Er han egoist, eller er jeg gal?

[AnonymBruker]

Dette blir noe langt. Håper noen tar seg tid til å lese. Jeg er så sliten og lei.

har vært sammen med min kjæreste i 5 år. De første årene gikk alt tregt, vi så hverandre kun i helgene, selv om vi bodde rett borti gata. Han var sånn at han nøt alenetid. Gjorde det slutt da. Bodde i kollektiv og han i en selveier 3-roms. Hadde en vanskelig periode på jobb, og han støttet meg ikke. Da snudde han og ville endre seg. Flyttet inn og han fridde faktisk!

Jeg flyttet inn til han, og betalte halve lånet og halve ++ maten. Han betalte strøm og internett. Jeg pusset opp deler av leiligheten. Etter noen mnd fant vi ut at vi var gravide. Så kjøpte vi en bil, denne var det kun han som brukte i ukedagene. Når jeg gikk ut i perm fikk jeg 80% lønn. Synes det var urettferdig at jeg skulle betale halve lånet da jeg ikke kunne kjøpe meg inn(div årsaker med gal nabo), og han ville sitte alene med et evt overskudd av salget. Vi planla da å kjøpe hus. etter MYE krangling ble vi enige om at jeg betalte litt mindre i husleie og hele bilen. Da betalte jeg akkurat det samme som før, men jeg og må jo betale på bilen, det synes jeg er rettferdig siden den står i mitt navn også. Han kalte meg gjerrig og egoistisk den gang. 

Leiligheten ble solgt, han brukte overskudd som ek (det får han så klart som særeie, er ikke ute etter å ta fra han noe ved et evt brudd). Over 100 000,- brukte han på seg selv. Vi kjøpte et hus som måtte pusses opp, men han la ikke inn ei krone ekstra. Merk, vi har barn. Ikke ei krone inn på sparekonto til barna heller.  Ikke så mye som en blomsterbukett til meg. Like etter overtakelse av huset fant vi ut at vi var gravide igjen. Dette kom som et sjokk. Hadde akkurat begynt i ny jobb, nytt hus, en 1-åring og oppussing. Jeg var kjempedårlig.

Oppi alt dette takket han ja til en jobb han hadde sagt han ikke ville ha, en jobb fra 04-12. Altså meget ugunstig arbeidstid. Dette betydde for meg at jeg må stå opp med to barn, stelle de, stelle meg, kjøre til bhg, kjøre hjem og ta buss til byen for å gå på jobb ( kan ikke kjøre til jobb). Betyr at jeg må stå opp 05.45 hver dag, er 8 timer på jobb, komme hjem, lage mat, leke med barna, ta kveldstell på en av de og legge. Han bidrar lite med husarbeid, etter en krangel og dårlig stemning gjør han jo litt. Han er kjempeflink på enkelte områder, det skal han ha. Og en flottere pappa skal man lete lenge etter.

Nå er jo han i perm, og jeg mener han skal ta minsten på natta, og vekke meg for amming i 6 tiden. (jeg har vansker med å sovne om jeg først våkner). Men, dette klarer han ikke. Han blir så provosert over at jeg sover når han må være våken med ungen, at han kommer å vekker meg, starter en krangel, sier ting om hvor tåpelig jobben min er før han stormer ut. Er da våken fra 05-ish hver dag. Så klager han på at jeg legger meg tidlig.

Når jeg hadde permisjon med minsten, så sov han hele natten før jobb. Vi hadde da kun en bil, så jeg måtte gå 2 km en vei i all slags vær for å levere eldste. Fant gleden i å jogge, så det var egentlig helt ok. Men, han klager så inni helvette mye nå som det er hans tur, og han har BIL og KJØRER hver dag! Skal sies at når han var ferdig på jobb kom han hjem 12.30, la seg for å sove og sov til kl 15, dette HVER dag. Prøver å si at han bør se etter en annen jobb da den ikke passer helt med familieliv, herregud så SINT han blir da. Da er han gjerne sur i 2-3 dager. Overser meg, svarer ikke når jeg snakker til han eller noe. 

