eg er..........

[veslo]

...... gravid..............

Var på helse-stasjonen tidlegare i dag...

Var det i går også, men då greidde eg ikkje å tisse... Sååå nervøs var eg.. *sukk* Fekk med meg glass heim, og fekk tatt testen i dag då... Eller, testane, kan eg vel sei... Helsesøster var sikker på at resultatet var negativt, for eg fekk berre opp ein strek. Men, plutseleg, kom den andre streken til syne også... Men berre heilt svakt...

Så eg måtte ta ein ny test. Og den var heilt tydeleg... Uff, er litt fortvila eg no... Skal til lege i morgon formiddag. Han skal ta ny prøve, blodprøve, trur eg, og så skal eg vel undersøkast. Gynekologisk... Uff... Blir ikkje noko gøy.. Gruar meg... Blir hardt å komme seg gjennom ein abort også...

Begynner nesten å bli litt usikker på valget mitt eg.. Får prate skikkeleg med legen i morgon. Alt blir liksom så annleis når ein er midt oppi det heile. Tanken på at det faktisk er eit lite knøtt inni magen min er forvirrande…

Ei venninne som nettopp har fått ei lita jente var ein tur oppom skulen i dag, då eg fekk sjå babyen begynte eg nesten å gråte…. Fekk tårer i augene… *sukk*

Men eg kan jo ikkje bli mamma no...

Er de nokon av dykk som har tatt abort?

Korleis er det? Korleis er dei fysiske og psykiske etterverknadane?

Har lese litt på nettet om inngrepet og slikt i dag.. Herregud kor eg gruar meg...

Håpar nokon kan svare.....

*lei-seg-klem*

[På tur]

Hei

Jeg har av naturlige grunner aldri vært gravid, men har vært gravør et par ganger :-) Føler med deg nå, jeg vet dette er vanskelig. Bare husk at det er DITT valg - det er DU som vet best!

Trøste-klem fra

[SierDuDet]

Vet ikke helt hva jeg skal si jeg..

Har lest innleggene dine fra du begynte å bli nervøs for at du kunne være gravid, og jeg føler med deg.

Som "på tur" sier under her, hva du gjør er DITT, og ingen andres valg.

Lykke til uansett hva du gjør, og jeg håper at ting ordner seg best mulig for deg.

*Klemmer*

[Gjest (Anonymous)]

Hei

Jeg har av naturlige grunner aldri vært gravid, men har vært gravør et par ganger :-) Føler med deg nå, jeg vet dette er vanskelig. Bare husk at det er DITT valg - det er DU som vet best!

Trøste-klem fra

Hei!

Ser at det ikke er noen andre som har tatt abort som har skrevet inn så jeg kan jo fortelle deg om meg... Jeg er en "superfølsom" person som griner av alt og ingenting, har mye dårlig samvittighet osv osv... Men for en tid tilbake siden ble jeg også gravid. Verdens undergang trodde jeg(!) Livet raste sammen, men slik som deg så følte jeg at jeg ikke hadde noe mulighet for å få barn da, og samlet meg sammen og tok abort. Var sikker på at dette kom til å få store "følger" i følelseslivet mitt senere men til min store overraskelse og lettelse så har det ikke det! Er fryktelig glad for at jeg valgte som jeg gjorde, hadde gått glipp av så mye ellers. Det kommer en tid hvor man virkelig er klar for mammarollen, men den har ikke kommet til meg enda.. og sånn er det bare! Men husk at dette er et viktig valg, og tenk deg godt igjennom før du bestemmer deg... Fordeler og ulemper med å "beholde" eller ikke...

Selve aborten er fort gjort, ikke vond og det er ut og inn på en dag...

Lykke til...

*kos*

[Gjest Daisy]

Hva skal jeg si...

Ville bare sende deg en oppmuntrende hilsen og håper alt går bra uannsett hva du gjør.

Hvor gammel er du igjen? (har hørt det før, men glemt det....)

Klem

[Gjest Daisy]

Hva skal jeg si...

Ville bare sende deg en oppmuntrende hilsen og håper alt går bra uannsett hva du gjør.

Hvor gammel er du igjen? (har hørt det før, men glemt det....)

