De kristne jages bort bort fra Midtøsten

[AnonymBruker]

Hvorfor tar ikke media opp dette? Hvorfor er de norske biskopene mer opptatta av oljeboring i Lofoton og asylpolitikk?

Er det en forsmak på hva norske kristne kan vente seg her i landet i fremtiden?

http://www.vg.no/nyheter/meninger/midtoesten/den-glemte-forfoelgelsen/a/23825402/

Den glemte forfølgelsen

Mens biskopene diskuterer oljeboring og asylpolitikk blir kristne slaktet ned i Midtøsten.

I sin nyttårstale i 2016 tok Norges kanskje mest profilerte biskop, Atle Sommerfeldt, opp flyktningkrisen i Syria og klimakrisen. Han tok til orde mot prestasjonspress og mer nestekjærlighet.

Sommerfeldt er i det hele tatt kjent som en brennende samfunnsengasjert debattant. Men han fant ikke plass til å nevne fordrivelsen av de kristne i Midtøsten.

Nyttårstalen var ikke noe unntak. Generelt har det vært stille fra Den norske kirke om forfølgelsen og fordrivelsen av de kristne fra områdene urkirken etablerte seg. Til tross for at Paulus snakket om kirken som «Kristi kropp».

Men det er gode grunner til at fordrivelsen av de kristne bør engasjere både biskoper og politikere. Hele verdens øyne er nå rettet mot Mosul, der irakiske og kurdiske styrker kjemper for å frigjøre byen fra Midtøsten. I kjølvannet av at IS erobret byen i 2014 valgte de aller fleste av byens kristne å rømme. Nå er det ekstremistene som blir tvunget på flukt. Men det er liten grunn til å håpe at mange av de kristne som rømte fra byen vil vende tilbake.

I forbindelse med arbeidet med min nye bok «Siste jul i Kairo» snakket jeg med en rekke flyktninger som hadde rømt fra byen. De fortalte historier om hvordan de hadde måttet forlate alt de eide og hadde i frykt for de fremrykkende islamistene. Men også om hvordan de kurdiske peshmergasoldatene vendte dem ryggen og overlot de kristne til seg selv. Én eldre kvinne jeg snakket med kunne også fortelle om hvordan gamle naboer og venner i Mosul vendte seg mot henne og familien, straks Islamsk Stat hadde tatt over makten.

Historiene de kristne flyktningene fortalte var ulike, men alle hadde det samme ønsket. De ville vekk, bort fra Midtøsten og vekk fra muslimske land. Til Europa, USA, Canada og Australia.

Dermed er de kristne i ferd med å forsvinne fra et av områdene der de første kirkene i verdenshistorien ble etablert. Før Irak-krigen i 2003 var det rundt 1,5 millioner kristne i Irak. I dag er det trolig færre enn 200.000 igjen, i området der kristendommen ble etablert kort tid etter at Jesus iføgle den kristne tradisjonen stod opp igjen etter å ha blitt hengt på korset på Golgata.

De siste årene har jeg snakket med kristne fra Syria, Libanon, Irak og Egypt som har fortalt om kirker som har blitt satt i brann og landsbyer som ble angrepet. Jeg har fått høre historier om gamle klassekamerater som plutselig viste seg å hate dem.

Samtidig uttalte biskop Atle Sommerfeldt i Vårt Land i fjor at «terror er ikke en mulig tolkning av islam».

Anonymkode: 0f1bc...caf

[AnonymBruker]

På 18.12.2016 den 17.24, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tar ikke media opp dette? Hvorfor er de norske biskopene mer opptatta av oljeboring i Lofoton og asylpolitikk?

Er det en forsmak på hva norske kristne kan vente seg her i landet i fremtiden?

http://www.vg.no/nyheter/meninger/midtoesten/den-glemte-forfoelgelsen/a/23825402/

Den glemte forfølgelsen

Mens biskopene diskuterer oljeboring og asylpolitikk blir kristne slaktet ned i Midtøsten.

I sin nyttårstale i 2016 tok Norges kanskje mest profilerte biskop, Atle Sommerfeldt, opp flyktningkrisen i Syria og klimakrisen. Han tok til orde mot prestasjonspress og mer nestekjærlighet.

Sommerfeldt er i det hele tatt kjent som en brennende samfunnsengasjert debattant. Men han fant ikke plass til å nevne fordrivelsen av de kristne i Midtøsten.

