Ekspertsvar Å bli frisk

[Gjest Liten40]

Det finnes et mantra som gjentas om og om igjen: Med schizofreni/schizoaffektv er du evig syk og må ta medisiner livet ut.

Men det er ikke sant. Minst 1/3 blir helt friske. 1/3 fungerer med medisiner og ca 1/3 har vedvarende alvorlige problemer.

Derfor er det viktig å se nyansert på diagnoser, medisiner og prognoser.

Hva er den viktigste behandlingen egentlig? Å lære pasientene å ta ansvar for seg selv, sin symptomer, sin helse (både fysisk og psykisk).

Dette kan ta årevis, ikke alle vil klare det. Men mange kan bli betydelig friskere. Man kan absolutt måtte leve med evige begrensninger i form av avhengighet av trening, alltid sove nok (sovemedisin når man ikke sover e.l.), begrense sukker, spise sunt. Og beskytte seg selv ved konflikter, mye inntrykk etc Noen kan jobbe, ikke alle. Men man vil ha en betydelig høyere livskvalitet. Og hvis vi studerer friske mennesker kan vi se at mange har sine "regler" som de må følge for å ha det bra, de må trene, de sier nei og vet hva som er for mye for dem. De velger jobb/aktivitet utfra hva de mestrer. Forskjellen er at for de friske er dette selvfølgeligheter, og de kjenner seg selv godt nok til å vite hvor grensene går.

For oss som er/har vært syke må dette ofte læres. Vi har ikke et naturlig forhold til hva vi trenger, hva som er for mye/for lite. Alt kan være veldig relativt. Og det gjør oss enda mer sårbare.

Det ironiske med diagnosen er at ambivalens ang diagnose og medisinering er en av symptomene, og dermed risikerer pasienter som vil bli hørt ang ødeleggende medisinbruk å bli stemplet som enda sykere.

[stjernestøv]

2 timer siden, Liten40 skrev:

Det finnes et mantra som gjentas om og om igjen: Med schizofreni/schizoaffektv er du evig syk og må ta medisiner livet ut.

Men det er ikke sant. Minst 1/3 blir helt friske. 1/3 fungerer med medisiner og ca 1/3 har vedvarende alvorlige problemer.

Derfor er det viktig å se nyansert på diagnoser, medisiner og prognoser.

Hva er den viktigste behandlingen egentlig? Å lære pasientene å ta ansvar for seg selv, sin symptomer, sin helse (både fysisk og psykisk).

Dette kan ta årevis, ikke alle vil klare det. Men mange kan bli betydelig friskere. Man kan absolutt måtte leve med evige begrensninger i form av avhengighet av trening, alltid sove nok (sovemedisin når man ikke sover e.l.), begrense sukker, spise sunt. Og beskytte seg selv ved konflikter, mye inntrykk etc Noen kan jobbe, ikke alle. Men man vil ha en betydelig høyere livskvalitet. Og hvis vi studerer friske mennesker kan vi se at mange har sine "regler" som de må følge for å ha det bra, de må trene, de sier nei og vet hva som er for mye for dem. De velger jobb/aktivitet utfra hva de mestrer. Forskjellen er at for de friske er dette selvfølgeligheter, og de kjenner seg selv godt nok til å vite hvor grensene går.

For oss som er/har vært syke må dette ofte læres. Vi har ikke et naturlig forhold til hva vi trenger, hva som er for mye/for lite. Alt kan være veldig relativt. Og det gjør oss enda mer sårbare.

Det ironiske med diagnosen er at ambivalens ang diagnose og medisinering er en av symptomene, og dermed risikerer pasienter som vil bli hørt ang ødeleggende medisinbruk å bli stemplet som enda sykere.

Takk, jeg vil gjerne lære å være frisk uten medisiner. 

[Gjest Liten40]

32 minutter siden, stjernestøv skrev:

Takk, jeg vil gjerne lære å være frisk uten medisiner. 

Det er flott, men da trenger du hjelpere med på laget ditt. For å sitere Arnhild Lauveng: 

"Jeg blir ofte spurt om løsningen, hva som hjalp. Men det var ikke én løsning. Det var et samarbeid gjennom veldig mange instanser.