Han mener jeg klager voldsomt over at jeg må stå opp med ungene osv, hva synes dere? Hvordan bidrar mennene deres om morgenen? Han blir å hente i bgh da, så det slipper jeg. Men det etter å ha sovet og slappet av noen timer. Jeg får aldri slappe av innimellom mine slag. 

Så er det økonomi igjen. Vi har to barn, eier hus sammen og planlegger bryllup. Vi har delt økonomi. Han tjener mye mer enn meg, over 10 000,- per måned mer. Vi setter inn likt på felles regningskonto og matkonto. Etter dette sitter jeg igjen med en drøy 1000-lapp til meg selv. De pengene skal dekke mye altså. Har aldri råd til ferie, frisør, sko, kiropraktor, sparing, ut med venninner osv. Det er min egen skyld, skulle aldri kjøpt enebolig, det er for dyrt for meg per i dag. Men han mener det er helt rettferdig at vi betaler likt inn, for det er jo han som tjener penga sine, og da vil han bruke de som han selv vil. Prøver å få han til å skjønne at han tjener så godt da han jobber ugunstig, og dette går ut over meg og barna, samt at han ikke bidrar med husarbeid. Han blir veldig sint når vi snakker om dette, og jeg gråter. Er bare så sliten nå. Han sier det blir bedre med årene, jeg får sikkert lønnsøkning, jeg kan jobbe overtid osv. 

Vil bare fortelle om to tilfeller med det økonomiske: En, siden jeg måtte jogge til bhg hver dag, ble joggeskoene mine ødelagte. Hadde ikke råd å kjøpe nye. Han gjorde ikke en mine, foreslo at jeg kunne bruke kredittkortet. Sparte en måned så jeg kunne kjøpe et par billige til under 500,-. 

To, etter en tung graviditet og tøff fødsel fikk jeg vondt i ryggen. Måtte selge en bunadskjorte for å ha råd til å gå til kiropratkor. Etter noen behandlinger ble jeg ikke bedre, emn hadde ikke råd til å gå mer. Har grått her hjemme da jeg har vond, men han mener det ikke er synd i meg, for så vondt er det sikkert ikke. Så gikk han til fysio selv hver uke og ble bra i nakken. Ikke en behandling tilbydte han seg å betale. Er jo voksen, så var en nedtur å be foreldre om hjelp til det der altså, direkte flaut. 

Han høres jo fæl ut nå, men ha er jo ikke det. Han har mange flotte kvaliteter, er snill og morsom, og en veldig god pappa. Men nå vet jeg ikke om jeg mister følelser for han gradvis. Føler meg usynlig, og alt jeg gjør tas for gitt. Han er sur annenhver dag, og jeg går på tå rundt han for tiden. Har sagt at vi bør prøve parterapi, men han nekter. Er han en egoist? Når jeg reflekterer over dette, så ser jeg jo at han har vært slik mer eller mindre hele tiden... Men kjærlighet gjør blind sies det vel. 

Anonymkode: f469d...3b1

[ISW]

Nå forteller du jo historien fra din side, men med forbehold om at det er beskrevet noe subjektivt:

Ja, han høres ganske fæl ut. Både når det gjelder ansvar for barna deres, og økonomi. Jeg er i større grad vant med at man fordeler utgiftene etter evne, fremfor at det skal deles likt og den ene sitter med mye dårligere økonomi enn den andre. 

Avdrag på felles lån skal jo deles likt, da dette på en måte er sparing for den enkelte, gitt at lånet er likt fordelt da. Jeg anbefaler at man har to lån på huset og heller er hverandres medlåntakere, enn at en sitter med lånet og den andre betaler dit, da man går glipp av store skattefradrag da. At en flytter inn hos en annen og betaler halve boliglånet, er galskap. Du har gitt han mye penger som han har nytt godt av, og fått null igjen. 

