunn av takst).

Ja, det forstår jeg. Men om han velger å beholde en leilighet som de har kjøpt sammen så blir jo saken den samme. Hun vil jo ikke ha råd til å beholde den alene heller. Om han har muligheten tror jeg han uansett vil beholde den leiligheten de bor i ved et ev. brudd. Det er dyrt å flytte.

[Kayia]

24 minutter siden, Trine skrev:

Ja, det forstår jeg. Men om han velger å beholde en leilighet som de har kjøpt sammen så blir jo saken den samme. Hun vil jo ikke ha råd til å beholde den alene heller. Om han har muligheten tror jeg han uansett vil beholde den leiligheten de bor i ved et ev. brudd. Det er dyrt å flytte.

Det var derfor jeg sa det med "avtale at de selger felles, ny leilighet" om det - mot formodning - skulle bli brudd  

[Trine]

1 minutt siden, Kayia skrev:

Det var derfor jeg sa det med "avtale at de selger felles, ny leilighet" om det - mot formodning - skulle bli brudd  

Oh, unnskyld, fikk ikke med meg det jeg

[Kayia]

Jeg syns ideen om å kjøpe leiligheten under er kjempegod, nesten for god til å være sant at muligheten dukker opp! 

Vi kjøpte hus i mai og solgte leiligheten vi eide i august damme år. Vi avtalte overdragelsesdato 1. oktober på den vi kjøpte og 1. november på den vi solgte, og rakk å få oppgjøret slik at vi kun eide dobbelt i en måned. Dette var problemfritt for banken  Sånn kan jo du også innrette deg om du skulle vinne budrunden  

Endret 17. august 2016 av Kayia

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Kayia skrev:

Om Ts flytter inn i kjærestens leilighet og det blir brudd, er det sannsynlig at hun kjøpes ut ettersom han Eide leiligheten fra før. Han vil dessuten ha råd til å kjøpe ut henne, mens hun ikke kan kjøpe ut han. Om han beholder leiligheten vil hun kjøpes ut på bakgrunn av takst og ikke markedsverdi. Det har ofte vist seg å være en dårligere deal siden nesten alle boliger selges over prisantydning (som ofte settes på bakgrunn av takst).

Om vi velger å kjøpe en leilighet sammen, så blir det en leilighet med ett ekstra soverom, men med samme standarden. Den vil bli mye dyrere og det er fsktisk også veldig vanskelig å finne. Slike leiligheter finnes nesten ikke noe sted. I hvert fall ikke med de fasiliteter han har nå. Det er derfor vi vurderer å gjøre det på denne måten Om det skal ta slutt, så er det uansett jeg som må flytte. Jeg kommer jo aldri i verden til å greie det alene. Plan B er derfor at om forholdet skulle ta slutt, må jeg på sikt ut av byen for å ha husvære som er stort nok til alle mine.

Jeg har 3, han har bare ett barn. Jeg merker nok at han har tenkt at jeg bare har ett barn og at vi har tenkt litt forskjellig om dette. Leiligheten hans er perfekt, så en liten leilighet under hans i noen år hadde løst alle problemer

Vi får se, dette er ikke noe stress enda

 

 

 

Anonymkode: 414fb...544

[Lillemus]

1 time siden, Trine skrev:

Sånne ekser spøker lenge altså, minst 30 år

Så vidt meg bekjent har de ikke vært i kontakt med hverandre overhodet etter bruddet. Hun bor i alle fall på den andre kanten av landet nå og det ble slutt mellom dem lenge før jeg kom inn i bildet.  

[Kayia]

2 minutter siden, Trine skrev:

Oh, unnskyld, fikk ikke med meg det jeg

 fort gjort. Forslaget er inspirert av en venninne som gjorde det sånn etter å ha flyttet ut av huset hun hadde kjøpt sammen med mannen, der hun nok kom dårlig ut av oppgjør basert på takst. Hun ønsket ikke å gjøre nok en fordeling på samme, ufordelaktige viset, og det viste seg å være lurt...

[Trine]

4 minutter siden, Lillemus skrev:

Så vidt meg bekjent har de ikke vært i kontakt med hverandre overhodet etter bruddet. Hun bor i alle fall på den andre kanten av landet nå og det ble slutt mellom dem lenge før jeg kom inn i bildet.  

