Frustrert

[Trine]

Herregud, jeg vet ikke engang hva jeg skal skrive. Jeg veksler mellom å være apatisk, forbanna, trist og muligens litt redd. Det blir jo aldri bedre, det er ingenting som fungerer. Det er ingen som kan svare meg på hvorfor medisinene ikke hjelper, ingen som kan svare på når NAV skal ha meg ut i tiltak. Plutselig virker det som at det ikke er så viktig lenger at jeg blir bedre før jeg blir sendt i tiltak. Men det er vel kanskje ikke så rart for jeg kommer aldri til å bli bedre. Så da skal vi bare vente til jeg har tatt nevropsykologisk undersøkelse. Men hvorfor vente? De kommer jo ikke til å bry seg om resultatet uansett. Så får jeg ny behandler på DPS allerede fra neste mnd. Det er jo igrunnen ganske skummelt. Så trenger jeg en hund til, men det går jo ikke, for det er ingen som kan fortelle meg hva jeg skal gjøre lenger enn til desember. Det eneste jeg får til for tiden er å gå, jeg går og går, i skogen, føttene hyler at det er nok gåing, men jeg orker ikke høre på dem nå. Jeg har lyst til å stikke av, bli borte, men det går jo ikke. Det føles som at jeg allerede sto i kjelleren og nå har jeg begynt å pigge opp gulvet for å komme enda lenger ned. Hadde jeg bare ikke vært så forbanna sta så hadde jeg sikkert lagt meg ned for å dø, det hadde vært uendelig mye mer behagelig enn å kjempe seg igjennom livet. Da jeg var liten tenkte jeg at det sikkert ble bedre bare man ble voksen. Hva skal jeg tenke nå da. Det blir sikkert bedre bare man blir pensjonist? Vel, det tror jeg ikke på lenger!

Og det var dagens gørr, nå går jeg meg en tur!

[slabbedask]

3 minutter siden, Trine skrev:

Herregud, jeg vet ikke engang hva jeg skal skrive. Jeg veksler mellom å være apatisk, forbanna, trist og muligens litt redd. Det blir jo aldri bedre, det er ingenting som fungerer. Det er ingen som kan svare meg på hvorfor medisinene ikke hjelper, ingen som kan svare på når NAV skal ha meg ut i tiltak. Plutselig virker det som at det ikke er så viktig lenger at jeg blir bedre før jeg blir sendt i tiltak. Men det er vel kanskje ikke så rart for jeg kommer aldri til å bli bedre. Så da skal vi bare vente til jeg har tatt nevropsykologisk undersøkelse. Men hvorfor vente? De kommer jo ikke til å bry seg om resultatet uansett. Så får jeg ny behandler på DPS allerede fra neste mnd. Det er jo igrunnen ganske skummelt. Så trenger jeg en hund til, men det går jo ikke, for det er ingen som kan fortelle meg hva jeg skal gjøre lenger enn til desember. Det eneste jeg får til for tiden er å gå, jeg går og går, i skogen, føttene hyler at det er nok gåing, men jeg orker ikke høre på dem nå. Jeg har lyst til å stikke av, bli borte, men det går jo ikke. Det føles som at jeg allerede sto i kjelleren og nå har jeg begynt å pigge opp gulvet for å komme enda lenger ned. Hadde jeg bare ikke vært så forbanna sta så hadde jeg sikkert lagt meg ned for å dø, det hadde vært uendelig mye mer behagelig enn å kjempe seg igjennom livet. Da jeg var liten tenkte jeg at det sikkert ble bedre bare man ble voksen. Hva skal jeg tenke nå da. Det blir sikkert bedre bare man blir pensjonist? Vel, det tror jeg ikke på lenger!

Og det var dagens gørr, nå går jeg meg en tur!

Hvorfor skal helsevesenet og NAV seigpine folk sånn? Tror de folk blir BEDRE av å bare gå og vente i flere år uten at noe blir avklart?