Jeg fikk en dyktig terapeut, en dyktig rådgiver i Aetat, en dyktig lege og ansvarsgruppe, et sosialkontor som betalte for terapitimer og så videre. Flere småbiter i samarbeid med meg."

Dere må finne ut hvem som kan hjelpe deg med hva. Hva kan sykepleieren gjøre (kan han komme oftere, kan han ta deg med på tur,kan han kartlegge triggerne dine?) Hva kan dagsenteret bidra med (har de mulighet til en kontaktperson for deg, drar de i svømmehallen, har du noen hobbyer du kan drive med der?) Trenger du en støttekontakt (f.eks en som kan kjøre deg ut i skogen? Gå tur med deg, trene med deg, svømme med deg?) ? Er det noe samboeren din kan bidra med (kjøre deg, gå tur)? Og sist men ikke minst hva kan Stjernestøv gjøre? Kan du begrense tiden på internett/youtube? Ikke bruke timesvis på emner som drar deg bort fra virkeligheten? Kan du be om hjelp når du trenger det? Kan du forplikte deg til å følge opp det du får hjelp til? Kan du bruke tid på å finne ut hva som er bra for deg når du er sliten? 

Jeg håper du kan få det til. 

[stjernestøv]

2 minutter siden, Liten40 skrev:

Det er flott, men da trenger du hjelpere med på laget ditt. For å sitere Arnhild Lauveng: 

"Jeg blir ofte spurt om løsningen, hva som hjalp. Men det var ikke én løsning. Det var et samarbeid gjennom veldig mange instanser.

Jeg fikk en dyktig terapeut, en dyktig rådgiver i Aetat, en dyktig lege og ansvarsgruppe, et sosialkontor som betalte for terapitimer og så videre. Flere småbiter i samarbeid med meg."

Dere må finne ut hvem som kan hjelpe deg med hva. Hva kan sykepleieren gjøre (kan han komme oftere, kan han ta deg med på tur,kan han kartlegge triggerne dine?) Hva kan dagsenteret bidra med (har de mulighet til en kontaktperson for deg, drar de i svømmehallen, har du noen hobbyer du kan drive med der?) Trenger du en støttekontakt (f.eks en som kan kjøre deg ut i skogen? Gå tur med deg, trene med deg, svømme med deg?) ? Er det noe samboeren din kan bidra med (kjøre deg, gå tur)? Og sist men ikke minst hva kan Stjernestøv gjøre? Kan du begrense tiden på internett/youtube? Ikke bruke timesvis på emner som drar deg bort fra virkeligheten? Kan du be om hjelp når du trenger det? Kan du forplikte deg til å følge opp det du får hjelp til? Kan du bruke tid på å finne ut hva som er bra for deg når du er sliten? 

Jeg håper du kan få det til. 

Skal ta det opp med sykepleieren  Det hadde vært herlig å klart seg uten medisiner, og jeg tror jeg vet nå hva som er vrangforestilliger. Da har jeg kommet langt  

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Meget viktig budskap! Faktisk kan 2 av 3 komme i remisjon om behandlingen legges opp korrekt og de følger den.

I remisjon betyr at en ikke har aktive symptomer, at en bor for seg (ikke nødvendigvis alene) selv med lite eller ingen hjelp, at en klarer seg uten innleggelser og at en har en del fast/lønnet aktivitet.

Dette krever som nevnt at noen tilbyr en god og fornuftig behandling på veien dit, og at pasienten har/får såpass innsikt i sin sykdom at han/hun etterlever de råd som gis vedrørende behandling og livsførsel.

[stjernestøv]

6 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Meget viktig budskap! Faktisk kan 2 av 3 komme i remisjon om behandlingen legges opp korrekt og de følger den.

I remisjon betyr at en ikke har aktive symptomer, at en bor for seg (ikke nødvendigvis alene) selv med lite eller ingen hjelp, at en klarer seg uten innleggelser og at en har en del fast/lønnet aktivitet.

Dette krever som nevnt at noen tilbyr en god og fornuftig behandling på veien dit, og at pasienten har/får såpass innsikt i sin sykdom at han/hun etterlever de råd som gis vedrørende behandling og livsførsel.

