Mannen min har lagt på seg mye, jeg mister helt lysten...

[morsan]

17 timer siden, XbellaX skrev:

 

Jeg er helt enig i at man hver part får legge sjel i å ikke forfalle, men den som hadde sagt noe slikt til meg hadde jeg regelrett kastet ut. Derimot har jeg mer tro på å gjøre det til et felles prosjekt, "du, nå synes jeg vi skal forsøke å komme i bedre form", ha kveldsturer sammen, melde seg på ulike aktiviteter, konkurrere om skritt, og div. Gjøre til noe lystig fremfor "slank deg ellers får du ikke sex". 

 

Edit: og er han så glad i mat som du skriver -hva med noen matlagingskurs sammen om sunnere og "riktig"mat. 

Jeg er helt enig i at måten å si fra om dette på er ekstremt viktigst. En del tar til orde for at det bare er å si rett ut "jeg tenner ikke på deg lenger, så du må slanke deg om du fortsatt vil at jeg skal ligge med deg." Jeg synes det er hårreisende å si sånn rett ut. Det blir som en skremselstaktikk som kan virke helt motsatt: han kan bli engstelig og usikker og i verste fall ende opp med å trøstespise. 

 

[Gjest Gargamel]

28 minutter siden, morsan skrev:

Jeg er helt enig i at måten å si fra om dette på er ekstremt viktigst. En del tar til orde for at det bare er å si rett ut "jeg tenner ikke på deg lenger, så du må slanke deg om du fortsatt vil at jeg skal ligge med deg." Jeg synes det er hårreisende å si sånn rett ut. Det blir som en skremselstaktikk som kan virke helt motsatt: han kan bli engstelig og usikker og i verste fall ende opp med å trøstespise. 

 

Jeg kan bare snakker for meg selv, men jeg foretrukket å få direkte beskjed fremfor alternativet. Jeg ville blitt såret, og det hadde ødelagt noen gode illusjoner, men jeg ville slanket meg. Jeg kjenner meg selv godt nok til å si det helt sikkert. Jeg synes det er mye verre og mer reelt problem for ham at hun blir frastøtt av kroppen hans. Det vil ende med at han blir såret 1000 ganger, og ikke bare en gang. Jeg kan ikke garantere at han reagerer som jeg ville gjort.

Jeg var jo litt overvektig (10 kg) for noen år siden, og som mann får man høre det av andre menn. Litt kommentarer på at man har pondus, burde trene etc. Man ser jo seg selv i speilet, så det er ikke noe sjokk at andre ser det samme. Der er så klart mye verre å høre at kjæresten ikke tenner, enn å *bare* høre at man er overvektig. Jeg mener en direkte beskjed er aller, aller siste utvei. Hvis det er mulig på andre måter, så gjør det.

Jeg synes uansett hun bør unngå å snakke i "absolutter". Ikke si at hun ikke tenner i det hele tatt, for den er litt vel tung å fordøye. Kanskje si at hun hadde mer lyst på sex før når han var slankere. Harde bud, men hvis ikke noe annet fungerer så er det bedre enn å la det skure.

Jeg kan ikke forestille meg at jeg selv skulle sagt noe sånt til en kjæreste, men det er det flere grunner til.

[Lillemus]

46 minutter siden, morsan skrev:

Jeg er helt enig i at måten å si fra om dette på er ekstremt viktigst. En del tar til orde for at det bare er å si rett ut "jeg tenner ikke på deg lenger, så du må slanke deg om du fortsatt vil at jeg skal ligge med deg." Jeg synes det er hårreisende å si sånn rett ut. Det blir som en skremselstaktikk som kan virke helt motsatt: han kan bli engstelig og usikker og i verste fall ende opp med å trøstespise. 

 

I dette tilfellet har hun flere ganger prøvd å si at han kanskje burde slanke seg litt på grunn av helsa, men han har ikke vist noe tegn til å ta det til seg overhodet. Hva skal hun da gjøre? Mange menn tar ikke hint, det vet vi jo. Forholdsvis direkte tale er vel da siste utvei?

[Gjest Gargamel]

10 timer siden, issomethingwrong skrev:

Så enkelt er det nok ikke

Det var synd. Kameraten din hadde vel kommet på den løsningen selv om det var så enkelt 

[AnonymBruker]

Trådstarter her igjen... I går tok jeg mot til meg og sa fra. Dvs, jeg sa ikke fra BANG rett ut harde fakta om at jeg ikke tenner på han nesten i det hele tatt p.g.a. den store magen og navlebrokken osv... Men jeg sa blant annet følgende: Jeg sa at jeg var veldig bekymret for helsen hans, og hadde ikke lyst til å bli enke fordi han fikk hjerteinfarkt p.g.a. at han var så usunn. Og i tillegg nevnte jeg faktisk det med sex. Jeg sa at siden han var så stor var det så mange ting jeg ikke følte vi fikk gjøre, det ble mye likt. Og jeg sa at hvis han lå oppå meg ble det så tungt at lille meg fikk halsbrann og følte det fysisk ubehagelig. Da lo han litt egentlig, men sa at han vil veldig gjerne komme i bedre form og gjøre noe med det. Så får vi se om dette har effekt. Jeg vil ha tilbake en mer normalvektig mann! 