Men det er fortsatt spøkelser, når det knirker i gulvet så er det eksen som tramper hardt Haha, neida, du kan nok trygt flytte inn til kjæresten din

[Trine]

3 minutter siden, Kayia skrev:

 fort gjort. Forslaget er inspirert av en venninne som gjorde det sånn etter å ha flyttet ut av huset hun hadde kjøpt sammen med mannen, der hun nok kom dårlig ut av oppgjør basert på takst. Hun ønsket ikke å gjøre nok en fordeling på samme, ufordelaktige viset, og det viste seg å være lurt...

Det burde ikke være så fort gjort når man prøver så hardt å få med detaljene. Men nå forstår jeg hva du mener og syns du har et godt poeng. Fint dersom boligen skulle gå under takst, men de færrest gjør vel det, selv om jeg fikk både leiligheten og huset til under takst Det meste går over takst og da kan man tape endel penger på å bli kjøpt ut.

Det virker litt ekkelt å skulle garantere seg så veldig i tilfelle brudd. Man går jo ikke inn i et samboerskap med tanken om at det skal bli slutt en gang. Men jeg tror det er mange som har gått på en smell fordi tankene er litt for rosa.

[morsan]

Jeg har lest tråden og må komme tilbake når jeg har bedre tid til å svare. Er jo et tema hos oss også hvordan sammenflytting skal løses.  

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Trine skrev:

Det burde ikke være så fort gjort når man prøver så hardt å få med detaljene. Men nå forstår jeg hva du mener og syns du har et godt poeng. Fint dersom boligen skulle gå under takst, men de færrest gjør vel det, selv om jeg fikk både leiligheten og huset til under takst Det meste går over takst og da kan man tape endel penger på å bli kjøpt ut.

Det virker litt ekkelt å skulle garantere seg så veldig i tilfelle brudd. Man går jo ikke inn i et samboerskap med tanken om at det skal bli slutt en gang. Men jeg tror det er mange som har gått på en smell fordi tankene er litt for rosa.

 

12 minutter siden, morsan skrev:

Jeg har lest tråden og må komme tilbake når jeg har bedre tid til å svare. Er jo et tema hos oss også hvordan sammenflytting skal løses.  

Ja, naturlig at den kommer etter hvert Det er et tema jeg har forsøkt å unngå. Eneste jeg har sagt tidligere, er at jeg ikke kommer til å flytte inn der og dermed lagt temaet dødt. Har følt vi har god tid, men pendlinga begynner å merkes nå og så har han så mange gode argumenter for å bo der og jeg stortrives jo i området der jeg også. 

Samtidig med dette holder jeg på å gjøre om i leiligheten min, selger sofa,skal kjøpe ny, skal hente pianoet mitt som står hos x, så her er det flere tanker i hodet samtidig 

Kanskje det ikke var lurt å bytte sofa likevel nå, men gjort er gjort.

Anonymkode: 414fb...544

[AnonymBruker]

1 time siden, Kayia skrev:

 fort gjort. Forslaget er inspirert av en venninne som gjorde det sånn etter å ha flyttet ut av huset hun hadde kjøpt sammen med mannen, der hun nok kom dårlig ut av oppgjør basert på takst. Hun ønsket ikke å gjøre nok en fordeling på samme, ufordelaktige viset, og det viste seg å være lurt...

På den annen side. Hvis vi tar en takst og jeg kjøper meg inn hos han deretter, vil muligens han tape på det. 

Anonymkode: 414fb...544

[Dorthe]

19 timer siden, Lillemus skrev:

Jeg synes det høres ut som en knakende god ide å kjøpe leiligheten under hans (eller hvor den nå lå i huset)!  Da vil du uansett eie en leilighet og om dere om noen år finner ut at dere ikke har bruk for begge leilighetene så selger du din (som jeg antar er minst og har den minst attraktive beliggenheten av de to) og bor kun i hans.  Kanskje ungene kan bo i den mot å betale husleia om det blir aktuelt også?