Mener du jeg kan klare meg uten medisiner hvis jeg har rett opplegg rundt meg, og selvfølgelig at jeg gjør noe selv for å klare det?

[ISW]

14 minutter siden, stjernestøv skrev:

Mener du jeg kan klare meg uten medisiner hvis jeg har rett opplegg rundt meg, og selvfølgelig at jeg gjør noe selv for å klare det?

Han skrev vel ingenting om "uten medisiner"?

[stjernestøv]

3 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Han skrev vel ingenting om "uten medisiner"?

Men det gjorde trådstarter, ble glad jeg nå...

Vil virkelig ha forandring. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, stjernestøv skrev:

Men det gjorde trådstarter, ble glad jeg nå...

Vil virkelig ha forandring. 

 Han skrev:

og at pasienten har/får såpass innsikt i sin sykdom at han/hun etterlever de råd som gis vedrørende behandling og livsførsel.

(behandling = medisiner)

Anonymkode: abcbb...19f

[stjernestøv]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

 Han skrev:

og at pasienten har/får såpass innsikt i sin sykdom at han/hun etterlever de råd som gis vedrørende behandling og livsførsel.

(behandling = medisiner)

Anonymkode: abcbb...19f

Ok. Jeg vil bare ha et bra liv. Kan stå på medisiner hvis jeg får mer hjelp, ellers slutter jeg. 

[Gjest Liten40]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Han skrev:

og at pasienten har/får såpass innsikt i sin sykdom at han/hun etterlever de råd som gis vedrørende behandling og livsførsel.

(behandling = medisiner)

Anonymkode: abcbb...19f

Nei, behandling er ikke alltid=medisiner. Det kan være en del av behandlingen, til hjelp for mange. For noen i perioder. Men ikke for alle hele tiden.

Hele poenget mitt er at det er så viktig å se større på dette. Medisin er bare en liten del, og for mange blir det nesten det eneste tilbudet de får. Jeg snakker av personlig erfaring. I tillegg er det faktum at 1/3 av diagnostiserte klarer seg uten medisiner. Men det krever innsats og innsikt, ingen tvil om det.

[stjernestøv]

1 minutt siden, Liten40 skrev:

Nei, behandling er ikke alltid=medisiner. Det kan være en del av behandlingen, til hjelp for mange. For noen i perioder. Men ikke for alle hele tiden.

Hele poenget mitt er at det er så viktig å se større på dette. Medisin er bare en liten del, og for mange blir det nesten det eneste tilbudet de får. Jeg snakker av personlig erfaring. I tillegg er det faktum at 1/3 av diagnostiserte klarer seg uten medisiner. Men det krever innsats og innsikt, ingen tvil om det.

Ja hva er vitsen å ta medisiner når målet er det samme, å ligge på sofaen? Man må jo få mer hjelp enn KUN medisiner, kjenner jeg er provosert nå. Ser på de siste årene i mitt liv, jeg trenger mer aktiv hjelp. 

[Gjest Liten40]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja hva er vitsen å ta medisiner når målet er det samme, å ligge på sofaen? Man må jo få mer hjelp enn KUN medisiner, kjenner jeg er provosert nå. Ser på de siste årene i mitt liv, jeg trenger mer aktiv hjelp. 

Provosert er bra, tror det kan gi gnist til å kreve mer av hjelp og livet.

[ISW]

7 minutter siden, Liten40 skrev:

I tillegg er det faktum at 1/3 av diagnostiserte klarer seg uten medisiner. 

Hvor har du dette tallet fra?

[stjernestøv]

Et øyeblikk siden, Liten40 skrev:

Provosert er bra, tror det kan gi gnist til å kreve mer av hjelp og livet.

Ja det var du som fikk meg på slike tanker , så takk  

[Gjest Liten40]

5 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Hvor har du dette tallet fra?

Tallene er omtrentelige, referert fra psykiater og psykolog. Ser at det også opereres med 1/4 blir helt friske (og trenger ikke medisin). Det er egentlig ikke så viktig, poenget er at det er mulig for noen av oss. 

