Utroskap og kjærlighetssorg

[Maverick247]

I flere år har vi hatt det tøft. Dårlig økonomi og sykdom har preget forholdet vårt i årevis. Spesielt har det vært samboers helse, både mentalt og fysisk som har vært redusert.

De siste årene har det skjedd så mye som har vært sterke indisier på at hun har vært utro. Så godt som aldri noe sex.. Festing hver helg, ofte kom hun ikke hjem før langt ut på søndagen.. jeg meldte henne savnet en gang, og fant henne (fullt påkledd) hos en fyr i bare bokseren, som hevdet at det ikke hadde skjedd noe, og hun hadde en lang og rotete historie på hvorfor (hun var helt borte, nesten rusa) osv.. Det siste året har vi bodd hver for oss, siden hennes mentale tilstand og livsstil ikke skulle prege barna. Jeg hadde håpet at det skulle være ett sterkt signal om hun burde ta seg sammen og prøve hardere.. Det funket ikke.. Jeg føler jeg har prøvd alt og vært ekstremt tålmodig. Hun har hele tiden vært fast bestemt på at hun ikke har gjort noe galt..

For noen få uker siden ble vi enige om å bare være venner pga barna (som jeg har foreldreomsorgen for). For to dager siden fant jeg ut at hun minst har ligget med to, kanskje tre, siden det.. Begge to har hun også hatt utstrakt kontakt med fra før, og benektet at noe har skjedd.

Nå har kjærlighetssorgen, hatet, skuffelsen, sorgen og kvalmen slått meg i bakken. Jeg er helt tom og utmattet. Holder masken mens ungene er hjemme. Resten av tiden bare gråter jeg. Har ikke spist på to dager. Får ikke sove. Hun har såret meg på ett så grunnleggende nivå, at jeg ikke vet om jeg noen gang blir hel igjen. Verst av alt er at hun ikke innrømmer noe som helst. selv om jeg har bevis.

Hvordan skal jeg klare å komme meg på bena igjen? Hvordan skal jeg klare å opprettholde kontakten med henne? Jeg er jo nødt til å forholde meg til henne pga barna... OG fordi vi er i samme vennekrets..

Det er kanskje det verste av alt. Jeg har ikke lenger noen tillit til vennene mine... Hvor mange av de har hun ligget med? Hvor mange av de har sett og hørt ting de ikke har fortalt meg? Hva tenker de egentlig om meg?

Hun var mitt livs kjærlighet. Mor til mine barn. Jeg har stått i det på tykt og tynt i årevis. Er jeg virkelig så verdiløs at hele mitt nettverk bedrar meg?

Takk og lov at jeg har barn som jeg må ta meg sammen for.. hvis ikke hadde jeg nok bare sunket ned i ett hull og blitt der..

Har forresten blitt avvist hos psykisk helse, da mine problemer er "helt normale"...

[Stikkelsbær]

Håper du har en god venn/venninne du kan snakke ut med. Det må være noen av dem du er "trygg" på.

Hennes utroskap får du ikke gjort noe med, og siden dere nå har avtalt å kun være venner, syns jeg ikke du skal grave noe mer i det. Gå videre.

Kjærlighetssorg er helt forferdelig, men det blir bedre etter hvert. Har egentlig ikke noe annet råd enn å snakke mye med folk du er trygg på, og gå lange turer i skogen. Spis sammen med ungene, så får du i deg litt.

Lykke til - husk at det blir bedre om en stund.

[Lillemus]

1 time siden, Maverick247 skrev:

Hun var mitt livs kjærlighet. Mor til mine barn. Jeg har stått i det på tykt og tynt i årevis. Er jeg virkelig så verdiløs at hele mitt nettverk bedrar meg?

Takk og lov at jeg har barn som jeg må ta meg sammen for.. hvis ikke hadde jeg nok bare sunket ned i ett hull og blitt der..

Har forresten blitt avvist hos psykisk helse, da mine problemer er "helt normale"...

Du har gjort en fantastisk og uvurderlig jobb for dine barn! Som Stikkelbær sier så må du sørge for å få i deg næring så spis sammen med barna, selv om du ikke har matlyst så må du tvinge i deg noe.

Du kan ikke ta ansvar for det din eks har gjort og sorgen letner med tiden, jeg lover. Det er veldig synd at du ikke får noe hjelp, i det minste kunne du fått noen timer med samtaler med en nøytral tredjepart synes jeg. Men du har kanskje en venn eller venninne som er villig til å stille opp for deg, støtte deg og høre på deg? Jeg håper du har det! Lykke til videre fremover! *klem*

[Maverick247]

Vet rett og slett ikke hvem jeg kan stole på lenger... Derfor jeg skrev her..

Takk for omtanken

[Gjest Gargamel]

Jeg synes dere var ganske langt fra hverandre allerede før hun var "utro". Dere bodde ikke sammen og hadde knapt sex. Når dere så ble enige om å bare være venner var jo forholdet offisielt lagt dødt. Det er ikke noe forsvar for at hun hadde sex med flere av vennene dine, men dere var ganke godt på vei utfor stupet før det.

Apropos det bør du være litt forsiktig med å anta det verste om vennene dine. Greit at hun tidligere sovnet som et svin og våknet som et vrak med klærne på hos en fyr, men det betyr faktisk ikke at de har hatt sex. Hun er ikke den første som sovner på nachspiel. Jeg vet ikke hvilke bevis du har nå, men la gjerne tvilen komme vennene dine til gode om mulig.

Jeg synes uansett dette er en passende anledning for å gjøre det helt slutt og etter hvert se fremover. Sett utenfra er det vanskelig å se grunn til å fortsette forholdet, men det er jo noe som heter følelser også. Prøv etter hvert å vei tankene over på praktiske utfordringer. Jeg tror du vil ende opp med et bedre liv enn du har hatt de siste årene.