eg er..........

[Gjest terningkast6]

Jeg blir noe provosert når jeg leser at man blir uønsket gravid. Det er så opplyst nå angående preventiver at det skulle være unødvendig. Ser bort i fra voldtekt og slike ting.

Ta dere heller en tur innom ufrivillig barnløs forumet. Der hadde de gitt hva som helst for å være i deres situasjon (barn i magen)

Er dere voksne nok til å praktisere sex bør dere være voksen nok til å ta ansvaret for følgene også.

Det er tross alt ett lite liv dere fjerner.

Da jeg var 10 uker på vei med mitt barn viftet både hender og bein på fosteret så det er ganske utviklet.

Er ikke meningen å strø salt i sårene men jeg syns det er så unødvendig å bli uønsket gravid i våre opplyste tider.

Jeg husker ei jeg kjente godt over tyve år som tok abort for fjerde gang, helt forferdelig. Det passet liksom ikke å bli gravid da. Syns det er skammelig jeg. Nå vet jeg ikke hvor gammel veslo er uansett tenk deg godt om og lykke ti videre. Håper du har lært noe av dette uansett hav utfallet blir.

Synes det du kommer med er tull fra ende til annen. At det finnes ufrivillig barnløse er selvsagt synd, men problemene deres løses ikke av at antallet aborter og ikke planlagte graviditeter går ned.

Det kan være ganske nyttig å forsøke å sette seg inn i andres fortvilte situasjon før en begynner å hamre løs på de som allerede ligger nede!

Eller mener du at det er slik at visse uheldige omstendigheter krever mer sympati enn andre?

[Gjest irritert]

Syns det er dårleg gjort av deg å seie noko slikt...

Vi brukte kondom, men den sprakk. Det kan skje alle... Eg tok sjølvsagt angrepille, nesten rett etterpå, men vart altså av dei 0,4 prosenta som blir gravide............

Dette er min livs vanskelegste situasjon...

Beklager mitt kvasse innlegg. Det var ment mye for å få deg til å tenke deg godt om. Du virker som en følsom person som ikke tar lett på dette. Den personen som står meg nærmest her i livet tok frivillig abort og den avgjørelsen har preget livet hennes hele tiden. Man er forskjellige noen får ingen problemer etter en abort, andre sliter forferdelig i ettertid. Jeg har venninner som valgte å ikke ta abort. Ingen har angret i ettertid, andre har tatt abort og som sagt fått det veldig tøft.

Jeg ønsker deg lykke til uansett.

[Gjest lyseblå]

Hei Veslo!

Har fulgt med på hvordan du har hatt det den siste tiden, ikke så greit det der...

Tenkte du kunne trenge en stor trøsteklem og litt oppmuntring. Ting ordner seg alltid tilslutt på en eller annen måte, uansett hvor håpløst det enn kan virke.

*klemmer veslo hardt og lenge*

[Lucretia]

Det er fint med støtte og oppmuntrande ord no...

Til "girly": Eg vil gjere skrive ein mail til deg, ja. Det hadde vore godt å fått kontakt med nokon som har vore gjennom dette her.

adressa mi er: [email protected]

Eg er berre 17 år, blir 18 om halvanna veke. Ikkje den beste bursdags-presangen eg kunne fått, dette her nei....

Tok testen på helse-stasjonen, så folka der nede har eg allereie kontakt med. Heldigvis. Glad eg slapp å vere åleine då eg skulle ta testen også..

Rådgivaren på skulen veit det også, det er godt å ha ein kontakt-person den vegen også, så ikkje skulen blir som ei ekstra byrde, i alle fall.

No veit eg jo ikkje korleis dette kjem til å gå, det går nok bra, men ein kan jo aldri vite heilt sikkert.

Eg har heldigvis ein kjæreste som hadde støtta meg uansett. Men eit barn no er utenkeleg.

Eg har dei samme illusjonane som "girly", med tanke på det å stifte familie og slikt. Eg vil vere gift, ha hus, ein god jobb og ei sikker framtid.

Eg var hos legen i går, gjekk i grunnen greit. Var litt rart.... Eg er fem veker på veg (rekna frå første dag i siste menstruasjon). Eg begynner faktisk å få antydning til mage allereie, legen kjente godt at livmora var blitt stor, så det er ein kraftig plugg eg har inni meg, gitt!

Begynner nesten å bli litt usikker på valget mitt... Alt gjekk så fort, liksom.. Eg var jo ikkje eingong heilt sikker på at eg var gravid, og plutseleg satt eg der med papirene om svangerskapsavbrudd i handa... Det kjennes så uverkeleg..

Eg tar meg sjølv i å sitte å stryke over magen, heilt ubevisst... Blir skremt av sånt...

Men det er nok det beste, dette her...