[Gjest Liten40]

18 minutter siden, Liten40 skrev:

Tallene er omtrentelige, referert fra psykiater og psykolog. Ser at det også opereres med 1/4 blir helt friske (og trenger ikke medisin). Det er egentlig ikke så viktig, poenget er at det er mulig for noen av oss. 

Her er litt å lese. Tror du skal være en troverdig kilde, UIO. Rekker ikke finlese, men ser interessant ut.

http://www.apollon.uio.no/artikler/2011/schizofreni.html

"Torgalsbøen fant at omkring halvparten av disse pasientene hadde opprettholdt sin bedring etter 15 år. De hadde vært symptomfrie i hele oppfølgingsperioden, uten å bruke antipsykotiske medikamenter. De fungerte også godt psykososialt."

"– Ikke alle pasienter med schizofreni kan slutte med medisiner og bli friske. De fleste med denne psykiske lidelsen har god nytte av antipsykotiske medisiner, i hvert fall de første årene etter at psykosen har brutt ut. Det jeg ønsker å formidle er de store individuelle forskjellene med hensyn til prognose innad i gruppen. Disse forskjellene gjør det svært viktig at man ikke undervurderer personlighetsfaktorer i behandlingen, sier forskeren."

[ISW]

5 minutter siden, Liten40 skrev:

Her er litt å lese. Tror du skal være en troverdig kilde, UIO. Rekker ikke finlese, men ser interessant ut.

http://www.apollon.uio.no/artikler/2011/schizofreni.html

"Torgalsbøen fant at omkring halvparten av disse pasientene hadde opprettholdt sin bedring etter 15 år. De hadde vært symptomfrie i hele oppfølgingsperioden, uten å bruke antipsykotiske medikamenter. De fungerte også godt psykososialt."

"– Ikke alle pasienter med schizofreni kan slutte med medisiner og bli friske. De fleste med denne psykiske lidelsen har god nytte av antipsykotiske medisiner, i hvert fall de første årene etter at psykosen har brutt ut. Det jeg ønsker å formidle er de store individuelle forskjellene med hensyn til prognose innad i gruppen. Disse forskjellene gjør det svært viktig at man ikke undervurderer personlighetsfaktorer i behandlingen, sier forskeren."

OK.

Jeg kjøper den.

Jeg leste en gang om dette tema en presentasjon jeg tror NHD hadde laget, hvor han refererte til 15-70-15, der 15% ble symptomfrie, 70% kunne leve et akseptabelt liv og 15% var behandlingsresistente. Men hvorvidt dette var med eller uten medisiner vet jeg ikke.

For øvrig veldig bra presisering nederst i artikkelen. Jeg aner ikke hvor det kommer fra at schizofreni har med multippel personlighet å gjøre, men det er noe de aller fleste later til å tro. Hvis noen vet hvorfor, så si gjerne fra.

Høres uansett ut som en grusom sykdom, som jeg er glad og takknemlig for at jeg ikke har. Men godt at folk kan bli friske.

[Trine]

4 timer siden, stjernestøv skrev:

Ok. Jeg vil bare ha et bra liv. Kan stå på medisiner hvis jeg får mer hjelp, ellers slutter jeg. 

Det går ikke utover andre enn deg og din familie dersom du slutter på medisiner. Jeg tror ikke det er lurt å si at du må ha mer hjelp ellerså slutter du på medisinene. Det er nok mer hensiktsmessig å lage en plan over hvordan du skal bli bedre og hva du trenger hjelp til å få gjennomført. Da viser du mer vilje og motivasjon til å klare det og det øker nok sjansen for at du får den hjelpen du trenger.

[stjernestøv]

2 minutter siden, Trine skrev:

Det går ikke utover andre enn deg og din familie dersom du slutter på medisiner. Jeg tror ikke det er lurt å si at du må ha mer hjelp ellerså slutter du på medisinene. Det er nok mer hensiktsmessig å lage en plan over hvordan du skal bli bedre og hva du trenger hjelp til å få gjennomført. Da viser du mer vilje og motivasjon til å klare det og det øker nok sjansen for at du får den hjelpen du trenger.

Ja får ta det opp med sykepleieren. Er så lei nå av å føle meg syk selv om jeg tar medisiner, må jo være noe med medisinene da?