[stjernestøv]

22 minutter siden, Trine skrev:

Herregud, jeg vet ikke engang hva jeg skal skrive. Jeg veksler mellom å være apatisk, forbanna, trist og muligens litt redd. Det blir jo aldri bedre, det er ingenting som fungerer. Det er ingen som kan svare meg på hvorfor medisinene ikke hjelper, ingen som kan svare på når NAV skal ha meg ut i tiltak. Plutselig virker det som at det ikke er så viktig lenger at jeg blir bedre før jeg blir sendt i tiltak. Men det er vel kanskje ikke så rart for jeg kommer aldri til å bli bedre. Så da skal vi bare vente til jeg har tatt nevropsykologisk undersøkelse. Men hvorfor vente? De kommer jo ikke til å bry seg om resultatet uansett. Så får jeg ny behandler på DPS allerede fra neste mnd. Det er jo igrunnen ganske skummelt. Så trenger jeg en hund til, men det går jo ikke, for det er ingen som kan fortelle meg hva jeg skal gjøre lenger enn til desember. Det eneste jeg får til for tiden er å gå, jeg går og går, i skogen, føttene hyler at det er nok gåing, men jeg orker ikke høre på dem nå. Jeg har lyst til å stikke av, bli borte, men det går jo ikke. Det føles som at jeg allerede sto i kjelleren og nå har jeg begynt å pigge opp gulvet for å komme enda lenger ned. Hadde jeg bare ikke vært så forbanna sta så hadde jeg sikkert lagt meg ned for å dø, det hadde vært uendelig mye mer behagelig enn å kjempe seg igjennom livet. Da jeg var liten tenkte jeg at det sikkert ble bedre bare man ble voksen. Hva skal jeg tenke nå da. Det blir sikkert bedre bare man blir pensjonist? Vel, det tror jeg ikke på lenger!

Og det var dagens gørr, nå går jeg meg en tur!

Forstår at du blir lei...

[XbellaX]

23 minutter siden, Trine skrev:

Herregud, jeg vet ikke engang hva jeg skal skrive. Jeg veksler mellom å være apatisk, forbanna, trist og muligens litt redd. Det blir jo aldri bedre, det er ingenting som fungerer. Det er ingen som kan svare meg på hvorfor medisinene ikke hjelper, ingen som kan svare på når NAV skal ha meg ut i tiltak. Plutselig virker det som at det ikke er så viktig lenger at jeg blir bedre før jeg blir sendt i tiltak. Men det er vel kanskje ikke så rart for jeg kommer aldri til å bli bedre. Så da skal vi bare vente til jeg har tatt nevropsykologisk undersøkelse. Men hvorfor vente? De kommer jo ikke til å bry seg om resultatet uansett. Så får jeg ny behandler på DPS allerede fra neste mnd. Det er jo igrunnen ganske skummelt. Så trenger jeg en hund til, men det går jo ikke, for det er ingen som kan fortelle meg hva jeg skal gjøre lenger enn til desember. Det eneste jeg får til for tiden er å gå, jeg går og går, i skogen, føttene hyler at det er nok gåing, men jeg orker ikke høre på dem nå. Jeg har lyst til å stikke av, bli borte, men det går jo ikke. Det føles som at jeg allerede sto i kjelleren og nå har jeg begynt å pigge opp gulvet for å komme enda lenger ned. Hadde jeg bare ikke vært så forbanna sta så hadde jeg sikkert lagt meg ned for å dø, det hadde vært uendelig mye mer behagelig enn å kjempe seg igjennom livet. Da jeg var liten tenkte jeg at det sikkert ble bedre bare man ble voksen. Hva skal jeg tenke nå da. Det blir sikkert bedre bare man blir pensjonist? Vel, det tror jeg ikke på lenger!

Og det var dagens gørr, nå går jeg meg en tur!

 

Hmm. At du er i en mildt sagt pyton situasjon skjønner jeg godt. Jeg håper behandler nr 2 bli et oppegående menneske men ...hvorfor må du vite hva som skjer etter desember mht ny hund? Det er mange forhold som spiller inn ved anskaffelse av hund nr2 (som du så godt vet), men om du har økonomi + litt tid til den første fasen og tid til å gå turer, hva mer trenger du? Uansett om det blir tiltak eller ikke så betyr jo ikke det at du blir lesset på med oppgaver, hensikten er jo (om tiltak blir tilfelle) å finne gradvis ut hva du klarer og hva som kjennes ok for deg. 

 

[Trine]

2 timer siden, slabbedask skrev:

Hvorfor skal helsevesenet og NAV seigpine folk sånn? Tror de folk blir BEDRE av å bare gå og vente i flere år uten at noe blir avklart?