 

Dette synes jeg var en kjempeide.  Ligner litt på vårt opplegg, bare at han har kjøpt i utlandet.  Jeg er så sær at jeg vil fremdeles ikke dele min med noen

[morsan]

For det første... Jeg skjønner godt betenkeligheter på prinsippielt plan om å flytte inn i en bolig der kjæresten allerede bor; jeg gjorde det samme i mitt første samboerforhold/ekteskap, og der hadde attpåtil hans ekssamboer bodd sammen med han tidligere! (NB: Ingen overlapping! Hehe..) Men da var vi så unge og jeg var student og hadde ikke mulighet til å kjøpe noe ennå, og det var det naturlige å flytte fra studenthybel og inn der. Senere kjøpte jeg meg inn, og jeg trivdes veldig godt der altså, men jeg husker hvor fint det var å velge eget bosted da vi flyttet etter noen år: Velge bosted, ikke bare mann! Samtidig fikk vi barn og jeg ble derfor mye mer rotfast enn det jeg var før – jeg var ikke så opptatt av nabolaget mitt der vi bodde først.

Samtidig tenker jeg at ting kan gjerne være annerledes når man har levd noen år, og hatt sine erfaringer i livet – på godt og vondt. Man vet mer hva man vil og hva man ikke vil, og hva som er godt for en. Jeg synes ikke man skal la "motforestillinger av prinsipp" være bestemmende for hva man velger. Hvis en av boligene føles "passende" eller "riktig" for begge parter kan det være et godt valg. Det er dessuten veldig kostbart å selge to boliger og kjøpe én – salgskostander, dokumentavgift – det kan være lurere sånn sett å nøye seg med å selge én. (Nå får riktignok den som kjøper seg inn i en bolig dok.avgift, men kun på den andelen. Men dokavgift på intern eiendomsoverføring slipper dere dersom dere er gift! hint hint! ;-))

En venninne av meg som flyttet inn i kjærestens bolig (runde 2 der også) sa at for henne var det viktig at dette ikke bare var en praktisk løsning, men at selve sammenflyttingen var det viktige. Han hadde lenge ment de burde flytte sammen i hans hus, men hun sa ikke ja til det før han sa at han var villig til å selge boligen og kjøpe noe nytt sammen – DA flyttet hun inn. ;-)

Min kjæreste og jeg ønsker også å flytte sammen, men det er jo en kabal å finne ut av når&hvor når man har levd såpass lenge og har mye mer tilknytning til et område osv enn det vi hadde den gangen vi flyttet sammen med våre forhenværende. Vi har også enn så lenge hver vår sønn boende hjemme, men det antas å reduseres til max  én innen ett år. Og så er det en vurderingssak om vi skal bruke "hele potten" når vi slår oss sammen på én (stor/dyr) bolig, eller om vi skal ha en rimeligere bolig + hytte.

Det har egentlig aldri vært noe tema å flytte inn i hans nåværende bolig, selv om den er den største. Han kjøpte ut sin ekskone fra den og har alltid siden tenkt at den skal selges når alle ungene er ute. Det har imidlertid vært litt snakk om som en mulig løsning å flytte sammen i min bolig, rett og slett fordi den inneholder det vi mener vi trenger, og da er det bedre å bo der og heller bruke penger på fx hytte enn å kjøpe en større/dyrere bolig. HVIS han skal flytte inn hos meg er vi enige om at boligen skal pusses opp en god del, hvilket betyr at den lettere blir "hans" enn om han bare flytter inn et sted som er ferdig møblert og med bilder på veggene osv. Kunne noe slikt være aktuelt for dere også? Og om den ikke pusses opp så mye kan det nok være en fordel å "nullstille" en del mht møbler og innbo forøvrig og starte litt på scratch der fremfor at du bare må prøve å innpasse dine ting i en bolig der alt allerede har sin plass?

For vår del: Vi har overhodet ikke landet, og ser hva som averteres til salgs og tenker på dette noen måneder til.

Det som ville gjort meg mer betenkt mht din kjærestes bolig er det at dere må sove på stua når både hans sønn og din yngste er hjemme. DET hadde jeg ikke orket! Greit nok med flatseng på stua hvis man har storfamilien på besøk en sjelden gang, men ikke noe som kan forekomme på regulær basis. (Og hvor velkommen vil hans sønn føle seg oppi dette?)

