Hvor langt skal jeg strekke meg for arbeidsgiver?

[Tupsilupsi]

Hei. Jeg har i mange år slitt med smerter i kroppen. For et år siden fikk jeg diagnosen fibromyalgi. Jobber 100% som helsefagarbeider på sykehjem. De siste årene har jeg vært mye plaget, og mye borte. Det siste året har jeg "skjerpet meg" og vært lite borte. Men det har sin pris. Jeg har en god dialog med nærmeste leder, men leder over henne igjen er jeg redd for. H*n er ekstremt nedlatende og ufin, var på et dialogmøte der h*n var tilstedet for 1 år siden, og det var mildt sagt jævlig. Jeg ble trykket ned i dritten, ingen forståelse, kun anklager om hvor ofte jeg er sykemeldt. Det siste året har jeg hatt mye mindre fravær, men det er ene og alene pga at jeg prøver alt jeg kan å unngå det. Men føler nå at det snart ikke går mer. Jeg forsøker å bytte vakter, som oftest til aftenvakter fordi kroppen min fungerer litt bedre på ettermiddagstid. Men det går utover mann og spesielt ungene på 12 og 14. Mamma er alltid på jobb på kveldstid, det siste året har jeg i snitt jobbet over 70% kveldsvakter. Og jeg kjenner at jeg klarer snart ikke mer. Tiden før jobb går med til å hvile, helst i sengen, for å mestre de timene på jobb. Av og til har jeg overskudd til en trimtur før jobb. Jeg har ingenting igjen etter jobb. Det sosiale livet er ikke-eksisterende, all min energi går til jobben. Jeg glefser til mann og barn, jeg gråter hele tiden, er så fortvilet! Hver eneste dag før jobb må jeg spise paracet og ibux eller voltaren for å klare å holde de verste smertetoppene unna. Som oftest må jeg også smøre inn kroppen med voltarol gele før jobb i tillegg til tabletter. Jeg går ikke på sterke preparater ala tramadol og paralgin forte, den gata vil jeg ikke inn i. Jeg må bytte mellom ulike skopar hver time på de verste dagene, pga smerter. Smertene flytter seg, fra nakje, armer, skuldre, rygg, hofter, lår, legger og bein. Spesielt under føttene kan til tider være grusomt. Vet aldri hvor jeg får vondt. I snitt har jeg vel 1-3 noenlunde bra dager pr mnd, da brenner jegav alt kruttet på ting jeg ikke har fått gjort. 

I tillegg sliter jeg med irritabel tarm, noe som til tider er helt forferdelig å leve med. Jeg må ofte forlate pasientene for å løpe på toalettet for å unngå uhell. 

Jeg kjenner jeg snart ikke orker mer. Jeg bytter vakter, jeg tar avspasering, jeg går tidligere fra jobb, jeg klarer ikke yte på jobb... Har også hendt jeg har bedt om fri midt i uka mot å jobbe i helgen, for å ungå egenmelding eller sykemelding, for å please arbeidsgiver og kolleger. Noe som igjen går utover familien. 

Kjemner at dette klarer jeg ikke mer. Jeg skal bestandig være så tapper, går jeg til legen godtar jeg kun noen dager sykemelding, for å ikke havne i unåde på jobb. Er livredd fr nytt dialogmøte. Egentlig kunne jeg trengt ihvertfall to uker full sykemelding, og deretter en gradvis opptrapping til 100% for å komme i balanse, men kvier meg for å be om det. Istedet blir det løst som beskrevet over. All avspasering er oppbrukt, på sykedager. Fordi jeg vil please arbeidsgiver. Jeg rekker aldri å komme meg til hektene virker det som.

Og nå kjenner jeg at nok er nok. Idag klarte jeg ikke dra på jobb. Må bruke egenmeld. De siste ukene har jeg også hatt brystsmerter og hjertebank, uvisst om det er bivirkninger eller stress. Ønsker å ringe legen for en hadtetime , men kvier meg for å ringe å mase.aner ikke hva jeg skal si til sekretæren. Og aner ikke hvor jeg skal begynne når jeg kommer til legen. Kjenner bare at dette snart ikke går lengre. Det skal sies at jeg har "klippekort" hos kiropraktoren, det hjelper noen dager, så er alt like vomdt igjen. Legen har søkt om opphold på behandlingssenter for personer med fibromyalgi, men har fått avslag. Jeg kjemner bare at dette kan ikke fortsette. Jeg får ikke fulgt opp barna, ikke får jeg gjort noe hjemme, null sosialt liv, sexlivet lider, selv om jeg krever minimum en gang i uka, mannen er tålmodigheten selv, men det meste av ansvar havner på han. Og han har også full jobb. Aner ikke hvor jeg skal begynne... 