*snufs*

Hei! Jeg forstår du har bestemt deg for å gjennomføre en abort. Da vil jeg, som detgårfaktiskgreit anbefaler, også anbefale at du har noen med deg som kan støtte deg gjennom det hele. Selv var jeg med da ei venninne av meg tok abort (da hun var 17), og det er hun meget takknemlig for, og for at jeg var der for henne i ettertid. Hvis du tar det hardt så hjelper det å ha noen å prate med, å vite at det alltid er noen der med støttende ord, eller til bare å være der med deg.

Venninna mi hadde det ekstra tøfft fordi hun ville absolutt ikke ta abort men følte seg presset til det av samboeren og foreldrene hans og hennes. Men i ettertid har hun fått en nydelig sønn som nå er ett og et halvt år gammel

Lykke til veslo!

[Gjest pirrka]

Jeg blir noe provosert når jeg leser at man blir uønsket gravid. Det er så opplyst nå angående preventiver at det skulle være unødvendig. Ser bort i fra voldtekt og slike ting.

Ta dere heller en tur innom ufrivillig barnløs forumet. Der hadde de gitt hva som helst for å være i deres situasjon (barn i magen)

Er dere voksne nok til å praktisere sex bør dere være voksen nok til å ta ansvaret for følgene også.

Det er tross alt ett lite liv dere fjerner.

Da jeg var 10 uker på vei med mitt barn viftet både hender og bein på fosteret så det er ganske utviklet.

Er ikke meningen å strø salt i sårene men jeg syns det er så unødvendig å bli uønsket gravid i våre opplyste tider.

Jeg husker ei jeg kjente godt over tyve år som tok abort for fjerde gang, helt forferdelig. Det passet liksom ikke å bli gravid da. Syns det er skammelig jeg. Nå vet jeg ikke hvor gammel veslo er uansett tenk deg godt om og lykke ti videre. Håper du har lært noe av dette uansett hav utfallet blir.

Herregud, noko så malplassert.

For det første: visste du at om alle seksuelt aktive i dette landet brukte kondom som prevensjonsmiddel, ville det blitt like mange gravide som vi i dag har antal abortar. Mitt tredje barn vart forøvrig unnfanga under samvittighetsfull bruk av p-piller. Å bruke prevensjon fjernar ikkje sjansen for å bli gravid 100%.

For det andre: å kome trekkande med ufriviljug barnlause til ein fortvila, gravid 17-åring, er like smaklaust som det ville vore å skrive innlegg om at dei barnlause burde vere glade dei ikkje har kreft e.l. på UfB-forumet.

[lilleninni]

Huff. Utrolig vanskelig avgjørelse! Du må gjøre det du synes er riktig. Synes mange har skrevet mye positivt om å ta abort, og føler litt at jeg vil være mer negativ, men forhåpentligvis ganske rasjonell og nøytral.

jeg er 21 år og har hvertfall tre ganger de siste 5 åra vært redd for at jeg var gravid, selv om jeg har brukt prevensjon. Den første gangen var verst. Men etter jeg hadde en diskusjon med moren min på oppdrag av skolen min i USA, har jeg vært helt sikker på at jeg aldri vil ta abort. Det mamma sa var at hun ikke unner noen de psykiske ettervirkningene en abort kan ha, og at i dagens norge går det fint an å oppdra et barn, og fortsatt ha et ganske normalt liv. Selvsagt vil man da være preget av at man er blitt mamma, men mange har klart det fint før og det vil sikkert du også hvis det er det du har lyst til. Jeg er også veldig redd for at noe skal bli ødelagt "der nede" av en abort. Nå er det sant at jeg er litt eldre enn deg, men jeg har ment dette siden jeg var yngre enn du er nå. Jeg gleder meg til å bli mamma en gang i framtiden, men ikke riktig ennå, så jeg bruker p-sprøyten og den fungerer strålende. Det ble nylig slutt mellom meg og typen, bl.a. pga at han ikke var enig i at jeg skulle beholde barnet om jeg mot formodning skulle bli gravid.

Det jeg prøver å si er; tenk deg veldig godt om, snakk med en god venninne, typen din, og mamma. Mødre er utrolig kjekke å ha når det gjelder sånne ting, de er bare veldig skumle å fortelle det til med en gang. Jeg er sikker på at moren din vil si at det er din avgjørelse, men at hun vil støtte deg uansett. Det går faktisk an å ha barn og ta utdannelse på en gang i Norge idag.

Hvis du velger å ta abort; ta med deg en venninne eller noen du stoler på, på alle legebesøkene, og under inngrepet. Det er veldig kjipt å våkne opp fra narkosen og være helt alene.

Håper det går fint med deg.

