Få eksen min tilbake?

[AnonymBruker]

Trenger hjelp fra absolutt alle som er villig til å hjelpe meg!!

Kjæresten min slo opp med meg for litt over 2 uker siden. Det kom som lyn fra klar himmel, jeg hadde ingen anelse. Grunnen hans var at han så ikke lengre noe fremtid med meg og trodde det kom til å bli slutt uansett, så han ville gjøre det nå så han slapp å såre meg senere. Vi var sammen i 1,5 år. Selv mener jeg ikke at han hadde noe grunn til å slå opp, fordi vi hadde det helt supert sammen, kunne snakke om alt og være 100% oss selv med hverandre. Eneste var noen krangler vi hadde, men vi kranglet aldri når vi var sammen, kun på messenger.. og det var ikke alvorlige krangler. Da han slo opp var han utrolig lei seg selv og gråt masse. Han sa han ikke elsket meg lengre, men klarte ikke tro på det fordi han sa han elsket meg to dager før han slo opp. Synes dette var et veldig brått valg av ham, han sa han hadde tenkt på det i en ukes tid, men det var krangelen vi hadde samme dag som utløste det.. det var et "fint" brudd og vi kranglet ikke da han slo opp. Det var veldig viktig for at han har lyst til å være venn med meg senere, men jeg sa at jeg ikke vet om det går. Vi ble enige om ikke å ha kontakt den første tiden, han sendte noen meldinger om småting som at jeg hadde glemt å slette bildene av oss på Instagram osv. Jeg ringte ham og sa han måtte slutte og sende meldinger om sånne ting for det gjorde meg lei meg. Sa at han kunne kontakte meg om han savna meg og faktisk ville snakke. Nå er det nesten to uker siden vi snakket sist og jeg savner han utrolig mye. Har så veldig stort håp om at han skal angre og komme tilbake til meg.. hva burde jeg gjøre? Har ikke sendt noe meldinger til nå, men har så lyst til at han skal ta kontakt med meg. Synes egentlig ikke jeg er den første som bør ta kontakt, men vet ikke om han noen gang kommer til å gjøre det, i og med at jeg sa at han ikke skulle. Vi pleide å treffes nesten annenhver dag og har ikke sett hverandre på to uker.. savner han meg ikke? Er han ikke lei seg? For jeg savner han som en gal  hva burde jeg gjøre for at han skal komme tilbake til meg? 

 

Beklager for veldig langt innlegg, setter så pris på svar

Anonymkode: b6912...90b

[Gjest Gargamel]

Det er mange som blir sammen igjen etter at det har blitt slutt, så jeg skal ikke si det er umulig. Jeg tror nesten helt sikkert han har litt blandede følelser og tenker på deg selv om han velger å ikke ta kontakt. 

Det viktigste å huske er allikevel at han har valgt å gjøre det slutt og sier han ikke har de rette følelsene lenger. Du må regne med at han mener det han sier, og at han ikke kommer tilbake. Du vil ikke være sammen med noen som ikke har de rette følelsene. Det er bare vondt og slitsomt.

[Lillemus]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi pleide å treffes nesten annenhver dag og har ikke sett hverandre på to uker.. savner han meg ikke? Er han ikke lei seg? For jeg savner han som en gal  hva burde jeg gjøre for at han skal komme tilbake til meg? 

Beklager for veldig langt innlegg, setter så pris på svar

Anonymkode: b6912...90b

Du sier ikke noe om hvor gamle dere er, men jeg får inntrykk av at dere er ganske unge? Det verste du kan gjøre er i alle fall å mase på ham. Og selv om du mener at dere har hatt det supert så er det ikke sikkert at han har den samme oppfatningen av det.

Om han savner deg eller ikke er det bare han som kan svare på. Mitt råd er bare gi ham tid og ikke mas på ham i alle fall. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Lillemus skrev:

Du sier ikke noe om hvor gamle dere er, men jeg får inntrykk av at dere er ganske unge? Det verste du kan gjøre er i alle fall å mase på ham. Og selv om du mener at dere har hatt det supert så er det ikke sikkert at han har den samme oppfatningen av det.

Om han savner deg eller ikke er det bare han som kan svare på. Mitt råd er bare gi ham tid og ikke mas på ham i alle fall. 

Vi er 17 år gamle begge to. Han sa da han slo opp at vi har hatt en veldig fin tid sammen

Anonymkode: b6912...90b

[Gjest Gargamel]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er 17 år gamle begge to. Han sa da han slo opp at vi har hatt en veldig fin tid sammen

Anonymkode: b6912...90b

Det er sikkert sant. Jeg er enig med Lillemus i at det beste du kan gjøre er å ikke mase, men la ham finne ut selv om han savner deg.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Gargamel skrev:

Det er sikkert sant. Jeg er enig med Lillemus i at det beste du kan gjøre er å ikke mase, men la ham finne ut selv om han savner deg.