Klem

[Gjest Meg]

Da jeg ble gravid,hadde jeg vært igjennom en omfattende operasjon et halvt års tid i forveien og var ikke erært frisk.Jeg hadde også bare kjent kjæresten min i noen måneder.

Men en avgjørelse måtte taes.Jeg rådfærte meg med privatlegen min,og hun mente jeg burde følge opplegget ved sykehuset(mulighet for ny,stor operasjon),og derfor ta abort.

Kjæresten min var en engel i denne perioden.Han var aktivt med i diskusjonen om hva vi skulle gjøre,var med til legen osv.Uten han hadde jeg nok tatt det enda tyngre...

Det ble abort,dessverre.Ser som "utenforstående" at jeg tross alt valgte riktig,men det var et tøft valg.Pga epelepsianfall,sterke medisiner osv,hadde fosteret høyst sannsynlig hatt alvorlige skader som ikke kunne rettes opp på.

Selve inngrepet var ikke vondt,og det gjør heller ikke vondt i ettertid.Det tror jeg alle som har vært igjennom kan svare likt på.

Jeg slet lenge med det psykiske.I utgangspunktet ville jeg ikke ta abort,men omstendighetene rundt meg tok avgjørelsen...

Uansett hva du velger å gjøre,så må du ha lykke til på veien.

Klem fra

[Gjest detgårfaktiskgreit]

Dette var kinkig. Men du skal vite at hver dag tar kvinner abort, verden over. Det kan man like eller la være, uansett er det et faktum.

Uansett hva du bestemmer deg for, vil det gå bra, æresord. Jeg har gjort begge deler, fått barn og tatt abort uten å angre.

Mitt lille råd til deg hvis du bestemmer deg for abort er at du hever deg litt over deg selv, ikke stull og stell i stand en kjempesorg som mange sier de får. Vær litt kjølig og klinisk til det hele. Ingen kan kreve noe annet av deg. Inngrepet er poliklinisk og du vil sannsynligvis bli tatt hånd om av profesjonelle, helt alminnelig greie sykepleierere osv. som ikke spør og graver.

Dessuten: Snakk med en god venninne.

[naiv]

Jeg har ikke erfaring med slikt selv, men ønsker deg lykke til med hva enn du velger :-)

[Gjest (Anonymous)]

Du skal bare vite at det er flere her som har vært i gjennom de samme tankene og følelsene som du sitter med....Har selv tatt abort,og synes det var en kjempe tøff avgjørelse,men jeg må være helt ærlig å si at jeg ikke angrer på det jeg gjorde, selv om jeg har hatt det litt tungt i ettertid...Nå veit jeg ikke hvor gammel du er,eller om du er sammen med barnefaren,men jeg anbefaler deg å ta kontakt med en helsestasjon for ungdom...der har dem mange lyttende og hjelpsomme medarbeidere som virkelig veit hvordan dem kan hjelpe deg og gi deg råd...der har du også muligheten til å få hjelp etter en evt. abort,eller hvis du bestemmer deg for å beholde det.

vil bare si lykke til og tenk godt igjennom dette før du tar avgjørelsen..du vil alltid ha støttende mennesker rundt deg:-)

(om ikke hjemme,så her!!)*stor klem*

[Gjest Gro Isachsen, Sexpert]

God klem til deg Veslo! Har følt med deg og fulgt med deg fra sidelinja siden du begynte å bli bekymret. Et slikt valg og det dilemaet du nå opplever, har har du til felles med ca. 13.000 kvinner i Norge hvert år.

Når du skal velge hva du skal gjøre tror jeg du bør vurdere hvordan en fremtid med barn vil være. Har du noen som kan støtte og hjelpe deg praktisk med barneoppdragelse? Føler du deg moden nok til å oppdra barn? osv.

Om du velger å ta abort er det du kan lese under standard prosedyre. Teksten er hentet fra Helsedepartementets web:

Rutiner ved svangerskapsavbrudd

Lov om svangerskapsavbrudd gir kvinnen rett til selv å bestemme om hun vil avbryte eller fullføre svangerskap innen utgangen av svangerskapets tolvte uke. Et skjema for begjæring om abort fylles ut hos en lege og inngrepet blir utført på sykehuset.