Jeg ville nesten anbefalt dere å snakke om økonomi og arbeidsfordeling med en nøytral tredjepart. For meg som mann ville det føles helt uakseptabelt om hun jeg bodde sammen med, fikk det så vanskelig. Han tar åpenbart ikke slike hensyn, og man kan lure på om det er noe feil med hans følelser for deg, eller om han bare "er sånn". Begge deler er jo helt feil. 

[Lillemus]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er han en egoist? Når jeg reflekterer over dette, så ser jeg jo at han har vært slik mer eller mindre hele tiden... Men kjærlighet gjør blind sies det vel. 

Anonymkode: f469d...3b1

Gift deg i alle fall ikke med en mann med et slikt syn på økonomi og samarbeide om familien!

Pappan til mine barn var (og er!) en fantastisk pappa og stilte opp masse for ungene sine alt fra vi lå på føden. Han tok alltid sin del av husarbeidet, sto opp halvparten av nettene og i helgene byttet vi på å stå opp med ungene slik at den andre kunne sove litt ut. Utgiftene delte vi på slik at vi begge hadde penger til overs som rakk til de nødvendige innkjøp uten at vi måtte snu på hver krone (uten at vi sløste altså).

Samboeren din har overhodet ikke skjønt hva det innebærer å være en familie og dele på utgiftene. I deres tilfelle ville jeg foreslått en prosentvis fordeling av utgifter slik at dere begge setter av en viss prosentdel av lønna på matkonto og regningskonto (om det var det dere hadde). Når det gjelder husarbeidet så er det en selvfølge at dere skal dele på det, men det innebærer også snømåking, gressklipping og denslags. 

Kjærlighet kan gjøre blind, men det er på høy tid at du våkner opp, jente!

[laban]

Det økonomiske systemet deres skal forhåpentligvis opphøre etter bryllupet?  Hvis ikke, anbefaler jeg at dere dropper utgiftene til bryllup  

Vi var i den omvendte situasjon mht. bolig da vi slo oss sammen - jeg eide en leilighet, han bodde i en som han leide billig gjennom jobben.  Først bodde vi sammen et års tid i hans leilighet, som var størst.  Det året hadde vi separat økonomi, siden jeg hadde boliglån.  Da vi giftet oss, solgte jeg min leilighet og brukte gevinsten som egenkapital til vår felles bolig, som vi fant noen måneder etter bryllupet.  Vi hadde felles økonomi fra den dagen vi sendte inn vielsespapirene. 

Jobben med hus og barn er også skjevfordelt, men noe av det kan gå seg til når barna blir større.  Vi hadde heller ikke noen helt rettferdig fordeling på alt sånt i sin tid.  Men jeg hadde hatt problemer med å tåle bråk om at han faktisk må ta seg av barnet han har permisjon for å ta seg av - det er ikke en ferie!

 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg ble utslitt av bare lese dette puh. Jeg skulle gjerne hørt hans historie også jeg da. Om din historie stemmer synes jeg fyren høres helt på tryne ut. Du skriver at han har gode egenskaper som snill, morsom og flink med barna. Allikevel klarer han tydelig ikke et nattestell i permisjon, vekker deg, forteller deg hvor tåpelig jobb du har, spanderer ikke en gang et par joggesko på deg slik at du må selge/spare når han selv ser ut til å ha godt å rutte med når hans del er betalt. Jeg synes ikke han høres hverken snill eller morsom ut. Ikke er han en god far heller om han ikke lar mor få hvile/sove/pause, for det kommer før eller siden til å gå utover barna deres. 

Anonymkode: 83378...06c

[AnonymBruker]

Høres ut som en idiot som det ikke er noe vits å spare på.

Anonymkode: c0d91...692