Tja, de vil vel gi folk en sjans til å bli bedre, men når de ikke blir det innen den tiden NAV syns er rimelig så er det vel bare å kjøre på. Vet ikke jeg, slitsomt er det ihvertfall å gå og ikke vite noen ting.

[Trine]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Forstår at du blir lei...

Takk!

[stjernestøv]

1 minutt siden, Trine skrev:

Takk!

Har vært der selv, å ikke vite. Syns det var greit å bli ufør, da var fremtiden sikret med tanke på økonomi. Men måtte jo prøve ut litt ting før den tiden, men det var lite jeg klarte. 

[Trine]

1 time siden, XbellaX skrev:

 

Hmm. At du er i en mildt sagt pyton situasjon skjønner jeg godt. Jeg håper behandler nr 2 bli et oppegående menneske men ...hvorfor må du vite hva som skjer etter desember mht ny hund? Det er mange forhold som spiller inn ved anskaffelse av hund nr2 (som du så godt vet), men om du har økonomi + litt tid til den første fasen og tid til å gå turer, hva mer trenger du? Uansett om det blir tiltak eller ikke så betyr jo ikke det at du blir lesset på med oppgaver, hensikten er jo (om tiltak blir tilfelle) å finne gradvis ut hva du klarer og hva som kjennes ok for deg. 

 

Jeg må vite det fordi jeg ikke har noen hund for hånden akkurat nå, men først i vinter (kanskje). Man kan jo ikke la en valp være  alene i mange timer og man kan ikke bare ta seg ferie når NAV bestemmer for da får man ikke noe penger. Jeg har økonomi til det og tur må jeg jo gå uansett, men jeg vet jo ikke om jeg har den tiden jeg trenger den første perioden så lenge jeg ikke aner hva de har planer om. Kanskje blir jeg så ødelagt av hva enn det er de skal ha meg igjennom at jeg ikke orker også, da holder det å finne et hjem til en hund. Altså, da mener jeg ikke orker å ha hund, men orker å være på denne planeten lenger. Jeg stoler ikke på hva hensikten er, jeg tåler ingenting for tiden, men det spiller jo tydeligvis ingen rolle.

[Trine]

5 minutter siden, stjernestøv skrev:

Har vært der selv, å ikke vite. Syns det var greit å bli ufør, da var fremtiden sikret med tanke på økonomi. Men måtte jo prøve ut litt ting før den tiden, men det var lite jeg klarte. 

Jeg pleier å presse meg selv mye mer enn det jeg egentlig klarer fordi det der og da virker som enkleste løsning. I stedefor å måtte si det høyt, at jeg ikke fikser det. Så jeg ser vel for meg at livet fortsetter å være det helvete det alltid har vært. Da jeg ble 50% sykemeldt pga smerter så spurte legen hvordan det gikk. Jeg sa det gikk sånn tålelig greit fra 7-8, men fra 8-jeg la meg var det et helvete med smerter. Tydeligvis er det greit å ha et helvete hele dagen, bare man jobber. Det klarer jeg ikke i lengden, da er det bedre å bare stryke med. Jeg har en annen lege nå, men det er ingen andre som bryr seg om hvordan jeg har det. Selv når jeg sier ifra.

[Trine]

10 minutter siden, stjernestøv skrev:

Har vært der selv, å ikke vite. Syns det var greit å bli ufør, da var fremtiden sikret med tanke på økonomi. Men måtte jo prøve ut litt ting før den tiden, men det var lite jeg klarte. 

Hvordan foregikk den utprøvingen?

[XbellaX]

1 minutt siden, Trine skrev:

Jeg må vite det fordi jeg ikke har noen hund for hånden akkurat nå, men først i vinter (kanskje). Man kan jo ikke la en valp være  alene i mange timer og man kan ikke bare ta seg ferie når NAV bestemmer for da får man ikke noe penger. Jeg har økonomi til det og tur må jeg jo gå uansett, men jeg vet jo ikke om jeg har den tiden jeg trenger den første perioden så lenge jeg ikke aner hva de har planer om. Kanskje blir jeg så ødelagt av hva enn det er de skal ha meg igjennom at jeg ikke orker også, da holder det å finne et hjem til en hund. Altså, da mener jeg ikke orker å ha hund, men orker å være på denne planeten lenger. Jeg stoler ikke på hva hensikten er, jeg tåler ingenting for tiden, men det spiller jo tydeligvis ingen rolle.