Og til deg som sa at det var bare å gå over til en annen mann hvis jeg var fristet så sant det ikke var barn inn i bildet. Det der er jeg veldig uenig i altså. Nå har vi vel og merke barn. Men selv om vi ikke hadde hatt barn, så syns jeg at folk ofte gir hverandre for lett opp. Det er ikke slik at et ekteskap skal være en evig pornofilm eller alltid spennende. Et ekteskap har mest hverdager(om dere skjønner hva jeg mener), men en skal ha den fysiske biten i orden slik at en har glede over det også. Jeg ønsker en trygg og god armkrok å bli gammel i om mange år. Er villig for å jobbe litt for å få det til. Men HÅPER at den fysiske biten blir bedre i ekteskapet mitt, for jeg  savner å kjenne blodet bruse litt. Begjær, hva er det liksom... sukk. 

Anonymkode: 2fc40...d7f

[Gjest Gargamel]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og til deg som sa at det var bare å gå over til en annen mann hvis jeg var fristet så sant det ikke var barn inn i bildet. 

Anonymkode: 2fc40...d7f

Det var bare en liten avsporing av tråden og en annen kontekst enn ditt forhold. Beklager det.

[Lillemus]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trådstarter her igjen... I går tok jeg mot til meg og sa fra. Dvs, jeg sa ikke fra BANG rett ut harde fakta om at jeg ikke tenner på han nesten i det hele tatt p.g.a. den store magen og navlebrokken osv... Men jeg sa blant annet følgende: Jeg sa at jeg var veldig bekymret for helsen hans, og hadde ikke lyst til å bli enke fordi han fikk hjerteinfarkt p.g.a. at han var så usunn. Og i tillegg nevnte jeg faktisk det med sex. Jeg sa at siden han var så stor var det så mange ting jeg ikke følte vi fikk gjøre, det ble mye likt. Og jeg sa at hvis han lå oppå meg ble det så tungt at lille meg fikk halsbrann og følte det fysisk ubehagelig. Da lo han litt egentlig, men sa at han vil veldig gjerne komme i bedre form og gjøre noe med det. Så får vi se om dette har effekt. Jeg vil ha tilbake en mer normalvektig mann! 

Anonymkode: 2fc40...d7f

Høres jo kjempeflott ut!  Vi får håpe han tar det til seg denne gangen - du får være litt aktiv med å gi ham komplimenter når han begynner å gå ned i vekt og skryt av ham, men setter pris på det selv om de kan late som det ikke er så viktig.  

[påskelilje]

Lykke til! Håper han tar tak nå og får lyst til å gå ned i vekt!

[morsan]

 

11 timer siden, Lillemus skrev:

I dette tilfellet har hun flere ganger prøvd å si at han kanskje burde slanke seg litt på grunn av helsa, men han har ikke vist noe tegn til å ta det til seg overhodet. Hva skal hun da gjøre? Mange menn tar ikke hint, det vet vi jo. Forholdsvis direkte tale er vel da siste utvei?

Poenget mitt er at for direkte tale kan føre til at den som får det føler seg veldig avvist, kanskje ikke engang elsket. Det ville dessuten vært skadelig for mange om man fremfører det nærmest som et ultimatum. Man kan få følelsen av å ha tapt allerede. Frykten for ikke kunne innfri ultimatumet kan være svært ødeleggende. Inntrykket fra mange innlegg over her var at det nærmest var bare å si rett ut at han måtte skjerpe seg om han skulle beholde kona. Om ikke kona klarer å si ting med kjærlighet, slik at han føler seg ivaretatt og elsket så er det kanskje ikke noe tap å miste kona..? 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dvs, jeg sa ikke fra BANG rett ut harde fakta om at jeg ikke tenner på han nesten i det hele tatt p.g.a. den store magen og navlebrokken osv... Jeg sa at jeg var veldig bekymret for helsen hans, og hadde ikke lyst til å bli enke fordi han fikk hjerteinfarkt p.g.a. at han var så usunn. Og i tillegg nevnte jeg faktisk det med sex. Jeg sa at siden han var så stor var det så mange ting jeg ikke følte vi fikk gjøre, det ble mye likt. 

Hei, det virker jo som du tok en mer alvorlig ogvtydrlig prat med han om bl a helse nå enn tidligere hint om det samme. Og at du fikk sagt det hele i en kontekst det du viste at du vil hans beste og at du ønsker å ha et godt og livslangt forhold til han. Det er veldig bra  håper det lykkes for dere begge. 

[Gjest Xtra]

53 minutter siden, morsan skrev:

 

Poenget mitt er at for direkte tale kan føre til at den som får det føler seg veldig avvist, kanskje ikke engang elsket. Det ville dessuten vært skadelig for mange om man fremfører det nærmest som et ultimatum. Man kan få følelsen av å ha tapt allerede. Frykten for ikke kunne innfri ultimatumet kan være svært ødeleggende. Inntrykket fra mange innlegg over her var at det nærmest var bare å si rett ut at han måtte skjerpe seg om han skulle beholde kona. Om ikke kona klarer å si ting med kjærlighet, slik at han føler seg ivaretatt og elsket så er det kanskje ikke noe tap å miste kona..? 

 

Takk for at du setter ord på det jeg tenker

[morsan]

41 minutter siden, Xtra skrev:

Takk for at du setter ord på det jeg tenker

<3