Nyttårstalen var ikke noe unntak. Generelt har det vært stille fra Den norske kirke om forfølgelsen og fordrivelsen av de kristne fra områdene urkirken etablerte seg. Til tross for at Paulus snakket om kirken som «Kristi kropp».

Men det er gode grunner til at fordrivelsen av de kristne bør engasjere både biskoper og politikere. Hele verdens øyne er nå rettet mot Mosul, der irakiske og kurdiske styrker kjemper for å frigjøre byen fra Midtøsten. I kjølvannet av at IS erobret byen i 2014 valgte de aller fleste av byens kristne å rømme. Nå er det ekstremistene som blir tvunget på flukt. Men det er liten grunn til å håpe at mange av de kristne som rømte fra byen vil vende tilbake.

I forbindelse med arbeidet med min nye bok «Siste jul i Kairo» snakket jeg med en rekke flyktninger som hadde rømt fra byen. De fortalte historier om hvordan de hadde måttet forlate alt de eide og hadde i frykt for de fremrykkende islamistene. Men også om hvordan de kurdiske peshmergasoldatene vendte dem ryggen og overlot de kristne til seg selv. Én eldre kvinne jeg snakket med kunne også fortelle om hvordan gamle naboer og venner i Mosul vendte seg mot henne og familien, straks Islamsk Stat hadde tatt over makten.

Historiene de kristne flyktningene fortalte var ulike, men alle hadde det samme ønsket. De ville vekk, bort fra Midtøsten og vekk fra muslimske land. Til Europa, USA, Canada og Australia.

Dermed er de kristne i ferd med å forsvinne fra et av områdene der de første kirkene i verdenshistorien ble etablert. Før Irak-krigen i 2003 var det rundt 1,5 millioner kristne i Irak. I dag er det trolig færre enn 200.000 igjen, i området der kristendommen ble etablert kort tid etter at Jesus iføgle den kristne tradisjonen stod opp igjen etter å ha blitt hengt på korset på Golgata.

De siste årene har jeg snakket med kristne fra Syria, Libanon, Irak og Egypt som har fortalt om kirker som har blitt satt i brann og landsbyer som ble angrepet. Jeg har fått høre historier om gamle klassekamerater som plutselig viste seg å hate dem.

Samtidig uttalte biskop Atle Sommerfeldt i Vårt Land i fjor at «terror er ikke en mulig tolkning av islam».

Anonymkode: 0f1bc...caf

I mange år har jeg hatt et engasjement for forfulgte kristne. Jeg støttet det som tidligere het Misjon bak Jernteppet, senere Norsk Misjon i Øst og nå Stefanusalliansen. De var opptatt av å hjelpe forfulgte kristne i østeuropas kommunistland. Den gang støtte de på samme type fortielse og passivitet fra en stor del av Den norske Kirke. Mange ledere der benektet at kristne i Østeuropa hadde det vanskelig. De mente at kristne burde gå i de offisielle kirkene og at påstod at der ikke var noen forfølgelse.

Der fantes riktignok offisielle kirker, men få. Det hemmelige politiet registrerte hvem som kom, fulgte aktiviteten i lokalene med argusøyne og utnevnte prester og biskoper. Og de igjen måtte rapportere til det hemmelige politiet. Bibler var veldig vanskelig å få tak i, det hemmelige politiet stjal alle de kom over og sendte de ivrigste kristne i fangeleirer og trakasserte familiene deres. Folk mistet jobbene sine og ble nektet utdanning fordi de tok imot Jesus.

Der fantes massevis av hemmelige undergrunnskirker. De tok de vare på hverandre og der kunne man høre prekener fra Bibelen uten å få det sosialistiske skvalderet innblandet. Dessuten prekte de offentlige kirkene aldri om Den Hellige Ånd og endetiden og den del annet som det hemmelige politiet forbød. Her er kjernen i tankesettet: et hvert budskap som utfordret statsateismen, ble slått hardt ned på.