Tusen takk for svar!! synes dere at jeg ikke skal være den første som tar kontakt?

Anonymkode: b6912...90b

[Lillemus]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er 17 år gamle begge to. Han sa da han slo opp at vi har hatt en veldig fin tid sammen

Anonymkode: b6912...90b

Såpass unge ja. Da er det antagelig sånn at han føler for å være alene en stund. Det er de færreste som deler resten av livet med tenåringskjæresten sin, men man vet jo aldri.  

[anonymbruker123]

10 minutter siden, Lillemus skrev:

Såpass unge ja. Da er det antagelig sånn at han føler for å være alene en stund. Det er de færreste som deler resten av livet med tenåringskjæresten sin, men man vet jo aldri.  

er det noe sjanse for at han kommer tilbake tror du?

[Lillemus]

2 minutter siden, anonymbruker123 skrev:

er det noe sjanse for at han kommer tilbake tror du?

Umulig å si. Selv tok jeg tilbake min forsmådde partner på den tiden (det tok slutt mange år senere uten at det har noe med den saken å gjøre), men jeg vil råde deg til ikke å grave deg ned i sorgen og dyrke den. Prøv å være sammen med venninner og gjør ting med dem, gjør de tingene du pleier (trene, hobbyer, whatever) - ikke bare sitt på rommet og savn ham, det kommer det ikke noe godt ut av.

Du kan jo sende ham en melding og ønske ham god jul når den tid kommer? Jeg tror det beste er å innstille seg på at han ikke kommer tilbake.

[cilie]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er 17 år gamle begge to. Han sa da han slo opp at vi har hatt en veldig fin tid sammen

Anonymkode: b6912...90b

Jeg synes ikke du skal ta kontakt, men prøve å ha det bra ellers i livet. Vær sosial, tren osv. Så kan du ev sende god jul når den tid kommer. Er han interessert da, så følger han opp meldingen.

Det hjelper garantert ikke å høre dette, men stol på alle som sier at det vil gå over, og du vil møte andre gutter. Tror uansett det er lurt å ha flere kjærester før du slår deg til ro. 

[morsan]

På ‎04‎.‎12‎.‎2016 den 12.21, anonymbruker123 skrev:

er det noe sjanse for at han kommer tilbake tror du?

Jeg fikk tilbake min tenåringskjæreste, men det tok 1,5 år. Hvor jeg da levde som normalt og også traff en annen, selv om jeg fortsatt savnet han forrige.Runde to viste seg bare å være en krampetrekning da... det var vel en grunn til at det ble slutt første gangen også.

[anonymbruker123]

1 time siden, morsan skrev:

Jeg fikk tilbake min tenåringskjæreste, men det tok 1,5 år. Hvor jeg da levde som normalt og også traff en annen, selv om jeg fortsatt savnet han forrige.Runde to viste seg bare å være en krampetrekning da... det var vel en grunn til at det ble slutt første gangen også.

Var det han som slo opp, eller du? Hvor lenge var dere sammen første gangen og hvor gamle var dere?

[morsan]

58 minutter siden, anonymbruker123 skrev:

Var det han som slo opp, eller du? Hvor lenge var dere sammen første gangen og hvor gamle var dere?

Første gangen var vi vel sammen trekvart år, etter at jeg hadde vært avstandsforelsket leeenge. Jeg slo opp pga div på hans side, men det var vel et slags tåpelig forsøk på å få han til å innse hva han gikk glipp av og til å sette mer pris på meg. Da var jeg blitt 18. Han var 26... Jeg trodde og håpet på noe som ikke fantes. Det holder ikke med å ønske seg å bli elsket slik man føler man fortjener å bli elsket. 

Med avstandsforelskelse og av og på-forhold ("krampetrekninger") tok det drøyt fire år å få han ut av blodet. Jeg holdt åpenbart fast alt for lenge i ønsket om at dette var noe annet enn det det egentlig var, og det gjorde jo at jeg ikke åpnet med skikkelig for andre muligheter. Kanskje måtte det bare ta den tiden det tok? Det er iallfall bra at det brant ut til slutt, selv om det tok sin tid, fremfor at jeg hadde fortsatt å se på "den tapte kjærligheten" som større og viktigere enn det var. 

