Hvor viktig er mannens fødselsforbredelse?

[Gjest (Anonymous)]

Hei!

Jeg er førstegangsfødende i begynnelsen av 30-årene. Den siste tiden har jeg diskutert fødselsforebredelse, eller mangel på sådan, men samboeren min.

Hans innstilling er i bunn og grunn at han ser liten vits i å forebrede seg til fødselen. Han mener det er nok av sykehuspersonal, jordmødre, leger etc som har årelang erfaring i dette, og hvorfor skulle han da overta deres jobb i å "overvåke", passe og veilede meg når de gjør den jobben bedre.

Han sier at "alle" menn han har snakket med om fødselsforbredende kurs mener det var bortkastet tid og penger.

Han mener hans jobb under fødselen er å støtte meg, med oppmuntring, kalde kluter, holde min hånd etc.

Jeg føler derimot at det er veldig viktig at han har kunnskap om hva en fødsel er og hva som vil skje med meg og hva som skjer med barnet. Hvilke faser jeg skal igjennom og hva ham kan gjøre for å lindre min smerte i form av stillinger, massasje etc.

Jeg føler at jeg må vite at han går forberedt inn i situasjonen i tilfelle jeg mister kontrollen og trenger at han tar "roret" og holder meg opp med informasjon om hva som skjer og kan roe meg fysisk og psykisk.

Hva mener du som fagmenneske? Hvor viktig er mannens forebredelse for at kvinnen og mann og kvinne sammen skal få en god fødselsopplevelse? Hva bør han gjøre/lese? Og hvor viktig er hans rolle under fødselen. Hva kan jeg kreve at han setter seg inn i?

Må legge til at det er svært lite han tåler av historier om fødsler av fysisk karakter men jeg tror ikke det har noen betydning for den manglende interessen.

Med vennlig hilsen Kravstor (?)

[Trine Endsjø, jordmor]

Jeg tror dere har litt rett begge to. Jeg er enig med han i at det er fagfolkene på sykehuset, spes. jordmoren som har i oppgave å informere om hva som skjer til en hver tid, gi trygghet, støtte osv. Hans oppgave må ikke overvurderes hverken av deg eller av andre. Noen menn kan få litt panikk hvis de opplever at forventningene til deres rolle er for stor til at de kan makte det. Husk, dette er første gang for han også, og han må få lov til å være like usikker og engstelig som du kanskje måtte føle deg. Det er her en god jordmor skal trå til. Din samboer kan ha en viktig rolle i å støtte deg, det har du rett i, men den støtten skal ikke innebære noe ansvar, hvis du skjønner hva jeg mener. Han kan,som han selv sier, holde den i hånden, massere deg i korsryggen, gi deg kalde kluter, hente saft osv. Informasjon og veiledning skal andre ta seg av.

Både du og din samboer har sansynligvis likevel godt av å være forberedt på det som kommer til å skje. Hvis man gjenkjenner en situasjon, fra litteraturen eller fra et kurs, vil man automatisk redusere angstnivået under en helt ny situasjon. Det er begrenset hvor mye informasjon som går inn når man er midt oppi det hele. Dere kan gå på biblioteket og låne bøker som beskriver svangerskapet og fødsel,samt barseltiden. Likevel utelukker ikke dette helt behovet for å gå på et kurs, hvis dere har muligheten til det der dere bor. Det kan være godt å møte andre, høre om andres usikkerhet , få erfare at andre stiller alle de dumme spørsmålene som du selv tror du er alene om,, osv. Det er mye som ikke vil komme fram i en bok, som man kan ha glede av å få med seg på et kurs. Snakk litt om det og finn ut hva som er best for dere. Lykke til.

[pusi]

Det kommer vel litt an på hvilken type han er?

Under vår første fødsel opplevde jeg at pappan tok sin oppgave svært alvorlig. Han liker å vite hva som skjer, og spurte jordmora om alt mellom himmel og jord.

Var det noe han lurte på, plinget han på jordmor og spurte om det.

Det var veldig behagelig for meg. For en gangs skyld kunne jeg slippe kontrollen. Gubben spurte jo om mye som jeg ikke hadde tenkt på en gang, så jeg kunne bare slappe av. Spesielt når det begynte å skje litt uventede ting var jeg glad for at han var slik.

Han hadde lest litt, men man kan ikke forvente at disse mennene husker alle typer smertestillende, når man selv synes det er vanskelig. Da er det bedre at han spør: Hva gjør dette med mor og barn?

Jeg synes du skal slappe av. Du kan jo legge en bok om temaet midt på bordet, så kan han lese hvis han vil, men det går nok bra skal du se.

Det beste med svangerskapskurset vårt var forresten at vi ble kjent med andre som skulle ha sitt første barn samtidig.

Ellers hadde vi mest nytte av omvisningen på fødeavdelingen. Finnes det et slikt tibud der dere skal føde, så anbefaler jeg heller det.