Dette skjer hos legen

* Urinprøven blir analysert dersom dette ikke er gjort på forhånd eller resultatet av prøven er usikkert.

* Legen foretar en gynekologisk undersøkelse, for å vurdere svangerskapets lengde.

* Du får informasjon om inngrepet og medisinske virkninger.

* Legen tar en bakterieprøve fra skjeden. Noen ganger blir dette gjort på sykehuset før inngrepet.

* Hvis du ønsker det, forteller legen deg om hvilke muligheter du har for råd og veiledning. Du kan også få informasjon om den hjelpen samfunnet vil tilby dersom du velger å gjennomføre svangerskapet.

* Du fyller ut skjemaet: Begjæring om svangerskapsavbrudd.

* Legen sender inn det signerte skjemaet til det sykehuset du tilhører sammen med resultatene av den gynekologiske undersøkelsen.

Dersom du ønsker å snakke mer med legen, kan du komme tilbake senere. Det er da viktig å huske på at svangerskapet ikke må gå utover 12 uker. Du kan når som helst ombestemme deg.

Dette skjer ved sykehuset

* Du møter til forundersøkelse etter at sykehuset har mottatt din begjæring, eller du kontakter selv sykehuset for å avtale tid. Legen gir deg informasjon om framgangsmåten ved sykehuset.

* Forundersøkelsen finner vanligvis sted ved sykehusets gynekologiske poliklinikk. Legen måler blodtrykk, undersøker hjerte og lunger, og gjør en vanlig underlivsundersøkelse. Dersom det ikke er gjort tidligere, tar legen en bakterieprøve av livmorhalsen.

* Det blir tatt blodprøver.

* Du får vite tid og sted for inngrepet og andre praktiske opplysninger.

* Hvis du ønsker det, kan du få prevensjonsveiledning.

* Selve abortinngrepet gjøres vanligvis under narkose. Inngrepet varer noen minutter. Du kan som regel reise hjem samme dag, etter noen timer. Narkosen gjør at du ikke kan kjøre bil samme dag.

* Under inngrepet utvides livmorhalskanalen gjennom skjeden. Deretter føres et instrument inn i livmoren for å tømme denne. Til slutt skrapes det forsiktig på veggene i livmorhulen for å sikre at livmoren er tom.

* Du blir sykemeldt for tre dager, inkludert den dagen du er på sykehuset. Hvis du trenger sykemelding lenger, vil den legen som henviste deg til sykehuset ta seg av dette.

* Noen sykehus prøver ut abortpillen som alternativ til operasjon, men det er ikke vanlig praksis i Norge foreløpig.

* Det utarbeides nå egne retningslinjer for håndtering av aborterte fostre ved sykehusene.

Komplikasjoner

Det er få og lite alvorlige komplikasjoner ved abortinngrep i Norge. I noen tilfeller hender det at livmoren ikke blir helt tømt, det kan føre til blødninger og eventuelt en betennelse. Da kan det bli aktuelt med en ny utskraping. Noen få kvinner får underlivsbetennelse etter inngrepet. Sterilitet som følge av abortinngrep forekommer svært sjelden. En meget uvanlig komplikasjon er at det går et hull i livmorveggen under inngrepet. Da må kvinnen bli lagt inn til observasjon, fordi det i enkelte tilfeller kan oppstå blødninger. Det kan da være nødvendig med en operasjon. Et abortinngrep gir en liten økt risiko for svekket livmorhals ved senere graviditeter. Det er svært uvanlig at inngrepet ikke avbryter svangerskapet. Kommer ikke menstruasjonen tilbake innen fem uker, bør du kontakte lege for å finne ut om svangerskapet har gått videre.

Etter en abort kan det oppstå psykiske reaksjoner. Dette kan være skyldfølelse, selvbebreidelse eller sorg. Det går an å sørge selv om du selv har tatt valget. For de fleste vil det hjelpe å snakke med sine nærmeste. Du kan også snakke med legen din om følelser i forbindelse med svangerskapsavbruddet. Dersom det er behov for det kan legen henvise deg til psykolog eller andre som kan hjelpe deg med å bearbeide reaksjonene dine.

