Et spesielt forhold til kameraten

[AnonymBruker]

Min sønn (20) og kjæresten (20) har vært sammen i 3 år. Bodd sammen i 1,5 år.

 

Kjæresten har et veldig godt forhold til bestekameraten hans. Litt for godt, synes mange - hun er mer sammen med kameraten enn kjæresten, og de er også ofte fysiske mens (hun sitter i armkroken hans, de klemmer mye, og hun klør han på ryggen). Sønnen min er til stede når dette skjer. Er det normalt? Hun gjør ikke sånt med kjæresten sin, og hun behandler han heller ikke bra, noe jeg selv har sett. 

 

Dette har pågått i lang tid. Nå har sønnen min fått sin dose av det og har begynt å bli sjalu. Han takler det ikke så bra lenger. Han beskylder dem ikke for å ha et forhold, men han har begynt å få mistanker. I forgård så det også ut som at de kysset sa han, de sto iallefall tett sammen i gangen og det fikk begeret hans til å renne over. 

 

Jeg sier til han at dette er normal sjalusi., men han vil ikke høre helt på meg. Han føler det er hans skyld at forholdet skranter nå fordi han har blitt sjalu. Hva ville dere sagt til det? 

 

Han har tatt det opp med henne, og hun fornekter alt og blir sur. Han har også bedt henne om å respektere at han føler det sånn og ta konsekvensene av det, men svaret hennes da er at hun ikke skal snakke med kameraten mer - og det er jo ikke det sønnen min vil. Han har også spurt henne om hun hadde taklet at hun gjorde det samme med hennes venninne, noe hun svarte at hun er usikker på. 

 

Jeg har rådet han til å snakke med kameraten om det på tomannshånd, og hvis vennskapet er ekte så tåler det en sånn samtale, men han tør ikke. Var det et godt råd? 

 

Prøver for øvrig å legge meg minst mulig borti det, men jeg stiller opp når han kommer til meg med støtte og råd når han spør. 

Anonymkode: 8e86a...71e

[Lillemus]

Siden hun ikke viser kjæresten sin like mye (eller mer) oppmerksomhet enn denne kameraten så er hun vel på vei ut av forholdet? De er jo såpass unge at de har god tid til å rote litt rundt før de bosetter seg for godt også. Jeg synes din sønn har grunn til å mislike dette, det hadde jeg også gjort og jeg hadde ikke orket ha en kjæresten som oppførte seg på den måten.

[Gjest Gargamel]

Jeg mener han har god grunn til å være sjalu og bør gjøre det slutt om det t ikke blir en brå slutt på det. Kanskje han bør gjøre det slutt uansett. Noen er litt sånn at de er fysiske med alle, men det avgjørende er at hun er mer kosete med andre enn kjæresten. Jeg tviler på om det blir bedre med årene.

Han må styre selv, men når han spør om råd kan du si hva du mener.

[Kayia]

Noe av det viktigste vi foreldre kan hjelpe tenåringene våre med er å lære dem å bli trygge på å ta egne, selvstendige valg. I denne situasjonen ville jeg derfor valgt å oppmuntre han til å kjenne skikkelig godt etter hvor egen grense går, og videre oppmuntre og støtte han til å ta valg/handle basert på disse grensene. Hva du, faren, kompisen eller vi mener er ikke så viktig- det som er viktig er hva han mener  I løpet av livet vil han møte mange som ikke har samme grenser som han selv, og det viktigste for han vil aldri være hvor andres grenser går men hvor hans egne grenser går  

Jeg ville derfor vært forsiktig med å si hva jeg selv mener i denne situasjonen, og heller diskutert/stilt spørsmål for å få han til å bli klar og trygg på hva han selv mener. 

Om du lurer - ja jeg har praktisert dette overfor egen jr og angrer definitivt ikke  

 

 

Endret 10. januar 2017 av Kayia

[Nicklusheletida]

På 10.1.2017 den 8.13, AnonymBruker skrev:

Min sønn (20) og kjæresten (20) har vært sammen i 3 år. Bodd sammen i 1,5 år.

 

Kjæresten har et veldig godt forhold til bestekameraten hans. Litt for godt, synes mange - hun er mer sammen med kameraten enn kjæresten, og de er også ofte fysiske mens (hun sitter i armkroken hans, de klemmer mye, og hun klør han på ryggen). Sønnen min er til stede når dette skjer. Er det normalt? Hun gjør ikke sånt med kjæresten sin, og hun behandler han heller ikke bra, noe jeg selv har sett. 

 

Dette har pågått i lang tid. Nå har sønnen min fått sin dose av det og har begynt å bli sjalu. Han takler det ikke så bra lenger. Han beskylder dem ikke for å ha et forhold, men han har begynt å få mistanker. I forgård så det også ut som at de kysset sa han, de sto iallefall tett sammen i gangen og det fikk begeret hans til å renne over. 

 

Jeg sier til han at dette er normal sjalusi., men han vil ikke høre helt på meg. Han føler det er hans skyld at forholdet skranter nå fordi han har blitt sjalu. Hva ville dere sagt til det? 

 

Han har tatt det opp med henne, og hun fornekter alt og blir sur. Han har også bedt henne om å respektere at han føler det sånn og ta konsekvensene av det, men svaret hennes da er at hun ikke skal snakke med kameraten mer - og det er jo ikke det sønnen min vil. Han har også spurt henne om hun hadde taklet at hun gjorde det samme med hennes venninne, noe hun svarte at hun er usikker på. 

 

Jeg har rådet han til å snakke med kameraten om det på tomannshånd, og hvis vennskapet er ekte så tåler det en sånn samtale, men han tør ikke. Var det et godt råd? 

 

Prøver for øvrig å legge meg minst mulig borti det, men jeg stiller opp når han kommer til meg med støtte og råd når han spør. 

Anonymkode: 8e86a...71e

Uansett hva som måtte være riktig eller galt her. Dette er en sak mødre bare ikke blander seg inn i. 

 

[Lillemus]

På 16.1.2017 den 22.11, Nicklusheletida skrev:

Uansett hva som måtte være riktig eller galt her. Dette er en sak mødre bare ikke blander seg inn i. 

 

Nå hadde sønnen i dette tilfellet kommet og spurt moren om råd... Det var ikke moren som blandet seg inn.