Ekspertsvar Kostholdslister og hjemmelekse

[umakenverdt]

Er det slik at det å skrive og snakke om kostholdslister (hva og når man har spist hva) regnes som en svært enkelt oppgave i alle sammenhenger i terapi?

Jeg personlig synes det er noe av det tøffeste og mest utfordrende jeg har gjort hjemme mellom timene i perioder. Noen ganger får jeg ikke engang til å snakke om listen når jeg leverer til behandler for jeg synes det er så fryktelig og skammelig at det står skrevet ned/ er dokumentert. Kostholdslisten viser hvilket viljeløst og ekkelt menneske jeg er og det å vise den til noen synes i alle fall jeg var svært vanskelig.

Når en oppgave kjennes svært vanskelig og man ikke helt får den til så godt som man burde selv om det i utgangspunktet er en svært enkel oppgave, er det vel ikke nødvendigvis et tegn på at man ikke vil komme noen vei i terapien? 

[XbellaX]

1 minutt siden, umakenverdt skrev:

Er det slik at det å skrive og snakke om kostholdslister (hva og når man har spist hva) regnes som en svært enkelt oppgave i alle sammenhenger i terapi?

Jeg personlig synes det er noe av det tøffeste og mest utfordrende jeg har gjort hjemme mellom timene i perioder. Noen ganger får jeg ikke engang til å snakke om listen når jeg leverer til behandler for jeg synes det er så fryktelig og skammelig at det står skrevet ned/ er dokumentert. Kostholdslisten viser hvilket viljeløst og ekkelt menneske jeg er og det å vise den til noen synes i alle fall jeg var svært vanskelig.

Når en oppgave kjennes svært vanskelig og man ikke helt får den til så godt som man burde selv om det i utgangspunktet er en svært enkel oppgave, er det vel ikke nødvendigvis et tegn på at man ikke vil komme noen vei i terapien? 

 

Det kan være en svært nyttig hjemmelekse, både i forhold til å få oversikt over kosthold og rutiner, men og for å kverke noe av den enorme skammen mange sitter med ( i dagslys sprekker trollene...). Det kan forøvrig være en beinhard øvelse, -og desto viktigere er den. Jeg er glad du legger litt sjel i dette, -det at du fortsetter å jobbe aktivt og utfordrer deg selv, din komfort sone, din skam, og alt ditt selvhat -er gull verdt for din behandler.

[Fionys]

6 minutter siden, umakenverdt skrev:

Er det slik at det å skrive og snakke om kostholdslister (hva og når man har spist hva) regnes som en svært enkelt oppgave i alle sammenhenger i terapi?

Jeg personlig synes det er noe av det tøffeste og mest utfordrende jeg har gjort hjemme mellom timene i perioder. Noen ganger får jeg ikke engang til å snakke om listen når jeg leverer til behandler for jeg synes det er så fryktelig og skammelig at det står skrevet ned/ er dokumentert. Kostholdslisten viser hvilket viljeløst og ekkelt menneske jeg er og det å vise den til noen synes i alle fall jeg var svært vanskelig.

Når en oppgave kjennes svært vanskelig og man ikke helt får den til så godt som man burde selv om det i utgangspunktet er en svært enkel oppgave, er det vel ikke nødvendigvis et tegn på at man ikke vil komme noen vei i terapien? 

Tror at de som har et normalt kosthold og et normalt forhold til mat ikke har noen problemer med det, men jeg tror for eksempel de med spiseforstyrrelser eller lignende kan ha store problemer med det.

Man kan gjerne skrive kostholdslister for seg selv for å få en oversikt over hva man får i seg. Jeg skrev en stund slike lister for å få en oversikt over hvor mange kalorier jeg fikk i meg hver dag, for å se om det var nok.

Det finnes en veldig fin side på nett som hjelper deg å finne ut hva du får i deg, men nå husker jeg ikke hva det heter.