Forholdsregler

I forbindelse med inngrepet er det viktig å ta noen forholdsregler:

* Du må være fastende. Det innebærer at du ikke må innta mat og drikke etter klokken 24.00 kvelden før inngrepet. Du må heller ikke røyke etter denne tiden.

* Etter inngrepet er det normalt å blø og føle menstruasjonslignende ubehag de første dagene.

* Du bør unngå karbad og samleie i 1-2 uker etter inngrepet.

* Hvis du får feber, økende smerter eller blødninger må du kontakte legen eller sykehuset.

Prevensjonsveiledning

Både legen i primærhelsetjenesten og personalet ved sykehuset tar opp spørsmålet om prevensjon. Etter abortlovgivningen har du rett til å få slik veiledning, hvis du ønsker det. Prevensjonsveiledning blir også gitt av leger, skolehelsetjenesten og helsestasjoner for ungdom.

Å velge abort

Å bestemme seg for abort kan være vanskelig. For å være mest mulig sikker på det valget du tar, er det nyttig å snakke med noen om dette. Undersøkelser viser at de fleste som er i din situasjon diskuterer saken med partner, venner eller familie. Mennesker som kjenner deg og som du har tillit til, vil ofte være dine beste samtalepartnere.

Legen kan gi deg informasjon om den støtten samfunnet kan gi. Det kan hjelpe deg i valget å motta slik informasjon, men du er ikke forpliktet til å innhente den. Du kan også snakke med helsesøster eller jordmor i kommunen din. Det finnes private organisasjoner som gir tilbud om rådgivning for kvinner som vurderer abort. Alternativ til abort i Norge (AAN) er en slik organisasjon. Den får betydelig støtte fra det offentlige til sitt arbeid. I brosjyren «Til deg som vurderer abort» får du nærmere opplysninger om hvor det blir tilbudt veiledning og rådgivning.

[Gjest girly]

Jeg føler sånn med deg! I november i fjor tok jeg en abort. Jeg tok testen selv hjemme og har aldri følt det så jævlig før, i det de to strekene dukket opp. Heldigvis har jeg en kjæreste som har støttet meg så mye. Hvis jeg ikke hadde hatt han hadde det blitt utrolig tungt for meg. (Hadde jeg ikke hatt noen type hadde jeg oppsøkt en venninne.) Jeg fortalte det også til mine foreldre, som også har støttet meg.

Jeg er 19 år og slett ikke klar for å bli mamma nå, selv om det å bli mor er mitt høyeste ønske her i livet.

Det er for tiden to måter å ta abort på. Kirurgisk og medisinsk. Jeg valgte den medisinske metoden, altså å ta piller. Lå på sykehuset med store smerter i ca en time (Legene sa det minnet om veer - med andre ord jævlig!) Men etterpå var alt over!

Jeg har selvfølgelig tenkt på det i ettertid, men ikke angret. Har grått også, men kjæresten støtter meg så mye. Nå, etter to måneder har jeg kommet over de psykiske plagene. Aborten vil følge meg hele livet, men nå har jeg altså lagt den bak meg.

Jeg kan gjerne sende deg en mail og skrive mer dersom du ønsker det.

Det er DITT valg og det er bare du som bestemmer over kruppen din. Det er kanskje ikke vits å si du må tenke deg godt om, for jeg vet at du tenker sikkert ikke på noe annet nå.

En viktig tenke for meg var: Jeg vil at alt skal være perfekt når jeg får mitt første barn. Jeg må ha vært sammen med typen min i noen år, og helst være ferdig utdannet, og i stand til å ta meg av barnet økonomisk. Men jeg kan ikke si hva du skal gjøre. Dette er min historie.

Lykke til og varme tanker fra meg!

[Gjest girly]

Jeg føler sånn med deg! I november i fjor tok jeg en abort. Jeg tok testen selv hjemme og har aldri følt det så jævlig før, i det de to strekene dukket opp. Heldigvis har jeg en kjæreste som har støttet meg så mye. Hvis jeg ikke hadde hatt han hadde det blitt utrolig tungt for meg. (Hadde jeg ikke hatt noen type hadde jeg oppsøkt en venninne.) Jeg fortalte det også til mine foreldre, som også har støttet meg.