Til dette med å ha plass til voksne barn som kommer på besøk: Her kommer det jo helt an på situasjonen. Jeg var selv borteboende student i mange år og kom hjem til barndomshjemmet (ikke skilte foreldre..) hver sommer i årevis. Det var utrolig deilig å ha både barndomshjem og soverom intakt. Min kjærestes to eldste har imidlertid etablert seg i Oslo-området, og de bruker ikke sine gamle soverom lenger – kanskje max et par netter i året, sånn typisk etter juleselskaper. Ellers drar de hjem til seg selv. Så vi tenker at vi nå uansett ikke skal ha en stor bolig med fem soverom for å sikre hvert av barna sitt faste rom. Tiden for den store boligen/eneboligen er nok forbi. Dvs – hadde jeg fortsatt vært gift med min eks og bodd i det store huset ville jeg nok følt at det var alt for tidlig i livet (både mitt liv og sønnens liv) å flytte ut av det store huset og nedskalere. Men det er en helt annen sak å skulle velge en så stor bolig nå. Det er bedre å ha en mindre bolig som krever mindre av oss, og samtidig ha penger til overs til å leve et annerledes liv enn det vi gjorde da vi hadde små hjemmeboende barn. Jeg nevner dette selv om dere ikke snakker om huskjøp.

Men om man ikke har plass til å huse absolutt hele storfamilien til enhver tid uten å måtte dra frem flatsenga, også med partnere og barn når den tid kommer, så er det viktig at barna føler seg velkomne i det felles hjemmet som et nytt par etablerer, hva enten de er hjemmeboende eller unge borteboende – med eller uten kjærester. Det at de blir store og er selvstendige, ute med venner, overnatter hos kjærester etc letter jo imidlertid veldig på behovet for "tumleplass" hjemme. Man har kanskje nettopp av den grunn ikke det samme "behovet" for type kjellerstue eller annet ekstrarom som man har hatt med små eller mellomstore hjemmeboende barn.

Med hensyn til økonomi ville jeg tenkt mer på å sikre din investering enn å "sikre" at du har mer "rett" til å overta akkurat denne boligen ved et eventuelt brudd. Og ikke bare mtp evt brudd, men også det at din investering vil være arv til dine barn, når den tid kommer. Sånn sett kan det være lurt å vurdere om det er bedre å ikke være helt gjeldfri akkurat nå (du er jo fortsatt ung! :*)), men ha litt gjeld kanskje 10 år til eller noe. Om du kjøper deg inn med 1,5 mill med kun egenkapital eller fx 2,5 mill hvor du også putter inn et lån kan ha stor betydning. Selv om man tar med boligkrakket i 88-89 så har fast eiendom historisk sett alltid steget i verdi over tid, og i et slikt perspektiv er det god investering å eie fast eiendom – særlig i Oslo.

[AnonymBruker]

27 minutter siden, morsan skrev:

For det første... Jeg skjønner godt betenkeligheter på prinsippielt plan om å flytte inn i en bolig der kjæresten allerede bor; jeg gjorde det samme i mitt første samboerforhold/ekteskap, og der hadde attpåtil hans ekssamboer bodd sammen med han tidligere! (NB: Ingen overlapping! Hehe..) Men da var vi så unge og jeg var student og hadde ikke mulighet til å kjøpe noe ennå, og det var det naturlige å flytte fra studenthybel og inn der. Senere kjøpte jeg meg inn, og jeg trivdes veldig godt der altså, men jeg husker hvor fint det var å velge eget bosted da vi flyttet etter noen år: Velge bosted, ikke bare mann! Samtidig fikk vi barn og jeg ble derfor mye mer rotfast enn det jeg var før – jeg var ikke så opptatt av nabolaget mitt der vi bodde først.

Samtidig tenker jeg at ting kan gjerne være annerledes når man har levd noen år, og hatt sine erfaringer i livet – på godt og vondt. Man vet mer hva man vil og hva man ikke vil, og hva som er godt for en. Jeg synes ikke man skal la "motforestillinger av prinsipp" være bestemmende for hva man velger. Hvis en av boligene føles "passende" eller "riktig" for begge parter kan det være et godt valg. Det er dessuten veldig kostbart å selge to boliger og kjøpe én – salgskostander, dokumentavgift – det kan være lurere sånn sett å nøye seg med å selge én. (Nå får riktignok den som kjøper seg inn i en bolig dok.avgift, men kun på den andelen. Men dokavgift på intern eiendomsoverføring slipper dere dersom dere er gift! hint hint! ;-))

En venninne av meg som flyttet inn i kjærestens bolig (runde 2 der også) sa at for henne var det viktig at dette ikke bare var en praktisk løsning, men at selve sammenflyttingen var det viktige. Han hadde lenge ment de burde flytte sammen i hans hus, men hun sa ikke ja til det før han sa at han var villig til å selge boligen og kjøpe noe nytt sammen – DA flyttet hun inn. ;-)