Prester og biskoper som gav etter for det hemmelige politiet, var sosialistisk innstilt. De satte statlige interesser foran Bibelen og egen samvittighet. I denne sammenheng betydde de forfulgte kristne ingenting for dem. Du ser det samme fenomenet nå med hensyn på forfulgte kristne andre steder i verden og særlig i muslimske land: Folk på ytre venstreside tar jobber som prester og biskoper og skiter i forfulgte kristne. De er preget av politisk korrekt tankegang, akkurat som de fleste andre på venstresiden. Her vil jeg sitere noe som er å finne på et annet nettsted:

Mange menigheter fikk liberale prester, sånne som var mer opptatt av et politisk farget budskap i stedet for Jesu budskap. I det politiske budskapet var oppmerksomheten rettet mer mot hva folk hadde mellom beina enn mellom ørene (feminisme altså). Det politiske budskapet har også mer oppmerksomhet til statens ansvar om å ta hånd om utslåtte mennesker. De sluttet også å snakke om individuelt etisk ansvar og sunn levemåte.

Mange fant det liberale og politisk korrekte budskapet irrelevant og sluttet å gå i statskirken. En del av disse fant veien til frimenigheter, der har de beholdt det opprinnelige budskapet. Jesu budskap var upolitisk, han sa jo "mitt rike er ikke av denne verden". Jesus gav også en individuell plikt til å ta vare på utslåtte mennesker, presentert i en lignelse om talenter (Mat. 25). Følgelig bruker sånne menigheter ofte betydelig mer av egne penger til å hjelpe utslåtte mennesker. De finner også mer egnede lokaler enn selve kirkerommet til å hjelpe disse. Frelsesarmeens arbeid er et eksempel til etterfølgelse i så måte.

Budskapet om individuelt etisk ansvar og handlinger basert på dette, er salt i såret for de som har gjort staten til gud. Privat omsorg for utslåtte mennesker vil de røde helst slippe, særlig hvis de oppdager kristenmannsblod. Det var sannsynligvis også egentlig motiv til at SV-folk for noen år siden ville granske Evangelie-sentrene - veldig bekvemt første steg for å kvele en organisasjon økonomisk.

---------------------------------------------------------------

De røde har altså gjort staten til sin gud og prioritert ham foran Bibelens Gud. Det samme har jornalister, redaktører, forlagssjefer og mange andre mediafolk gjort. Hvis de gir oppmerksomhet til kristnedomsforfølgelse (som mange av dem nok er tilhengere av i det skjulte), rakner rollefordeling og maktfordeling i offentligheten. Statsateismen tåler ikke sånt, for da blir de egentlige skurkene avslørt og mister makt.

Her er to årsaker til og de er ikke så lette å legge merke til. Det ene er synkretisme (religionsblanding). Nå tuller jeg ikke. De som bedriver med sånt skjønner ikke konsekvensen. Jesus sa jo at ingen kommer til Himmelen utenom ham. Altså hvis man fornekter Jesus og dør i den overbevisning, blir man avvist til frelse og evig liv i Himmelen. Islam er en fornektelse av Jesus (de sier at det finnes bare en gud, fornekter bibelens treenighet og Jesu gudommelighet). Hvis man blander islam med kristen tro, blir resultatet fornektelse av Jesus. Nå kommer poenget: Det finnes massevis av mennesker som på ramme alvor tror det er mulig å blande islam, jødedom og kristen tro. De som har denne overbevisningen øker i antall. Det blir faktisk gjennomført egne årlig konferanser i FN-regi (!) for å fremme en slik overbevisning. Den kalles Interfaith. Mange prester og imamer tenker i slike baner. Konsekvensen for oppriktige kristne er forfølgelse. Her er link til at du kan lese mer: https://tryggtro.wordpress.com/2015/03/22/interfaith/

---------------------------------------------------------------

Her kommer den siste grunnen til at du ikke merker mer omtale i media: Uansett hvilken etikk man velger, blir både livsstil og persepsjon påvirket. Det er helt tydelig at majoriteten av mediafolk har valgt hedonistisk etikk og ateisme og politisk korrekthet. Av det følger at de vanligvis fortrenger kristen tro så langt de kan. Mange av dem har jo tidligere vært kristne og fallt ifra troen. For ellers slår samvittighetsnag inn og den kan bli veldig ubehagelig. Lite eller ingenting gir mer ubehag enn omtale av forfulgte kristne som deres egne meningsfeller eller folk som de har sympati med, står bak.

 

Anonymkode: 7cd14...def

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De røde har altså gjort staten til sin gud og prioritert ham foran Bibelens Gud.