Jeg er 19 år og slett ikke klar for å bli mamma nå, selv om det å bli mor er mitt høyeste ønske her i livet.

Det er for tiden to måter å ta abort på. Kirurgisk og medisinsk. Jeg valgte den medisinske metoden, altså å ta piller. Lå på sykehuset med store smerter i ca en time (Legene sa det minnet om veer - med andre ord jævlig!) Men etterpå var alt over!

Jeg har selvfølgelig tenkt på det i ettertid, men ikke angret. Har grått også, men kjæresten støtter meg så mye. Nå, etter to måneder har jeg kommet over de psykiske plagene. Aborten vil følge meg hele livet, men nå har jeg altså lagt den bak meg.

Jeg kan gjerne sende deg en mail og skrive mer dersom du ønsker det.

Det er DITT valg og det er bare du som bestemmer over kruppen din. Det er kanskje ikke vits å si du må tenke deg godt om, for jeg vet at du tenker sikkert ikke på noe annet nå.

En viktig tenke for meg var: Jeg vil at alt skal være perfekt når jeg får mitt første barn. Jeg må ha vært sammen med typen min i noen år, og helst være ferdig utdannet, og i stand til å ta meg av barnet økonomisk. Men jeg kan ikke si hva du skal gjøre. Dette er min historie.

Lykke til og varme tanker fra meg!

[Gjest irritert]

Jeg føler sånn med deg! I november i fjor tok jeg en abort. Jeg tok testen selv hjemme og har aldri følt det så jævlig før, i det de to strekene dukket opp. Heldigvis har jeg en kjæreste som har støttet meg så mye. Hvis jeg ikke hadde hatt han hadde det blitt utrolig tungt for meg. (Hadde jeg ikke hatt noen type hadde jeg oppsøkt en venninne.) Jeg fortalte det også til mine foreldre, som også har støttet meg.

Jeg er 19 år og slett ikke klar for å bli mamma nå, selv om det å bli mor er mitt høyeste ønske her i livet.

Det er for tiden to måter å ta abort på. Kirurgisk og medisinsk. Jeg valgte den medisinske metoden, altså å ta piller. Lå på sykehuset med store smerter i ca en time (Legene sa det minnet om veer - med andre ord jævlig!) Men etterpå var alt over!

Jeg har selvfølgelig tenkt på det i ettertid, men ikke angret. Har grått også, men kjæresten støtter meg så mye. Nå, etter to måneder har jeg kommet over de psykiske plagene. Aborten vil følge meg hele livet, men nå har jeg altså lagt den bak meg.

Jeg kan gjerne sende deg en mail og skrive mer dersom du ønsker det.

Det er DITT valg og det er bare du som bestemmer over kruppen din. Det er kanskje ikke vits å si du må tenke deg godt om, for jeg vet at du tenker sikkert ikke på noe annet nå.

En viktig tenke for meg var: Jeg vil at alt skal være perfekt når jeg får mitt første barn. Jeg må ha vært sammen med typen min i noen år, og helst være ferdig utdannet, og i stand til å ta meg av barnet økonomisk. Men jeg kan ikke si hva du skal gjøre. Dette er min historie.

Lykke til og varme tanker fra meg!

Jeg blir noe provosert når jeg leser at man blir uønsket gravid. Det er så opplyst nå angående preventiver at det skulle være unødvendig. Ser bort i fra voldtekt og slike ting.

Ta dere heller en tur innom ufrivillig barnløs forumet. Der hadde de gitt hva som helst for å være i deres situasjon (barn i magen)

Er dere voksne nok til å praktisere sex bør dere være voksen nok til å ta ansvaret for følgene også.

Det er tross alt ett lite liv dere fjerner.

Da jeg var 10 uker på vei med mitt barn viftet både hender og bein på fosteret så det er ganske utviklet.

Er ikke meningen å strø salt i sårene men jeg syns det er så unødvendig å bli uønsket gravid i våre opplyste tider.