Min kjæreste og jeg ønsker også å flytte sammen, men det er jo en kabal å finne ut av når&hvor når man har levd såpass lenge og har mye mer tilknytning til et område osv enn det vi hadde den gangen vi flyttet sammen med våre forhenværende. Vi har også enn så lenge hver vår sønn boende hjemme, men det antas å reduseres til max  én innen ett år. Og så er det en vurderingssak om vi skal bruke "hele potten" når vi slår oss sammen på én (stor/dyr) bolig, eller om vi skal ha en rimeligere bolig + hytte.

Det har egentlig aldri vært noe tema å flytte inn i hans nåværende bolig, selv om den er den største. Han kjøpte ut sin ekskone fra den og har alltid siden tenkt at den skal selges når alle ungene er ute. Det har imidlertid vært litt snakk om som en mulig løsning å flytte sammen i min bolig, rett og slett fordi den inneholder det vi mener vi trenger, og da er det bedre å bo der og heller bruke penger på fx hytte enn å kjøpe en større/dyrere bolig. HVIS han skal flytte inn hos meg er vi enige om at boligen skal pusses opp en god del, hvilket betyr at den lettere blir "hans" enn om han bare flytter inn et sted som er ferdig møblert og med bilder på veggene osv. Kunne noe slikt være aktuelt for dere også? Og om den ikke pusses opp så mye kan det nok være en fordel å "nullstille" en del mht møbler og innbo forøvrig og starte litt på scratch der fremfor at du bare må prøve å innpasse dine ting i en bolig der alt allerede har sin plass?

For vår del: Vi har overhodet ikke landet, og ser hva som averteres til salgs og tenker på dette noen måneder til.

Det som ville gjort meg mer betenkt mht din kjærestes bolig er det at dere må sove på stua når både hans sønn og din yngste er hjemme. DET hadde jeg ikke orket! Greit nok med flatseng på stua hvis man har storfamilien på besøk en sjelden gang, men ikke noe som kan forekomme på regulær basis. (Og hvor velkommen vil hans sønn føle seg oppi dette?)

Til dette med å ha plass til voksne barn som kommer på besøk: Her kommer det jo helt an på situasjonen. Jeg var selv borteboende student i mange år og kom hjem til barndomshjemmet (ikke skilte foreldre..) hver sommer i årevis. Det var utrolig deilig å ha både barndomshjem og soverom intakt. Min kjærestes to eldste har imidlertid etablert seg i Oslo-området, og de bruker ikke sine gamle soverom lenger – kanskje max et par netter i året, sånn typisk etter juleselskaper. Ellers drar de hjem til seg selv. Så vi tenker at vi nå uansett ikke skal ha en stor bolig med fem soverom for å sikre hvert av barna sitt faste rom. Tiden for den store boligen/eneboligen er nok forbi. Dvs – hadde jeg fortsatt vært gift med min eks og bodd i det store huset ville jeg nok følt at det var alt for tidlig i livet (både mitt liv og sønnens liv) å flytte ut av det store huset og nedskalere. Men det er en helt annen sak å skulle velge en så stor bolig nå. Det er bedre å ha en mindre bolig som krever mindre av oss, og samtidig ha penger til overs til å leve et annerledes liv enn det vi gjorde da vi hadde små hjemmeboende barn. Jeg nevner dette selv om dere ikke snakker om huskjøp.

Men om man ikke har plass til å huse absolutt hele storfamilien til enhver tid uten å måtte dra frem flatsenga, også med partnere og barn når den tid kommer, så er det viktig at barna føler seg velkomne i det felles hjemmet som et nytt par etablerer, hva enten de er hjemmeboende eller unge borteboende – med eller uten kjærester. Det at de blir store og er selvstendige, ute med venner, overnatter hos kjærester etc letter jo imidlertid veldig på behovet for "tumleplass" hjemme. Man har kanskje nettopp av den grunn ikke det samme "behovet" for type kjellerstue eller annet ekstrarom som man har hatt med små eller mellomstore hjemmeboende barn.

