Ekspertsvar Taushetsplikt - hvem kan snakke med hvem?

[Zyprexus]

Hei!

Mottar i dag følgende tjenester av kommunen: Lege, psykiatrisk sykepleier, miljøpersonale, støttekontakt og fysioterapi.  Har disse taushetsplikt ovenfor hverandre, hvem kan snakke med hvem? 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Utgangspunktet er: Ingen kan snakke med hverandre om pasienter.

Så kommer det viktige unntaket: En kan (og skal) dele de opplysninger som er viktige for at andre helsearbeidere kan gjøre jobben sin på best mulig og forsvarlig måte. Men om en er i tvil om hvor langt dette går, kan og bør en spørre pasienten til råds/om tillatelse.  Her gjelder altså regelen "Need to know". Dessverre handler noen mer etter prinsippet "Nice to know".

I ditt eksempel finner jeg det naturlig at legen deler med psykiatrisk sykepleier hvilke medisiner du skal bruke. Det trenger ikke støttekontakten å vite. Men hvis støttekontakten observerer noe som vedkommende tror kan være en alvorlig bivirkning, f.eks at du besvimer av og til når du reiser deg fra stolen, er det rimelig at denne sier fra til sykepleier og lege.

[tårnsvale]

Hva med taushetsplikt i morgenmøter ved psykiatriske avdelinger, hvor pasientjournaler gjennomgås på "storskjerm" på veggen, hvor det i tillegg til leger og pleiere, også er studenter av ymse slag,sosinomer og sykehusprest tilstede? Er dette greit?

Og hvor jounalnotatet kun nevner navn på og ansvarlige  behandlere, mens resten av de tilstedeværende benevnes som m/flere?

Altså slik: Tilstede ved gjennomgang: overlege NN,psykiatrisk sykepleier NN og psykolog NN, m/flere.

 

[frosken]

4 minutter siden, tårnsvale skrev:

Hva med taushetsplikt i morgenmøter ved psykiatriske avdelinger, hvor pasientjournaler gjennomgås på "storskjerm" på veggen, hvor det i tillegg til leger og pleiere, også er studenter av ymse slag,sosinomer og sykehusprest tilstede? Er dette greit?

Og hvor jounalnotatet kun nevner navn på og ansvarlige  behandlere, mens resten av de tilstedeværende benevnes som m/flere?

Altså slik: Tilstede ved gjennomgang: overlege NN,psykiatrisk sykepleier NN og psykolog NN, m/flere.

 

Jeg ser ikke helt for meg hvordan en avdeling skal kunne fungere effektivt uten at sentral informasjon deles på denne måten? Synes du problemet er at informasjon deles eller at du selv ikke informeres om hvem som har vært tilstede`?

[tårnsvale]

Jeg reagerer på at studenter og sykehusprest er tilstede. Disse er ikke klassifisert som helsepersonell, og jeg reagerer på at disse ikke noteres som tilstede, ved navn eller tittel.

[frosken]

12 minutter siden, tårnsvale skrev:

Jeg reagerer på at studenter og sykehusprest er tilstede. Disse er ikke klassifisert som helsepersonell, og jeg reagerer på at disse ikke noteres som tilstede, ved navn eller tittel.

Jeg hadde ikke bekymret meg for sykehuspresten, da de sannsynligvis er bedre på taushetsplikt enn de fleste;-)

Men jeg trodde slike møter fant sted daglig uten at det ble skrevet noe i hver enkelt pasient sin journal?

[AnonymBruker]

1 time siden, tårnsvale skrev:

Jeg reagerer på at studenter og sykehusprest er tilstede. Disse er ikke klassifisert som helsepersonell, og jeg reagerer på at disse ikke noteres som tilstede, ved navn eller tittel.

Som student kan jeg informere at jo, vi regnes som helsepersonell. Også på juridiske ting som taushetsplikt.

Anonymkode: 858c7...660

[AnonymBruker]

Jeg hadde heller ikke bekymret meg for presten.

Det er veldig god grunn til å bekymre seg for de øvrige da. Løsninga er å ikke legge seg inn på en avdeling eller å delta i "tilbud" i kommunen. Det som er gjort er gjort, man får ikke gjort noe med det. Det er en veldig slapp holdning til taushetsplikt, og helsepersonell beskytter hverandre. De hadde fortjent at sin egen journal hos fastlegen ble lagt ut på internett. Sikkert mange som har hatt sos flere ganger, æsj.

Anonymkode: b8b09...048

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde heller ikke bekymret meg for presten.

Det er veldig god grunn til å bekymre seg for de øvrige da. Løsninga er å ikke legge seg inn på en avdeling eller å delta i "tilbud" i kommunen. Det som er gjort er gjort, man får ikke gjort noe med det. Det er en veldig slapp holdning til taushetsplikt, og helsepersonell beskytter hverandre. De hadde fortjent at sin egen journal hos fastlegen ble lagt ut på internett. Sikkert mange som har hatt sos flere ganger, æsj.

Anonymkode: b8b09...048

Jeg er helsepersonell. Har lest utallige journaler . Har aldri lest en journal pga nysgjerrighet men fordi jeg ville forstå pasienten bedre eller unngå å gjøre feil pga mangelfull info. Dessuten når man har jobbet i helsevesenet en stund har man  hørt og sett alt. oftest glemmer man det ganske raskt fordi man blir fokusert på nye ting hele tiden... Jeg jobbet med fysisk syke . De hadde ofte også psykiske lidelser . Psykiske problemstillinger hadde ikke vi tilgang til å lese om. 

Så ble jeg skikkelig psyk selv . Ganske " sprø" faktisk . Kom til behandling ved en DPS. Jeg ble plutselig VELDIG sårbar for hva som ble skrevet og sagt om meg. Ville ha kontroll og maste mye om dette . Tenk om kollegaer kunne lese om meg . Hvem leser rapportene osv.... Psykologen tok hensyn til dette og tok ikke med ting jeg ikke ønsket . (Som feks incest jeg hadde opplevd ). En ting jeg ikke visste var at da en av barna mine gikk på BUP var taushetsplikten ang meg som mor i forhold til henne mye mindre beskyttet. Derfor kom mine problemer i en rapport til PPT, skole , lege og helsesøster. Når man er psykisk sårbar blir man litt utrygg og mistenksom . Man føler man sloss mot en overmakt og får liksom ikke forklart seg . Ekspertenes ord har stor makt. 

Jeg har siden sluttet å bry meg så mye. Forstår at de bare vil mitt beste . Jeg er helt sikker på at alt som står i rapportene om meg ikke er helt rett. At det er farget av deres vurderinger. Dette vet fagfolk som har litt erfaring . Men hvis feks et familiemedlem skulle lese mine rapporter hadde de nok blitt litt sjokkert. Tror bare min mann eller datter skulle fått lese de etter min død.(hvis det absolutt skulle være nødvendig ?). Noen som er glad i meg og som jeg stoler på. 

Anonymkode: fe16f...088

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det med morgenmøter og andre møter hvor en sitter i alt behandlingspersonale sammen, er en utfordring i denne sammenheng. PÅ den ene side er det i grenseland med taushetsplikten, på den andre side vil behandlingen få dårligere kvalitet om en dropper det. Noen ganger får en ikke i pose og sekk, men må veie fordeler og ulemper mot hverandre.