Jeg husker ei jeg kjente godt over tyve år som tok abort for fjerde gang, helt forferdelig. Det passet liksom ikke å bli gravid da. Syns det er skammelig jeg. Nå vet jeg ikke hvor gammel veslo er uansett tenk deg godt om og lykke ti videre. Håper du har lært noe av dette uansett hav utfallet blir.

[veslo]

Jeg blir noe provosert når jeg leser at man blir uønsket gravid. Det er så opplyst nå angående preventiver at det skulle være unødvendig. Ser bort i fra voldtekt og slike ting.

Ta dere heller en tur innom ufrivillig barnløs forumet. Der hadde de gitt hva som helst for å være i deres situasjon (barn i magen)

Er dere voksne nok til å praktisere sex bør dere være voksen nok til å ta ansvaret for følgene også.

Det er tross alt ett lite liv dere fjerner.

Da jeg var 10 uker på vei med mitt barn viftet både hender og bein på fosteret så det er ganske utviklet.

Er ikke meningen å strø salt i sårene men jeg syns det er så unødvendig å bli uønsket gravid i våre opplyste tider.

Jeg husker ei jeg kjente godt over tyve år som tok abort for fjerde gang, helt forferdelig. Det passet liksom ikke å bli gravid da. Syns det er skammelig jeg. Nå vet jeg ikke hvor gammel veslo er uansett tenk deg godt om og lykke ti videre. Håper du har lært noe av dette uansett hav utfallet blir.

Syns det er dårleg gjort av deg å seie noko slikt...

Vi brukte kondom, men den sprakk. Det kan skje alle... Eg tok sjølvsagt angrepille, nesten rett etterpå, men vart altså av dei 0,4 prosenta som blir gravide............

Dette er min livs vanskelegste situasjon...

[veslo]

Jeg føler sånn med deg! I november i fjor tok jeg en abort. Jeg tok testen selv hjemme og har aldri følt det så jævlig før, i det de to strekene dukket opp. Heldigvis har jeg en kjæreste som har støttet meg så mye. Hvis jeg ikke hadde hatt han hadde det blitt utrolig tungt for meg. (Hadde jeg ikke hatt noen type hadde jeg oppsøkt en venninne.) Jeg fortalte det også til mine foreldre, som også har støttet meg.

Jeg er 19 år og slett ikke klar for å bli mamma nå, selv om det å bli mor er mitt høyeste ønske her i livet.

Det er for tiden to måter å ta abort på. Kirurgisk og medisinsk. Jeg valgte den medisinske metoden, altså å ta piller. Lå på sykehuset med store smerter i ca en time (Legene sa det minnet om veer - med andre ord jævlig!) Men etterpå var alt over!

Jeg har selvfølgelig tenkt på det i ettertid, men ikke angret. Har grått også, men kjæresten støtter meg så mye. Nå, etter to måneder har jeg kommet over de psykiske plagene. Aborten vil følge meg hele livet, men nå har jeg altså lagt den bak meg.

Jeg kan gjerne sende deg en mail og skrive mer dersom du ønsker det.

Det er DITT valg og det er bare du som bestemmer over kruppen din. Det er kanskje ikke vits å si du må tenke deg godt om, for jeg vet at du tenker sikkert ikke på noe annet nå.

En viktig tenke for meg var: Jeg vil at alt skal være perfekt når jeg får mitt første barn. Jeg må ha vært sammen med typen min i noen år, og helst være ferdig utdannet, og i stand til å ta meg av barnet økonomisk. Men jeg kan ikke si hva du skal gjøre. Dette er min historie.

Lykke til og varme tanker fra meg!

Det er fint med støtte og oppmuntrande ord no...

Til "girly": Eg vil gjere skrive ein mail til deg, ja. Det hadde vore godt å fått kontakt med nokon som har vore gjennom dette her.

adressa mi er: [email protected]

Eg er berre 17 år, blir 18 om halvanna veke. Ikkje den beste bursdags-presangen eg kunne fått, dette her nei....

Tok testen på helse-stasjonen, så folka der nede har eg allereie kontakt med. Heldigvis. Glad eg slapp å vere åleine då eg skulle ta testen også..

Rådgivaren på skulen veit det også, det er godt å ha ein kontakt-person den vegen også, så ikkje skulen blir som ei ekstra byrde, i alle fall.

