Ekspertsvar Sykmeldt, diagnose spørsmål på jobb.

[Gjest Kanuttius]

Hva svarer du når arbeidsgiver (gjerne sammen med bedriftshelserjenesten) spør hvorfor du er sykemeldt og hva du trenger av tilrettelegging for å kunne jobbe litt igjen?

De kan ikke kreve å vite diagnose men med psykisk sykdom (GAD, sosialangst og panikklidelse) er tilrettelegging fånyttes. Hva svarer man og er det I det hele tatt noen hensikt I å ha ett møte når man er for syk til å jobbe.  

Jeg kjenner jeg gruer meg til dette møtet, håper hver dag at sjefen ikke skal ringe for å sette opp møtet. Angsten river og truer bare jeg tenker på dette. 

[Lillemus]

2 timer siden, BamseLiten skrev:

Hva svarer du når arbeidsgiver (gjerne sammen med bedriftshelserjenesten) spør hvorfor du er sykemeldt og hva du trenger av tilrettelegging for å kunne jobbe litt igjen?

De kan ikke kreve å vite diagnose men med psykisk sykdom (GAD, sosialangst og panikklidelse) er tilrettelegging fånyttes. Hva svarer man og er det I det hele tatt noen hensikt I å ha ett møte når man er for syk til å jobbe.  

Jeg kjenner jeg gruer meg til dette møtet, håper hver dag at sjefen ikke skal ringe for å sette opp møtet. Angsten river og truer bare jeg tenker på dette. 

Si sannheten? Det er da ingen skam å ha en psykisk sykdom.

[AnonymBruker]

De har ikke rett til å vite diagnose, men samtidig er det et dilemma om man skal si det, siden de samtidig skal tilrettelegge. Det er vanskelig å tilrettelegge når man ikke vet hva problemet er. Man kan jo si at du trenger å ikke jobbe så tett på folk, få jobbe litt mer alene/aelvstendig, kunne ta pauser, ja alt som kan redusere angsten din, men samtidig kanskje utfordre den litt? Du kan jo velge å foreslå tiltak uten å si akkurat hvorfor. Det er du som bestemmer over hvilke opplysninger som skal komme frem. Det er enklere å være åpen om en rygglidelse enn psykisk lidelse, selv om det ikke burde vært slik. Mange kan føle at man er modig om man er åpen, som Fabian Stang, mens noen få ikke synes psykisk lidelse er sykdom.

Anonymkode: 2a283...0be

[Fionys]

3 timer siden, BamseLiten skrev:

Hva svarer du når arbeidsgiver (gjerne sammen med bedriftshelserjenesten) spør hvorfor du er sykemeldt og hva du trenger av tilrettelegging for å kunne jobbe litt igjen?

De kan ikke kreve å vite diagnose men med psykisk sykdom (GAD, sosialangst og panikklidelse) er tilrettelegging fånyttes. Hva svarer man og er det I det hele tatt noen hensikt I å ha ett møte når man er for syk til å jobbe.  

Jeg kjenner jeg gruer meg til dette møtet, håper hver dag at sjefen ikke skal ringe for å sette opp møtet. Angsten river og truer bare jeg tenker på dette. 

Står det ingenting om det på sykemeldingen du fikk av legen?

Jeg var i et møte med arbeidsgiver, fastlege og nav. Fastlege forklarte kort hva som skulle til for at jeg kunne stå i arbeid og hvilke tiltak som var satt i gang for at jeg skal kunne jobbe 100% igjen. Det ble ikke nevnt noen diagnoser.

1 time siden, Lillemus skrev:

Si sannheten? Det er da ingen skam å ha en psykisk sykdom.

Jeg vil ikke anbefale å fortelle sannheten selv om det ikke er skam å ha en psykisk sykdom. Har selv fortalt en god del om min diagnose og ble møtt med en viss forståelse. Dessverre er det slik at mange som ikke kan eller vi forstå.

[Trine]

6 timer siden, BamseLiten skrev:

Hva svarer du når arbeidsgiver (gjerne sammen med bedriftshelserjenesten) spør hvorfor du er sykemeldt og hva du trenger av tilrettelegging for å kunne jobbe litt igjen?