Er det noen som har noen tanker? ...

[AnonymBruker]

Jeg blir litt trist når jeg leser dette fordi du yter ditt aller beste, men føler at du bare får pepper tilbake og at det ikke er bra nok. Min personlige mening er at du ikke bør strekke deg særlig lenger, du bør få bort den dårlige samvittigheten du har for arbeidet og dine kolleger. Det som vil skje er at du møter veggen totalt og veien opp kan være lang og hard å gå.

Derfor synes jeg du bør sykemelde deg og ikke ofre arbeidsgiver en tanke. Det er DIN helse dette gjelder og ingen andre tenker på den bortsett fra deg selv.

Skyv bort tanker om samvittighet over for arbeidsgiver!

Når det gjelder dialogmøter så gjelder det å være ordknapp, ikke diskutere diagnoser eller muligheter for tilrettelegging. Mange arbeidsgivere synes det er greiere å forholde seg til 100 prosent sykemeldinger enn deltid og vinglete arbeidstider. Men om DU ønsker deltid så kan ikke arbeidsgiver nekte og tilrettelegge.

Det er ofte en påkjenning å være sykemeldt mtp. samvittighet overfor arbeidsgiver, deg selv og lege. Slik du beskriver arbeidsgiver er rett og slett svært dårlig ledelse. Still kritiske spørsmål tilbake om vedkommende klager over sykefravær så sier du hva du kan få gjort med det, er du syk så er du det. Spør direkte om arbeidsgiver ønsker at du går hundre prosent sykemeldt eller at du arbeider deltid i henhold til dine ønsker. Om du VIL jobbe så krever du at arbeidsgiver legger tilrette for dette. Har du tilgang til tilitsvalgt så tar du vedkommende med på møtet. Alternativt mannen din eller lege da dette gjør at arbeidsgiver må oppføre seg på en skikkelig måte.

Jeg synes personlig to uker full sykemelding høres lite ut og du bør sakte jobbe deg tilbake mot fullt arbeid.

I slike situasjoner så går det mer utover deg og dine nærmeste enn det går utover jobben. Personlig synes jeg ikke det er verdt dette fordi du kan risikere å sitte igjen uten mann og venner - og dette er det største tapet. Det å gjøre en grinete sjef mer grinete er egentlig en fryd!

Anonymkode: 3d192...41a

[Trine]

Ingen takker deg for innsatsen den dagen du ligger rett ut og ikke makter mer. Tenk på din egen helse!

[AnonymBruker]

3 timer siden, Tupsilupsi skrev:

Hei. Jeg har i mange år slitt med smerter i kroppen. For et år siden fikk jeg diagnosen fibromyalgi. Jobber 100% som helsefagarbeider på sykehjem. De siste årene har jeg vært mye plaget, og mye borte. Det siste året har jeg "skjerpet meg" og vært lite borte. Men det har sin pris. Jeg har en god dialog med nærmeste leder, men leder over henne igjen er jeg redd for. H*n er ekstremt nedlatende og ufin, var på et dialogmøte der h*n var tilstedet for 1 år siden, og det var mildt sagt jævlig. Jeg ble trykket ned i dritten, ingen forståelse, kun anklager om hvor ofte jeg er sykemeldt. Det siste året har jeg hatt mye mindre fravær, men det er ene og alene pga at jeg prøver alt jeg kan å unngå det. Men føler nå at det snart ikke går mer. Jeg forsøker å bytte vakter, som oftest til aftenvakter fordi kroppen min fungerer litt bedre på ettermiddagstid. Men det går utover mann og spesielt ungene på 12 og 14. Mamma er alltid på jobb på kveldstid, det siste året har jeg i snitt jobbet over 70% kveldsvakter. Og jeg kjenner at jeg klarer snart ikke mer. Tiden før jobb går med til å hvile, helst i sengen, for å mestre de timene på jobb. Av og til har jeg overskudd til en trimtur før jobb. Jeg har ingenting igjen etter jobb. Det sosiale livet er ikke-eksisterende, all min energi går til jobben. Jeg glefser til mann og barn, jeg gråter hele tiden, er så fortvilet! Hver eneste dag før jobb må jeg spise paracet og ibux eller voltaren for å klare å holde de verste smertetoppene unna. Som oftest må jeg også smøre inn kroppen med voltarol gele før jobb i tillegg til tabletter. Jeg går ikke på sterke preparater ala tramadol og paralgin forte, den gata vil jeg ikke inn i. Jeg må bytte mellom ulike skopar hver time på de verste dagene, pga smerter. Smertene flytter seg, fra nakje, armer, skuldre, rygg, hofter, lår, legger og bein. Spesielt under føttene kan til tider være grusomt. Vet aldri hvor jeg får vondt. I snitt har jeg vel 1-3 noenlunde bra dager pr mnd, da brenner jegav alt kruttet på ting jeg ikke har fått gjort. 