No veit eg jo ikkje korleis dette kjem til å gå, det går nok bra, men ein kan jo aldri vite heilt sikkert.

Eg har heldigvis ein kjæreste som hadde støtta meg uansett. Men eit barn no er utenkeleg.

Eg har dei samme illusjonane som "girly", med tanke på det å stifte familie og slikt. Eg vil vere gift, ha hus, ein god jobb og ei sikker framtid.

Eg var hos legen i går, gjekk i grunnen greit. Var litt rart.... Eg er fem veker på veg (rekna frå første dag i siste menstruasjon). Eg begynner faktisk å få antydning til mage allereie, legen kjente godt at livmora var blitt stor, så det er ein kraftig plugg eg har inni meg, gitt!

Begynner nesten å bli litt usikker på valget mitt... Alt gjekk så fort, liksom.. Eg var jo ikkje eingong heilt sikker på at eg var gravid, og plutseleg satt eg der med papirene om svangerskapsavbrudd i handa... Det kjennes så uverkeleg..

Eg tar meg sjølv i å sitte å stryke over magen, heilt ubevisst... Blir skremt av sånt...

Men det er nok det beste, dette her...

*snufs*

[tonie]

Det er fint med støtte og oppmuntrande ord no...

Til "girly": Eg vil gjere skrive ein mail til deg, ja. Det hadde vore godt å fått kontakt med nokon som har vore gjennom dette her.

adressa mi er: [email protected]

Eg er berre 17 år, blir 18 om halvanna veke. Ikkje den beste bursdags-presangen eg kunne fått, dette her nei....

Tok testen på helse-stasjonen, så folka der nede har eg allereie kontakt med. Heldigvis. Glad eg slapp å vere åleine då eg skulle ta testen også..

Rådgivaren på skulen veit det også, det er godt å ha ein kontakt-person den vegen også, så ikkje skulen blir som ei ekstra byrde, i alle fall.

No veit eg jo ikkje korleis dette kjem til å gå, det går nok bra, men ein kan jo aldri vite heilt sikkert.

Eg har heldigvis ein kjæreste som hadde støtta meg uansett. Men eit barn no er utenkeleg.

Eg har dei samme illusjonane som "girly", med tanke på det å stifte familie og slikt. Eg vil vere gift, ha hus, ein god jobb og ei sikker framtid.

Eg var hos legen i går, gjekk i grunnen greit. Var litt rart.... Eg er fem veker på veg (rekna frå første dag i siste menstruasjon). Eg begynner faktisk å få antydning til mage allereie, legen kjente godt at livmora var blitt stor, så det er ein kraftig plugg eg har inni meg, gitt!

Begynner nesten å bli litt usikker på valget mitt... Alt gjekk så fort, liksom.. Eg var jo ikkje eingong heilt sikker på at eg var gravid, og plutseleg satt eg der med papirene om svangerskapsavbrudd i handa... Det kjennes så uverkeleg..

Eg tar meg sjølv i å sitte å stryke over magen, heilt ubevisst... Blir skremt av sånt...

Men det er nok det beste, dette her...

*snufs*

Fikk du skaffet deg msn den gangen, veslo?

Hvis så (og hvis du føler for å prate) må du gjerne legge meg til kontaktene dine.

[email protected]

Jeg føler med deg nå. Ikke ta deg nær av det enkelte skriver her.

[Gjest detgårfaktiskgreit]

Det er fint med støtte og oppmuntrande ord no...

Til "girly": Eg vil gjere skrive ein mail til deg, ja. Det hadde vore godt å fått kontakt med nokon som har vore gjennom dette her.

adressa mi er: [email protected]

Eg er berre 17 år, blir 18 om halvanna veke. Ikkje den beste bursdags-presangen eg kunne fått, dette her nei....

Tok testen på helse-stasjonen, så folka der nede har eg allereie kontakt med. Heldigvis. Glad eg slapp å vere åleine då eg skulle ta testen også..

Rådgivaren på skulen veit det også, det er godt å ha ein kontakt-person den vegen også, så ikkje skulen blir som ei ekstra byrde, i alle fall.

No veit eg jo ikkje korleis dette kjem til å gå, det går nok bra, men ein kan jo aldri vite heilt sikkert.