Da svarer du: "Fordi jeg er syk" også forklarer du hva du trenger av tilrettelegging.

6 timer siden, BamseLiten skrev:

De kan ikke kreve å vite diagnose men med psykisk sykdom (GAD, sosialangst og panikklidelse) er tilrettelegging fånyttes. Hva svarer man og er det I det hele tatt noen hensikt I å ha ett møte når man er for syk til å jobbe.

Tilrettelegging er ikke fånyttes for alle med disse diagnosene. Kan hende du er for syk til å jobbe, men mange med angst fungerer greit i jobb når de får tilrettelegging.

6 timer siden, BamseLiten skrev:

Jeg kjenner jeg gruer meg til dette møtet, håper hver dag at sjefen ikke skal ringe for å sette opp møtet. Angsten river og truer bare jeg tenker på dette. 

Hvor lenge har du vært sykemeldt? Hva mener legen/psykiateren din om tilrettelegging? Har du en jobb hvor du kan jobbe hjemmefra? Det er ikke sikkert det går an å tilrettelegge på jobben din, men det er uansett viktig at du får det avklart med arbeidsgiver før NAV kommer for mye inn i bildet.

[ISW]

Du har plikt til å stille på dialogmøte med arbeidsgiver, og også på dialogmøte med NAV og arbeidsgiver.

Du trenger ikke å fortelle eksakt diagnose, men du må opplyse grovt hva det gjelder. Jeg er ikke enig med deg at med psykisk lidelse så er tilrettelegging fånyttes - det er gjerne særlig ved slike sykdommer at tilrettelegging har noe for seg.

Jeg antar at det i stor grad er "angst for angsten" som vedlikeholder plagene dine. F.eks at du er redd for å få et panikkanfall på jobb og bekymrer deg mye for det? Du må huske på at slitenheten du får ved slike lidelser i stor grad kommer av alt som skjer i hodet ditt, og ikke jobb som sådan. I mange tilfeller er det faktisk godt å jobbe litt, og få brukt tankene til noe mer konstruktivt.

Tenker at man også må øve seg på å se annerledes på angsten. Om man får et tilløp til panikk er det ekkelt, men det er ikke farlig og det går over. Man vedlikeholder jo panikken ved å være redd for den. Jeg vet at det ikke er lett, men det lar seg gjøre med øvelse. 

Du har noen diagnoser som det i høyeste grad lar seg gjøre å behandle, og jeg tror dette kommer til å gå bra med deg.

[Gjest Kanuttius]

8 timer siden, Lillemus skrev:

Si sannheten? Det er da ingen skam å ha en psykisk sykdom.

Jeg skammer meg ikke men leder bruker alle svakheter mot oss så derfor vil jeg ikke si hva jeg sliter med. 

 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er vanskelig. På den ene side har en taushetsplikten. På den annen side har arbeidsgiver strenge regler om tilrettelegging. Så blir spørsmålet hvordan arbeidsgiver kan tilrettelegge uten å vite hva arbeidstakeren plages med.

Ta med den lege som er ansvarlig for sykemeldingen. Denne kan si noe om tilrettelegging og behov uten å nevne diagnose. På den annen side vil jo en oppegående arbeidsgiver skjønne hva dette i hovedsak dreier seg om.

[laban]

11 timer siden, BamseLiten skrev:

Hva svarer du når arbeidsgiver (gjerne sammen med bedriftshelsetjenesten) spør hvorfor du er sykemeldt og hva du trenger av tilrettelegging for å kunne jobbe litt igjen?

Du svarer tydelig og konkret på hva du trenger av tilrettelegging og dropper å kommentere hvorfor du er sykemeldt.  Du har ingen plikt til å fortelle om årsaken, og det viktigste poenget for dem er å få et godt svar på hva som kan gjøres og når det kan bli aktuelt.  Det er ofte mulig å tilrettelegge, men da må man vite i hvilken ende man skal begynne. 

Det er pliktig å holde slike møter, det er ikke sikkert arbeidsgiver synes det er så gøy, heller. 