Men Trine, det er jo nå det ville vært ok å skaffet seg en valp, nå som du er hjemme fremover mot vinteren og du har tid til å gi valpen ekstra omsorg i den første fasen. Dersom NAV/lege ønsker å se deg i tiltak utover vinteren så er valpen blitt større og du trenger ikke bruke like mye krefter på det annet enn turgåing og slikt. Jeg ser poenget ditt med arbeidstrening og hva du vil sitte igjen med av krefter, men jeg tenker at det ville jo vært nyttig for deg å begynne i det små og ta jevnlige vurderinger, ingen skal prakke på deg noe du opplever du ikke er i stand til. Du svartmaler fremtiden ganske uhyggelig, jeg forstår det men jeg synes det er leit. Du bruker enormt med krefter på å forberede deg på at alt går til helvete fordi det har det så godt som alltid gjort, men det betyr ikke at ALT går til helvete denne gangen. Husk at du er under DPS, du har jevnlig kontakt med en behandler som kjenner deg( selv om du får en ny nå så har dere tid til å bli godt kjent), du har og en fastlege som kjenner din situasjon svært godt. Situasjonen har mao forandret seg noe siden du sto mutters alene i gjørma. Nå har du i det minste noen som kan gå ved siden av deg.

 

[stjernestøv]

2 minutter siden, Trine skrev:

Jeg pleier å presse meg selv mye mer enn det jeg egentlig klarer fordi det der og da virker som enkleste løsning. I stedefor å måtte si det høyt, at jeg ikke fikser det. Så jeg ser vel for meg at livet fortsetter å være det helvete det alltid har vært. Da jeg ble 50% sykemeldt pga smerter så spurte legen hvordan det gikk. Jeg sa det gikk sånn tålelig greit fra 7-8, men fra 8-jeg la meg var det et helvete med smerter. Tydeligvis er det greit å ha et helvete hele dagen, bare man jobber. Det klarer jeg ikke i lengden, da er det bedre å bare stryke med. Jeg har en annen lege nå, men det er ingen andre som bryr seg om hvordan jeg har det. Selv når jeg sier ifra.

Klarer du ikke så klarer du ikke, da skal du ikke presse deg selv heller. Men det er jo frustrerende å ikke bli hørt når du sier ifra, skjønner jeg har vært heldig. 

[stjernestøv]

3 minutter siden, Trine skrev:

Hvordan foregikk den utprøvingen?

Nei i grunn forventet de ikke mye av meg, de ville jeg skulle gå til psykolog og få hjelp fra psykiatrien men ble jo aldri frisk. Ellers gikk jeg litt på en skole som var for folk med psykiske problemer, jeg fikk dekket lappen og de var stolt da jeg klarte det. Men det er ikke mye jeg har kjørt. 

[Trine]

3 minutter siden, XbellaX skrev:

Men Trine, det er jo nå det ville vært ok å skaffet seg en valp, nå som du er hjemme fremover mot vinteren og du har tid til å gi valpen ekstra omsorg i den første fasen. Dersom NAV/lege ønsker å se deg i tiltak utover vinteren så er valpen blitt større og du trenger ikke bruke like mye krefter på det annet enn turgåing og slikt. Jeg ser poenget ditt med arbeidstrening og hva du vil sitte igjen med av krefter, men jeg tenker at det ville jo vært nyttig for deg å begynne i det små og ta jevnlige vurderinger, ingen skal prakke på deg noe du opplever du ikke er i stand til. Du svartmaler fremtiden ganske uhyggelig, jeg forstår det men jeg synes det er leit. Du bruker enormt med krefter på å forberede deg på at alt går til helvete fordi det har det så godt som alltid gjort, men det betyr ikke at ALT går til helvete denne gangen. Husk at du er under DPS, du har jevnlig kontakt med en behandler som kjenner deg( selv om du får en ny nå så har dere tid til å bli godt kjent), du har og en fastlege som kjenner din situasjon svært godt. Situasjonen har mao forandret seg noe siden du sto mutters alene i gjørma. Nå har du i det minste noen som kan gå ved siden av deg.