I tillegg sliter jeg med irritabel tarm, noe som til tider er helt forferdelig å leve med. Jeg må ofte forlate pasientene for å løpe på toalettet for å unngå uhell. 

Jeg kjenner jeg snart ikke orker mer. Jeg bytter vakter, jeg tar avspasering, jeg går tidligere fra jobb, jeg klarer ikke yte på jobb... Har også hendt jeg har bedt om fri midt i uka mot å jobbe i helgen, for å ungå egenmelding eller sykemelding, for å please arbeidsgiver og kolleger. Noe som igjen går utover familien. 

Kjemner at dette klarer jeg ikke mer. Jeg skal bestandig være så tapper, går jeg til legen godtar jeg kun noen dager sykemelding, for å ikke havne i unåde på jobb. Er livredd fr nytt dialogmøte. Egentlig kunne jeg trengt ihvertfall to uker full sykemelding, og deretter en gradvis opptrapping til 100% for å komme i balanse, men kvier meg for å be om det. Istedet blir det løst som beskrevet over. All avspasering er oppbrukt, på sykedager. Fordi jeg vil please arbeidsgiver. Jeg rekker aldri å komme meg til hektene virker det som.

Og nå kjenner jeg at nok er nok. Idag klarte jeg ikke dra på jobb. Må bruke egenmeld. De siste ukene har jeg også hatt brystsmerter og hjertebank, uvisst om det er bivirkninger eller stress. Ønsker å ringe legen for en hadtetime , men kvier meg for å ringe å mase.aner ikke hva jeg skal si til sekretæren. Og aner ikke hvor jeg skal begynne når jeg kommer til legen. Kjenner bare at dette snart ikke går lengre. Det skal sies at jeg har "klippekort" hos kiropraktoren, det hjelper noen dager, så er alt like vomdt igjen. Legen har søkt om opphold på behandlingssenter for personer med fibromyalgi, men har fått avslag. Jeg kjemner bare at dette kan ikke fortsette. Jeg får ikke fulgt opp barna, ikke får jeg gjort noe hjemme, null sosialt liv, sexlivet lider, selv om jeg krever minimum en gang i uka, mannen er tålmodigheten selv, men det meste av ansvar havner på han. Og han har også full jobb. Aner ikke hvor jeg skal begynne... 

Er det noen som har noen tanker? ...

Kanskje du bør bytte til et mindre slitsomt fysisk yrke?

Anonymkode: d0b61...97f

[Lillemus]

7 timer siden, Tupsilupsi skrev:

Er det noen som har noen tanker? ...

Du har ingenting igjen for å slite deg totalt ut på denne måten. Ta en utskrift av innlegget ditt her og ta det med til legen - da slipper du å streve med å få sagt det. Be om en lang sykemelding, to uker holder overhodet ikke - du er jo totale nedkjørt! Jeg ville enten prøvd å se meg om etter en annen jobb, gå ned i stilling om dere har økonomi til det, evt. vurdert uføretrygd, det er mange som har det pga fibromyalgi så vidt jeg vet.

Lykke til!  

[Gjest Kanuttius]

Be om sykemelding og gi kropp og sinn hvile. Du trenger det nå, faresignalene er der-ta de på alvor.

[Gjest]

Om du ikke har, så burde du eller arbeidsgiver søkt "Søknad om unntak fra arbeidsgiveransvar for sykepenger til en arbeidstaker som lider av en langvarig eller kronisk sykdom" Dine helseproblemer glir lett til at du får dette godkjent. Da får srbeidsgiver dekket sykepenger fra dag 1, også ved sykemelding. Sjekk på NAV for mer informasjon. Når jeg fikk denne godkjent så ble i hvertfall jeg 10 kg lettere, slapp å ha dårlig samvittighet for kollegaer.