[ISW]

38 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Dette er vanskelig. På den ene side har en taushetsplikten. På den annen side har arbeidsgiver strenge regler om tilrettelegging. Så blir spørsmålet hvordan arbeidsgiver kan tilrettelegge uten å vite hva arbeidstakeren plages med.

Ta med den lege som er ansvarlig for sykemeldingen. Denne kan si noe om tilrettelegging og behov uten å nevne diagnose. På den annen side vil jo en oppegående arbeidsgiver skjønne hva dette i hovedsak dreier seg om.

Du påpeker noe viktig. Har selv vært "plaget" med denne problemstillingen i flere dialogmøter.

Jeg pleier å spørre hva "grovt sett" sykdommen handler om. Det er jo urimelig at den som skal tilrettelegge ikke har forutsetninger til å vite om det er snakk om depresjon eller hemoroider, for å sette det litt på spissen. Det gjør arbeidsgivers ansvar umulig å gjennomføre, og man er prisgitt om den sykmeldte ønsker åpenhet eller ikke.

[umakenverdt]

Personlig har jeg positiv erfaring med å fortelle hva sykemeldingen skyldes (grovt sett), som jo var psykiske problemer. Jeg opplever at dersom det ikke hadde vært denne åpenheten, hadde det vært mye vanskeligere for meg å komme tilbake på jobb og for arbeidsgiver å tilrettelegge. Jeg opplever at jeg er en av dem på jobb som har best erfaring med vår arbeidsgivers tilrettelegging ved sykdom, og det tror jeg i alle fall delvis skyldes min åpenhet.

Jeg er selvsagt klar over at det er stor forskjell på arbeidsplasser, men for meg personlig har det i alle fall gjort ting enklere, selv om det selvsagt er veldig skummelt å blottlegge seg slik. 

[AnonymBruker]

52 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Dette er vanskelig. På den ene side har en taushetsplikten. På den annen side har arbeidsgiver strenge regler om tilrettelegging. Så blir spørsmålet hvordan arbeidsgiver kan tilrettelegge uten å vite hva arbeidstakeren plages med.

Ta med den lege som er ansvarlig for sykemeldingen. Denne kan si noe om tilrettelegging og behov uten å nevne diagnose. På den annen side vil jo en oppegående arbeidsgiver skjønne hva dette i hovedsak dreier seg om.

Har leger tid til sånt ?

Anonymkode: 782d6...9b2

[Fionys]

8 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Du påpeker noe viktig. Har selv vært "plaget" med denne problemstillingen i flere dialogmøter.

Jeg pleier å spørre hva "grovt sett" sykdommen handler om. Det er jo urimelig at den som skal tilrettelegge ikke har forutsetninger til å vite om det er snakk om depresjon eller hemoroider, for å sette det litt på spissen. Det gjør arbeidsgivers ansvar umulig å gjennomføre, og man er prisgitt om den sykmeldte ønsker åpenhet eller ikke.

I utgangspunktet er jeg for åpenhet, men samtidig så kan åpenheten sette personen i en sårbar posisjon. Det kan det være greit å bare informere om det som er nødvendig, det arbeidsgiver har krav på å vite. I mange tilfeller når det gjelder psykiske lidelser så blir man satt i "bås" etter at arbeidsgiver/kollegaer/bekjente får vite om dine plager.
 

Snakker av erfaring og forstår veldig godt de som lar være å fortelle om sine psykiske plager. Det er faktisk mange som ikke har noen forståelse for det. Mange tenker dessverre at man er lat og at det bare er å ta seg sammen så blir alt bra.

 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har leger tid til sånt ?

Anonymkode: 782d6...9b2

Ja, absolutt. Det er en viktig del av jobben.

[Gjest Kanuttius]

Desverre får jeg ikke fastlegen med da den har permisjon ett par uker til. På den annen side, jeg har en liten stilling og har erfaring med å be om tilrettelegging uten sykemelding når ting er trått og det har fungert greitt. Men, nå har en annen person tatt over ansvaret for ansatte og denne personen stoler jeg ikke på. Sykdom blir som sagt brukt mot en og hun har også fortalt utenforstående (les barnas foreldre) om ansattes sykdom og andre helt private ting.