 

Men nå er det ingen valp til salgs så å få en valp nå skjer ikke, jeg kan ikke trylle. Jeg trodde at det NAV hadde sagt før fortsatt gjalt og at jeg da kunne kjøpe en valp til vinteren, men nå gjelder jo ikke det lenger. Jeg vet du syns jeg svartmaler, men når jeg prøver å se noe positivt i fremtiden så er det alltid noe som gjør at det går til helvete. Og jeg har blitt prakket på ting jeg ikke er i stand til å takle hele livet så hvorfor skulle de slutte nå? Jeg stoler ikke på at noen kommer til å gå ved siden av meg når alt kommer til alt.

[Trine]

9 minutter siden, stjernestøv skrev:

Klarer du ikke så klarer du ikke, da skal du ikke presse deg selv heller. Men det er jo frustrerende å ikke bli hørt når du sier ifra, skjønner jeg har vært heldig. 

Jeg føler jo at jeg ikke har noe valg, jeg må presse meg for å ikke havne i konflikt med noen.

8 minutter siden, stjernestøv skrev:

Nei i grunn forventet de ikke mye av meg, de ville jeg skulle gå til psykolog og få hjelp fra psykiatrien men ble jo aldri frisk. Ellers gikk jeg litt på en skole som var for folk med psykiske problemer, jeg fikk dekket lappen og de var stolt da jeg klarte det. Men det er ikke mye jeg har kjørt. 

Jeg har jo gått til psykiater lenge nå uten å bli bedre, men det virker som det ikke er så viktig å bli bedre.

[stjernestøv]

2 minutter siden, Trine skrev:

Jeg føler jo at jeg ikke har noe valg, jeg må presse meg for å ikke havne i konflikt med noen.

Jeg har jo gått til psykiater lenge nå uten å bli bedre, men det virker som det ikke er så viktig å bli bedre.

Hvem kan du havne i konflikt med? 

Virket ikke som det var viktig å bli bedre her heller, de hadde ingen forhåpninger virket det som. Kanskje du blir ufør du og da?

[Trine]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Hvem kan du havne i konflikt med? 

Virket ikke som det var viktig å bli bedre her heller, de hadde ingen forhåpninger virket det som. Kanskje du blir ufør du og da?

Vet ikke, sånn som da jeg jobbet så gjorde jeg ting jeg var fryktelig ukomfortabel med fordi jeg vet at normale mennesker ikke har noe problem med slike ting, så gråt jeg hele kvelden og var helt utslitt. Men jeg kunne jo ikke si nei til å gjøre det for da hadde jeg blitt sett på som vrang og lite samarbeidsvillig og da hadde jeg fått klager. Og NAV blir sikkert også sure dersom jeg er ærlig med dem. Jeg har sagt ifra til dem at jeg presser meg selv altfor mye for å ikke virke vrang, men jeg tror ikke de tar hensyn til det fordet. Jeg prøver å tenke at da får jeg bare virke vrang, men vet ikke om jeg klarer det.

Siden jeg har vært i jobb før og de ikke forstår at det absolutt ikke gikk strålende så tror jeg de kommer til å sette meg i en eller annen jobb som jeg bare må fikse på et eller annet magisk vis. Men det kommer vel litt an på hva den nye behandleren jeg får sier til NAV.

[XbellaX]

9 minutter siden, Trine skrev:

Men nå er det ingen valp til salgs så å få en valp nå skjer ikke, jeg kan ikke trylle. Jeg trodde at det NAV hadde sagt før fortsatt gjalt og at jeg da kunne kjøpe en valp til vinteren, men nå gjelder jo ikke det lenger.

Ah da skjønner jeg det bedre. Jeg er litt treg vet du... Nei det er klart om du ikke har en valp før vinteren så blir det vanskeligere, men da kan jo våren neste år være en fin tid, eventuelt. Og innen den tid vet du forhåpentligvis mer om hva som skjer fremover med deg. 

 

9 minutter siden, Trine skrev:

Jeg vet du syns jeg svartmaler, men når jeg prøver å se noe positivt i fremtiden så er det alltid noe som gjør at det går til helvete. Og jeg har blitt prakket på ting jeg ikke er i stand til å takle hele livet så hvorfor skulle de slutte nå?

