Date med Dystymi?

[VilVæreAnonym90]

Hei! 

Dette er mitt første innlegg, og var litt usikker på hvor jeg skulle legge dette under.. 

Det har seg sånn at jeg har en kar jeg har holdt på med i litt over ett år, med noen få måneder uten kontakt nå i sommer.

Jeg har hele tiden visst at han sliter med depresjon og har hatt selvmordstanker, da jeg både har lagt merke til det og han har vært åpen om det. Her for noen dager siden, kom vi innpå det med at jeg skulle prøve å hjelpe han å finne en løsning for han å forklare psykologen hans hvordan han føler det. Jeg forstår han 100%, da jeg har vært på samme sted selv (er vel litt der ennå), men jeg føler også at jeg kan lese han som en åpen bok. 

Jeg satt og Googla litt for meg selv for å finne noen svar på hvordan man kan støtte en med depresjon. Og da kom jeg over noe som het Dystymi.. Og jeg føler det passer veldig bra på han, da det ser ut til at han har alle symptomene. Men hvordan kan jeg fortelle han dette uten at han kanskje tar det litt feil? 

Jeg vet han spurte meg om hjelp, og det vil jeg veldig gjerne. Hvertfall etter så mye som han har vært der for meg. Men det er jo liksom ikke bare å si at jeg tror du er sånn og sånn, eller jeg tror du lider av det og det.. Jeg vil så gjerne få han til å få igjen livsgnisten igjen og bli den mannen han var ment til å være! 😔

På forhånd, takk for svar!  

[emilie321]

3 timer siden, VilVæreAnonym90 skrev:

Hei! 

Dette er mitt første innlegg, og var litt usikker på hvor jeg skulle legge dette under.. 

Det har seg sånn at jeg har en kar jeg har holdt på med i litt over ett år, med noen få måneder uten kontakt nå i sommer.

Jeg har hele tiden visst at han sliter med depresjon og har hatt selvmordstanker, da jeg både har lagt merke til det og han har vært åpen om det. Her for noen dager siden, kom vi innpå det med at jeg skulle prøve å hjelpe han å finne en løsning for han å forklare psykologen hans hvordan han føler det. Jeg forstår han 100%, da jeg har vært på samme sted selv (er vel litt der ennå), men jeg føler også at jeg kan lese han som en åpen bok. 

Jeg satt og Googla litt for meg selv for å finne noen svar på hvordan man kan støtte en med depresjon. Og da kom jeg over noe som het Dystymi.. Og jeg føler det passer veldig bra på han, da det ser ut til at han har alle symptomene. Men hvordan kan jeg fortelle han dette uten at han kanskje tar det litt feil? 

Jeg vet han spurte meg om hjelp, og det vil jeg veldig gjerne. Hvertfall etter så mye som han har vært der for meg. Men det er jo liksom ikke bare å si at jeg tror du er sånn og sånn, eller jeg tror du lider av det og det.. Jeg vil så gjerne få han til å få igjen livsgnisten igjen og bli den mannen han var ment til å være! 😔

På forhånd, takk for svar!  

Hei og velkommen 

For min egen del så synes jeg det er det beste å la legen/psykiater/ psykologen stå for diagnosen. Det er så mange diagnoser som har mye av de samme symptomene så det er lett å tolke feil.

Jeg ville ha bedt en å bli med til psykologen for å hjelpe meg med å forklare hvordan jeg egentlig følte meg, hvis det var et problem.

Ville vel også ha tenkt at den psykologen ikke var rett for meg hvis han ikke greide å få meg til å prate. 

Fint at du vil hjelpe

Lykke til

[ISW]

Jeg tror ikke han har dystymi, i alle fall ikke bare dystymi.

Kan være en vedvarende depresjon, kan være en annen psykisk lidelse eller en personlighetsforstyrrelse. Selvmordstanker er normalt ikke til stede ved dystymi alene, da er depresjonen dypere enn det. 

Eventuelt har han dystymi, men noe annet i tillegg. Hvis han går til behandling, så har han nok allerede en diagnose. Det jeg finner litt betenkelig, er at han er så langt nede at han har selvmordstanker, men likevel dater deg. Det bringer tankene mine over på litt verre ting enn dystymi.

Du må ikke bli behandleren hans. Du kan støtte han når han har det vanskelig, men du må passe på deg selv. Og du må alle fall ikke bli i dette for hans skyld.