Bibelen er en antikvarisk eventyrbok som ingen oppegående mennesker tolker bokstavlig, eller tar særlig alvorlig, i dag.

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det samme har jornalister, redaktører, forlagssjefer og mange andre mediafolk gjort. Hvis de gir oppmerksomhet til kristnedomsforfølgelse (som mange av dem nok er tilhengere av i det skjulte), rakner rollefordeling og maktfordeling i offentligheten. Statsateismen tåler ikke sånt, for da blir de egentlige skurkene avslørt og mister makt.

For noe sludder. Problemet er at de ikke tør kritisere muslimer i frykt for å bli kalt "rasister".

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her er to årsaker til og de er ikke så lette å legge merke til. Det ene er synkretisme (religionsblanding). Nå tuller jeg ikke. De som bedriver med sånt skjønner ikke konsekvensen. Jesus sa jo at ingen kommer til Himmelen utenom ham. Altså hvis man fornekter Jesus og dør i den overbevisning, blir man avvist til frelse og evig liv i Himmelen. 

Nå er det ikke slik at de kristene sitter med fasiten på hva som er riktig tro. Med overveldende sannsynliget tar dere alle (jøder, kristne, muslimer, og andre religiøse) feil.

Anonymkode: 0f1bc...caf

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bibelen er en antikvarisk eventyrbok som ingen oppegående mennesker tolker bokstavlig, eller tar særlig alvorlig, i dag.

For noe sludder. Problemet er at de ikke tør kritisere muslimer i frykt for å bli kalt "rasister".

Nå er det ikke slik at de kristene sitter med fasiten på hva som er riktig tro. Med overveldende sannsynliget tar dere alle (jøder, kristne, muslimer, og andre religiøse) feil.

Anonymkode: 0f1bc...caf

Nå ble jeg veldig overrasket. Trådstarten var et sympatisk stillt spørsmål med greit beskrevet bakgrunn. Det var skrevet slik at jeg trodde trådstarter måtte være kristen. Endelig skjedde det noe bra her på DOL, trodde jeg. Så skrev du et svar som skuffet veldig.

Jeg har gitt deg forklaring på ulike grunner til at media ofte håndterer forfølgelse av kristne slik de gjør. Alle grunnene behøver ikke stemme samtidig. Men de beskrivelsene er sammenfatning av mye av det jeg har lest om den typen forfølgelse. Det er et tema som har opptatt meg i mange år og som jeg har lest mye om.

Globalt sett er kristenforfølgelse veldig omfattende. Den er faktisk så stor at spørsmålet i trådstarten er temmelig berettighet. Den er så stor at mange har problem med å forestille seg at omfanget og intensiteten kan stemme.

Min oppfatning av Bibelen har neppe forvrengt min oppfatning av kristenforfølgelse, men den har bidradd til mer nygjerrighet på temaet. Men jeg kan vedgå at mine politiske preferanser kan ha farget synet på forfølgelse. Det er selvfølgelig ikke bra, for sånn forfølgelse kommer egentlig fra mange ulike slags aktører i følge menneskerettighetsorganisasjoner. De fremhever likevel to ulike slags kulturstrøminger/ideologier som viktigste årsaker til at kristne blir forfulgt.

Omtalen av forfølgelse i Bibelen og historisk litteratur som omtaler forfølgelse i urkirkens tid, har klare likhetstrekk med forfølgelse i vår tid. Forskjellen er stort sett bare at man nå rår over teknologiske midler som ikke fantes i datidens forfølgelse. Men tankesettet og framgangsmåten er mye likt. Derfor tviler jeg på at man kan påstå de Bibelske berettingene på akkurat dette temaet ikke stemmer.

Jeg er ikke redd for å kritisere noen, hverken muslimer eller ateister. "Rasiststempelet" er blitt så vanlig, at jeg tviler på der er så mange som bryr seg. I hvert fall tar jeg det oftest (ikke alltid) mest som et uttrykk for kverulering, kritikeres fordommer og manglende vilje til å gå i dybden av  meningsmotstanderes argumenter. (Uten dermed å påstå at det gjelder deg.)

At ateister tror kristne tar feil, er ikke noe nytt, den oppfatningen er jo gjensidig. Hva så? For meg skal de få lov å ta feil, min vennlighet kan de få likevel.

Anonymkode: 7cd14...def