En dag kjente jeg bare, nesten som en slags åpenbaring, at jeg var ferdig med han – jeg var klar for å legge det fullstendig bak meg. Det føltes som en lettelse. 

Det hører med til storyen at jeg mange år etter, etter at jeg forlengst var samboer og gikk med gifteplaner, fikk et brev fra denne eksen med uforbeholden unnskyldning for at han hadde utnyttet min svakhet for han. Han kunne jo praktisk talt sveive meg inn med fiskesnøret når han ønsket og slippe meg løs når det passet bedre. Brevet var ikke et forsøk på å vinne meg tilbake. 

Selv så vondt det var første gangen det ble slutt og hvor glad jeg var da jeg fikk han tilbake, så er det lett å tenke at den totale smerten og tiden det tok å komme videre ville kunne vært betraktelig kortere dersom jeg hadde innsett tidligere at det ikke var liv laga. Men det er viktig å ikke være for hard mot seg selv. Jeg gjorde det beste jeg kunne ut fra det jeg var istand til å forstå den gangen. Og det var jo mye bra innimellom også, og jeg gjorde intet overilt som fx å kutte ut studiene, flytte, få barn med han el annet. 

Uansett hva som skjer ønsker jeg deg lykke til! :-) Det at andre ikke ble sammen for alltid med ungdomskjæresten sin betyr ikke at det er umulig. Men det er viktig å prøve å finne ut om man egentlig er forelsket i en idé, en illusjon. 

[anonymbruker123]

29 minutter siden, morsan skrev:

Første gangen var vi vel sammen trekvart år, etter at jeg hadde vært avstandsforelsket leeenge. Jeg slo opp pga div på hans side, men det var vel et slags tåpelig forsøk på å få han til å innse hva han gikk glipp av og til å sette mer pris på meg. Da var jeg blitt 18. Han var 26... Jeg trodde og håpet på noe som ikke fantes. Det holder ikke med å ønske seg å bli elsket slik man føler man fortjener å bli elsket. 

Med avstandsforelskelse og av og på-forhold ("krampetrekninger") tok det drøyt fire år å få han ut av blodet. Jeg holdt åpenbart fast alt for lenge i ønsket om at dette var noe annet enn det det egentlig var, og det gjorde jo at jeg ikke åpnet med skikkelig for andre muligheter. Kanskje måtte det bare ta den tiden det tok? Det er iallfall bra at det brant ut til slutt, selv om det tok sin tid, fremfor at jeg hadde fortsatt å se på "den tapte kjærligheten" som større og viktigere enn det var. 

En dag kjente jeg bare, nesten som en slags åpenbaring, at jeg var ferdig med han – jeg var klar for å legge det fullstendig bak meg. Det føltes som en lettelse. 

Det hører med til storyen at jeg mange år etter, etter at jeg forlengst var samboer og gikk med gifteplaner, fikk et brev fra denne eksen med uforbeholden unnskyldning for at han hadde utnyttet min svakhet for han. Han kunne jo praktisk talt sveive meg inn med fiskesnøret når han ønsket og slippe meg løs når det passet bedre. Brevet var ikke et forsøk på å vinne meg tilbake. 

Selv så vondt det var første gangen det ble slutt og hvor glad jeg var da jeg fikk han tilbake, så er det lett å tenke at den totale smerten og tiden det tok å komme videre ville kunne vært betraktelig kortere dersom jeg hadde innsett tidligere at det ikke var liv laga. Men det er viktig å ikke være for hard mot seg selv. Jeg gjorde det beste jeg kunne ut fra det jeg var istand til å forstå den gangen. Og det var jo mye bra innimellom også, og jeg gjorde intet overilt som fx å kutte ut studiene, flytte, få barn med han el annet. 

Uansett hva som skjer ønsker jeg deg lykke til! :-) Det at andre ikke ble sammen for alltid med ungdomskjæresten sin betyr ikke at det er umulig. Men det er viktig å prøve å finne ut om man egentlig er forelsket i en idé, en illusjon. 

Tusen hjertlig takk for bra svar!! Er du sammen med han nå?

[morsan]

6 minutter siden, anonymbruker123 skrev:

Tusen hjertlig takk for bra svar!! Er du sammen med han nå?

Du, jeg er en gammel dame, så dette ligger nok tilbake til åttitallet.  Jeg er litt usikker på hvem "han" du mener, men uansett er svaret nei. denne ungdomskjæresten har jeg ikke sett siden åttitallet. Han jeg i storyen over hadde gifteplaner med var jeg gift med i tjue år. Men livet er langt og mye skjer på veien. Jeg skal gifte meg for andre gang til våren.