Ekspertsvar Hvordan ivaretas taushetsplikt etter pasientens død?

[AnonymBruker]

Har pårørende rett til innsyn ?

Anonymkode: 8930c...725

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nærmeste pårørende har rett til innsyn dersom pasienten ikke på forhånd har nektet og fått dette journalført.

[Gjest franklyscarlet]

11 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Nærmeste pårørende har rett til innsyn dersom pasienten ikke på forhånd har nektet og fått dette journalført.

Gjelder barnebarn som nærmeste pårørende? 
Hvor lenge lagres en legejournal etter at pasienten er død, og hvordan kan man eventuelt gå frem for å få tak i den?

[AnonymBruker]

Ok takk for svar .

Fant en psykiatri journal til en relativt nær slektning i skuffen.

Ble veldig sjokkert over det som sto der , da det kom frem noe som brakte personen i veldig dårlig lys - om det er sant eller ikke bare noe innbilt  )Dette sto det ikke noe om - kun påstander om hva vedkommende hadde sagt  . Kan det ha vært tvangstanker i psykose ?

Plagsomt å vite og grublet en del på det , tviler på at vedkommende hadde ønsket vi skulle vite, tror ikke folk tenker over hvordan materiale om dem oppbevares og beskyttes . 

Anonymkode: 8930c...725

[AnonymBruker]

Synes det er helt bak mål at pårørende har rett til innsyn i journalen etter pasientens død. Jeg har gitt klar beskjed til min behandler om at jeg ikke ønsker dette, og hun har også skrevet det i journalen. Så jeg håper det holder..

Anonymkode: ae907...802

[AnonymBruker]

1 time siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Nærmeste pårørende har rett til innsyn dersom pasienten ikke på forhånd har nektet og fått dette journalført.

Litt mer om taushetsplikt. Hva om en lege får informasjon om en pasient eller situasjon rundt pasienten via en annen pasient (eks. familie). Trenger legen samtykke fra den som gav informasjonen til å ta opp dette med personen det gjelder, eller kan legen bare snakke i vei uten å ta hensyn til den som gav informasjonen, eller at pasienten ikke nødvendigvis ønsker å snakke om temaet?

Anonymkode: 5a990...d4f

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

2 timer siden, franklyscarlet skrev:

Gjelder barnebarn som nærmeste pårørende? 
Hvor lenge lagres en legejournal etter at pasienten er død, og hvordan kan man eventuelt gå frem for å få tak i den?

Hvis intet er sagt av pasienten, finnes det et hierarki blant "nærmeste pårørende". Nærmest er ektefelle/registrert samboer. Deretter kommer myndige barn, deretter barnebarn. Foreldre er likestilt med myndige barn og besteforeldre med barnebarn, men dette er jo lite aktuelt når i de fleste tilfeller dersom død inntrådte til vanlig tid.

Pasienten kan selv bestemme rekkefølgen blant de nevnte.

Jeg mener den lagres i 50 år. (obs - ikke helt sikker. Skal sjekke det.)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er helt bak mål at pårørende har rett til innsyn i journalen etter pasientens død. Jeg har gitt klar beskjed til min behandler om at jeg ikke ønsker dette, og hun har også skrevet det i journalen. Så jeg håper det holder..

Anonymkode: ae907...802

Det holder :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Litt mer om taushetsplikt. Hva om en lege får informasjon om en pasient eller situasjon rundt pasienten via en annen pasient (eks. familie). Trenger legen samtykke fra den som gav informasjonen til å ta opp dette med personen det gjelder, eller kan legen bare snakke i vei uten å ta hensyn til den som gav informasjonen, eller at pasienten ikke nødvendigvis ønsker å snakke om temaet?

Anonymkode: 5a990...d4f

Dette kalles komparentopplysninger. Når noen kommer med slikt, bør legen ta opp med vedkommende bruken av opplysningene. Vi ønsker vanligvis ikke å få opplysninger vi ikke kan bruke.

[AnonymBruker]

1 time siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det holder :-)

Betyr det at man trenger kun å si fra om dette en gang ila en behandling på feks 20 år fordelt på forskjellige behandlere, eller må man nevne dette for hver nye som tar i journalen?

Anonymkode: 46a66...1ea

[AnonymBruker]

Jeg har sperret mine journaler, siden jeg tror jeg kommer til å dø snart. Om det er på et sykehus, så må man få et skjema av journalarkivet som man sender inn. Ellers holder det å si fra til fastlege og behandler(e). 

Anonymkode: 3bd8c...922

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Betyr det at man trenger kun å si fra om dette en gang ila en behandling på feks 20 år fordelt på forskjellige behandlere, eller må man nevne dette for hver nye som tar i journalen?

Anonymkode: 46a66...1ea

En må si ifra en gang for hver institusjon som har sitt eget journalsystem.