[lilleninni]

Huff. Utrolig vanskelig avgjørelse! Du må gjøre det du synes er riktig. Synes mange har skrevet mye positivt om å ta abort, og føler litt at jeg vil være mer negativ, men forhåpentligvis ganske rasjonell og nøytral.

jeg er 21 år og har hvertfall tre ganger de siste 5 åra vært redd for at jeg var gravid, selv om jeg har brukt prevensjon. Den første gangen var verst. Men etter jeg hadde en diskusjon med moren min på oppdrag av skolen min i USA, har jeg vært helt sikker på at jeg aldri vil ta abort. Det mamma sa var at hun ikke unner noen de psykiske ettervirkningene en abort kan ha, og at i dagens norge går det fint an å oppdra et barn, og fortsatt ha et ganske normalt liv. Selvsagt vil man da være preget av at man er blitt mamma, men mange har klart det fint før og det vil sikkert du også hvis det er det du har lyst til. Jeg er også veldig redd for at noe skal bli ødelagt "der nede" av en abort. Nå er det sant at jeg er litt eldre enn deg, men jeg har ment dette siden jeg var yngre enn du er nå. Jeg gleder meg til å bli mamma en gang i framtiden, men ikke riktig ennå, så jeg bruker p-sprøyten og den fungerer strålende. Det ble nylig slutt mellom meg og typen, bl.a. pga at han ikke var enig i at jeg skulle beholde barnet om jeg mot formodning skulle bli gravid.

Det jeg prøver å si er; tenk deg veldig godt om, snakk med en god venninne, typen din, og mamma. Mødre er utrolig kjekke å ha når det gjelder sånne ting, de er bare veldig skumle å fortelle det til med en gang. Jeg er sikker på at moren din vil si at det er din avgjørelse, men at hun vil støtte deg uansett. Det går faktisk an å ha barn og ta utdannelse på en gang i Norge idag.

Hvis du velger å ta abort; ta med deg en venninne eller noen du stoler på, på alle legebesøkene, og under inngrepet. Det er veldig kjipt å våkne opp fra narkosen og være helt alene.

Håper det går fint med deg.

[Annikken]

Uansett hva du gjør, husk at du skal leve med avgjørelsen din resten av livet. Om du tar abort, er ikke barnet "glemt" og stuet vekk for resten av livet. Uansett hva du velger så vil det bli vanskelig, ingen av løsningene er "lettvint". Jeg vet om flere som har fått barn tidlig i livet som selvsagt aldri ville vært foruten barna sine, men de "angrer" litt også, fordi det å få og ha barn er ganske hardt arbeid. Husk at du har all rett til å ta det valget DU vil ta. Det er du som skal føde frem barnet og etter all sannsynlighet ha mesteparten av ansvaret. Men ikke la noen gi deg dårlig samvittighet om du velger å ta abort eller. Du tar det valget du vil og står bak det selv, så ikke la noen kritisere deg om du skulle velge det. Det er DITT liv!

[hmh]

Hei!

Ser at det ikke er noen andre som har tatt abort som har skrevet inn så jeg kan jo fortelle deg om meg... Jeg er en "superfølsom" person som griner av alt og ingenting, har mye dårlig samvittighet osv osv... Men for en tid tilbake siden ble jeg også gravid. Verdens undergang trodde jeg(!) Livet raste sammen, men slik som deg så følte jeg at jeg ikke hadde noe mulighet for å få barn da, og samlet meg sammen og tok abort. Var sikker på at dette kom til å få store "følger" i følelseslivet mitt senere men til min store overraskelse og lettelse så har det ikke det! Er fryktelig glad for at jeg valgte som jeg gjorde, hadde gått glipp av så mye ellers. Det kommer en tid hvor man virkelig er klar for mammarollen, men den har ikke kommet til meg enda.. og sånn er det bare! Men husk at dette er et viktig valg, og tenk deg godt igjennom før du bestemmer deg... Fordeler og ulemper med å "beholde" eller ikke...

Selve aborten er fort gjort, ikke vond og det er ut og inn på en dag...

Lykke til...

*kos*

.. og det gikk overraskende bra! Jeg hadde nesten ikke vondt i det hele tatt, og blødde veldig lite etter inngrepet. Men jeg var kanskje veldig heldig.

Det er ca. 3 mnd. siden inngrepet, og jeg har ikke hatt noen særlige depresjoner i ettertid heller. Men det varierer vel fra person til person.

Uansett, lykke til! Hva en du bestemmer deg for!

*klem*

[vin]

Vet ikke helt hva jeg skal si jeg..

Har lest innleggene dine fra du begynte å bli nervøs for at du kunne være gravid, og jeg føler med deg.

Som "på tur" sier under her, hva du gjør er DITT, og ingen andres valg.

Lykke til uansett hva du gjør, og jeg håper at ting ordner seg best mulig for deg.

*Klemmer*

Kjære deg!!

Jeg tror at det er fprskjellig på hvordan hver enkelt reagerer på abort!!

Selv måtte jeg ta abort da jeg var over 17 uker på vei...det er over ett år siden , men jeg plages av det hver dag!

Men jeg har venniner som har gjort det som sier de ikke har problemer i ettertid!

Håper det går greitt med deg , uansett hva du velger å gjøre,

Kan være tøft å få barn i ung alder , samtidig som de aller fleste klarer det veldig bra.

Selv var jeg 19 år da jeg hadde 2 små , med 15 mnd mellomrom, og det gikk kjempefint!

Lykke til