[Fionys]

http://matvaretabellen.no/

[umakenverdt]

Jeg vet jeg får i meg altfor mye, i perioder er det enorme mengder. Jeg jobber med å unngå det, men ender noen ganger tilbake på null, og jeg går inn i vante spisemønster som er helt idiotiske, og spiser og kaster opp. Det å levere en ærlig liste over disse til tider helt fæle spiseperiodene til en person som ser meg er en vanskelig oppgave synes jeg. Jeg prøver å snakke om listene også, men noen ganger får jeg det ikke til, tårene begynner bare å trille og jeg får ikke frem noe særlig fornuftig.

Så det trenger ikke være et tegn på at man ikke jobber hardt nok at man opplever dette som svært vanskelig, og enkelte ganger ikke får det helt til, spesielt ikke samtalen etterpå?

 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes dine innlegg tydelig viser hvor viktig og riktig det var å forvente av deg at du skrev kostlister som hjemmelekse.

Psykoterapi er ikke forenlig med det å unngå ubehagelige følelser.

[umakenverdt]

3 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Jeg synes dine innlegg tydelig viser hvor viktig og riktig det var å forvente av deg at du skrev kostlister som hjemmelekse.

Psykoterapi er ikke forenlig med det å unngå ubehagelige følelser.

Jeg forstår det, og er nok ikke god nok på å prøve å unngå ubehagelige følelser, men jeg fortsetter å prøve og jobber med de utfordringene jeg får. Er det heller ikke forenelig med psykoterapi? Hvis man er vant til å unngå en rekke handlinger over lengre tid, er det vel forståelig at man opplever selv enkle oppgaver som svært utfordrende?

Jeg forstår at det både var riktig og viktig å forvente at jeg skrev kostlister som hjemmelekse, men jeg opplevde det likevel som en utfordrende oppgave.

 

[laban]

12 timer siden, umakenverdt skrev:

Så det trenger ikke være et tegn på at man ikke jobber hardt nok at man opplever dette som svært vanskelig, og enkelte ganger ikke får det helt til, spesielt ikke samtalen etterpå?

Slik jeg (som ikke er fagperson) ser det: Nei - det er et tegn på at det er riktig og nyttig å jobbe med akkurat dette, og at det trolig vil "virke" på lengre sikt, slik behandleren har tenkt. 

Det er et viktig poeng at du jobber med det selv om det er ubehagelig.  Hadde det vært helt uproblematisk, er det ikke sikkert det hadde gjort samme nytten.  Bare stå på!

[frosken]

10 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Jeg synes dine innlegg tydelig viser hvor viktig og riktig det var å forvente av deg at du skrev kostlister som hjemmelekse.

Psykoterapi er ikke forenlig med det å unngå ubehagelige følelser.

For ordens skyld; det var ikke umakenverdt som skrev innlegget om å ha blitt "kastet ut av dps". Slik jeg ser det, så er det ikke uforenlig med psykoterapi at noe oppleves som svært vanskelig - og hva som er vanskelig er jo usedvanlig individuelt - men det å ikke være villig til å forsøke og tåle medfølgende ubehag fungerer ikke.

 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For ordens skyld; det var ikke umakenverdt som skrev innlegget om å ha blitt "kastet ut av dps". Det forsto jeg,

Slik jeg ser det, så er det ikke uforenlig med psykoterapi at noe oppleves som svært vanskelig - og hva som er vanskelig er jo usedvanlig individuelt - men det å ikke være villig til å forsøke og tåle medfølgende ubehag fungerer ikke. Nettopp. Mener det var det jeg også skrev.

[umakenverdt]

Beklager at jeg er så dårlig til å tolke når det gjelder emner som jeg synes er vanskelige og som gjelder meg selv. Og det er vel også et faktum at jeg selv opplever at det ikke burde være så vanskelig som jeg synes det er, og det kan godt være at det har farget min lesning av kommentarene. Da beklager jeg selvsagt det!

Men mer motivasjon skader jo aldri (tror jeg) så takk.  Jeg forsøker å bli bedre på å takle ubehagelige følelser. Et lite håp om endring, og ikke bare endring og så tilbake igjen til start igjen, må jeg holde på at er mulig