[AnonymBruker]

15 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Dette kalles komparentopplysninger. Når noen kommer med slikt, bør legen ta opp med vedkommende bruken av opplysningene. Vi ønsker vanligvis ikke å få opplysninger vi ikke kan bruke.

Litt nysgerrig på dette, så bare spør litt til... Dersom det er snakk om opplysninger som blir gitt om en annen uten at vedkommende bevisst mener å gi informasjon om den andre personen (men heller deler informasjonen for å belyse sitt eget liv eller bekymringer sånn generelt), hva da? Legen kan jo i prinsippet ikke røpe at denne andre personen er pasient, og da blir det vel ikke naturlig å spørre om dette er opplysninger som kan brukes knyttet til en annen heller. Og dersom det er kommet frem at personen som gir opplysningene vet at den andre er pasient, kan legen bekrefte dette? Og uansett, hva gjør legen med sånne opplysninger som de innehar, men som de ikke kan bruke? Fortrenger de?

Anonymkode: 5a990...d4f

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og dersom det er kommet frem at personen som gir opplysningene vet at den andre er pasient, kan legen bekrefte dette? Og uansett, hva gjør legen med sånne opplysninger som de innehar, men som de ikke kan bruke? Fortrenger de?

Anonymkode: 5a990...d4f

Nei, en kan ikke bekrefte at noen er pasient.

Ikke fortrenger, men holder for seg selv.

[AnonymBruker]

På 16. november 2016 den 12.49, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Nei, en kan ikke bekrefte at noen er pasient.

Ikke fortrenger, men holder for seg selv.

Litt gammel tråd men... jeg leste litt om taushetsplikten etter at denne diskusjonen dukket opp, og en av begrensningene i taushetsplikten er at den ikke er til hinder for at opplysninger gis til den som allerede er kjent med opplysningene. Min første tanke var da at det her er lett å rote seg inn i en gråsone. Bestemmelsen innebærer jo at legen ikke gjør noe galt dersom det viser seg at den andre kjente til opplysningene fra før av, selv om legen ikke var helt sikker på at dette var tilfellet i utgangspunktet. I forarbeidene til bestemmelsen står det likevel at "det ikke er helsepersonells oppgave å bekrefte andres kunnskaper om pasienten med mindre det foreligger skjellig grunn til det." Men med så pass vage retningslinjer å forholde seg til ("skjellig grunn"), så blir det vel litt opp til legene hvordan de opererer. 

Alle er ikke like strenge med seg selv hva gjelder taushetsplikt som du er i hvert fall.
 

Anonymkode: 5a990...d4f

[AnonymBruker]

Jeg har spurt etter innsyn i min mappe både hos psykiater lege og nav og fått vite at der finnes ingen da arkivene ved vedkommende trygdekontor ikke er bevart eller avlevert til rette myndigheter

Min sak ble påbegynt på åttitall Har også prøvet å få dokumentasjon av min fødsel i 1955 på et østlandssykehus Intet forefinnes noe sted Sånn er det bare Til tross for arkivloven som kom i år 2000 finnes heller ingenting Kunne kanskje gått til erstatningssakmot kommunen Ja men det gjelder så mange andre ting jeg burde søkt erstatning for også overtramp fra ansatte som nok har agert på finanser fra barndommen sin forlengede arm

Snart blir jeg tilhenger av dødsstraff sånn ser det ut som vårt samfunn er bitt eller er selv om ingen tør si noe

Selv ikke Riksarkivet har gjort sin plikt

Myndighetene er så talentløse på dette området at man ville ikke tro det Kun utlendingers mapper er bevart hva jeg vet både i stat og kommune som følge at samme kassaksjonsmedtode er benyttet over hele fjøla

 

Anonymkode: d9443...e10

[Psykia AS]

Merknader til helsepersonelloven §24 om opplysninger etter en persons død:

 

Andre ledd regulerer journalinnsyn etter en pasients død. Hovedregelen er at nærmeste pårørende har rett til innsyn, med mindre særlige grunner foreligger. "Særlige grunner"
kan være hvor pasienten har gitt uttrykk for at pårørende ikke skal gis innsyn i konkrete opplysninger, eller det er grunn til å anta at pasienten hadde motsatt seg at nærmeste pårørende får kjennskap til opplysninger. Bestemmelsen korresponderer med pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 femte ledd. For innholdet i begrepet ”nærmeste pårørende” vises det til pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav b.

Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 femte ledd får ikke anvendelse når pårørende ber om innsyn i deler av en avdød pasients journal som er nedtegnet før pasient- og bruker- rettighetslovens ikrafttredelse 1. januar 200152. Tilsvarende gjelder for nærmeste pårørendes innsynsrett etter helsepersonelloven § 24 andre ledd. Innsyn må i slike tilfeller vurderes etter det regelverk som gjaldt på det tidspunkt opplysningene ble nedtegnet. Tidligere legelov hadde bestemmelser om taushetsplikten etter en persons død i § 37. 

Endret 18. januar 2017 av Psykia AS