Eg har heldigvis ein kjæreste som hadde støtta meg uansett. Men eit barn no er utenkeleg.

Eg har dei samme illusjonane som "girly", med tanke på det å stifte familie og slikt. Eg vil vere gift, ha hus, ein god jobb og ei sikker framtid.

Eg var hos legen i går, gjekk i grunnen greit. Var litt rart.... Eg er fem veker på veg (rekna frå første dag i siste menstruasjon). Eg begynner faktisk å få antydning til mage allereie, legen kjente godt at livmora var blitt stor, så det er ein kraftig plugg eg har inni meg, gitt!

Begynner nesten å bli litt usikker på valget mitt... Alt gjekk så fort, liksom.. Eg var jo ikkje eingong heilt sikker på at eg var gravid, og plutseleg satt eg der med papirene om svangerskapsavbrudd i handa... Det kjennes så uverkeleg..

Eg tar meg sjølv i å sitte å stryke over magen, heilt ubevisst... Blir skremt av sånt...

Men det er nok det beste, dette her...

*snufs*

Kjære veslo,

Du er modig, flink og alle tiders jente!

En abort kan du fint leve med. Ventetiden fram til inngrepet er det verste.

Selv om det ikke akkurat er hva-som-helst som skal skje, tror jeg det er lurt av deg å avdramatisere.

Et siste råd: Ta med deg kjæresten, din beste venninne, søster el.l. Det skjer dessverre at en lege, en sykepleier eller andre kommer med dårlige meldinger, noe som lett kan kjøre en ung og svært sårbar jente rett i kne. Da er det veldig godt å ha noen der som kan be vedkommende om å oppføre seg profesjonelt.

[Gjest detgårfaktiskgreit]

Jeg blir noe provosert når jeg leser at man blir uønsket gravid. Det er så opplyst nå angående preventiver at det skulle være unødvendig. Ser bort i fra voldtekt og slike ting.

Ta dere heller en tur innom ufrivillig barnløs forumet. Der hadde de gitt hva som helst for å være i deres situasjon (barn i magen)

Er dere voksne nok til å praktisere sex bør dere være voksen nok til å ta ansvaret for følgene også.

Det er tross alt ett lite liv dere fjerner.

Da jeg var 10 uker på vei med mitt barn viftet både hender og bein på fosteret så det er ganske utviklet.

Er ikke meningen å strø salt i sårene men jeg syns det er så unødvendig å bli uønsket gravid i våre opplyste tider.

Jeg husker ei jeg kjente godt over tyve år som tok abort for fjerde gang, helt forferdelig. Det passet liksom ikke å bli gravid da. Syns det er skammelig jeg. Nå vet jeg ikke hvor gammel veslo er uansett tenk deg godt om og lykke ti videre. Håper du har lært noe av dette uansett hav utfallet blir.

Fy f... - er du helt uten empati og innsikt, du vokter av moralens høyborg???

[Edvarda]

Syns det er dårleg gjort av deg å seie noko slikt...

Vi brukte kondom, men den sprakk. Det kan skje alle... Eg tok sjølvsagt angrepille, nesten rett etterpå, men vart altså av dei 0,4 prosenta som blir gravide............

Dette er min livs vanskelegste situasjon...

Jeg har følt meg tom for ord, selv om også jeg har fulgt med deg den siste tiden. Det vil alltid være noen som slenger på slike kommentarer, og selv om de strever for å få barn, trenger dem ikke å strø salt i sårene.

Som du sa, den sprakk, det er slikt som skjer. Man kan bli gravid med både piller og spiral.

At du har det tungt nå forstår jeg veldig godt. Likevel, du må tenke deg om, det virker det som om du gjør. Og som du gir utrykk for, det er ingen lett situasjon å havne i. Jeg synes du også har fått endel fine svar.

Veninner av meg har tatt abort, de har klart seg bra.Selv om det selvsagt er en avgjørelse som vil henge i deg hele livet.

Det er ditt liv,og ditt valg. Så enkelt, så vanskelig.

Håper du finner støtte blandt kjæreste, venner og familie. Her på dol har du iallefall støttespillere!

De beste ønsker for deg!