Med hensyn til økonomi ville jeg tenkt mer på å sikre din investering enn å "sikre" at du har mer "rett" til å overta akkurat denne boligen ved et eventuelt brudd. Og ikke bare mtp evt brudd, men også det at din investering vil være arv til dine barn, når den tid kommer. Sånn sett kan det være lurt å vurdere om det er bedre å ikke være helt gjeldfri akkurat nå (du er jo fortsatt ung! :*)), men ha litt gjeld kanskje 10 år til eller noe. Om du kjøper deg inn med 1,5 mill med kun egenkapital eller fx 2,5 mill hvor du også putter inn et lån kan ha stor betydning. Selv om man tar med boligkrakket i 88-89 så har fast eiendom historisk sett alltid steget i verdi over tid, og i et slikt perspektiv er det god investering å eie fast eiendom – særlig i Oslo.

Har tenkt på dette jeg også. Det vil være mer lønnsomt på sikt å kjøpe meg inn med mer og heller ha litt gjeld. 

Når det gjelder det du skriver om å pusse opp hos han, så er det helt unødvendig. Det er strøkent der

Betenkeligheten går mer på at vi begge er opptatt av interiør og har så forskjellig stil. Jeg liker stilen hans, men den er veldig upersonlig og minimalistisk og kan ikke en gang ha vannkokeren stående på kjøkkenbenken uten at han ser på det som rot. Han har bare ett stort bilde på veggen. Det fikk jeg være med å velge.

Hvordan blir det da når jeg kommer med alle bøkene mine, alle naturbildene jeg har tatt, pianoet, min antikke sofa fra 18- hundretallet, min store gamle flotte sølvlysestaker. He he , det blir fullstendig kræsj ! 

He he, tidligere irriterte jeg meg over x som griste og aldri brydde seg om hvordan det så ut rundt han. Nå har jeg virkelig funnet en i helt andre enden av skalaen. Det er ikke mulig å finne et bittelite rusk i bilen hans og den er nesten alltid nyvasket. Og min bil sørger han for å holde ren også. Det er utrolig deilig, men samtidig ser jeg at jeg ikke får styre interiøret alene lenger. Det blir uvant

Jeg kan jo ikke la en slik ting styre det hele når jeg liker mannen så godt. Jeg ser at blir nødt til å kvitte meg med en del av « meg» når vi flytter sammen.

Anonymkode: 414fb...544

[morsan]

Hehe... Kan nok bli utfordring da ja. Er nok lettere å flytte inn hos en som ikke har så sterke oppfatninger. Jeg bodde med en som hadde det, og synes det er litt deilig med en som er mer "rund". Det er dog ikke ensbetydende med at han ikke bryr seg om hvordan det ser ut. 

[AnonymBruker]

Den 17.08.2016 at 14.25, laban skrev:

På denne tiden av året er det ikke høy risiko i Oslo, boligmarkedet koker.  Det eneste du evt. risikerer, er at selgeren velger noen (andre) som ikke skal selge først, men kan overta og betale veldig raskt. 

Her er litt info om mellomfinansiering: http://www.smartepenger.no/lan/95-lan/282-mellomfinansiering

http://www.dinside.no/12448/to-boliglaan-samtidig-banken-hjelper-deg
(Som jeg ikke påstår er helt korrekt eller noe som helst, men det er jo ikke uvanlig å kjøpe før man selger.)

Jeg synes denne muligheten virker helt ideell, men sett en (økonomisk) grense på forhånd som du bestemmer deg for å holde deg innenfor. 

Lykke til og hold oss underrettet

 

 

Det ble ikke noe av fordi :

1. Jeg kom til at det var fryktelig mye penger for et ekstra soverom som ligger i etasjen under.

2. Jeg har akkurat fått pianoet mitt i hus og nå synes jeg deg må stå her ei stund før jeg bruker penger på å flytte det igjen  Jeg har dessuten kastet ut sofaen og bestilt ny.

3. Orker ikke dette styret med leilighetskjøp nå samtidig meg komfirmasjon rett rundt hjørnet.

Vi har kommet til at med den prisen han får for sin leilighet og jeg får for min vil vi få en veldig fin leilighet sammen. Problemet er å finne en leilighet med alle de fasiliterer vi ønsker. Det er få av dem.

Men vi skal bruke minst ett år nå fremover til å sondere terrenget litt . Da blir det lettere å finne ut om begge skal selge og kjøpe sammen eller om jeg skal kjøpe meg inn.

Dette skal være en leilighet for resten av vårt liv, så tror det er lurt å bruke god tid.

 

Anonymkode: 414fb...544