Fordi du trenger ikke finne deg i å bli "prakket på". Fordi du er i stand til å sette grenser for deg selv. Det betyr selvsagt ikke at du ikke må følge de forslagene som kommer fra NAV, men det betyr at du har en fastlege og en behandler som faktisk kjenner situasjonen din og vet godt hvordan du har det slik at om du skulle føle noen presser deg til mer enn du klarer så bruker du disse menneskene. Livet ditt kommer til å bli uendelig mye tyngre enn det trenger å være om du skal fortsette i samme tankegang.

 

9 minutter siden, Trine skrev:

Jeg stoler ikke på at noen kommer til å gå ved siden av meg når alt kommer til alt.

De går ved siden av deg allerede. En fastlege og en fra DPS (som riktignok skal skiftes ut men vi får som sagt håpe at nr 2 er like god). Jeg håper også du får/har en god kontakt med din saksbehandler fra NAV i prosessen videre. 

 

 

[stjernestøv]

2 minutter siden, Trine skrev:

Vet ikke, sånn som da jeg jobbet så gjorde jeg ting jeg var fryktelig ukomfortabel med fordi jeg vet at normale mennesker ikke har noe problem med slike ting, så gråt jeg hele kvelden og var helt utslitt. Men jeg kunne jo ikke si nei til å gjøre det for da hadde jeg blitt sett på som vrang og lite samarbeidsvillig og da hadde jeg fått klager. Og NAV blir sikkert også sure dersom jeg er ærlig med dem. Jeg har sagt ifra til dem at jeg presser meg selv altfor mye for å ikke virke vrang, men jeg tror ikke de tar hensyn til det fordet. Jeg prøver å tenke at da får jeg bare virke vrang, men vet ikke om jeg klarer det.

Siden jeg har vært i jobb før og de ikke forstår at det absolutt ikke gikk strålende så tror jeg de kommer til å sette meg i en eller annen jobb som jeg bare må fikse på et eller annet magisk vis. Men det kommer vel litt an på hva den nye behandleren jeg får sier til NAV.

Det er veldig viktig at din stemme blir hørt, det gjelder jo deg. Du må jo bare si sannheten når du ikke takler det, du er ikke vrang du er deg. 

Ja du må ihvertfall være åpen med din behandler. 

[Trine]

2 minutter siden, XbellaX skrev:

Ah da skjønner jeg det bedre. Jeg er litt treg vet du... Nei det er klart om du ikke har en valp før vinteren så blir det vanskeligere, men da kan jo våren neste år være en fin tid, eventuelt. Og innen den tid vet du forhåpentligvis mer om hva som skjer fremover med deg. 

Velkommen i klubben  Det kommer nok 3 kull neste år som jeg kan velge mellom, men akkurat når de kommer er jo litt vanskelig å si. I vinter og til sommeren igjen tror jeg. Men jeg vet ikke når jeg får vite noe mer heller og jeg ser for meg at til sommeren igjen er det for sent. Da er nok garantert NAV lei av meg. Og dette hadde ikke vært noe tema engang om bare han jeg hadde kunne overlevd. Jeg skønner ikke hva jeg har gjort som fortjente akkurat det.

6 minutter siden, XbellaX skrev:

Fordi du trenger ikke finne deg i å bli "prakket på". Fordi du er i stand til å sette grenser for deg selv. Det betyr selvsagt ikke at du ikke må følge de forslagene som kommer fra NAV, men det betyr at du har en fastlege og en behandler som faktisk kjenner situasjonen din og vet godt hvordan du har det slik at om du skulle føle noen presser deg til mer enn du klarer så bruker du disse menneskene. Livet ditt kommer til å bli uendelig mye tyngre enn det trenger å være om du skal fortsette i samme tankegang.

Jeg har prøvd å si ifra før, men da har ingen hørt på meg. Jeg er ikke i stand til å sette grenser for meg selv for jeg vil ikke virke vrang og folk ser på sånne som meg som vrange dersom jeg sier ting som de er. Jeg tør ikke tro at noen som helst kommer til å stille opp for meg når jeg virkelig trenger det.

10 minutter siden, XbellaX skrev:

De går ved siden av deg allerede. En fastlege og en fra DPS (som riktignok skal skiftes ut men vi får som sagt håpe at nr 2 er like god). Jeg håper også du får/har en god kontakt med din saksbehandler fra NAV i prosessen videre. 

Saksbehandleren fra NAV har ikke sagt et pip til meg etter at hun pratet med psykiateren så så mye blir jeg involvert i mitt eget liv.